Healere, helbredersker, sannsigere og signekoner og -menn har opp gjennom historien hatt en sentral rolle og dekket et stort behov innen helse og velferd for befolkningen også i Norge. Healere har virket gjennom sitt ry for urtekunst, for å kunne spå fremtiden og for sine helbredende evner.

Frem til vår tid hadde kloke koner og menn stor betydning for folk, som for eksempel Anne Brannfjell (1815–1905), kjent som helbredersken fra Ekeberg og Marcello Haugen (1878–1967), også kjent for sine healingevner. Begge hadde et ry langt ut over sin egen hjemplass og ble oppsøkt av folk fra store deler av landet. I nyere tid har Joralf Gjerstad (1926–2021) fra Snåsa vært den mest kjente healeren i Norge. At healing er populært, kan man se av den publisitet Gjerstad oppnådde med folk som oppsøkte ham og mange oppslag i aviser, radio og TV med omtale av hans evner.

Les gjerne en sak vi hadde om Joralf Gjerstad her:
– Alle har den gode kraften

Healere har tradisjonen tro dekket befolkningens behov både innen signing ved fødsler og dødsfall, håndspåleggelse og påkallelse av guddommelig hjelp ved sykdom samt gjennom tradisjonelle virkemidler som urter eller kunnskap om livsstilsendringer. Før skolemedisinen for alvor tok av som det «riktige» helsetilbudet, var det helt vanlig å søke konsultasjon hos en klok kone som kunne helbredelseskunst dersom man hadde helsebehov. Med krav om utdannelse for leger og sykepleiere og de lovendringer som fulgte med dette, ble det ikke lenger «fint nok» å gå til en klok kone og healer. Det ble noe man gjorde i det skjulte. Kloke koner og menn ble også beskyldt for å bedrive kvakksalveri og ga opphav til myter på grunn av sin spesielle evne og kunnskap som bidro til at folk ble friske.

Fordommer og myter om healere

Et Google-søk på ordet healer gir ca. 4,5 millioner oppslag. Mange av omtalene på Wikipedia avdekker at det fortsatt eksisterer en del myter om healere. De tillegges mye ritualer og mystikk som ikke har noe rot i virkeligheten. En ringerunde til flere av forbundets medlemmer avmystifiserer mye av dette og får frem et reelt bilde av hvem healerne er.DNH-medlem og healer Knut Robert England mener det finnes mange menn som ikke tør å ta ut omsorgen og healingkraften i seg på grunn av fordommer. Han forteller også at han har opplevd fordommer mot mannlige healere.

– Jeg tenkte på hva folk ville tro om meg. I vår kultur er mange menn mer redd for å stå i healingkraften og i omsorgen. Det kom imidlertid til et valgt punkt for meg. Da jeg sto frem med healing, valgte jeg å gå ut offentlig. Da var jeg over den verste kanten. Jeg fikk i begynnelsen noen kommentarer også av andre menn, men i dag får jeg mer og mer mannlige klienter. Jeg føler selv at jeg har vokst på det, og jeg går med hevet hode. Det har gjort meg godt, jeg er blitt tryggere og sikrere, og det har styrket meg som mann. Nå har jeg vært så heldig at jeg også har vært i lokalavisen, sier Knut Robert, som føler seg veldig heldig og privilegert som får være en kanal for healingkraften.

Healer Kjell Olsen er helt enig i at det fortsatt eksisterer myter om healere. Kjell forteller at han av og til blir møtt med en forestilling om at han klarer å se rett gjennom folk og avsløre dem.

– En slik myte bidrar til at folk blir litt skeptiske. I DNH er majoriteten av healere kvinner, men det er viktig å få frem at healing er mer enn kjoler og krystallkuler, sier Kjell, som mener at åndelighet ofte blir gjort altfor feminint.

– Menn har absolutt et stort behov for å få kontakt med åndeligheten i seg selv.

Les gjerne mer om Kjell Olsen her: Jobber med bevissthet og tilstedeværelse i livet: Fra helikopterpilot til healer på fulltid.

Healeren Adene mener at menn i vestlige land må tåle et «statustap» ved å bli healere. Hun forteller at i østlig kultur er det motsatt. Mens kvinner og menn følger kjønnsrollemønster i Vesten, handler det mer om en kunnskapsdimensjon i Østen.

Healernes integritet under press

Den norske kulturen og healerens betydningsfulle rolle har i nyere tid vært omgitt av tabu og fortielse. Healeren Dorthe Leth mener at healing blir gjort så mystisk.

– Jeg ønske meg mer åpenhet om hva healing egentlig er. Mange opplever at myndighetene går altfor langt i å legge begrensninger på ytringsfriheten til healere om å kunne fortelle hva healing er, sier hun.

Fra 2018 iverksatte myndighetene nye markedsføringsregler med detaljerte føringer for å kontrollere bruken av en rekke ord og uttrykk som healere ikke kan bruke for å beskrive healing. Dette er som om historien gjentar seg med å legge bånd på dem som sverger til det naturlige som healing og bruk av urter er. Healing og naturterapeuter er stadig utsatt for et hardt press og blir holdt nede av aktører med kommersielle formål i samfunnet.

Et medlem av DNH mener det er fordi man ikke tør. Problemet med vår verden er holdningen til healing.

– Man skal liksom presses, og det mangler litt romslighet om hva som er healing. Jeg tror ikke det trengs så mye samfunnskamp dersom healing hadde vært godkjent som yrke, sier medlemmet, som ønsker å være anonym.

Integritet under press

Healernes integritet er helt klart under press. Mulighetene til å få en artikkel på trykk i avisene og media har blitt merkbart mindre de siste årene. Myndighetenes restriktive krav på detaljnivå om hva en healer har lov til å ytre seg om rundt egen praksis og virke, oppleves særdeles begrensende av mange healere. Flere medlemmer har kontaktet meg og lurer på om det snart er mulig å fortelle hva healing er uten å risikere bot. Jeg lurer av og til på hvor små healere egentlig må gjøre seg for å bli akseptert og passe inn under myndighetenes kontroll.

En annen forventning er at healere må ha grunnfag i anatomi og fysiologi, en helt betydningsløs utdannelse for en healer. Er healere virkelig så skremmende at myndighetene anser det som nødvendig å bygge et helt system av regler og tilsyn for å kontrollere healernes ytringer?

Resultatet av healingkraften kan ikke lenger overses. Det finnes for mye forskning på dette fra universiteter i flere land. Det kan virke som om utdanningskravet om grunnmedisin er et nytt forsøk på å skape et «monopol» på bruk av healingkraften, men slike monopol lar seg ikke gjøre når det kommer til en helt naturlig kraft som alle kan bli i besittelse av. Healere har opplevd motstand mot sitt virke opp gjennom historien. Dersom myndighetene anser det som viktig å styrke pasientenes rettssikkerhet mot svindel, så er min klare mening at man ikke behøver å utsette hele gruppen av healere for begrensende fremmedgjøring av den grunn.

– Det handler om makt og brytninger. Det er mye arroganse, og det er mye rart ute og går. Foreldre kommer med barn og blir henvist til barne- og ungdomspsykiatrien. Ingen dør av følelser. Det er en farlig utvikling at vanlige følelser blir diagnostisert, sier Harriet.

Healere med sterke personligheter

Healere er modige, sterke og fargerike personligheter. Dette kan jeg skrive under på, gjennom min egen erfaring med å omgås healere gjennom de årene jeg har vært leder i DNH. Healere er også sårbare og åpne personer i livsprosesser som alle mennesker er.

– Alle de smellene som har merket min kropp, har gitt meg noe av den beste skolen jeg har vært på, beskriver Dorthe det.

I dagens på mange måter konforme samfunn, med sterk vekt på å «passe inn» og oppfylle krav og forventninger «der ute», er det på godt og vondt at man er forankret i sin egen kraft, styrke og visdom slik healere er. Et medlem av DNH sier det slik: «Jeg har vært på feil spor i mange år. Jeg var opptatt av det ytre og prøvde å rømme fra det alternative i mange år fordi jeg følte at jeg ikke passet inn i miljøet.»
Det kan gjøre vondt å gå gjennom forandringer, men en healer våger å møte frykten og bruker denne som drivkraft til å komme seg videre.

– Det som gjør meg til en healer, er at jeg våger å se potensialet i meg selv. Jeg våger og tillater meg selv å prøve ut. Da finner jeg ut om det er meg eller ikke, forklarte Kjell i samtalen med meg.

Mer enn noen annen er en healer en som våger å tenke at ens eget liv betyr noe, at ens liv har en mening og verdi i seg selv! Veronica sier det slik: «Jeg har levd et tøft liv tidligere, men begynte å lete etter mening med livet mitt. Søkte det åndelige og kontakt med den andre siden. Da var det akkurat som om jeg fikk hjelp fra den andre siden.»

En healer er også en som våger å stole på og følge den indre stemmen som hvisker at man har noe å bidra med i livet. I dagens samfunn, der ytre støy og forventning om å passe inn kan oppleves sterkt og uoverkommelig, kan det indre virke vagt og vanskelig å stole på for mange. Det handler mye om mot, håp og å finne sin vei, og som Dorthe sier det: «Det er lov å finne seg selv.»

Negativt sosialt press

Noen opplever seg fremmedgjorte i dagens samfunn og oppsøker en healer for å få hjelp til å frigjøre seg fra frykt og få støtte i å være det mennesket man er ment å være. Healere er personer som på mange måter har gått igjennom denne prosessen selv. Oppgjøret man kan føle behov for mot negativt sosialt press, kan uttrykkes som Wenche sa: «Jeg orket bare ikke å gå rundt og være redd lenger.»

Også Dorthe tok et oppgjør med negativt sosialt press i sin personlige prosess da hun våget å stå opp for verdier, stå i sin egen kraft, tale sin mening og motstå presset om å tilpasse seg forventninger om å bli og være en annen enn den man egentlig er.

– Jeg var den eneste kvinnelige mellomleder i en stor bedrift. Jeg var så forbannet på dem alle. Vi hadde en «systue» med 100 kvinner som ikke ble inkludert, vi var ikke i team. Det var helt horribelt. Selvfølelsen ble utfordret i møte med et system som jeg reagerte veldig på. Det smalt på en måte, det fungerer ikke. Så endte jeg isteden med dette, nærhet til naturen. Jeg var så forbannet over systemet, forteller Dorthe.
Adene ble utbrent som økonom og klarte ikke å være i jobb lenge i denne bransjen.

– Jeg var veldig opptatt av det faglige og klarte ikke å gå på tvers av min indre integritet i jobben. Jeg sleit med å gå med på prosedyrer som ikke var til andres beste, og klarte ikke å følge en prosedyre, fordi jeg kjente så sterkt inne i meg hva som er det beste.

Harriet ble tvunget til å ta en pause fra arbeid som jordmor på grunn av omstendigheter i arbeidet.
– Jeg fikk vondt i hendene, ble låst og begrenset. Jeg har alltid hatt klarsyn og kunne healing. Det måtte brukes, jeg kunne ikke gjemme det lenger. Forløsningen av healingkraften skjedde gjennom å akseptere. Jeg tillot at lengselen vokste frem. Kontakten med det naturlige kommer etter hvert, forteller hun.

Healere lytter innover og lærer

Jeg hadde stor glede av å snakke med healere i min undersøkelse av hvem healere er, og kan også kjenne meg igjen i opplevelsen av hvordan det indre blir utfordret i møte med negativt sosialt press i omgivelsene. Det indre trykket som oppstår av ubalansen i et indre som er på kollisjonskurs med det ytre, kan man bli syk av, er min egen erfaring. Derfor har jeg blitt opptatt av og skrevet mye om «personlig livsbalanse», som er mitt konsept for å ta vare på sin egen helse – å søke balanse og bygge sin egen identitet basert på sin egen sjels intensjon, og ikke falle for fristelsen til å konstruere en identitet på andres forventinger.

Et eksempel jeg vil dele fra min egen historie, skjedde på en arbeidsplass der flere av mine kollegaer ble utsatt for mobbing og utstøtelse av ledelsen. Som høysensitiv ble jeg svimmel og fikk vondt i nakken av å være i dette miljøet. Da jeg valgte å varsle om at det virket negativt for helsen, ble jeg selv utsatt for utstøtelse. Erfaringen og det jeg lærte om meg selv og mine verdier, var det viktigste i denne hendelsen. Det vesentlige for meg var å ta stilling for å komme inn i kraften! På et tidspunkt vil alltid den indre anerkjennelsen av hvem man selv er være det viktigste for læringen. For hvor vondt gjør man ellers seg selv? Hvor syk vil man bli ved ikke å lytte innover til trommen der inne som slår og forteller at det er på tide å marsjere videre med en ny erkjennelse av hvem man er? Reklame, kommersiell informasjon og utdanning definerer på mange måter vellykkethet innen både mannsrollen og kvinnerollen. Dette kan virke fremmedgjørende for den åpenhet og kraft man kan kjenne inne i seg.

– Healere har tilgang til en åndelig kunnskap som er erfaringsbasert. Denne kunnskapen kan man bare kjenne til gjennom å erfare den, hevder Adene.

Dessverre er det altfor mange som ikke motstår presset og blir revet med av kommersielle illusjoner og livsbegrensende verdier, men gir opp og faller utenfor, særlig blant de unge. Dette er myndighetene også opptatt av å gjøre noe med, og som healere kan vi hjelpe dem. Å unngå å gi etter for mobbemiljøet og i stedet være seg selv bevisst med egne verdier, ja det er noe som kan beskrive healerens vei. Skal man bli healer, må man kjenne det dype kallet, åpne opp for kraften og være så ydmyk at man kan bruke ordet kanal, fordi dette er mennesker som har tilgang til hjertet sitt. Å kunne stå opp for medmenneskelighet med integritet, hvile i sin egen kraft om hvem man er uten å skjemmes. Ikke skamme seg for å være både sårbar og åpen for andre og bruke åpenheten som styrke, ja det er også uttrykk for en healer, mener jeg.
Formen er også de rammene man har å vokse videre fra. Noen oppsøker en healer fordi de opplever at de sitter fast i en rolle og føler behov for hjelp til å komme videre.

– Når man blir presset hardt nok, så blir valget klart. Ellers ville man gå tapt, sier Dorthe. Mennesker som jobber mye med sin egen åndelighet, blir sensitive og empatiske og får et åpent sinn og et varmt hjerte. Healing blir et møte med det ekte i livet, det som vil leve i utfoldelse. Når man får kontakt med den naturlige livskraften igjen som man ser i barn, den ekte utfoldelsen, ja så skjønner man at det er slik det skal være, gir flere healere uttrykk for.

Healere møter klienten som mennesker

Healerne har kunnskap og erfaring som andre ikke har. Å gå til en healer kan ha mange likheter med å gå til en prest. Man kan ikke eliminere den åndelige siden av livet. Åndelige møter har en verdi i seg selv. I samtale med en healer får man hjelp til å se ting fra et annet perspektiv enn helsevesenperspektivet. Ofte er det den personlige erfaringen som gjør mest inntrykk og som man føler behov for å bearbeide. Den personlige erfaringen treffer en på en annen måte. Derfor har den levde kunnskapen til en healer mye større verdi.

En healer vil møte en person litt annerledes, litt mer nært og følsomt. Det er ikke alltid man kan få slik hjelp i helsevesenet der det handler om diagnoser. Pasientene trenger hjelp ut over terapien og diagnostisering. Mange healere erfarer hvordan det er å være den andre. Å møte en annen er å bruke seg selv og sin livserfaring, fordi en healer klarer å kjenne på hvordan det er å være den andre. De fleste healere jeg snakket med, sier at de ikke har noen forventninger om hva som kommer i møtet med klienten, og de får ikke vite problemstillingen. Hva som åpner seg der og da i møtet med klienten, kan være forskjellig fra time til time. Healerne har en helt spesiell evne til å romme andre mennesker. Man kan møte mange dyktige fagpersoner i helsevesenet, der jeg også selv har arbeidet en gang, men systemene og kunnskapen som praksisen er basert på, utelater den menneskelige livskunnskapen. I systemet blir man derfor møtt som en diagnose, ikke som et menneske.

Mange har lyst til å være healere og blir det på et overfladisk vis gjennom å lære en metode, men de har ikke utviklet den menneskekunnskapen som man må ha. En healer har tillit til livet og møter livets svingninger med en indre ro, for healeren vet at både sorger og gleder er steder man kan vokse.

Artikkelserie om healing

Artikkelforfatter Ingunn Brattlid var styreleder i Det Norske Healerforbundet (DNH) fra 2012 til 2020. Fra 2017 til 2019 skrev hun en artikkelserie i Medium om healing. Artikkelen over er en republisering av den fjerde saken i denne serien, med noen oppdateringer. Vi tar forbehold om at det kan være nødvendig med flere endringer.

Nr. 6-17: − Healing engasjerer mange – det tar vi på alvor
Nr. 1-18: Hva er healing? Det store bildet
Nr. 2-18: Hvilken etikk og filosofi er knyttet til healing? Litt om Østens filosofi versus Vestens.
Nr. 3-18: Hvem er healerne? Presentasjon av ulike healere.
Nr. 4-18: Healingprosessen, med eksempler på healingprosesser.
Nr. 5-18: Healingmetoder – en presentasjon av ulike metoder.
Nr. 6-18: Healingkommunikasjon – analytisk versus hjerte til hjerte.
Nr. 1-19: Forskning på healing. Hva er status? Skjer et vendepunkt nå?
Nr. 2-19: Dette bør en healingutdannelse omfatte.
Nr. 3-19: Å leve ut fra hjertet. Om egenomsorg for healere – metoder og områder.
Nr. 4-19: Å skape healingkraft i samfunnet.
Nr. 5-19: Healere må ikke ha grunnmedisinsk fagkompetanse. Samarbeid med myndigheter om healing.