Noen mener at mennesker har fullstendig fri vilje til å velge og handle fritt, uavhengig av ytre faktorer eller begrensninger. De hevder at våre valg og handlinger ikke er forutbestemt, men heller et resultat av vår egen autonomi og bevisste valg.

Andre mener at våre valg og handlinger er determinert av forskjellige faktorer, som arv, miljø, kultur og livserfaringer. Ifølge denne synsvinkelen er det ikke reell frihet, da våre handlinger er forutbestemt av disse påvirkningsfaktorene.

Noen teorier prøver også å finne en mellomvei, der de argumenterer for at det kan være begrenset eller delvis fri vilje. Dette betyr at mens visse faktorer kan begrense vår frihet og påvirke vår beslutningsprosess, har vi likevel et visst rom for autonomi og valg.

Til syvende og sist avhenger oppfatningen av fri vilje av individuelle perspektiver, religiøse og kulturelle overbevisninger, samt personlig erfaring. Det er fortsatt et åpent og omdiskutert spørsmål i både vitenskap og filosofi.

I Vedanta, som jeg følger, vil du se at vi har en viss grad av fri vilje, men den er begrenset.

Å foreta handlingsvalg – fri vilje

Handling er en kraft gitt til et menneske. Vi er modne når vi er villig til å akseptere handlingsresultater. Fra Gitas perspektiv er alle mennesker utrustet med tre krefter:

1. Kraften til å ønske
2. Kraften til å vite
3. Kraften til å handle

Kraften til å handle er veldig viktig og vi er ikke plassert i universet for bare å være et vitne og respondere på det som skjer, men også å delta i skapelsen gjennom våre handlinger.

Å sette handlingsrollen i perspektiv inn i Gitas helhetlige visjon er også viktig. Det kalles for karma yoga.

Gita lærer oss om hvordan vi kan bringe forståelsen av ordenen og sammenkobling inn i våre handlingsvalg. Da oppstår det genuin vekst. Å gjenkjenne vår sammenkobling vil ikke resultere i atskillelse, men i å være en som bidrar i samfunnet.

Gita bekrefter om og om igjen at for at vi kan oppnå kunnskapen om virkelighetens natur, må vi vokse som mennesker. Det krever at vi utvider vårt begrensede perspektiv. Det vanlige perspektivet å se på oss selv som individer adskilt fra alt byttes ut med forståelsen av at alt som er her er det totale sinnet, som manifesterer i formen av en orden på alle nivåer – fysisk, biologisk, psykologisk, dharma, karma og så videre. Denne forståelsen forbinder oss på et grunnleggende nivå til alle levende vesener i hele universet. Vi erfarer et stort skifte i verdisystemet, der vi begynner å samhandle med universet. Vi gjør et forsøk på å vokse ved å evaluere forskjellige situasjoner hvor vi kan finne måter å bidra på best mulig måte inn i vårt innflytelsesdomene.

Å være en som bidrar betyr også at vi er mindre kravstore overfor andre. Det vanligste når vi samhandler med andre i verden er å fokusere på forbruk og det å skulle få noe fra andre og fra verden. Når vi virkelig assimilerer Gitas visjon, utvikler vi en innstilling om å være ikke-krevende. Vi minsker presset på andre for å oppnå det vi ønsker og fokuserer på å være en som bidrar. Orienteringen blir «hva kan jeg gjøre for andre?» i stedet for «hva kan andre mennesker gjøre for meg?»

Konseptet fri vilje, ifølge Swami Dayananda

Swami Dayananda Saraswati, en fremtredende vedantalærer, hadde et komplekst syn på fri vilje. Han mente at mennesket har en viss grad av frihet, men at den er begrenset av karma og dharma.

Karma er loven om årsak og virkning, som sier at alle handlinger har konsekvenser. Dayananda mente at karma bestemmer vår nåværende tilstand, og at våre handlinger i nåtiden vil forme vår fremtidige tilstand.

Dharma er den universelle moralske loven, som styrer hvordan vi skal leve våre liv. Dayananda mente at dharma er en veiledning for hvordan vi kan bruke vår frihet på en riktig måte.

I følge Dayananda er fri vilje ikke absolutt. Vi er ikke helt frie til å velge hva vi vil gjøre, da våre valg er begrenset av karma og dharma. Men vi har en viss grad av frihet til å velge hvordan vi vil reagere på våre omstendigheter.

Dayananda sammenlignet fri vilje med en fugl i et bur. Fuglen er fri til å fly rundt i buret, men den kan ikke fly ut av det. På samme måte er vi frie til å velge våre handlinger, men vi kan ikke velge våre omstendigheter.

Dayanandas syn på fri vilje kan sammenlignes med determinisme, som er ideen om at alle hendelser er forutbestemt og at fri vilje ikke eksisterer. Dayananda mente imidlertid at determinisme ikke er helt riktig. Han mente at vi har en viss grad av frihet, men at den er begrenset.

Dayanandas syn på fri vilje er et komplekst og nyansert syn. Det tar hensyn til både karma og dharma, og det gir en viss grad av frihet til mennesket.

Å be bønner og bruke den frie vilje

For å kunne utøve vår frie vilje i størst mulig grad, må vi inkludere bønner i våre handlinger. Bønner har som formål å tilrettelegge for ukjente variabler som påvirker om vi lykkes i å nå våre mål eller ikke. Hvordan kan bønner hjelpe oss oppnå det vi ønsker? Som nevnt tidligere, er resultatene vi erfarer i livet i stor grad et resultat av tidligere handlinger. Hvis dette er tilfelle, hvilken rolle kan bønner spille i å påvirke utfallet i vår favør?

Det er mange usikre faktorer som påvirker resultatene våre uten at vi har kontroll over dem. Bønner er en handling som beviser vår erkjennelse av vår hjelpeløshet og gir oss muligheten til å ta initiativ for å overvinne denne hjelpeløsheten. Vedanta-lærer Swami Dayananda pleide å si at bønner er et av de sterkeste uttrykkene for vår frie vilje.

Man kan betrakte bønner som en handling som tillater oss å innlemme vår anerkjennelse av orden og dens tilstedeværelse i alle aspekter av livet. Bønner er en av mange variabler som påvirker resultater i verden.

Den spirituelle personen og bønner

Det er viktig å tilbakevise en myte om at med en gang vi har blitt spirituelle, vil vi slutte å be. Gita forteller om fire forskjellige typer personer som ber:

1. Den første er de som ber når de er i nødsituasjon. De husker Gud i krisetider, når noen er syke, har hatt en ulykke eller andre typer katastrofer. Med en gang nødsituasjonen er over glemmer de å be.

2. Den andre gruppen ber til Gud for å oppnå forskjellige mål i livene deres, som for eksempel å få gode karakter på eksamen, å få en god jobb, passende ektefelle, forfremmelse, barn og så videre. I hvert stadium i livet har de behov for ting og de ber bønner til Gud for å oppnå disse forskjellige målene.

3. Det er ikke en vanlig gruppe mennesker som ønsker å vite om Guds eller det totale sinnets natur. Disse menneskene er ikke tilfredse med bare å be til et vesen og be om forskjellige ting som ikke bringer med seg varig tilfredshet. De ønsker å ha kjennskap til den sanne naturen av universets årsak, siden det er der løsningen ligger for deres søken etter oppfyllelse.

4. Den mest sjeldne av alle hengivne er en vis person, en person som har identifisert det grunnleggende menneskelige problemet og har eksponert seg for undervisning. De har gjort tilstrekkelig innsats for å vokse personlig, noe som har resultert i oppdagelsen av den ultimate virkeligheten. Slike mennesker er virkelig velsignet med en visjon der de ikke ser seg selv som isolerte eller adskilte individer, men som ett med det totale sinnet, universets årsak. Deres søken i livet har ført dem til den endelige oppfyllelsen, og de fortsetter å være hengivne mot det totale sinnet gjennom bønn. Det er umulig å strebe etter eller undersøke sannheten uten å betrakte årsakens natur, det totale sinnet, og å knytte seg til det i vårt liv.

Filmer hvor emnet fri vilje er et av temaene

1. The Truman Show (1998) – En mann oppdager at hele livet hans har vært en del av en reality-TV-show uten hans viten.

2. V for Vendetta (2005) – En fremmedgjort mann kjemper mot et totalitært regime for å oppnå frihet og rettferdighet.

3. Inside Out (2015) – En animasjonsfilm som utforsker temaet fri vilje gjennom karakterenes indre følelser og valg.

4. Sliding Doors (1998) – En kvinne opplever to parallelle livsbaner basert på ulike valg hun tar på et avgjørende tidspunkt.

5. The Adjustment Bureau (2011) – En mann oppdager en hemmelig organisasjon som kontrollerer menneskers liv og valg.

6. The Matrix (1999) – En mann oppdager at virkeligheten han lever i er en simulering, og kjemper for å frigjøre menneskeheten fra maskinens kontroll.

TV-serier hvor emnet fri vilje er et av temaene:

1. Black Mirror – En antologiserie som utforsker menneskelig atferd i en teknologisk avansert verden, hvor fri vilje ofte er et sentralt tema.

2. Westworld – Handlingen utspiller seg i en fornøyelsespark befolket av svært realistiske og kunstig intelligente roboter, hvor spørsmålet om fri vilje og autonomi for disse vesenene er stadig til stede.

3. The OA – En mystisk dramaserie som utforsker temaer som skjebne, skjebne og fri vilje gjennom historien om en kvinne som påstår å ha evnen til å reise til en annen dimensjon.

4. Person of Interest – En thriller-serie som følger en eks-CIA-agent som jobber med en superdatamaskin for å forhindre kriminalitet, og som utforsker spørsmål om overvåkning, kontroll og fri vilje.

5. The Good Place – En komedieserie som utforsker ideene om moral, etikk og fri vilje gjennom historien om en kvinne som havner i en slags himmel etter døden, og må konfrontere sine handlinger mens hun levde.

Viktige innsikter om fri vilje og vår handlefrihet

Hvis vi ikke hadde fri vilje til en viss grad, ville vi ikke kunne utvikle oss som mennesker eller transformere våre følelser. Uten fri vilje ville vi ha stagnert, mistet vår kreativitet og troen på vår evne til å bidra. Men vi har muligheten til å påvirke våre holdninger og verdier, samt hvordan vi responderer på følelser og tanker som oppstår.

Alt som er gitt til oss i denne verden, er midlertidig og til låns. Vi spiller ulike roller i kropp-sinn-sansekomplekset, og det er viktig å ikke identifisere oss for sterkt med tanker, følelser og kroppen. Dette er en handling av fri vilje i seg selv. Hvordan vi responderer på ulike situasjoner og utfordringer er en annen viktig dimensjon av vår fri vilje.

Spørsmålet om fri vilje versus determinisme har vært et filosofisk spørsmål uten et entydig svar. Perspektivene varierer fra troen på fullstendig fri vilje til ideen om at våre valg er determinert av arv, miljø, kultur og livserfaringer. Noen teorier søker en mellomvei, som hevder at vi har begrenset fri vilje. Oppfatningen av fri vilje er ofte basert på individuelle, religiøse og kulturelle overbevisninger.

Vedanta-filosofien lærer at selv om vi har en viss grad av fri vilje, er den begrenset. Læren om at «du ikke er aktøren» korrigerer misforståelsen om full kontroll over livet. Med modenhet forstår individet at uten det totale sinnet og bevissthet, kan ikke individet velge og handle. Denne innsikten betyr ikke at vi bør ha en fatalistisk tilnærming til livet.

Karma yoga understreker viktigheten av å handle i tråd med dharma, uten å være knyttet til resultatene. Ved å dedikere handlinger til det totale sinnet, utvikler man en holdning av aksept og takknemlighet. Dette skaper et fredfullt sinn og fremmer selvkunnskap. Karma yoga lærer at våre handlinger er en del av en større orden, og at vi bør handle uten å være knyttet til resultatene.

Det totale sinnet er ansvarlig for skapelsen og opprettholdelsen av universet, og individet eksisterer innenfor denne konteksten. Gjennom selvkunnskap innser man at fri vilje er en gave fra det totale sinnet, og at vi kan gjøre intelligente valg som påvirker vår karma positivt. Et frigjort individ handler i harmoni med universets lover og har en visdom som styrer deres valg og handlinger.

For å bruke vår fri vilje på en intelligent måte, må vi utdannes av skriftene og utøve vår frie vilje med visdom. Dette innebærer å erstatte dårlige vaner med sunne, dharmiske vaner. Gjennom karma yoga og selvgransking kan vi harmonisere våre tanker, avgjørelser og handlinger med universelle naturlover, noe som fører til et fruktbart liv dedikert til dharma og selvkunnskap.

Selv om vi som individer opplever begrenset fri vilje, kan vi gjennom karma yoga og forståelsen av vårt forhold til det totale sinnet oppnå indre frihet og selvkunnskap. Dette frigjør oss fra lidelse og gjør oss i stand til å leve i harmoni med den kosmiske orden.

Artikkelen over er en kortversjon av blogginnlegget Har vi fri vilje i vår handlekraft? (bevissthetsvitenskap.com)

Du kan også se video-versjonen her Bhagavad Gitas visjon kp 6 – Karma yoga og fri vilje (youtube.com)

Relaterte saker:

Nye filmer om visdommen fra vedanta – Medium

Vedantas forening av evolusjonsteori og Gud – Medium

Vedantas svar på livets gåter – Medium