Eimilauga er et samisk ord som betyr røykbad eller røykritual. Dette går ut på å bruke røyk fra brennende urter, kvister eller harpiks til renselse, helbredelse og beskyttelse.

Hvorfor brukes røkelse i seremonier?

Gjennom årtusener har røyk fra brennende urter vært en del av seremonier verden over. I sjamanistiske tradisjoner blir denne røyken sett på som et hellig redskap for renselse, heling og kontakt med åndeverdenen – en bro mellom det synlige og det usynlige.

Tekst: Kyrre Gram Franck

Eimilauga, som betyr «å bade i røyk» på gammelnorsk, eller «smudging» som det ofte kalles internasjonalt, er en viktig rituell renselsesprosess i sjamanistisk tradisjon. Denne seremonien, som på samisk kalles «Suovvabuhttisteapmi», har dype røtter i nordisk og samisk kultur og spiller en sentral rolle i forberedelsen til og gjennomføringen av sjamanistiske ritualer.

Formål og betydning

Eimilauga-seremonien tjener flere viktige formål:

Renselse: Den fjerner negative energier og følelser.

Kommunikasjon med åndeverdenen: Når røyken stiger, bringer den bønner og intensjoner til forfedrene og Skaperkraften.

Heling: Den bidrar til å balansere sinn, kropp og sjel.

Forberedelse: Den legger til rette for en god intensjon før seremonier.

Innvielse: Den brukes til å rense og innvie seremonistedet og rituelle gjenstander.

Gjennomføring av seremonien

Tradisjonelt utføres eimilauga ved å føre røyken over spesifikke deler av kroppen, hver med sin symbolske betydning:

Øynene: For å se sannhet, skjønnhet i naturen, og kjærlighet mellom alle skapninger.

Munnen: For å tale sant, være ydmyk og fremheve det gode.

Ørene: For å høre åndenes sannheter, lytte til andre, og være åpen for å hjelpe.

Hjertet: For å føle sannhet, vokse i harmoni og balanse, og vise omtanke for andre.

Føttene: For å følge livsstien, være jordet, og komme nærmere familie og flokk.

Ryggen: For å lette veien både i seremoni og hverdag.

Tradisjonelle urter

I Norge brukes flere tradisjonelle urter i Eimilauga-seremonien, hver med sine unike egenskaper:

Einer: Er i samisk tradisjon ansett som en av Máttaráhkkus beskyttere, som renser, åpner opp og gir beskyttelse. I samisk tradisjon er Máttaráhkká en ur-gudinne, ofte omtalt som «mødrenes mor». Hun er en sentral skikkelse i samisk mytologi og regnes som den som gir liv til alle mennesker.

**Luktegress gir styrke og ydmykhet, ifølge Kyrre Gram Franck, og det forbindes med den samiske skaperkraften som er både feminin og maskulin.**

Luktegress: Er spesielt brukt i nord. Det gir styrke og ydmykhet, og det forbindes med Radien Eatni/Acchi – Nieida/Bartni, som er den samiske Skaperkraften. Den er både feminin og maskulin. Gresset kalles også Duftegress, Marigras og Frøyagras (hierochloe odorata). På engelsk heter det Sweet grass. Det har en søt duft av vanlije, mandel eller bare sommer. Luktegress trives på næringsrik og fuktig jord, ved tjern, bekker, elver, slåttemarker, beitemarker eller ved myr.

Her kan du lese en sak på NRK om luktegress: Naturens parfyme tiltrakk seg damene i form av luktegress (NRK Sápmi)

Burot: Brukt av både norrøn og samisk befolkning. Løfter sinnet, åpner for åndeverdenen og beskytter.

Brennesle: Styrker seremoni-ilden og beskytter mot mørke krefter og bedrag fra åndene.

Bjørkeblad: Beskytter mot mørket, jager frykt og gir mot. Styrker beslutninger tatt i seremoni.Furu: Assosieres med styrke, utholdenhet og livskraft. Har en frisk og oppkvikkende røyk, brukt til å rense rom og skape klarhet.

Gran: Forbindes med vern og jordnærhet. Har en mildere, men fortsatt rensende røyk, ofte brukt for å bringe ro og stabilitet.

Furu og gran har også hatt en viktig rolle i samisk eimalauga, selv om einer er den mest kjente og brukte planten. Nåletrærne ble gjerne brukt i røykbad eller ved å legge kvister på bålet for å rense mennesker, dyr, redskaper og bosted. Røyken ble sett på som rensende, beskyttende og helende, og hadde både praktiske og spirituelle funksjoner (den kunne også drive bort insekter og desinfisere).

Eimilauga-seremonien er mer enn bare en renselsesritual; den er en hellig handling som forbereder både utøveren og omgivelsene for dypere spirituelt arbeid. Den skaper en bro mellom det fysiske og det åndelige, og legger grunnlaget for meningsfulle sjamanistiske praksiser. Ved å forstå og respektere denne tradisjonen, kan moderne utøvere av sjamanisme knytte seg til sine forfedres visdom og styrke sin forbindelse til de naturlige og åndelige kreftene som omgir oss.

Andre tradisjonelle urter som brukes til eimilauga (Suovvabuhttisteapmi):

Knivkjuke
Chaga
Kvann
Rosenrot
Groblad
Humle
Mjødurt
Ryllik
Røsslyng (Gir regn nården brennes)
Furu

NB: Både einer, furu og gran kan gi litt kraftig og irriterende røyk. Bruk små mengder, sørg for god lufting, og kjenn etter hva kroppen tåler. (red.anm.)

Om artikkelforfatteren:

**Kyrre Gram Franck er grunnlegger og landsforstander i Sjamanistisk Forbund.**

Artikkelen over er skrevet av Kyrre Gram Franck, som er grunnlegger og landsforstander i Sjamanistisk Forbund. Den er også publisert på Sjamanistisk forbund sin nettside.

Kyrre Franck er grunnleggeren av Sjamanistisk Forbund i Norge, en organisasjon dedikert til å fremme og bevare sjamanistiske tradisjoner og praksiser i moderne tid. Franck har vært en sentral skikkelse i det norske sjaman-miljøet, kjent for sitt engasjement for å revitalisere og tilpasse eldgamle sjamanistiske tradisjoner til dagens samfunn.