I starten handlet «woke» om empati, inkludering og rettferdighet – verdier vi kan enes om at er viktige. Men ordet har endret seg. Mange ser det nå som et skjellsord, brukt til å avfeie progressive ideer som «for ekstreme». Samtidig har begrepet fått kritikk for å reflektere overfladisk aktivisme – at det å «virke bevisst» har blitt viktigere enn å gjøre en faktisk forskjell.
Mediene spiller også en rolle. Spesielt i konservative kretser blir «woke» brukt som en hersketeknikk for å avfeie saker som likestilling eller miljøvern. Resultatet? Et ord som engang handlet om bevissthet, brukes nå som et verktøy for stigmatisering og polarisering.
Hva ligger bak det vi liker og misliker?
Denne dynamikken sier mye om hvordan vi som mennesker ofte styres av våre egne preferanser. Vi liker det som bekrefter våre egne synspunkter og misliker det som utfordrer oss. Men hva om vi kunne se forbi det vi liker og misliker?
I yogaens filosofi finnes det to viktige konsepter: Raga (tiltrekning) og Dvesha (frastøtning). Disse prinsippene lærer oss å møte både det vi ønsker og det vi misliker med balanse. Når vi klarer å slippe taket på sterke ønsker og aversjoner, kan vi oppnå indre frihet og ro.
Dette perspektivet er særlig verdifullt i dagens verden. Hvis vi kan lytte mer, være mindre dømmende og reflektere over våre egne reaksjoner, kan vi bidra til et mer inkluderende og empatisk samfunn.
Debatten om «woke» handler ikke bare om politiske ideer, men om hvordan vi velger å se verden. For eksempel har TV-serier som Maktens Ringer skapt kontroverser på grunn av sin mangfoldige rollebesetning. Noen kritiserer dette som avvik fra originalhistorien, mens andre applauderer det som et steg mot større inkludering. For meg er dette en naturlig utvikling – verden i dag er mangfoldig, og kunsten bør speile dette.
(Red.anm.: Ifølge Wikipedia er woke er et begrep opprinnelig hentet fra den afrikansk-amerikanske konteksten som tradisjonelt betyr å være årvåken, oppmerksom på og kritisk til sosial forskjellsbehandling. Begrepet har blitt brukt bredere om å være engasjert i kampen mot urettferdigheter i samfunnet, særlig rasisme, sexisme og annen diskriminering.)
Kulturkrig og woke
Boken Kanseller meg (2024) av Danby Choi tar for seg det moderne fenomenet «kanselleringskultur» (cancel culture). Choi utforsker hvordan sosiale medier og digital mobbing har bidratt til å skape en kultur hvor personer og offentlige skikkelser blir «kansellert» – det vil si utsatt for massiv kritikk, utestengelse og fordømmelse for noe de har sagt eller gjort.
Boken diskuterer hvordan kanselleringskulturen har vokst frem, spesielt på plattformer som Twitter (som i dag heter X), og hvordan den kan føre til at folk mister jobbene sine, ryktet sitt eller muligheter på grunn av kontroversielle utsagn eller handlinger.
Choi undersøker både de positive og negative aspektene ved kanselleringskulturen. Han anerkjenner at den kan bidra til sosial rettferdighet ved å holde maktpersoner ansvarlige, men advarer også om farene ved mobbementalitet og mangel på nyansering. Boken utfordrer leseren til å reflektere over om kanselleringskulturen faktisk fremmer en bedre verden, eller om den kan skade ytringsfriheten og toleransen i samfunnet.
Forfatteren bruker flere eksempler fra virkeligheten, der både kjente og ukjente individer har blitt «kansellert». Han analyserer hvordan disse tilfellene har påvirket både de involverte og samfunnet som helhet.
Boken oppmuntrer til kritisk tenkning rundt temaet og stiller spørsmål om balansen mellom rettferdighet og tilgivelse i dagens digitale samfunn. Danby Choi skriver på en måte som gjør temaet tilgjengelig for et bredt publikum. Hans nysgjerrige, men kritiske tilnærming gir boken dybde og nyanser.
Toleranse som nøkkel til forståelse
Til syvende og sist handler diskusjonen om «woke» om noe mer enn politikk – det handler om hvordan vi forholder oss til hverandre. Kan vi tåle ulike meninger uten å dømme? Kan vi lære av hverandre i stedet for å stenge dørene? Ved å bevege oss forbi våre egne preferanser og møte verden med åpenhet, kan vi skape et samfunn som virkelig rommer alle.
Nettopp dette med å se forbi vår egen hule, åpenhet og toleranse er temaet for podkasten Å se bakenfor det vi liker og misliker – å gjøre bindende ønsker om til ikke-bindende, i Visdomspodden. Her snakker David Storøy og Thomas Aagesen om spørsmål som:
Hva skal vi definere ønsker (begjær) som? Hvilke problemer og utfordringer kan vi få når ønsker ikke blir oppfylt tilfredsstillende? Hvordan mestrer vi våre ønsker? Hva er nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker? Hvordan gjør vi det? Hva er holdningen til det vi ønsker?
Thomas Aagesen jobber som selvstendig næringsdrivende med data i Egersund. Han hadde en slags dyp erfaring av enhet som vekket noe i han og gjorde at han begynte å lese og søke etter åndelig kunnskap. Han har studert Vedanta i noen år og Et kurs i Mirakler.
Artikkelen over er en redigert kortversjon av blogginnlegget «Finnes det en kulturkrig? Er Woke overdrevet? En analyse av hva vi liker og misliker i dagens verden» av David Storøy.
Artikler om bevissthet og toleranse:
Hva er egentlig bevissthet? – Medium
Å løse likningen – bevissthet, individet og «Det totale sinn» – Medium
Toleranse – grunnsteinen for fred – Medium
Toleranse: å verdsette mangfold – Medium
Den gode samtalen: Kunsten å skape en god dialog – Medium
Å gjenopprette jordens balanse med energi og bevissthet – Medium
