Tekst: Hildur Vea
Tegn på at man er i balanse er at man har et immunforsvar som fungerer godt og man er sjelden eller aldri syk. Man har den energien man trenger, man sover godt, man har en normal fordøyelse, stabilt humør og ganske god kontroll over tanker og følelser. Man lever i samsvar med egne verdier, har tid til å dyrke egen lidenskap, føler at man lever, er i utvikling og at man vokser innenfra. Man verdsetter det unike hos seg selv, man er glad i seg selv som den man er og man lærer av feil.
Dette ikke er verdier som støttes av samfunnet, her skal man helst tenke som de andre og leve som de andre. Hvis man skiller seg ut, kan man risikere å bli kritisert, avvist eller utstøtt. Å finne seg selv, og leve i samsvar med seg selv er derfor en kamp i starten av denne prosessen. En kamp fordi det er forvirrende å velge mellom det å lytte til sin egen indre stemme eller la seg styre av alle andre. Jo mer vi lytter til vår egen stemme og lever i samsvar med den, jo sterkere blir denne stemmen i oss. Jo enklere blir det å leve sitt eget liv.
Selvoppofrelse er ikke smart
Og motsatt, jo oftere vi setter til side egne behov, egne meninger og lar oss styre av noe vi egentlig er uenig med, jo svakere blir vår indre stemme. Uten at vi merker det, kan vi føre oss selv inn i en ubalanse som det er smertefullt å komme ut av.
Er man oppdratt til å være flink pike eller gutt, er det naturlige å sette andre foran seg selv. At dette er en sikker oppskrift på å bli syk, er det ingen som snakker høyt om. Har du noen gang hørt følgende:
«Så snill du er, det var veldig omtenksomt av deg å gjøre dette, men vet du, når du setter deg selv til side slik du gjør nå, risikerer du faktisk å bli syk.»
(Fra boken Når kroppen sier nei av Gabor Máte.)
Den som ofrer sine krefter på andre, på bekostning av seg selv, får ros og skryt og blir en enestående person, men etter en tid blir man ofte en sliten person som ikke liker seg selv.
Lev ærlig med deg selv
Det betyr ikke at vi ikke skal hjelpe andre. Men vi må først leve ærlig med oss selv. Når vi er ærlige med oss selv, vil det å hjelpe andre gi energi. Vi har derfor en situasjon hvor en lik handling (å hjelpe andre) enten tapper deg eller fyller deg med energi. Det handler derfor ikke om hva du gjør, men om din motivasjon til å gjøre det du gjør.
Personer som mangler kontakt med egne autentiske følelser utvikler det vi kaller et falskt selv. De bærer masker, fasader, og er ofte smilende og vennlige utad.
Personer med et ekte selv er også smilende og vennlige, men de har i tillegg en indre ro og de kan sette grenser. De kan si fra når nok er nok og «banne i kjerka» med andre ord. Evnen til å bli sint er like naturlig som evnen til å hjelpe andre.
«Det handler ikke om hva du gjør, men om din motivasjon til å gjøre det du gjør.»
Når begeret blir for fullt
Det er mange ting som tar oss vekk fra balanse. En vanlig årsak er hendelser som overvelder oss. De gjør at vi setter følelser på vent, og uten at vi merker det lager vi en indre blokkering. Denne blir ofte værende til vi bevisst løser den opp.
En blokkering er ikke noe problem, men dersom det blir en (u)vane å lagre vanskelige følelser i vår underbevissthet, kan vi gjøre dette inntil et visst punkt, men ikke lenger. Når vi krysser denne usynlige grensen oppstår symptomer og helseplager. Det som skjer er ofte en dråpe som får begeret til å flyte over. Derfor finner man ingen mening om man leter i livet her og nå etter den virkelige årsaken til at kroppen kollapser.
Da jeg selv ble syk og møtte veggen i 2006, var den utløsende hendelsen at jeg snudde på hodet. Jeg gikk fra å være helt frisk i det ene øyeblikk, til at jeg i neste øyeblikk ble så syk at jeg brukte nesten fire år på å bli frisk. I ettertid kan jeg se hvordan jeg hadde lagret stress i mange år, men det var en ubevisst prosess når det skjedde.
Vi samler opp indre stress hele livet. Selv har jeg alltid visst at jeg lå mye på sykehus som barn. Hvordan jeg opplevde sykehusoppholdene var noe av det stresset som lå lagret i min underbevissthet. Sakte, sakte klarte jeg å lokke frem minnene slik at jeg kunne komme tilbake til balanse. Jeg klarte det ikke uten hjelp, men dyktige terapeuter gav meg den tryggheten som skulle til for at de kunne bli bevisst i kroppen min.
Møt indre floker
Det er en evig diskusjon om man må møte de indre floker som er lagret i psyken eller om man kan legge fortiden bak seg. Svaret på dette finner du i kroppen din. Begge deler har en pris. Legger du uløste hendelser bak deg, mister du også kontakt med andre følelser, med kompasset ditt. De som derimot tar tak i indre floker, opplever en vanskelig tid i starten, men finner etter en tid indre ro. Skal man bli kvitt plager, som egentlig er indre ubalanser, må man finne tilbake til balanse i seg selv.
Vi vet alle at dersom vi vasker et gulv og koster skitten under teppet, vil den ligge der til vi fjerner den. Slik er det også med psyken. Når sjelen kaller på oss, er det ikke en festinvitasjon. Tvert imot blir man ofte utfordret til noe man egentlig ikke vil gjøre. Men når oppgaven er løst, senker freden seg. Ofte kan man da ikke forstå hvorfor man ikke forstod noe og handlet før. Men slik er nå en gang livet. Det er vanlig å bruke lang tid på å forstå noe som er ganske opplagt.
«Skal man bli kvitt plager, som egentlig er indre ubalanser, må man finne tilbake til balanse i seg selv.»
Livet handler om å forstå oss selv, forstå hvordan vi fungerer som mennesker og hvordan kroppen vår fungerer. Metaforisk kan vi si at kroppen fungerer som en gryterett. Det man stapper i gryten og måten man koker den på, avgjør smaken. Slik er det også med kroppen vår.
Spis essensiell næring og lytt til kroppen
I et vanlig liv fyller vi kroppen med sunn og usunn mat. Jo mer avfallsstoffer man fyller i kroppen, jo dårligere vil den fungere. Man kan spise seg opplagt og man kan spise seg trett. Man kan gi kroppen de byggesteiner den trenger for å fungere optimalt, og man kan la være å gi kroppen noen essensielle stoffer. Ingen ønsker å spise seg syke. Men vi forvirres av alle råd og meninger som florerer om hva vi skal og hva vi ikke skal spise.
I et slikt surr av informasjon er det mange som glemmer å lytte til kroppen sin. Noen har en kropp som elsker vegan mat, andre trenger kjøtt. Noen har en kropp som tåler kaffe, andre tåler bedre te. Vi må alle bli mer bevisst på hvordan vår egen kropp reagerer på det vi fyller den med.
Skal man spise økologisk eller ikke, er en annen diskusjon. Det er summen av sprøytemidler i kroppen, andre avfallsstoffer og tungmetaller som gjør oss syke. Dersom man ikke er bevisst på å rense kroppen, kan det være at man lagrer mer avfallsstoff enn man blir kvitt, noe som på sikt vil gjøre deg syk. Så sørg for å spise rensende kost, tren regelmessig og bruk gjerne badstue.
Beskytt deg mot stråling
Vær også oppmerksom på at elektromagnetisk stråling forsterker effekten av avfallsstoffer i kroppen. Man bør derfor skjerme seg mot denne formen for stråling når man kan.
SKRU AV WIFI OM NATTEN, OGSÅ MOBILEN. Kroppen er ekstra mottakelig for slike stråler mens vi sover. Last ned en gratis EMF (elektro magnetisk field) app, og sjekk om du lever innenfor ufarlige verdier. De er lett å lese av, som trafikklys, rød, grønn, gul farge. Har hjemmet ditt for høy stråling, kan man kjøpe en dings som heter blue shield som beskyttelse. For mer info se Poweredbynature.store
Farene som gjør oss syke, er i mange tilfeller usynlige. Vi ser ikke elektromagnetisk stråling, ikke sprøytemidler i mat, ikke traumer fra barndommen. De er egentlig usynlige fiender. Og fordi de er usynlige for andre, er det kun vi selv som kan ta tak i dem i våre egne liv. Vi må i dag selv lese oss opp på moderne sykdommer. Dietrich Klinhardt sier at de sykdommer han ble utdannet som lege til å behandle, ikke finnes i dag. I dag møter mennesker helt andre utfordringer.
Men det finnes også en annen usynlig fare, som kan se mer uskyldig ut enn den i virkeligheten er. Det er når man tar mer hensyn til andre enn til seg selv. Når man ikke lever sitt eget liv. Vi kan lyve for oss selv, og si vi har det bra. Men kroppen lar seg ikke lure av usanne tanker. Kroppen viser deg ditt sanne jeg.
La 2020 bli året hvor du blir venn med kroppen din, spiller på lag med den, tar de utfordringer som kommer. En slik reise er mer spennende og innholdsrik enn man kan forestille seg før man begynner.
GODT NYTT ÅR!
Om artikkelforfatteren:
Hildur Vea arbeider som førsteamanuensis på høgskolen på Vestlandet, HVL Avd Haugesund og er daglig leder på Balanzen AS, Karmøy. Her tilbys yoga, samtaler, foredrag, workshops og utdanning til yogalærer og til systemisk traumeterapeut. Vea er psykiatrisk sykepleier og har doktorgrad i folkehelsevitenskap, fire utdanninger i kroppsforankret psykoterapi og flere yogautdanninger.
Balanzen på nett: www.balan-zen.no.
Booking: www.booking.balan-zen.no
Utdanningene på nett: Puust.no
E-post: hildur.vea@balan-zen.no
