Hva betyr egentlig egobegrepet?

Når vi i dagligtalen omtaler en person som en egoist (altså styrt av sitt ego), vil dette gjerne forstås som at vedkommende er så oppslukt av seg selv at det går på bekostning av andre. Vedkommende karrer til seg så mye som mulig, uten å tenke på å dele. Det ligner et barn som tror at meningen med livet er å spise så mye godteri som mulig, hver dag. En egoist, i denne betydningen, er relativt ubevisst rundt hva som egentlig driver han/henne og drives i stor grad av ønsket om å tilfredsstille dels primitive behov.

Egoismens kjennetegn

Egoisme i denne forstand har ofte følgende kjennetegn:

• Sosial dominans: Vedkommende søker å være i sentrum i sosiale sammenhenger.

• Objektivisering av andre: Andre mennesker og omverdenen fortoner seg som objekter som er interessante i den grad de kan tjene tilfredstillelsen av egoistens behov, ellers er de uinteressante eller kanskje til og med i veien. En egoist viser derfor liten grad av genuin interesse for andre.

• Manipulasjon av omgivelsene: Heller enn å være i dialog og likeverdig kontakt med andre, vil en egoist søke å manipulere omgivelsene for å få sin vilje. Dette kan innimellom innebære å framstå som empatisk og forståelsesfull som del av en strategi for å oppnå noe – ikke et uttrykk for genuin omsorg.

• Dømming av andre: En egoist vil ofte ha sterk fordømmelse av andre mennesker, som del av en strategi om å opphøye seg selv.

Egobegrepet i spiritualitet

Innenfor mange spirituelle strømninger brukes ordet ego i en mye videre forstand enn ovenfor. Da handler egobegrepet om å være identifisert med personligheten vår i motsetning til å ha transcendert (gått utover) personligheten. Da forholder egobegrepet seg i mindre grad til om hvorvidt innholdet i personligheten er autentisk eller dysfunksjonelt/destruktivt («ego-basert»). Fra dette perspektivet kan personligheten, enten den er dysfunksjonell eller ei, sees som irrelevant og i verste fall som en barriere eller fiende.

Slike spirituelle retninger beskriver ofte ego som følger:

• Egoet, altså personligheten, er i likhet med kroppen begrenset i tid og rom, og har derfor begrenset verdi. Formålet med livet er å realisere at vi verken er kroppen vår, tankene våre eller følelsene våre, vi er ren bevissthet. I dette perspektivet blir personligheten i beste fall en distraksjon, i verste fall en fiende vi må bekjempe.

• Egoet består i stor grad av tanker, følelser, minner, stemninger og så videre. Alt dette er primært meningsløst fyllstoff og en distraksjon fra realiseringen av vår sanne natur.

• Egoet er opptatt av fortid og framtid, ikke til stede her og nå.

• Egoet ser seg selv som isolert fra andre mennesker og omgivelsene, som om egoet har en absolutt, iboende eksistens. Dette er en illusjon.

Slike framstillinger av ego/personligheten er oftest veldig svart/hvitt: enten er man til stede eller ikke, det er få nyanser eller graderinger. Om man er en overkjørende tyrann eller om man er en balansert, autentisk og omsorgsfull person vies tidvis for lite oppmerksomhet i slike tilnærminger. Begge de nevnte ytterpunktene ses gjerne som del av ego, og man er ikke «til stede», sett fra en absolutt målestokk. Det tas i alt for liten grad hensyn til om ens tanker og følelser er dysfunksjonelle og gjentakende, eller om de er autentiske, kreative og dynamiske. Derfor vil slike absolutte framstillinger av egoet eller personligheten som noe tilnærmet ensidig negativt vanligvis bidra til forvirring. Det kan også nære opp under selvhat, heller enn å gi en presis, anvendbar forståelse til mennesker som genuint ønsker å gå en utviklingsvei.

Ego i psykoterapi 

I noen psykoterapeutiske retninger brukes ordet ego i en helt annen betydning. Man snakker eksempelvis om «ego-styrke» som en positiv egenskap. Ego-styrke betyr i denne sammenheng å ha en velfungerende, sterk personlighet som muliggjør at man eksempelvis kan ta imot andres kritikk uten å kollapse eller gå til motangrep.

I denne sammenhengen er altså fokuset på om egoet (personlighets-strukturen) er svakt og dysfunksjonellt eller sterkt og velfungerende. Hvis sistnevnte er tilfelle kan personen fungere godt i verden. Man har en stabilitet i egen personlighet som gjør at man er mindre disponert til å bli fanget i følelsesmessig drama – være seg innad i seg selv eller i relasjoner. Dette muliggjør at man i større grad kan utrette ting i jobb og i relasjoner, ha en positiv innflytelse og være effektiv og målrettet. Man er i bedre stand til å se det større bildet og mindre disponert til å bli stående fast.

Å ha et sterkt ego brukes i denne sammenhengen i en positiv forstand. Problemet, sett fra dette perspektivet, er altså ikke egoet (eller personligheten) i seg selv – men om egoet er sterkt og velfungerende versus svakt og dysfunksjonelt. At vi har en personlighet er en selvfølge og anses ikke som et problem. Psykoterapi sees som en vei for å gjøre egoet velfungerende, slik at personen kan blomstre.

En nyansert middelvei

Som vi ser er disse tre forståelsene av egobegrepet svært forskjellige. Det finnes i tillegg mange andre måter å bruke ordet på enn de tre nevnte. Det er vanskelig å få til en meningsfull dialog om menneskelig utvikling med utgangspunkt i et så diffust begrep som ego.

Vi ser overfor at en spirituell versus terapeutisk tilnærming kan være opptatt av helt forskjellige ting. Mens en del spirituelle retninger primært er opptatt av det som eksisterer bortenfor personligheten, er terapi ofte nærmest utelukkende orientert rundt den. I slike svart/hvitt-framstillinger er det liten plass til et møte mellom menneskets psykologi og de høyere potensialene til å erfare seg selv som ren bevissthet, ubegrenset av tid og rom.

I en oppfølgerartikkel vil jeg presentere en modell for hvordan disse to tilnærmingene kan møtes i en syntese. Vi trenger en nyansert middelvei der disse ytterpunktene kan favnes.

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester. Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no

Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: Autentisitet.no

Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no

Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: Facebook.com/autentisitet.no