Hva er egentlig kjærlighet?

Les gjerne også Hva er egentlig tid? – den første samtalen mellom Merlin og Morgana

Med sitt sarte, sårete ungpikehjerte begir Morgana seg gjennom skogen igjen på vei til Merlins hytte. Stedet ingen finner uten at hulder, gnomer, nissefolket, alvene, uglene og Merlins ravner viser vei. De gjenkjenner sine egne, selv om Morgana enda ikke vet at hun er en av dem.

Månen lyser som vanlig opp nattemørket, for hun våger seg aldri inn i skogen uten. Igjen kommer den lysende stien til syne. Hun følger den og omsider sitter hun ved peisbålet med den varme drikken Merlin har brygget til henne mellom de frosne fingrene sine. Hun er klar til å stille kveldens spørsmål – hva er egentlig kjærlighet?

Merlin vet alltid hva hun ville spørre om, så han har brukt dagen til å reflektere dypere over den store kjærligheten han selv i sin tid hadde søkte og omsider fant. Som så mange feilet han, reiste seg og feilet, for til slutt å lete helt andre steder etter kjærligheten enn der de fleste tror den er gjemt.

Merlin: Å finne kjærligheten er som mannen som mistet husnøkkelen og lette etter den under gatelykten. Det var ikke der han hadde mistet den, men det var mer lys der. Vi må se dypere når det kommer til kjærlighet. Ikke alt som glimrer er gull. Det har du selv fått erfare. Du har opplevd tilfredsstillelsen av gjengjeldt kjærlighet. Det er vakkert når det skjer, særlig hos unge når de går inn i dette eventyret uskyldige, uten forventninger og opplever det for første gang. Dere hadde magiske og fine stunder sammen, men nå har tilfredstillelsen like plutselig forvandlet seg til savn og smerte. Denne formen for kjærlighet er den aller mest skjøre og ikke til å stole på. Den skinner mest, er mest attraktiv, men er et godt sted å begynne for vi lærer alle av våre feil.

Morgana: Kjærlighet virker som en kraft helt utenfor min kontroll. Gutten jeg ble så forelsket i var ikke noe jeg valgte. Det traff meg som et elektrisk støt første gang jeg så ham. Jeg kjente ilinger gjennom hele kroppen, ble forhekset, stjal meg til å se etter ham i skolegården, drømte om ham og lengtet av hele mitt hjerte etter ham. En uunngåelig magnetisme bygget seg opp mellom oss. Så traff vi hverandre tilfeldig, begynte å snakke sammen, mistet helt tidsfølelsen inntil leppene våre fant hverandre og det var bare oss, alt ble bare lys, og vi forstod at vi var blitt kjærester.

Merlin: Ta godt var på den opplevelsen, for det er ikke sikkert du opplever det igjen med det første. Nå er det et minne og begravet på fortidens kirkegård. Du vil søke etter å oppleve dette en gang til. Igjen vil det etterlate deg skuffet fordi opplevelser skjer alltid i tid. De har en begynnelse, varighet og en uunngåelig slutt. Det er tilfredstillelse, men ingen varig tilfredshet. Denne kjærligheten er som vakre roser. De gløder av intens lidenskap, men har skarpe torner og visner fort. Noe må jo naturen finne på for at mann og kvinne skal finne sammen, forene seg, få barn og føre slekten videre. Det er forførende, blendene og graden av tilfredstillelse er oftest omvendt proporsjonal med smerten og savnet det etterlater seg når det går over. De fleste havner i dette hamsterhjulet av tilfredstillelse, opphør, savn og atter tilfredsstillelse. Til slutt blir en så utmattet av skuffelser og mangel på varig tilfredshet, at det tvinger deg til å søke andre steder.

Morgana: Er dette den kjærligheten de gamle grekerne kalte eros? Den lidenskapelige, erotiske og seksuelle foreningen, drevet av begjær, lyster og lengsler?

Merlin: Ja, det er riktig, men de gamle filosofene beskrev flere former for kjærlighet. Det er også philos, den vennskapelige kjærligheten. Det er tilknytningen og nærheten du har til det meste du er glad i, foreldrene dine for eksempel. Eller søsken, venner og kjæledyrene dine. Det er mange kjærlighetsfulle relasjoner, som mellom elever og lærere, men også kjærlighet til steder, ting og å ha for mange penger. Det er mye vi er glad i og det meste i livet forholder vi oss til gjennom våre preferanser av hva vi liker og misliker, alt sammen uttrykk for kjærlighet i ulike varianter. Hat er også kjærlighet, men med motsatt fortegn. Kjærlighet til deg selv er nok den viktigste, for det rommer dem alle.

Morgana: Jeg er mye sammen med bestemoren min. Hun er gammel og syk og jeg blir så glad når jeg kan hjelpe henne. Hun er mye alene og setter stor pris på når jeg er hos henne. Mange ganger velger jeg det fremfor å være sammen med vennene mine.

Merlin: Alt vi egentlig trenger, er å gi hverandre tid og bare være til stede for hverandre. Barn, voksne og alle næres vi av denne gjensidigheten og nærværet av bare å være oss selv. Det er den tredje formen for kjærlighet, agape. Det er den uselviske kjærligheten og gleden du kan føle ved å gjøre andre glad. Ekte uselvisk kjærlighet er sjelden fordi alt du gjør er motivert ut fra at du elsker deg selv. Selv å klø et myggestikk gjør du for å få det litt bedre. Å spise god mat er for å ha det godt, å hjelpe andre fordi det gir en god følelse. Alle dine handlinger gjør du for å skape en bedre situasjon enn den du er i akkurat nå. Selv å bli sint eller i dårlig humør har samme motivasjon fordi du tror det gir en gevinst. Selv dem som begår selvmord gjør det av kjærlighet til seg selv. De vil at smerten, depresjonen og håpløsheten skal forsvinne slik at de kan få det godt. Så vi er noen forferdelige egoister. Vi er skapt slik fra naturens side for ellers ville vi ikke ta vare på oss selv.

Morgana: Men hvis vi alle er så selvopptatte, hvordan er agape og den uselviske kjærligheten i det hele tatt mulig?

Merlin: Det er grader. Morskjærligheten er kanskje den høyeste formen for kjærlighet mellom mennesker hvor de fleste mødre tilsidesetter sine egne behov for barnet, og kaster seg foran en buss om nødvendig for å redde barnets liv. Kjærlighet til kunnskap er også en høyere form for kjærlighet som du har mer av enn du nok er klar over. Det er derfor du er nysgjerrig og stiller spørsmål. Du vil overkomme ufriheten og smerten ved å leve et liv du ikke forstår.

Eros er i utgangspunktet drevet av lyst, begjær og sansemessig nytelse. Det blir raskt en byttehandel. Hvis du klør min rygg, skal jeg klø din. Men eros kan utvikle seg til agape mellom to som virkelig elsker hverandre langt ut over det romantiske, kroppslige og over i det nesten upersonlige – den universelle kjærligheten. Der hvor kjærligheten ikke begrenses til kun sine egne barn og familie, men inkluderer alle barn og livet i sin helhet. Men det krever modne mennesker som respekterer hverandres frihet og uselvisk gir hjertene til hverandre uten krav om eierskap, men i en dypere forpliktelse fordi de blir til helere personer og hjelper hverandre å oppdage seg selv.

Morgana: Nå begynner det å bli litt vanskelig. Å oppdage seg selv, hva mener du med det?

Merlin: Agape er upersonlig kjærlighet. For at det skal kunne skje må personen fjernes. Det skjer gjennom å forstå at du er ikke den personen du tror du er med en kropp, tanker, følelser, personlighet, alder, kjønn, et navn og et sted å bo, men at du er oppmerksomheten eller bevisstheten som vet om denne personen. Det betyr ikke at kroppen din eller du som person forsvinner, men du forstår at alt det du tror er deg, er egentlig en historie, fantasi og oppdiktet forestilling andre har fortalt deg at du er, mens du egentlig er vitnet, bevisstheten og din egen tidløse væren som aldri ble født og aldri vil dø, men bare er. De færreste er klar over denne dimensjonen i seg selv, men ingenting er mulig uten. Du kan ikke ha noen opplevelse av forandring om det ikke er i forhold til noe som ikke forandrer seg – og det er deg. Kroppen forandrer seg, men den du var da du var liten, litt eldre og er akkurat nå, er alltid den samme. Tenk litt over det.

Det er lettere å si at agape er Guds kjærlighet, og for å virkeliggjøre denne kjærligheten må du bli Gud. Det er den store hemmeligheten om hvem vi er, fordi vi er Gud som tror at han er blitt en bestemt person. Nå er ikke Gud en stor person i himmelen som de kanskje har fortalt deg på skolen, men Gud er selve bevisstheten, det som vet. Moses spurte i sin tid Gud hvem han er, og Gud svarte: «Jeg er den jeg er». Det kan du også si. Fordi det er bare én væren, og denne væren er det vi er.

Du kan ikke ha noen opplevelse av forandring om det ikke er i forhold til noe som ikke forandrer seg – og det er deg.

Morgana: Kan du gi et eksempel?

Merlin: Når du identifiserer deg med personen er du som en lyspære. Det er mange slags lyspærer med ulik strømstyrke. Vi sammenligner oss med hverandre og føler oss mindre verdt enn dem som lyser kraftigere enn oss. Men alle lyspærer som ryker havner i esken igjen og blir kastet eller går til resirkulering. Dette er døden som mange frykter og gjør et stort nummer ut av, men de færreste gråter over en ødelagt lyspære, den skiftes bare ut med en ny. Derfor står det i Bhagavad Gita at den vise sørger verken for de levende eller døde. Men ingen lyspærer er noe som helst uten strøm. Det er bevisstheten som får oss til å lyse og gir oss liv. Derfor sa Jesus: «jeg er verdens lys», fordi han visste hvem han var. Og han sa slike ting som, «jeg og Faderen er ett», fordi han visste at mellom alt skapt er det ingen adskilthet. Det er bare én strøm – én bevissthet. Vi kan ikke stå utenfor virkeligheten, men vi er virkeligheten. Det er den virkelige kjærligheten, og den vi egentlig er. Vi er kjærlighet – det er vår natur. Det er ingenting vi kan gjøre for å være dette, for vi kan ikke gjøre noe for å bli det vi allerede er.

Væren er lykke og kjærlighet uten at det er en følelse, men en uforklarlig tilstand av tilfredshet, umulig å beskrive med ord. Det bare er – ord vil kun begrense det – og i beste fall kan det kun beskrives med det som det ikke er. Men det er likevel det nærmeste av det nære, din egen væren som de færreste legger merke til slik en fisk neppe legger merke til vannet, eller slik vi ikke legger merke til lyset som omgir oss og gjør det mulig å oppleve noe som helst. Du kan ikke oppleve din egen oppmerksomheten, du kan kun være deg selv.

Morgana: Dette er vel og bra, de færreste av oss er Jesus, og heller har jeg ikke planer om å være som ham, tatt i betraktning hvordan det gikk.

Merlin: Du har helt rett, men det fører likevel til at de fleste leter etter kjærligheten i andre mennesker, opplevelser, ting og objekter. Det etterlater dem alltid skuffet fordi de leter på feil sted når kjærligheten egentlig finnes i deg selv og du har hva du leter etter allerede. Derfor finnes det to skuffelser i livet. Den ene er når du ikke får det du vil ha, og den andre når du får det. Du må gå til kjernen av problemet for å finne kjærligheten ved å forstå hvem du er. Da vil du oppdage at kjærligheten er gjemt i deg selv. Da vil du slutte å lete etter den i den ytre verden, men du vil vende oppmerksomheten innover. Du vil verdsette stillhet, være alene i naturen, meditere og finne indre ro. Når du har prøvd å lete etter kjærlighet i den ytre verden lenge nok, blitt tilstrekkelig mange ganger skuffet, vil du begynne å lete andre steder. Du er her og henger med i denne samtalen mellom oss fordi et brennende behov for sannhet og frihet allerede er tent i ditt hjerte. Kunnskap puster bare til ilden og hjelper deg å finne svarene i deg selv.

De ble sittende lenge i stillhet. Bålet hadde slukket og glørne la et mykt oransje skjær over rommet og ansiktene deres. Morgana ga seg i vei gjennom skogen og nattemørket. Noe var forandret, hun følte seg lettere. Hun hadde ikke lenger kjærlighetssorg og merket et indre velvære og tilfredshet i sin egen våkenhet og tilstedeværelse. Så hørte hun uglens kjente lyd, stjernene lyste opp natten og som alltid gikk hun trygt gjennom skogen med Merlins ravner våkende over henne og den usynlige hjelper alltid ved sin side.

Les gjerne også Hva er egentlig tid? – den første samtalen mellom Merlin og Morgana