De fleste har opplevd det – en heftig krangel med en kjæreste, ektefelle eller samboer, utroskap, langvarig uenighet med et familiemedlem eller en venn, eller mobbing for den saks skyld. Noen av de verste tilfellene av bitterhet kan stamme fra misbruk og krig.

Ifølge tidsskrift kognitivterapi kan bitterhet nærmest fremstå som tvangsmessig og avhengighetsskapende med elementer av både straff og belønning. Følelse av raseri, ydmykelse og av å være fornærmet eller forrådt kan gjøre bitterheten selvforsterkende. Personer som er bitre næres av underliggende oppfatninger om at «ingen er til å stole på» eller at «alle er imot meg». Tilstanden forsterkes ofte av handlingsmønstre preget av tilbaketrekning eller konfrontasjon, for eksempel gjennom rettstvister. Kronisk bitterhet kan også føre til konflikter med andre, ensomhet, tap av motivasjon og initiativ, depressive symptomer, kroppslige plager og søvnproblemer.

Mange som blir bitre, mister også troen på at vi lever i en rettferdig verden, med påfølgende svekket opplevelse av trygghet og forutsigbarhet i eget liv. Dersom du spør personen selv om årsaken til slike problemer, vil ofte vedkommende vise til den krenkende og urettferdige hendelsen de har opplevd.

Årsaker til bitterhet

Bitterhet kan ha en rekke årsaker. Noen av dem kan også være veldig alvorlige, men for de fleste finnes det heldigvis en vei ut av uføret gjennom tilgivelse. Tanken på at noen har ført deg så langt ned at vedkommende er «verdt» å tilgi for at du selv kan ta tilbake styringen i ditt eget liv er forståelig for en del, mens andre helt vil avvise enhver form for tilgivelse.

Tilgivelse er derfor ikke for pyser, selv om mange kanskje tenker at det er en svakhet å tilgi noen som har påført deg en ulidelig smerte. Det er snarere en mental risikosport med et potensielt stort utbytte i positiv betydning for dem som tør å hive seg ut i det. Gevinsten kan være et nytt liv uten masse mentalt søppel i ryggsekken.

Fysisk og psykisk helse

Ikke alle er klar over at uløste konflikter og «vondter» man mentalt har båret på i årevis også kan påvirke den fysiske helsen – ikke bare den psykiske.

Studier viser at tilgivelse kan påvirke helsen positivt, og blant annet redusere risikoen for hjerteinfarkt, forbedring av kolesterolnivå og søvn, det kan reduserer kroppssmerte, blodtrykk og angst, depresjon og stress. Forskning peker også på at det er en sammenheng mellom alder og evnen til å tilgi. Jo eldre du er, desto større er muligheten for at du er villig til å tilgi, for ja, du må være villig til det hvis det skal ha en hensikt.

Karen Swartz, som er professor og direktør for Mood Disorders Adult Consultation Clinic ved Johns Hopkins Hospital i Baltimore, USA, forklarer at det kan være en enorm fysisk belastning å bli såret og skuffet.

– Kronisk sinne setter deg i en kamp- eller fluktmodus, noe som fører til endringer i hjertefrekvens, blodtrykk og immunrespons. Disse endringene øker blant annet risikoen for depresjon, hjertesykdom og diabetes. Tilgivelse beroliger imidlertid stressnivået, noe som fører til forbedret helse, forklarer hun.

En aktiv prosess

Tilgivelse er ikke en øvelse for sarte sjeler – det krever sin mann og kvinne. Tilgivelse handler ikke bare om å si ordene «jeg tilgir.» Det er en aktiv prosess der du tar en bevisst beslutning om å gi slipp på negative følelser – uansett om personen fortjener det eller ikke.

– Når du frigjør sinne, harme og fiendtlighet, begynner du å føle empati, medfølelse, og noen ganger til og med hengivenhet for personen som gjorde noe urett mot deg, sier Swartz.

Studier har også funnet at noen mennesker er flinkere til å tilgi enn andre. De som klarer å tilgi, har en tendens til å være mer fornøyde med livet og har mindre depresjon, angst, stress, sinne og fiendtlighet i livet sitt enn de som ikke evner dette. Folk som har bærer nag til andre har høyere sannsynlighet for å oppleve alvorlig depresjon og posttraumatisk stresslidelse, så vel som andre helsemessige utfordringer. Men det betyr ikke at de ikke kan trene seg til å reagere på en bedre måte for seg selv.

Dette er tilgivelse

Men hva er egentlig tilgivelse – hva innebærer det? Tilgivelse har tradisjonelt tilhørt religiøse trosretninger. Filosofer og teologer har viet tilgivelse mye interesse, men de senere tiårene har temaet fått mer oppmerksomhet også innen psykologisk forskning. Der filosofi og teologi gjerne har rettet fokus mot hva man bør gjøre, har psykologien fokusert mer på konsekvensene av å tilgi. En stor del av denne forskningen har vært rettet mot i hvilken grad tilgivelse har en positiv innvirkning på helse. Kognitiv nevrovitenskap, en tverrvitenskapelig metode som søker å forstå hvordan hjernens struktur og funksjon, er relatert til atferd, oppmerksomhet, bevissthet, læring, hukommelse, følelser og intelligens, har de senere årene forsket på tilgivelse som en ny dimensjon ved å belyse det biologiske grunnlaget for tilgivelse.

Tilgivelse omfatter to primære prosesser; reduksjon av negative tanker, følelser og adferd, og en styrkning av positive tanker, følelser og adferd, og er et frivillig valg den enkelte må ta. Det er bred enighet blant forskere om at tilgivelse er en kompleks emosjonell og kognitiv prosess.

Selv om det er vanskelig å formulere en enkel definisjon av tilgivelse, er det bred enighet om hva tilgivelse ikke er. Begreper som unnskyldning, toleranse, rettferdiggjøring, benådning og gjenforening er eksempler på forhold som kan forveksles med tilgivelse, men som ikke er det.

Hvordan tilgi og hvorfor

Siv Lomeland (39) er lærer, forfatter og har skrevet bloggen How to forgive, and why. Siv, som opprinnelig er fra Rogaland, men oppvokst i Trondheim, har selv opplevd å bli skuffet av en person nær seg da faren døde i mars 2020. Hun er interessert i alt mulig innenfor det spirituelle og alternative, og har lest mange bøker om temaet. Hun har selv skrevet en liten bok for barn som heter «Er jeg en sjel?»

– Jeg har lært at vi er sjel og ikke kropp, og at det finnes en energiverden. Det med tilgivelse ble jeg veldig opptatt av nå nylig fordi jeg skjønte at jeg ikke hadde forstått konseptet – jeg hadde misforstått det helt. Da tenkte jeg at det kanskje er flere som også har misforstått hva tilgivelse er og hvem det er for. Mange tror at tilgivelse handler om den andre personen og at vedkommende kanskje ikke fortjener tilgivelse. Men det handler jo ikke om det, det handler om å sette seg selv fri fra alt det negative man bærer på. Sinne og nag kan spise deg opp, man kan bli deprimert og det kan sette seg i kroppen. Jeg fikk en del ting å tilgi og knakk på en måte koden, følte jeg.

Handler om deg selv

Det var en person hun ønsket å tilgi fordi hun forstod etter hvert at det bare gikk utover henne selv dersom hun ikke gjorde det. Hun hadde prøvd å tilgi denne personen mange ganger før ved å gjøre ting hun hadde lært, men det fungerte ikke.

– Da jeg tenkte på vedkommende, ble jeg fortsatt sint. En dag da jeg satt i en meditasjon der jeg tenkte på henne med intensjon om å tilgi, så jeg plutselig et lys i henne – altså sjelen – slik jeg tolket det. Jeg så rett inn i hennes sjel i stedet for å se for meg kroppen hennes. Jeg så at hennes sjel var helt lik min egen, like strålende og vakker. Jeg så også et lys mellom oss, en tråd av lys som forbant våre sjeler. Da innså jeg at det egentlig var en forlengelse av meg selv. Jeg fikk følelsen av at den sjelen bodde i en kropp som hadde det veldig vondt fysisk og mentalt – på samme måte som jeg hadde det vondt. Jeg syntes synd på henne og ønsket henne bare godt, så jeg sendte henne et pulserende hjerte langs lystråden mellom oss. Etterpå kjente jeg at jeg ikke var sint på henne lenger og at jeg ble satt fri fra mine vonde følelser. Jeg vil gjerne at alle skal forstå at tilgivelse ikke handler om den andre – det handler om deg selv, forteller Siv, som også tror på sjelereiser.

Ikke et offer

Siv tror at før vi kommer inn i kroppen har vi planlagt en del ting og erfaringer vi skal gjennom mens vi er her på jorden.

– Det er lettere å tilgi dersom man tror at erfaringene man gjør er «avtalt» på sjelsnivå. Jeg velger å se på det fæle som skjer som en gave. Det handler om hvordan man takler det som kommer; tar jeg offerrollen eller mesterrollen?

– Hvis du tilgir, vil du slutte å tenke på hva personen har gjort?

– Ja, man må ikke se på seg selv som offer, at dette blir gjort mot meg. Kanskje den andre personen bare gjør noe for seg selv. Det å kunne skille på dette er en god hjelp til å tilgi og dermed gi slipp på egne følelser og sinne. Det går jo bare utover meg selv hvis jeg har det fælt, så jeg reiser meg, takler det og velger glede fremfor tristhet, sier trebarnsmoren.
Hun er overbevist om at årsaken til at tilgivelse ofte blir misforstått er fordi mange tror det handler om den andre personen – den som har såret deg. Mange tenker at: «jeg vil ikke tilgi deg fordi du fortjener det ikke.»

– Men det handler jo ikke om det! Det handler om at jeg må gi slipp på mine negative følelser. Å tilgi betyr ikke det samme som å si at det de gjorde var greit, jeg tilgir ikke det som er blitt gjort, men personen, forklarer hun.

– Men kan ikke det medføre at folk ser at det ikke får noen konsekvenser når de gjør noe galt og begynner å utnytte dette?
– Nei, det tror jeg ikke. Man må jo føle seg bra, og vi tilgir jo oss selv hele tiden.

– Klarer man i praksis å tilgi alle uansett hva de har gjort?
– Vi er en sjel før vi kommer hit til jorden, så en del av det som skjer er planlagt, selv om det er vanskelig å tenke det når en person gjør forferdelige ting. Det at vi er sjeler, betyr for meg at vi kommer fra kilden – eller kildeenergien – og så kommer vi hit i en kropp for å erfare ting som vi ikke kan erfare der. For at vi skal kunne erfare den gode følelsen av å hjelpe andre, må det jo eksistere noe som gjør at hjelpen trengs, det må være krig for at vi skal kunne erfare og å hjelpe andre og vise solidaritet gjennom fredsarbeid. Vi må ha både det onde og det gode, mener Siv, som har jobbet som lærer i 14 år.

Andre metoder

Siv har også andre metoder for tilgivelse hun ønsker å dele.

– En annen måte å tilgi på, er å ta en ballong og brøle og skrike alt du kan mot ballongen for deretter å sprekke den. Lat som ballongen er den du er sint på. Det er jo bare symbolsk, men hjernen må ha noe den forstår. Du kan sikkert også lukke øynene og visualisere, men det kan ha bedre effekt å faktisk se at sinnet forsvinner. Eventuelt slipp alt sinnet i deg ved å slippe opp en heliumballong. Man kan også visualisere personen og det som skjedde, og prøve å se det fra den andres perspektiv. Hva har jeg lært, har det gitt meg noe som jeg kan sette pris på? Deretter kan man si til seg selv mentalt at man tilgir denne personen.

– Hvordan klarer man å snu tankene når noen har gjort noe som er veldig vondt?
– Først må man tillate seg selv å være sint til man blir klar, deretter må man innse at man fortjener å ha det bra med seg selv. Da er det på tide å gå slipp på sinnet og bitterheten. Man må innse at man fortjener å ha det bra igjen. Den andre skal ikke ha makten til å kontrollere om andre skal ha det bra eller ikke. Man må innse sin egen verdi. Det er ikke greit det personen har gjort, men man må nekte å la det påvirke seg lenger. Dersom noen trenger veiledning eller hjelp til å tilgi, er det bare å ta kontakt. Jeg hjelper gjerne hvis jeg kan, avslutter Siv med et smil.

I bloggen har Siv fem innlegg som handler om:

1) Hvordan tilgivelse er misforstått.

2) At å tilgi ikke er det samme som å si at det som ble gjort var greit.

3) At alle kan tilgis uansett hva som ble gjort .

4) At vi er sjeler.

5) Hvordan man kan tilgi, en metode hun fant i en meditasjon som bruker tanken om sjel og at vi alle er koblet sammen.

Gjør tilgivelse til en del av livet ditt

Tilgivelse er et valg – det er ingen som kan tvinge deg til det, det har ingen hensikt og vil være bortkastet. Du må selv velge å tilby medfølelse og empati til personen som har gjort deg urett. Her er noen steg som kan hjelpe deg med å utvikle en mer tilgivende holdning og dra nytte av bedre følelsesmessig og fysisk helse.

Reflektere og huske

Dette inkluderer selve hendelsene, og også hvordan du reagerte, hvordan du følte og hvordan sinne og smerte har påvirket deg.

Empati med den andre personen

Dersom ektefellen din har vokst opp i en alkoholisert familie, kan sinnet du føler når ektefellen din har fått noen glass vin for mye, være mer forståelig.

Ektefølt tilgivelse

Det har ingen hensikt å tilgi noen fordi det er riktig ut fra et religiøst perspektiv eller fordi du tror at du ikke har noe annet alternativ. Hvis du bruker tilgivelse i et forsøk på å berge et dårlig forhold etter for eksempel utroskap, vil du sannsynligvis ikke oppnå noe positivt.

Gi slipp på forventninger

En unnskyldning fra den som har skadet deg kan ikke endre forholdet ditt til den andre personen. Hvis du ikke forventer en unnskyldning, blir du heller ikke skuffet.

Bestem deg for å tilgi

Når du har tatt valget, er det viktig å vise det med en handling. Hvis du ikke føler at du kan snakke med vedkommende som har gjort deg urett, kan du skrive om det eller snakke om det til noen du stoler på.

Tilgi deg selv

Handlingen med å tilgi inkluderer å tilgi deg selv. Hvis ektefellen din var utro, må du erkjenne at forholdet ikke er en refleksjon av din verdi.

Kilder:

Svartdal, Frode Svartdal om tilgivelse i Store norske leksikon: snl.no/tilgivelse
Tidsskrift.kognitiv.no
hopkinsmedicine.org/health/wellness-and-prevention/forgiveness-your-health-depends-on-it