Kroppen som middel til kommunikasjon

Kroppen vår er skapt for å kommunisere – den ordløse dialogen kan si mer enn 1000 ord! Det er blikk og øyne som ser og sanser. Det er evnen til å lytte, evnen til å sette seg inn andres situasjon, forstå andres følelser, reaksjoner og tro på andres historie. Man er ikke bare en kropp. Kroppen er kun et middel til kommunikasjon.

Kroppsspråk er ulike kroppsholdninger, bevegelser og ansiktsuttrykk, og det utgjør en vesentlig del av vår kommunikasjon – selv om det ofte skjer helt ubevisst. Selv om ulike personer bruker samme ord, kan kroppsspråket formidle ulike budskap, som for eksempel aksept, avsky, interesse, imøtekommenhet eller likegyldighet. Kroppsspråk varierer fra kultur til kultur, og det kan også påvirkes av sykdom og smerter. Derfor må man sjekke om ens egen tolkning av kroppsspråket stemmer, og ikke alltid ta sin egen tolkning og oppfattelse for gitt.

Kommunikasjon er følelser

Følelsessignaler sendes ut på et subtilt nivå gjennom kroppens kommunikasjon. Hvilke følelser man sender ut, er ikke nødvendigvis noe man kjenner på i alle sammenhenger. Derfor er det bedre å være bevisst på og å kjenne på sine egne følelser. For eksempel er det bedre å erkjenne for seg selv om man er sint, enn å prøve å ignorere denne følelsen. Da vil man i det minste ha litt kontroll over den.

Så hvordan kan man klare å snakke og samhandle bevisst? Min mening er at det er bedre å lufte ut og åpent erkjenne og si fra om hva som gjør en sint eller frustrert, fremfor å la de subtile følelsessignalene leve sitt eget ubevisste liv. Min erfaring er at ikke-erkjente følelser kan legge seg som et «lag» i kroppen som roper på oppmerksomhet, men stenger av for kommunikasjonen og åpenheten man ønsker å ha på sitt eget sjelsplan, en følelse av fred og indre glede.

Dersom det oppleves vondt å rette oppmerksomhet innover i kroppen og kjenne etter, anbefaler jeg å oppsøke en god healerterapeut som hjelper til med å forløse vonde emosjoner slik at det ikke går utover helsen.

«Både eksistens og væren hviler på kommunikasjon.»

– Fra boken «Et kurs i mirakler»

Kommunikasjon er en talekunst

Noen kaller healingkommunikasjon for «blomsterspråket». Man kan oppleve å bli så dypt berørt at det setter seg i magen. Ordene gir mening, og man kan forandres. Healingkommunikasjon bidrar også til å bygge broer og felles forståelse og åpner opp for kjærlighet.

Talene til Martin Luther King, som ledet den ikkevoldelige kampen for den svarte befolkningens likestilling i USA på 60-tallet, er etter min mening et eksempel på healingkommunikasjon. Han var kjent for å tale vakkert, virkningsfullt og med moralsk tyngde til sitt publikum. Han lyktes fordi han hadde grundig kunnskap om emnet, tilhørerne og om situasjonen talen skulle framføres i. Da Martin Luther King framkalte sinne, medfølelse eller dårlig samvittighet med talene sine, var ikke målet at folk skulle bli sinte, medfølende eller tynget av dårlig samvittighet, men å inspirere dem til å handle.

Det er over 2500 år siden opphavet til retorikken og talekunsten oppsto gjennom de store filosofene Aristoteles og Platon. De snakket om at det var tre sammenhengende dimensjoner i retorikkens talekunst: logos, etos og patos, som omhandler mer enn argumentasjon. Logos er logiske argumenter som treffer og gir begeistring og underholdning, etos er etiske argumenter som treffer magen og gir ettertanke og kjærlighet, mens patos er følelsesmessige argumenter som treffer hjertet ved tilstedeværelse, berøring og læring.

«Elektrisk kommunikasjon vil aldri erstatte ansiktet til noen som med sin sjel oppmuntrer en annen til å være modig og sann.»

– Charles Dickens

Healingkommunikasjon er både kunsten å tale og evnen til å berøre andre. Det innebærer evnen til å åpne opp for høyere bevissthet og forløse underbevisste temaer og mønstre som blokkerer for utvikling. Å snakke mindre er ofte et godt råd og en klok måte å skape fredelige relasjoner på. Men det er så mye mer i samspillet mellom mennesker på det ubevisste planet.

Healingkommunikasjon er overensstemmelse

I boken Et kurs i mirkakler (1975) kan man lese at healingkommunikasjon er ærlighet som oppstår når det er overensstemmelse mellom det man tenker, sier og gjør. Å komme dit hvor man kommuniserer autentisk, kan være en lang prosess som starter med tillit. Å åpne opp for healingkommunikasjon handler om å våge. Særlig på områder hvor man kjenner frykten og gråten som presser på, noe som kan skje dersom man velger å følge sin egen sjel fremfor å høre på hva andre mener hele tiden.

I sin bok Medisinsk intuitiv (2008) skriver Christel Nani at valget er å velge bort stammerelaterte trossystemer som påvirker helsen negativt fordi de skaper konflikt med å lytte til sin egen sjel. Nani bruker eksempelet å bryte med familiens meninger om at et ekteskap skal vare evig, og ens egen sjels behov for å komme seg ut av en relasjon til en som stadig ydmyker og krenker deg, for å oppnå samsvar mellom egne behov og det livet man lever.

«Evig eies kun det tapte.»

– Ukjent

Rhonda Britten skriver i sin bok Fri deg fra frykten (2001) om fryktløshetens vei. Å leve uten frykt handler om å ta sjanser på tross av usikkerhet man kan føle i seg selv når man sier fra om sine egne behov. Det handler om å stikke hodet frem og gå mot den friheten som er ditt sanne jeg. Paradokset er at man er tryggere når man er fri, enn når man forsøker å oppnå trygghet ved å unngå å ta sjanser, skriver Britten.

I healingkommunikasjon kan man oppleve at det handler om å møte det som presser på innenfra. Å ta tak i følelsene, ordene, sin egen intensjon og mening, og kommunisere på tross av frykten. Lar man være å kommunisere åpent ved for eksempel å forhåndsdømme seg selv og det som presser på som nytteløst, kan resultatet bli at man slutter å lytte og stenger av sitt eget indre. Det kan være en tung prosess og er forbundet med mye frykt å hente opp igjen en fortapt indre kommunikasjon.

Intensjonen man kommuniserer

Kommunikasjon er grunnleggende og altomfattende på den ene siden, og på den andre siden det mest utfordrende mellommenneskelige fenomen jeg vet om. Kommunikasjon er for meg noe man ikke kan fraskrive seg ansvaret for, fordi kommunikasjon er noe vi har felles. Kommunikasjon bidrar også til å danne et «vi» og er helt essensielt ved skapelsen av mellommenneskelige relasjoner. Da jeg underviste på høgskole i kommunikasjon, var det med utgangspunkt i allmenn kommunikasjonsteori om en sender, en kanal og en mottaker i kommunikasjon. Vi veksler alle mellom å være sendere og mottakere i kommunikasjonen, men kroppen er alltid kanalen.

Forskjellige kommunikasjonsroller kan være forbundet med en posisjon, for eksempel inntar jeg mest en lyttende rolle i forhold til mine barn. Kommunikasjon varierer også ut fra situasjoner og hvilke forventninger man har. For eksempel er det en klar forventning om at en lærer prater mer enn elevene. Selv om man inntar en mer stille, men aktiv lyttende rolle og den andre er mer aktiv gjennom å prate, har man likevel et delt ansvar for å skape god kommunikasjon og forstå den andres budskap.

I møtet med andre danner energien et «vi» som igjen er med på å skape et «jeg» for begge. De fleste har sikkert opplevd hvor slitsomt det kan være dersom den ene prater i vei uten å sanse den andre, eller motsatt – at det blir en trykkende taushet der man må dra ordene ut av den andre. Svært ofte «snakker man forbi hverandre». Ubalanse kan oppleves slitsomt og energitappende i lengden. Derfor er det sunnere å komme i berøring med hverandre selv om man risikerer uenighet når begges personlige integritet skal ivaretas, mener jeg.

Gåtefullt og mystisk

Det er ikke mulig å omsette kommunikasjon mellom mennesker i en formel på samme måte som når man blander to kjemiske stoffer i fysikken. Gjennom astrologien har jeg lært noe om hvordan ulike mennesker påvirker hverandre. Det er mulig å bestille et felles horoskop for å få et bilde av dynamikken i relasjonen og hva som skjer. Det er ikke nødvendigvis slik at man skal berøres på hjerteplan i alle relasjoner. Noen relasjoner stimulerer oss på et dypere plan enn andre.

Den virkelige transformasjonen som kan oppstå og påvirke begge, er når det oppstår kjærlighet dersom begge uansett fastholder på åpenhet. Kjærlighet oppstår gjennom en helt fantastisk prosess, en utveksling av varme og godhet som for evig og alltid vil ha en forvandlende effekt. Begge kan oppleve seg løftet og få mer livskraft, blomstre og modnes. Det er denne kommunikasjonen vi dypest sett lengter etter å oppnå i en relasjon. Når ikke kjærlighet er involvert, kan begge i en relasjon lide, og forholdet kan i verste fall gå på helsa løs.

«Møtet mellom to mennesker ligner møtet mellom to kjemiske stoffer. Dersom de kommer i forbindelse med hverandre, vil de begge bli forvandlet.»

– Carl Gustav Jung

Noen kommunikasjonsregler er det greit å ha med seg uansett om det gjelder profesjonelle eller personlige relasjoner. Det handler enkelt og greit om god moral og etikk – noe som er spesielt viktig for en healer å ha med seg i sin kommunikasjon med klienter.

En nyere studie viser at kvinnelige og mannlige legers kommunikasjon vurderes og oppfattes forskjellig av deres pasienter (Schmid Mast, 2018). Om slike kjønnsstereotyper også kan være gjeldende i healingkommunikasjon, skal være usagt her. Personlig oppfatter jeg at det kan eksistere tilsvarende forskjeller også for mannlige og kvinnelige healeres kommunikasjon, slik som kom frem da jeg intervjuet healere til artikkelen «Hvem er healerne».

Både sykepleiere og leger lærer om og bruker ofte det som kalles pasientsentrert kommunikasjon, som handler om viktigheten av å inkludere og få frem pasientens eget perspektiv på sine problemer. Det er det sentrale innen healing.

Intuisjon, reading og mediumskap

Egne fornemmelser, erkjennelser og tanker kan være etiske, men egne etiske holdninger samsvarer ikke nødvendigvis med de følelsesmessige behovene for hva som er mest nyttig for klienten. Hjertets kommunikasjon kan derfor oppleves som svært konfliktfylt i forhold til klientens trossystemer.

Et tegn på at intuisjonen er virksom gjennom hjertet, er at den alltid er etisk. Etiske argumenter treffer «i magen» og kan bidra til å åpne opp for stille ettertanke, kjærlighet og selvinnsikt som utvider evnen til å se seg selv i forhold til sine omgivelser. Intuitiv formidling kan hjelpe klienten til å se sin egen situasjon utenfra og få nye perspektiver og finne nye løsninger. Et tegn på god intuitiv formidling er at klienten føler seg oppløftet, verdsatt og sett på tross av et annet trossystem. Hjertekommunikasjon er fredfullt. Det handler om å snakke ut fra det dype stedet i en selv der det er fred og godhet. Det kreves mye selvbevissthet for å kunne uttrykke uenighet med hjertet.

Kan vekke begeistring

Begeistring i kommunikasjon er gjerne litt overfladisk og kortsiktig, for det er ikke noe som «sitter» i kroppen. Begeistringer kan oppleves upersonlig og dermed bli fort glemt, men en begeistring kan åpne et tomrom i ens indre som roper etter noe mer, ifølge min erfaring med begeistringsbølgen som har vært en stund i arbeidslivet. Det er viktig ikke å forveksle begeistringer som healingkommunikasjon. Healingkommunikasjon beveger seg på et dypere plan hvor det skjer en endring og åpnes for kjærlighet.

Makt og balanse i kommunikasjon

Gjennom min analyse kan det i øyeblikket også være at andre intensjoner legges til grunn: et paradoks eller konflikt mellom lederen og den andres behov, for situasjonen er ikke programmert på forhånd. Øyeblikkets oppmerksomhet kan ha noe med lederens personlighet å gjøre, og stil og handling kan være et resultat av indre eller ytre motivasjon, bevisst eller ubevisst.

På 1990-tallet var det et TV-program på NRK1 som het Til ettertanke, der kjente personer delte sine tanker om ulike temaer. Noen av innslagene var av en slik karakter at de ikke ble glemt, men fortsatte å rumle rundt i hodet og dukket plutselig opp i hodet igjen etter en tid. Gjennom ettertanken flyttes oppmerksomheten fra fremmedgjøring til det naturlige og personlige. Det var sikkert det som var meningen med dette programmet, å skape en slik refleksjon. Gjennom ettertanke skapes en kobling mellom det sagte ord og en selv på en likeverdig måte. Ettertanke bidrar til refleksjon om verdier, og man kommer nærmere den man egentlig er, og hva man står for. Språket man bruker, har også en egen moral, og språket man bruker, bidrar til å uttrykke egne tanker og bekrefter egne holdninger og handlinger.

Jeg har lyst til å utdype begrepet etos. Etos er å skape tillit ved å fremstå troverdig og autentisk både som det mennesket man er, og den yrkesrollen man har. Verken logiske, etiske eller følelsesmessige argumenter vil treffe tilhørerne dersom de ikke kommer gjennom hjertet. Det er følelsene og ektheten bak ordene som treffer tilhørerne, ikke ordene i seg selv.

Etosdimensjonen i kommunikasjon er mer helhetlig, det vil si at man først og fremst må ha kunnskap, bli oppfattet som en intelligent person med kompetanse, deretter ha karakter og bli oppfattet som et menneske med god moral slik at tilhørerne forstår at man er til å stole på. Til slutt må man vise at man har gode intensjoner. Det er de som åpner hjertet sitt og lar tilhørerne få se hvem de egentlig er, man oftest husker.

«Verken logiske, etiske eller følelsesmessige argumenter vil treffe tilhørerne dersom de ikke kommer gjennom hjertet. Det er følelsene og ektheten bak ordene som treffer tilhørerne, ikke ordene i seg selv.»

– Ingunn Brattlid

Kommunikasjon med hjertet

Kommunikasjon fra hjertet er når du sier det på en ordentlig måte: Du kan si hva som helst til folk uten at de blir sinte eller såret dersom din indre tilstand kommuniserer godhet.

Som nyansatt leder på en helseinstitusjon for mange år siden ble jeg gjort oppmerksom på en sykepleier flere klaget på. Det var mitt ansvar å snakke med henne. I stedet for å gå inn i selve klagene sa jeg til henne at mitt inntrykk var at hun virket som hun var utilpass og mistrivdes i jobben. I stedet for å mobilisere et forsvar mot klagene bekreftet hun sin mistrivsel. Jeg spurte om hun trengte hjelp dersom hun overveide å søke en annen jobb. Hun åpnet seg og sa hun hadde tenkt på det lenge, men ikke hadde energi eller selvtillit til å søke noe annet. Jeg gjorde det jeg kunne for å inspirere henne, og noen måneder senere hadde hun fått seg en ny jobb der hun fikk brukt spesialkompetansen sin. Da hun oppsøkte meg på kontoret for å fortelle dette, takket hun meg for samtalen. Da jeg noen år senere tilfeldig møtte henne på byen, så hun ut som en helt annen enn den utilpasse sykepleieren jeg først hadde møtt. Nå var hun blid og så meget fiks og pen ut.

Mitt poeng er at hjertekommunikasjon er nødvendig dersom man skal inspirere andre til å endre på en vanskelig situasjon. Alle kan ha behov for noen som inspirerer når noe i livet har gått i stå, som i mitt eksempel med sykepleieren.

Man berører hverandre gjennom å våge å være ekte og åpne hjertet slik at andre ser. Min mormor var lærer. Fortsatt kan jeg møte folk som hadde henne som lærer på skolen. De forteller meg at de ennå har sterke minner fra hennes undervisning. Det var musestille i klasserommet. Hun hadde en evne til å få elevene til å bli revet med. Hun kunne bevege og var ekte og til stede, og opplevelsen var at «hun fikk oss til å tenke og reflektere lenge etter at skoletimen var slutt».

Selvmotsigelser oppstår når flere uforenlige beskjeder formidles samtidig. Manglende samsvar mellom stemmens klang og ordenes mening oppfattes som en selvmotsigelse eller dobbeltkommunikasjon. En fortrengningshandling kan observeres for eksempel når et dyr i kamp motiveres til både aggresjon og flukt samtidig. Et slikt dyr kan plutselig begynne å pusse pelsen eller utvise seksuell atferd.

Den første beskrivelsen av en fortrengningshandling ble trolig gjort av Julian Huxley i 1914, selv om dette ordet ikke ble brukt den gang. Den påfølgende forskning av dette fenomenet skyldtes Konrad Lorenz’ arbeid med instinkter. Dette fenomenet ble første gang nevnt i 1940 av de to nederlandske vitenskapsmennene Nikolaas Tinbergen og Adriaan Kortlandt.

Paradoks, også kalt anomali, er en uoverensstemmelse mellom teori og sunn fornuft. Det er altså en selvmotsigelse som likevel rommer en sannhet.

(Kilde: Wikipedia)

Referanser

Øyeblikkets ledelse (2008) av Ingunn Brattlid, fordypningsoppgave i mastergrad ved Høgskolen i Østfold

Fri deg fra frykten (2001) av Rhonda Britten, Hilt & Hansteen

Bevissthetsmedisin (2011) av Edwards Gill, Cappelen Damm

A Course in Miracles (1975), Foundation for Inner Peace

Psykologi i organisasjon og ledelse (2003) av Geir og Astrid Kaufmann, Fagbokforlaget

Medisinsk intuitiv (2008) av Christel Nani, Cappelen Damm

How female and male physicians’ communication is perceived differently (06.06.18) av Marianne Schmid Mast, Department of Organizational Behavior, University of Lausanne

Artikkelserie om healing

Artikkelforfatter Ingunn Brattlid var styreleder i Det Norske Healerforbundet (DNH) fra 2012 til 2020. Fra 2017 til 2019 skrev hun en artikkelserie i Medium om healing. Artikkelen over er en republisering av den syvende saken i denne serien, med noen oppdateringer. Vi tar forbehold om at det kan være nødvendig med flere endringer.

1. Nr. 6-17: − Healing engasjerer mange – det tar vi på alvor
2. Nr. 1-18: Hva er healing? Det store bildet
3. Nr. 2-18: Hvilken etikk og filosofi er knyttet til healing? Litt om Østens filosofi versus Vestens.
4. Nr. 3-18: Hvem er healerne? Presentasjon av ulike healere.
5. Nr. 4-18: Tro kan utløse placeboeffekt. Om healingprosessen, med eksempler.
6. Nr. 5-18: De mest brukte healingmetodene (Original tittel: De vanligste healingmetodene).
7. Nr. 6-18: Healingkommunikasjon: Kroppen som middel til kommunikasjon.
8. Nr. 1-19: Forskning på healing. Hva er status? Skjer et vendepunkt nå?
9. Nr. 2-19: Dette bør en healingutdannelse omfatte.
10. Nr. 3-19: Å leve ut fra hjertet. Om egenomsorg for healere – metoder og områder.
11. Nr. 4-19: Å skape healingkraft i samfunnet.
12. Nr. 5-19: Healere må ikke ha grunnmedisinsk fagkompetanse. Samarbeid med myndigheter om healing.