Hvordan skille mellom fantasi, ønsketenkning, frykt og intuisjon?

Du merker at du reagerer på noe, og som vanlig kommer denne merkelige følelsen til deg fort og uventet på de merkeligste steder. Det finnes ingen forvarsler eller tegn på hvilken sammenheng det er snakk om. Det er bare noe uforberedt som slår ned i deg. Ofte er det frykten som slår først ned i oss, at det er noe vi må passe oss for. Kan det være noe vi har oversett eller ikke fått med oss? De som har trent på å bruke intuisjonen eller som er spesielt sensitive, tar umiddelbart et steg tilbake. De vet at her er det noe de ikke vet, og da gjelder det å være skjerpet og på vakt. Det er noe viktig som lønner seg å handle på.

Ikke alle greier å forstå hva de skal gjøre i det øyeblikket intuisjonen eller hva det nå er som slår ned i oss. Som oftest er man opptatt med andre ting slik at man ikke får tid til å dekode og analysere. Da er det viktig å forsøke å lagre følelsen eller reaksjonen slik at den ikke glemmes. Når vi kommer hjem og får satt av litt tid til å tenke på dette, kan vi begynne å dekode og analysere. Det aller viktigste er å ta reaksjonen på alvor og ikke gi deg før du forstår mer av hva den handler om.  

Hjernen jobber av seg selv

I løpet av en dag suser det mange tanker og følelser gjennom oss. Det er slik vi kombinerer den indre og ytre verden. Hjernen jobber kontinuerlig av seg selv med å analysere, sortere, sette sammen og kombinere alt vi har tilegnet oss av informasjon, følelser, minner, sanseinntrykk, erfaringer og kunnskap. Dette inkluderer også informasjon fra underbevisstheten som vi kanskje har glemt eller ikke helt har tilgang til. Underbevisstheten og følelsene jobber aktivt med å plassere informasjonen der den hører hjemme. Denne typen automatisert tankegang repeteres mange ganger og trigger både frykt, fantasi, ønsketenkning og intuisjonen vår.

Hjernen sender gjentatte ganger forskjellige scenarier som fører til reaksjoner, alt fra et lite stuss til sterk overbevisning. Det er ikke bare intuisjonen som hjernen jobber med av seg selv. Fantasi, ønsketenkning og frykt kan oppleves på samme måte som intuisjon. De kommer i form av bilder, følelser, stemmer, tanker eller fornemmelser. På samme som intuisjonen, leveres de til oss stykkevis og delt, eller i vage glimt. Høyre hjernehalvdel er også aktivisert, akkurat som når intuisjonen slår inn, og da kan være vanskelig å skille mellom hva som er hva.

Fryktmønstre

Frykt er en grunnleggende menneskelig følelse som oppstår som reaksjon på at noe er truende. Det er en viktig del av overlevelsesinstinktet vårt som beskytter mot reell fare. I tillegg finnes irrasjonell frykt som opptrer ubevisst når vi opplever noe som er truende, ubehagelig eller usikkert. Basert på tidligere minner, tanker, følelser og erfaringer utvikler vi automatiske reaksjonsmønstre som egentlig skal beskytte oss, men som også kan begrense oss. De oppstår av de samme tingene, situasjonene og type mennesker og er basert på ubearbeidet materiale. Fryktmønstre stammer ofte fra tidligere erfaringer fra barndom, skoler, arbeidsplasser og relasjoner hvor hjernen lærte at «dette er måten jeg overlever på».

Selv når faren ikke lenger er reell, fortsetter hjernen å reagere på samme måte. Etter hvert blir dette ubevisste fryktmønsteret en så stor del at vi fortsetter å bruke det også i voksen alder. Det kan styre i større eller mindre grad måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. Det setter i sving sterke følelser som glede, kjærlighet, sinne og sorg. Tidlige erfaringer skriver seg inn i personligheten, ikke som egenskaper, men mer som reaksjons- og atferdsmønstre. Husk at dette er ubevisst og at vi derfor selv ikke greier å skille mellom reell og irrasjonell frykt.

«Intuisjonen drar oss mot noe ukjent, mens frykten holder oss tilbake»
– Grethe Holtan

Her er noen eksempler på de vanligste fryktmønstrene:

• Unngåelse: Man trekker seg unna situasjoner som kan føre til kritikk, konflikt eller avvisning.
  Eksempel: «Jeg sier heller ingenting, så slipper jeg å gjøre feil.»
  
  
• Perfeksjonisme: Man overkompenserer for frykten for å mislykkes eller ikke være god nok.
  Eksempel: «Alt må være perfekt, ellers er det ikke verdt å vise fram.»
  
  
• Kontrollbehov: Man forsøker å kontrollere situasjoner eller mennesker for å unngå usikkerhet.
  Eksempel: «Hvis jeg ikke har full oversikt, mister jeg tryggheten.»
  
  
• Tilpasning: Man setter andres behov foran sine egne for å unngå avvisning.
  Eksempel: «Jeg sier bare ja, så liker de meg.»
  
  
• Aggresjon eller forsvar: Man reagerer med sinne for å dekke over sårbarhet eller frykt for å bli såret.
  Eksempel: «Jeg angriper først, så slipper jeg å bli såret.»

Triggere og ubevisste emosjonelle mønstre

Triggere og emosjonelle mønstre henger tett sammen med fryktmønstre, men de beskriver litt forskjellige deler av den indre mekanismen. Det er ikke bare frykten som kan danne ubevisste mønstre, det samme gjelder ubearbeidede følelser basert på erfaringer hvor vi ikke fikk det vi trengte. Alle preges av det som skjer i løpet av livet, både på godt og vondt. Det har mye å si hvordan vi responderer på det som skjer og hva slags støtte vi får av de rundt oss.

Fra tidlig barndom begynner vi å finne måter å håndtere utfordringer på, avhengig av hvilke situasjoner vi er i og hva som passer omsorgspersonene våre best. Det kan være hvordan vi får oppmerksomhet, får kjærlighet, blir sett og hørt, får støtte på, blir respektert, får viljen vår og oppnår det vi ønsker. Det man erfarer og føler i slike situasjoner lagres i underbevisstheten. Der ligger det og «gjærer» og får gjenklang utover hele livet vårt. 

En trigger er en situasjon, ord, tone, person eller hendelse som utløser en sterk emosjonell reaksjon, ofte uforholdsmessig mye i forhold til det som faktisk skjer her og nå. Det som blir trigget, er gamle følelser eller erfaringer som ligger lagret i kroppen og nervesystemet — gjerne fra tidligere sår, frykt eller opplevelser av avvisning, skam, tap eller maktesløshet. Hjernen gjenkjenner et «mønster» fra fortiden og reagerer automatisk — som om du er tilbake i den gamle situasjonen.

De som har hatt dominerende omsorgspersoner blir kanskje svært gode til å unnvike, avlede eller lyve for å oppnå det de ønsker. På samme måte som de som har hatt emosjonelt fraværende foreldre, kan begynne å slite med selvfølelsen og stole på egne følelser. For mye ansvar for tidlig eller å bli for involvert i foreldrenes konflikter kan føre til lojalitetskonflikter, dårlig samvittighet og skyldfølelse. For lite grenser kan for eksempel føre til usikkerhet og kontrollbehov. Så er det de som har måtte mestre for mange utfordringer for tidlig. De kan bli steinharde og slite med å la andre slippe inn. Det finnes utallige utslag fra oppveksten. Alle har spor fra oppveksten sin. Det som er avgjørende er at man blir kjent med seg selv og bearbeider det som blokkerer eller hindrer oss i å gjøre det vi ønsker.

Eksempler på de vanligste triggerne:

• Andre hever stemmen og du føler deg plutselig redd eller liten selv om personen ikke er sint på deg.
• En partner eller venn trekker seg unna, og du får panikk eller føler deg forlatt.
• Du får kritikk, og kroppen reagerer med stress eller forsvar, selv om kritikken er konstruktiv.
• Hvis du ikke blir bekreftet, føler du deg dårlig eller mislikt.
• Noen behandler deg dårlig, og du greier ikke å si fra eller ta igjen.
• Du misliker andre personers kommunikasjon og atferd, og tar avstand eller hevner deg på dem.

Eksempler på vanlige, emosjonelle mønstre:

• Skam – tilbaketrekning: Du føler deg mislykket → trekker deg tilbake og isolerer deg.
• Sinne – kontrolltap: Du føler deg truet → reagerer med sinne eller forsvar.
• Frustrasjon – gjengjeldelse: Du tar indirekte igjen → baksnakker eller ekskluderer andre.
• Sorg – selvkritikk: Du føler deg såret → vender smerten innover mot deg selv.

Slik kan vi jobbe med frykt, triggere og emosjonelle mønstre

1. Legg merke til hva du reagerer på, som for eksempel ord, tone, ansiktsuttrykk og eller situasjon.
2. Observer kroppen: Hvor i kroppen kjenner du følelsen, for eksempel i mage, bryst eller hals.
3. Gi følelsen plass: Ikke undertrykk – pust, observer og la følelsen få være der uten å handle på den.
4. Utforsk kilden: Spør deg selv: Hva minner dette meg om? Når følte jeg slik første gang?
5. Skap nye reaksjoner: Øv på å respondere på en måte som passer for deg, som for eksempel å puste, være rolig og stille spørsmål, utfordre, si fra eller sette grenser på en saklig måte.
6. Snakk med andre om dette.

Fantasi og ønsketenkning

Fantasi er evnen til å skape indre bilder, idéer og scenarioer som ikke nødvendigvis eksisterer her og nå. Det er en skapende, åpen og utforskende prosess som hjelper til å forestille nye muligheter og løsninger. Vi kan bruke den bevisst i for eksempel visualisering og kreativt arbeid, men da vet vi at det ikke er reelt. Ønsketenkning oppstår når vi bruker fantasien til å tenke at noe er sant fordi vi ønsker det skal være det – uten nok realistisk grunnlag eller egeninnsats. Det er ikke til å stikke under en stol at alle har håp og ønsker om at ting skal gå vår vei. Dette blandes også gjerne ubevisst inn i beslutningsgrunnlagene og kan være vanskelig å identifisere. Når vi ønsker noe sterkt, kan det påvirke tolkningen vår av intuitive signaler, og vi kan ende opp med å se det vi vil se.

Eksempler på de vanligste kjennetegnene på fantasi og ønsketenkning:

• Du er overbevisst om at du kan skape det du ønsker.
• Ignorering av fakta på grunn av målene dine.
• Du stoler på skjebnen og må vente til det blir din tur.
• Passivitet → det ordner seg nok av seg selv.
• Maktesløshet → det nytter ikke hva jeg enn gjør, andre krefter spiller inn.

Dette prøver intuisjonen å fortelle

Intuisjon kan beskrives på mange måter, men den er et slags sammendrag av det som er viktigst akkurat nå. Den gir signaler på at det er noe vi må vi ta tak i og utforske mer, fordi det er noe som er ubevisst eller uklart. Dette er viktig informasjon som vi trenger for å ta riktige vurderinger og beslutninger. Signalene intuisjonen sender ut leveres gjennom tanker, stemmer, bilder, følelser eller fornemmelser. Enkelte opplever at det er sjelen som gir gjenklang. De fleste opplever at intuisjonen er individuell og subjektiv.

Intuisjonen må bæres på over tid. Det vil si at det viktigste er å huske på det vi legger merke til og jobbe i prosess med betydningen. For å si det på en annen måte, så handler det om å diskutere og snakke med seg selv over tid. Forsøk også å få tak i mest mulig informasjon og fakta om saken. Det er mye vi ikke vet eller har tilgang til ved første øyekast. Kommer det opp nye sammenhenger eller hint som gjør at du ser noe klarere? Hvis ikke, må vi bruke enda mer tid til å undre oss og reflektere helt til nye svar eller sammenhenger kommer. Når vi føler oss trygge på hva dette er, kan vi bruke det til å ta beslutninger og valg. Husk at det alltid vil være noe du ikke vet og eller får vite, men er det egentlig avgjørende for om du kan ta en beslutning eller ikke? 

Intuisjonen endrer seg ikke over tid. Den kan gå fra sterk til svak, og omvendt, men den forsvinner sjelden helt. Derimot jager den etter oss også når vi ikke vil høre på den. Svak eller sterk, så innhenter den oss mens andre følelser har en tendens til å endre seg over tid. Derfor må vi trene på å reflektere over disse fenomenene. Først må vi legge merke til når og hvor ofte disse innskytelsene kommer, for så å spørre oss selv hva de forsøker å fortelle. Dersom det handler om gamle fantasier, ønsketenkning eller frykt kan vi gjenkjenne dem og måle hvor lenge de henger i oss med samme styrke. Før eller senere vil de bli borte og da skjønner vi at det ikke er intuisjon. Intuisjonen er uten følelser, selv om vi kan få sterke følelser idet den slår ned i oss, men det er mer som en alarm. Vi kan si at intuisjonen ikke gir seg før vi har tatt aksjon på det som trengs eller forstått hva det dreier seg om. Når vi vet og forstår, blir det mer fakta enn følelser.

«Følelser endrer seg over tid, det gjør ikke intuisjonen»
– Grethe Holtan

Dekoding av informasjon fra underbevisstheten

Når vi skal dekode, forstå og identifisere hva som er intuisjon og hva som ikke er det, må vi lære å forholde oss til noe som ikke er 100 prosent konkret og tydelig. Vi må innse at det er store feilkilder, og at tolkningen kan føre mange steder. Ubevisst forsøker vi fylle tomrom med muligheter som nødvendigvis ikke er riktige. Hele konseptet går ut på å forholde seg til noe som ikke er komplett eller totalt. Vi har noe informasjon, men ikke alt. Det gjelder å jobbe i prosess og bære spørsmålene over tid og la de «gjære» litt før vi ender opp med å vite mer hva det handler om.

Uansett hva vi tar inn, må vi jobbe med å dekode, tolke og sortere.

• Begynn med å undre deg over det du tar inn.
• Tenk gjennom det som skjedde og hva du reagerte på.
• Spør deg selv hva det kan bety.
• Var det noe du så som du ikke var helt bevisst på da det skjedde, som for eksempel et blikk, reaksjon eller lignende.
• Kjenn etter om dette betyr noe.
• Har reaksjonen din sammenheng med det som er aktuelt i livet ditt akkurat nå?
• Dersom du trenger mer informasjon, må du forsøke å finne ut mer.
• Spør deg selv så om noe av dette minner deg om frykt, gamle triggere eller mønstre.
• Sjekk også hvordan du ligger an på fantasi og ønsketenkning.
• Skriv alt dette ned, da er det lettere å se helhetsbildet eller en sammenheng.
• Få i gang en diskusjon med noen som du stoler på og som kjenner deg godt.
• Fortsett å undre deg over hva dette kan bety for deg og la svarene få komme av seg selv.
• Dersom det er intuisjon du tar inn, vil den «plage» deg helt til du knekker koden på hva den forsøker å fortelle deg og helt til du handler «riktig».

Etter hvert som du jobber på denne måten vil du raskere gjenkjenne hva som er intuisjon og ikke. Samtidig får du jobbet med de ulike ubevisste mønstrene dine. På denne måten kan du manøvrere deg fortere gjennom livet og bruke mindre tid på det som holder deg tilbake. Sist, men ikke minst, du får trent opp intuisjonen slik at du ikke går glipp av mulighetene som finnes rundt deg. Intuisjon er en ressurs alle kan ta i bruk, ikke la den gå fra deg.

«Intuisjonen er som mygg. Selv om du forsøker å bli kvitt dem, kommer de alltid tilbake.»
– Grethe Holtan

Les også:

Stol på intuisjonen når du trekker kort

Opal: Intuisjon, kreativitet og forvandling

Visste du at du har ditt eget intuisjonsspråk?

Intuisjonen kan varsle endringer: Når svaret kommer før spørsmålet