Hjelper kvinner ut av utbrenthet

Helt siden Maren Kvalvaag-Toven (46) som to-åring hjalp til i barneparken med de andre barna, har hun vært en hjelper. Hjelpegenet har fått sprute og flomme gjennom alle cellene i Marens kropp, sinn og sjel – både på jobb som barnevernspedagog og familieterapeut, og på privaten. Men på et tidspunkt ble det rett og slett for mye, og Maren møtte veggen.

– Livet føltes med ett som et eneste stort kaos selv om alt virket bra utad. Kroppen min krasjet, og alt stoppet opp, forteller hun. Men hva var det egentlig som skjedde?

Ble utbrent

Maren husker det som om det var i går. Hun hadde nylig fått drømmejobben. Etter to fødsler, mammapermisjoner og mange år som selvstendig næringsdrivende var hun klar. Alt var på stell – mann, barn og hus – og nå også en jobb med gode betingelser innen fosterhjemsrekruttering. Det var bare kroppen som ikke hang med. For etter flere år med minimalt med søvn i småbarnsfasen, ropte Marens kropp nå stadig høyere til henne. Det var ulike vondter, tilbakevendende hodepine, en vond kjeve og en stadig kortere lunte.

– Jeg begynte særlig å merke dette da jeg skulle begynne i den nye, faste jobben. Den første dagen jeg skulle på jobb, satt jeg og grein i bilen etter nok en natt med lite søvn. Jeg var konstant sliten og hadde dårlig samvittighet uansett hvor jeg var, erindrer Maren.

I juni 2019 smalt det. Marens kropp klarte ikke lenger å komme seg ut av huset. Hun beskriver det som å miste kontroll over sin egen kropp. Det var som å bli dratt ned i et hull og ikke ha noe man selv skulle ha sagt.
– Gråten tok meg, og følelsene tok overhånd. Jeg måtte bare sette meg ned og hulke ukontrollert. Jeg hadde ikke sjans, forteller hun.

Etter å ha karret seg til legen, fikk Maren to ukers sykmelding. Nå var det bare å prøve «alt» for å komme seg ut av utbrentheten. Det var bare det at ingenting ga henne de varige endringene hun søkte.

– Jeg tenkte at jeg bare måtte prøve å slappe av som legen sa, men det ble ikke bedre. Jeg klarte ikke å slappe av når nervesystemet mitt var på høygir hele tiden, men ble i stedet mer urolig, fikk mer tankekjør, sov dårligere og fikk enda dårligere samvittighet for jobben. Det var forferdelig ubehagelig, forklarer Maren, som med det ble værende i den utmattede, energiløse tilstanden uten å klare å «ta seg sammen».

Skammet seg

Hun gruet seg til hvert nye legebesøk, for det å skulle si det som det var til legen var ikke bare-bare for Maren, som på ingen måte likte å be om hjelp. Hun var jo så vant til å være den sterke, og på sett og vis ville hun derfor også være likandes og «flink» for legen. Til slutt måtte mannen hennes være med slik at Maren fikk fram hele sannheten om hvordan hun faktisk hadde det.

– En annen gang skrev jeg ting ned på forhånd for å få fram den ufiltrerte sannheten. Jeg virker jo veldig sterk og trygg på utsiden, men slik var jo ikke hele bildet, forteller hun.

Det å bli sykmeldt over lengre tid kjentes raskt som et nederlag for Maren. Som en bekreftelse på at hun ikke «fikk det til».
– Jeg følte på skam og følelsen av å være avslørt. Jeg har jo alltid vært over gjennomsnittet opptatt av å være viktig og å kunne bidra, sier hun.

Så Maren balet i vei for å «komme seg videre». Få det «fikset». Forstå. Hun leste artikler og hørte på podcaster om mennesker som hadde vært utbrent. Hun lærte om hvordan nervesystemet fungerte og om hvor viktig det var å spille på lag med kroppen. Ja, hun slukte alt hun kunne komme over om temaet utbrenthet.

– Alt jeg lærte ble som brikker i et puslespill som stadig ga meg nye aha-opplevelser i forhold til hvorfor kroppen min var som den var, sier Maren.

Så hvorfor ble hun ikke bedre da?

Enneagrammet ble redningen

Etter et par måneder begynte Maren å innse at hun kanskje trengte hjelp. Det satt langt inne for kvinnen som ville klare alt selv. Etter en samtale med søsteren sin, som i voksen alder hadde fått god hjelp av Enneagrammet, en modell som beskriver ni forskjellige personlighetstyper og hvordan disse er både forskjellige fra hverandre og har likhetstrekk, bestemte også Maren seg for å gå til en veileder som drev med dette.

– Jeg skjønte raskt at her var det noe å hente for meg. I løpet av prosessen skjedde det et stort skifte i meg. Det ble som et «før og etter», for takket være Enneagrammet klarte jeg å se mine egne stressmønstre på en helt ny måte og fant endelig veien tilbake til et liv med mer ro og energi, sier hun.

Hun husker godt da vendepunktet kom. Det var en helt vanlig dag i september. Mannen hennes hadde dratt på jobb, og Maren skulle levere barna i barnehagen. Bare det var en kjempeoppgave for Maren på dette tidspunktet.

– Resten av dagen skulle jeg hvile. Jeg sto og ryddet opp etter frokosten mens barna danset til musikk. Plutselig kom en av disse «BlimE»-sangene på radioen og traff meg som en knyttneve i magen, forteller Maren og fortsetter.

– Refrenget var at «du er mer enn, mer enn god nok», og det gikk opp for meg at selv om jeg ville at barna mine skulle tro på teksten, så trodde jeg ikke det om meg selv. Jeg var 40 år, og skjønte på et dypt plan at jeg mer eller mindre hadde mobbet meg selv hele livet. Jeg fikk en kjempereaksjon, og etter at jeg hadde levert barna gråt jeg hele dagen.

I Enneagrammet er nemlig Maren «hjelperen» som har en iboende lav selvfølelse, men som kompenserer ved å hjelpe andre. Selv om hun hadde fått øynene opp for dette intellektuelt sett på dette tidspunktet, skjønte hun det nå med hele seg, og den dagen tok hun et valg om å begynne å behandle seg selv annerledes.

– Jeg innså at jeg trengte tid for meg selv, og begynte å meditere med god samvittighet. Jeg gikk tur i skogen uten noen forstyrrelser på ørene, og jeg satte mer og mer pris på stillheten. Jeg innså også at det å alltid være i planleggingsmodus, som jeg hadde vært fram til da, hadde skapt stress, nettopp fordi det gjorde at jeg aldri var her og nå, understreker Maren.

Egne behov

Med det åpnet det seg en ny tidsalder for Maren. En tidsalder der egne behov er lov. Hun øvde på å be om hjelp, og hun øvde på å ta imot hjelp. Hun trente på å si nei og lærte seg å sette grenser.

– Alt dette ble mye enklere og mer naturlig for meg etter hendelsen på kjøkkenet fordi jeg innså på et dypt plan at jeg er viktig. Tidligere hadde jeg følt meg egoistisk eller kynisk når jeg hadde behov. Nå kan jeg sette meg ned og slappe av selv om kjøkkenet ikke er ryddig. Det er en stor forandring, sier Maren med et smil.

Hun kan ikke få rost Enneagrammet høyt nok som et verktøy for å forstå seg selv og skape varig endring. Takket være dette arbeidet, fikk Maren nemlig øye både på gavene og utfordringene i livet sitt, og hvilken drivkraft som lå under.

– Jeg fikk oppskriften på hvor jeg trengte å justere, og hva jeg trengte å jobbe med for å kjenne meg mer fri og leve livet sånn det er ment at jeg skal leve det. Det var en helt fantastisk måte å bli kjent med meg selv på. Ja, det var som en revolusjon for meg, sier Maren kontant.

Etter hendelsen på kjøkkenet ble livets lysbryter slått på i Maren, og med det kunne også energien igjen flyte fritt i kropp og sinn. En naturlig følge av dette, var kreativiteten som begynte å rulle som en ustoppelig snøball.

– Med Enneagrammet fant jeg nøkkelen til hvordan jeg skulle komme meg videre, og jeg kjente at dette måtte jeg bare dele med verden. Det ble som et kall. En retning som rett og slett ga meg følelsen av at det var min oppgave å skulle hjelpe andre kvinner ut av utbrenthet og stress, sier Maren.

Hun er overbevist om at hun ble raskere frisk på grunn av denne drivkraften, en drivkraft som ga henne motet til å si opp jobben og hoppe i det: Våren 2020, da hele Norge stengte ned, lanserte Maren sin egen online-bedrift, «Det lille pusterommet» med onlinekurset «Fra stress til ro». Hun begynte også å tilby 1:1-coaching i Enneagrammetog det hun kaller «Pusterom-metoden». Siden da har Maren jobbet fulltid med å hjelpe kvinner ut av kronisk stress og utbrenthet gjennom nettopp denne metoden, som kombinerer Enneagrammet med skreddersydde verktøy. Høsten 2024 ga hun også ut boka «Ut av utbrenthet», som raskt havnet på bestselgerlista.

Indre forandring

Når Maren nå sammenligner livet sitt med slik det var før hun ble syk, ser hun at det er som natt og dag. I alle fall på innsiden. For det er på innsiden at den største forskjellen har skjedd. – Jeg har blitt mye mer indre styrt enn før og lever på en mer helsefremmende måte. Det indre stresset har sluppet taket, og jeg har blitt en roligere person enn det jeg var, forteller Maren.

Til forskjell fra før, tar hun nå ofte valg som kanskje andre vil stusse over. Hun kan finne på å dra på hytta alene i flere dager. Hun er mindre sosial enn før, og sier ikke ja til alt hele tiden. I tillegg har hun blitt mye tydeligere på hva hun mener.
– På den måten viser jeg barna mine at jeg setter grenser for meg selv i stedet for å være selvutslettende slik jeg var før, sier Maren, som nå lever livet hun elsker innenfra og ut.

Noe annet hun simpelthen elsker, er å se andre kvinner få hjelp av Enneagrammet.
– Jeg føler meg beæret som får være med på prosessen når en annen kvinne begynner å knekke koden med seg selv. Det er så meningsfylt og utrolig gøy, sier Maren Kvalvaag-Toven og tar steget ut i dagen.

Dette er Enneagrammet

• Ordet enneagram kommer fra gresk hvor ennea betyr ni. Enneagrammet er en modell bestående av ni punkter som er tegnet i en sirkel, hvor det er ett punkt for hver personlighetstype.

• Enneagrammet bygger på gammel visdom og har røtter flere tusen år tilbake i tid. Enneagrammet inneholder elementer fra jødedom, kristendom, islam, taoisme, buddhisme og antikk gresk filosofi.
  
  
• Enneagrammet som personlighetsmodell ble videreutviklet på 1970-tallet. I de siste årtiene har Enneagramforfattere som Helen Palmer, Kathy Hurley & Theodore Donson, og ikke minst Don Riso & Russ Hudson integrert moderne psykologisk teori inn i modellen.
  
  
• Den psykologiske ideen i enneagrammet er at mennesker gjentar de samme mønstrene gjennom livet, mønstre som er medfødt, men som forsterkes tidlig i barndommen. Mange av disse mønstrene er fryktbasert og skapt i situasjoner hvor vi var redde for å miste trygghet, kjærlighet og tilhørighet. Senere i livet gjentar vi da tankemønstre og handlinger på autopilot for å sikre at disse behovene oppfylles. Mange av strategiene gir ofte uheldige resultater og vi forsøker å endre på disse. Men fordi den dypereliggende motivasjonen for disse mønstrene er ubevisst, erfarer vi ofte at de kan være vanskelig å endre.
  
  
• Enneagrammet deler vår ubevisste motivasjon inn i ni forskjellige, grunnleggende motivasjoner. Gjennom å finne sin type kan man lære mer om seg selv. Man kan også lære mer om hvor forskjellig mennesker er, og hvorfor de handler og reagerer som de gjør. Dette gir oss igjen større toleranse overfor mennesker som er ulike oss selv.
  
  
• Den dypereliggende idéen i enneagrammet er at vi er født med mange flere egenskaper og handlingsstrategier enn det vi kjenner til gjennom vår bevissthet og vår personlighet. Å finne sin type er bare første steg til personlig utvikling, som så å si starter med å få øye på seg selv, og å begynne å iaktta seg selv.

Kilder:
Nina Sjøvoll og detlillepusterommet.no

Les også:

Hvilken type er du i enneagrammet?

Bruker Enneagrammet: – Slik kan dere få et bedre parforhold

Astrologi på steroider: Human Design er det nye verktøyet for selvutvikling