Ved den statsstøttede Samlivsskolen underviser Heen par i bevisstgjøring av dynamikkene rundt kommunikasjon og samarbeid i parforhold, og om å bli bedre til å møte hverandres behov.

Et av kursene Heen leder heter «kjærlighetsspråket». Dette er er basert på modellen om fem kjærlighetsspråk som er utviklet av den amerikanske pastoren, antropologen og filosofen Gary Chapman. Den engelske utgaven av hans første bok The Five Love Languages (1992) har solgt 11 millioner utgaver og har blitt oversatt til 49 andre språk. Modellen er også mye omtalt av jødisk-amerikanske John og Julie Gottmann, som begge er psykologer, forskere og parterapeuter.

Fem kjærlighetsspråk

Chapman har definert fem «språk» vi bruker for å uttrykke kjærlighet i parforhold:

1. Anerkjennende ord
2. Gaver
3. Fysisk nærhet
4. Tjenester
5. Tid for hverandre

Dette er veldig grunnleggende behov som alle mennesker har, og vi må være trygge for å være på giversiden, ifølge Heen.

– Vi kan si at alle kjærlighetsspråkene dypest sett handler om å anerkjenne den andre. Anerkjennelse handler om spørsmål som «er jeg verdt noe, ser du meg, får jeg til noe?»

Sårbare for kritikk

Alle er vi veldig sårbare for kritikk, ifølge Heen. Vi kan gå med spørsmål som «er jeg god i senga, god til å holde taler, til å lage mat eller til å delta i samtale?» Vi higer alle sammen etter å bli sett og anerkjent.

– Får vi én kritisk bemerkning husker vi det bedre enn fem positive ting. Derfor er anerkjennende ord veldig viktig. Hvis vi får formidlet fra den andre at vi er gode mennesker, selv om vi har våre svakheter, da kan vi legge ned forsvaret. Med dette utgangspunktet er det mulig å også snakke om vanskelige ting, uten at vi rakker ned på den andre og direkte eller indirekte sier «det er noe fundamentalt galt med deg».

Forskjellige anerkjennelser

Heen utdyper omkring de andre fire kjærlighetsspråkene.

Tid for hverandre:
– Prioriterer du tiden og oppmerksomheten din på oss to og vårt fellesskap? Liker du meg godt nok til å ville gi meg tid? Eller vil du heller være med venner, barna, foreldrene dine, gjøre ting på egen hånd eller drive med sport?

Gaver:
– Det kan være veldig fint å få gaver, eksempelvis blomster eller reiser. Noen synes det er lettere å gi en gave enn å sette ord på anerkjennelsen. Hvis du gir meg noe som du skjønner jeg har lyst på, da ligger det mye omtanke bak. Det er annerledes hvis du gir noe som hvem som helst kunne ha kjøpt eller du kjøper noe du selv liker heller enn noe partneren liker. Det er en kunst å gi en personlig gave. Du viser gjennom gaven at du kjenner partneren så godt at du vet hva vedkommende har lyst på.

Tjenester:
Dette innebærer å gjøre noe for partneren som vedkommende setter pris på, for eksempel:
• Å starte motoren og skrape vekk is fra bilruta, slik at partneren kan sette seg inn i en varm og klar bil om morgenen.
• Å hente partneren på togstasjonen etter en reise.
• Å handle og lage mat hvis partneren er sliten.
– Menn gjør ofte slike praktiske ting. Mange av oss har vanskelig for å spørre om hjelp. Det er fantastisk hvis partneren uoppfordret gir oss hjelpen vi trenger, sier Heen.

Fysisk nærhet:
Når vi er i et partnerskap har vi en naturlig forventning om å få nærhet, sensualitet og seksualitet, ifølge parterapeuten og kursholderen. Det inkluderer å gi hverandre kjærtegn, holde rundt, stryke og ligge inntil hverandre.
– Dette skaper mye trygghet. Det er en form for verdsettelse i det: «Du er glad i meg, synes jeg er attraktiv og godtar meg som jeg er – også med mine mangler.» Hvis den andre føler seg litt sårbar, kan det bety veldig mye å bli møtt med den fysiske kontakten, sier Heen, som understreker at det å være nær og sensuell ikke alltid trenger å ende i samleie.

På kurs om kjærlighetsspråket blir parene mer bevisste på hvilke språk som er viktigst for dem. Ofte har man 1–2 språk som er viktigst, og så kan man leve godt med å motta anerkjennelse i form av de andre språkene i mindre doser.

Snakker forskjellige språk?

Ofte har par forskjellige kjærlighetsspråk. Partneren din kan bry seg, vise deg omsorg og være stolt av deg, men fordi du har et annet kjærlighetsspråk oppfatter du det ikke og klager på at du ikke blir sett. Et eksempel er at kvinner kan ha større behov for tjenester enn menn. Eksempelvis har de ofte en høyere standard på hvordan ting skal gjøres i hjemmet og ønsker at mannen bidrar mer der.

– Da kan det bli konflikt, fordi man ikke er vant til å stille opp på hverandres kjærlighetsspråk. Kanskje vet man ikke en gang hva den andres kjærlighetsspråk er. Par må bevisstgjøre og snakke sammen om sine kjærlighetsspråk. Da kan de støtte hverandre på bedre måter og det blir mindre rom for misforståelser, sier Heen.

Les mer:

samlivsskolen.no
annasigridsdatterheen.no

Dette er Samlivsskolen

• Grunnlagt 2015 av Anna Sigridsdatter Heen
• Heen har holdt samlivskurs siden 2006 og har bakgrunn som sosionom, parterapeut, journalist og redaktør. I tillegg til kursundervisning jobber hun i dag med rådgivning og terapi for par, personer og bedrifter via sin egen private praksis.
• Skolen får økonomisk støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og kan derfor tilby kurs til en lavere pris.

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype eller telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester.

Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: autentisitet.no

Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no

Artikkelarkiv og skrivehjelp: andreasaubert.no

Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: facebook.com/autentisitet.no