I boka skriver hun: «verden er ett – den er både materie og ånd. Hvordan henger disse to sidene sammen?»

– Mange av oss har erfaringer som synkronisitet, visjoner, paranormale opplevelser og såkalte tilfeldige møter og hendelser som åpner for nye muligheter. Det er et viktig aspekt av virkeligheten. Tradisjonell fysikk kan beskrive mye, men kan ikke beskrive slike fenomener. Kvantefysikken kan derimot åpne for eksistensen av slike opplevelser, ifølge Hognestad, som er inspirert av den sveitsiske psykiateren og psykologen Carl Gustav Jung. På 1920- og 30-tallet var han jevnlig i samtaler med nobelprisvinner i fysikk, Wolfgang Pauli.

– De prøvde å finne et møtepunkt mellom det materielle og de dype psykologiske sidene ved virkeligheten. Det er dette som er utgangspunktet også for boka mi, sier Hognestad.

Bryter med årsak-virkning

Klassisk fysikk bygger på at alt kan forklares ut fra det materielle, utfra årsak-virkning. Nyere fysikk – kvantefysikk – åpner for at det også finnes ting som eksisterer på måter som er helt i strid med tidligere fysikk.

– Det skjer ting som man ikke kan forklare ut fra årsaksprisnippet. Kvantefysikken åpner også for synkronisitet – at indre fenomener som drømmer og impulser kan sammenfalle med noe ytre, sier Hognestad, som bor på Fornebu utenfor Oslo.

Hun er i ferd med å avslutte sin psykoterapeutiske praksis med klienter. Hun holder fortsatt enkelte foredrag og seminarer, men det går mot slutten.

– Nå er jeg 76 år gammel. Da trenger jeg mer tid til andre ting, være ute i naturen og tilbringe tid med venner og familie.

Energifelt og arketyper

Tradisjonell fysikk, kalt klassisk fysikk, baserer seg på at atomet er den minste og mest grunnleggende byggesteinen i naturen. Kvantefysikken viser at det er adskillig flere trinn innover.

– Det blir mindre og mindre, og til slutt løser det seg opp. Det er en form for energi og aktivitet uten at det er konkret, men det er noen sterke krefter der, grunnlaget og opphavet for alt det vi har rundt oss av natur. Universet og alt som eksisterer kommer fra dette «feltet». Jeg vet ikke om det er helt korrekt å bruke ordet felt, men la meg bruke det for enkelhets skyld. Naturen oppstår fra dette stedet som ikke er konkret. Det er helt andre krefter som virker der enn de kjente fysiske kreftene.

Jungs psykologi med begrepet arketyper, er det fagfeltet som kommer nærmest denne fysikken, ifølge Hognestad.

– Vi vet egentlig ikke hva arketyper er. Kanskje kan vi beskrive dem som krefter utenfor oss eller i oss som blir aktivert i eksempelvis kriser og andre store overganger i livet. Vi kan bare erfare dem i eksempelvis mystiske opplevelser, i meningsfylte sammentreff (synkronisitet), visjoner av døde mennesker og opplevelser av enhet med alt og gjennom symboler. Arketypiske symboler som møter med vise kvinner og menn, barn som utstråler en spesiell kraft eller dyr og andre skikkelser som har et budskap, er noe vi av og til kan oppleve i drømmer eller i visjoner og spontane indre bilder. Slike fenomener kan forandre livet til menneskene som opplever dem.

De fleste av oss opplever slike ting i større eller mindre grad, hevder Hognestad.

– Hva er kreftene bak dette? Jung kaller det arketyper, som betyr urbilder. Det er noe dynamisk i det som stimulerer og nærmest presser mennesker til å utvikle seg hvis man følger disse impulsene.

Hva dette egentlig er, er samtidig gåtefullt. Akkurat som det i fysikken finnes fenomener som ikke fullt ut kan forklares.

– Det finnes dimensjoner bortenfor tid og rom slik man ser det både i fysikken og i jungiansk psykologi. Derfor har jeg og andre reist spørsmålet om hvorvidt dette kommer ut av noen felles strukturer som kanskje er bevissthet, Gud, guddommelig eller hva man enn kaller det. Kan det være at det dypest sett springer ut av det samme?

«Klassisk fysikk bygger på at alt kan forklares ut fra det materielle, utfra årsak-virkning. Nyere fysikk – kvantefysikk – åpner for at det også finnes ting som eksisterer på måter som
er helt i strid med tidligere fysikk».
Astri Hognestad

Teknologisk utvikling

«Det er forunderlig hvor lite det radikale oppbruddet fra årsak-virkning-tenkningen, som kvantefysikken innebærer, er blitt en del av vår hverdagstenkning. Vi lar det klassiske verdenssynet fra det 19. århundre definere vårt syn på verden, selv om dette gikk forut for kvantefysikkens revolusjon fra 1920- og 30-årene. Vi fortsetter å tenke på en objektiv verden «der ute» som blir sett av et subjekt «her inne».»
(Sitat fra Hognestads bok)

– Hvorfor har ikke kvantefysikkens perspektiv i større grad blitt allemannseie?

– En grunn er at det er utfordrende å formidle det til mennesker som ikke har spesialkompetanse innen fysikk og matematikk. En annen forklaring er at kvantefysikken i hovedsak har blitt brukt til teknologisk utvikling. All oppmerksomhet har gått til å skape en bedre verden materielt sett. Denne fysikken er grunnlaget for mye av den teknologiske utviklingen – eksempelvis når det gjelder datamaskiner, telefoner og instrumenter som brukes i medisin og på andre områder. Overalt brukes det teknologi som springer ut av nyere fysikk. Man har glemt eller skjøvet til side spørsmålet om bevissthet, som mange fysikere var opptatt av da teoriene ble utviklet på Einsteins tid. Fysikerne så at bevissthet var sentralt i enkelte eksperimenter.

Bevissthet og urfolk

Bevissthet står sentralt i en del andre fagområder, slik som i hjerneforskning, psykologi, filosofi og religionsvitenskap. Hognestad synes det er uheldig at vi har en tiltro til at naturvitenskapen skal kunne forklare alt.

– Kanskje må vi rette blikket på andre fagfelts komplementære forskning på bevissthet. Eksempelvis er det flere som stiller spørsmålet om hvorvidt det kanskje finnes bevissthet som eksisterer uavhengig av hjernen, men som hjernen er mottaker av. Veldig komplekse spørsmål blir diskutert på dette området.

Den vestlige materielle tankegangen har ført til store teknologiske framskritt, men har samtidig fremmedgjort mennesket fra naturen, hevder Hognestad. Tilsvarende opplever hun at religion har vært en del av denne bevegelsen vekk fra samspill med naturen. Hun skriver om fruktbarhetsgudinner kontra en monoteistisk, maskulin Gud. «Med den ene Gud fulgte også et presteskap og utbygging av religiøst hierarki. Skjevheter utviklet seg både i forholdet mellom mennesker og i naturen.»

– Urfolk hadde en mer syklisk oppfatning og levde mer i harmoni med skiftene i naturen. Da var det også en større respekt for livet i naturen. Desto mer man har fjernet seg fra denne tenkningen med samhandling med naturen, desto skjevere og galere har det blitt.

Utfyllende – ikke motsetninger

Niels Bohr, en kjent dansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1922, brukte ordet komplementaritet. Det betyr det som utfyller et bilde av noe. Innenfor fysikken gjaldt dette begrepet noen eksperimenter der man brukte visse metoder for å undersøke noen aspekter, og så måtte man bruke andre metoder for å beskrive andre deler av det man studerte. Det kalte han komplementaritet – altså det som utfyller det større bildet.

– Det ordet brukes også i andre sammenhenger, eksempelvis i drømmearbeid. Drømmene er komplementære til vår bevisste oppfatning av oss selv – de utfyller vår bevisste oppfatning av oss selv. Komplementaritet kan brukes om fenomener som ofte ikke blir tatt alvorlig – «det er innbilning, og bare man visste litt mer kunne man forklare det ut fra vanlig fysikk.»

Hognestad tenker at slike fenomener snarere er en del av virkeligheten som er likeverdig (komplementær) med den delen av virkeligheten som den tradisjonelle fysikken kan beskrive.

– Vi må se de to sidene som utfyllende heller enn som motsetninger. Den komplementære siden blir ofte avvist av fysikere, men så finnes det jo også moderne fysikere som er åpne for slike fenomener. De kan kanskje ikke forklare fenomenene, men kvantefysikken gir en åpning for at de kan være mulige, sier Hognestad, som har hatt psykoterapeutisk praksis i Norge fra hun var 44 år gammel.

Søkte noe mer

Hognestads yrkesliv har ikke alltid vært viet dype eksistensielle spørsmål. Hun måtte prøve ut forskjellige jobber før hun fant sitt kall. Hun utdannet seg først til sosionom, men trivdes ikke så godt med det. Deretter var hun et halvt år ved en friluftslivskole i Wales, der hun jobbet med ungdom. Der lærte hun klatring, kajakkpadling, å bygge kajakker og å ta med grupper ut i naturen. Da hun kom tilbake til Norge, fikk hun jobb ved en ungdomspsykiatrisk klinikk ved Larkollen i Østfold og utviklet det samme konseptet der.

– Jeg jobbet der noen år, men følte jeg måtte videre og hadde behov for mer kunnskap. Jeg tok norsk grunnfag og kristendom hovedfag og ønsket å jobbe som lærer i videregående skole. I løpet av studietiden skrev jeg en hovedfagsoppgave om det kristne menneskesyn sett i forhold til Jungs psykologi. Det ble et springbrett til å studere ved Jung-instituttet i Sveits. Jeg ble værende der i syv år og tok utdannelsen som jungiansk analytiker. Det var ikke utelukkende et teoretisk studie, det innebar at jeg selv måtte gå hyppig i analyse. Det var en tidvis vanskelig, men transformerende tid for meg. Etter utdannelsen har jeg drevet med jungiansk orientert psykoterapi i Norge, og har dessuten holdt kurs, foredrag og skrevet bøker innen samme fagområde.

Nysgjerrighet og undring

Hennes egen nysgjerrighet var utgangspunktet for boka Livet trives best på kanten av kaos.

– Jeg hadde en bekjent, Shantena Sabbadini, som jeg holdt kurs sammen med i Norge over en del år, med utgangspunkt i den kinesiske visdomsboka I Ching. Sabbadini er kvantefysiker og holdt også foredrag om det. Allerede den gang, for 20 år siden, snakket vi om å skrive en bok sammen, men så skiltes våre veier og det ble ikke noe av. Jeg tok kontakt med ham igjen for noen år siden og foreslo at vi skulle ta opp tråden. Våre samtaler om temaet er utgangspunktet for boka.

Boka vektlegger en undrende holdning heller enn å presentere absolutte sannheter. Den tar opp spørsmål som «Hva er det som finnes bak alt? Hvordan er verden bygget opp og hvordan fungerer den? Hva er bakgrunnen for fenomenene vi kan observere i naturen og i menneskelivet?»

– Jeg hadde skrevet mye om indre prosesser i tidligere bøker – følelser, drømmer og psykologiske mekanismer. Å gå inn i et nytt fagfelt var utfordrende, men veldig spennende.

Samarbeidet med fysikere

Midtveis i prosjektet ble Sabbadini utsatt for en alvorlig ulykke som gjorde at han måtte trekke seg fra både dette og andre prosjekter. Hognestad hadde skrevet en del materiale, og hun hadde stoff som Sabbadini hadde sendt henne. Det skulle settes sammen, delvis skrives om til et enkelt språk og utdypes. Hun hadde ikke forstått alt, og trengte en veileder. Forlaget Flux, utgiveren av boka, foreslo Øivind Grøn, en pensjonert professor i fysikk fra Oslo Met.

– Det var avgjørende for meg å ha en fagperson fra fysikkens side med på prosjektet som kunne veilede meg og hjelpe meg til å formulere det på en god måte. Jeg er ikke fysiker eller matematiker, så det var viktig for meg å sikre at det jeg skrev holdt mål.

To sammenvevede virkeligheter

Hognestad trekker fram den amerikanske forfatteren, terapeuten og kvantefysikeren Arnold Mindellss begrep konsensus-virkelighet og ikke-konsensus-virkelighetsforståelse. Dette kan være en parallell til Niels Bohrs begrep komplementaritet. Mindell er grunnleggeren av prosess-orientert psykologi, en videreutvikling av jungiansk psykologi som tar opp i seg elementer fra taoisme, sjamanisme og fysikk.

– Mindell er kvantefysiker, men også jungiansk analytiker. I fysikken er det konsensus om hvordan verden er bygget opp. Likevel skjer det også ting som man ikke kan forklare ut fra denne modellen. Da velger mange vitenskapsfolk å ikke forholde seg til det. Eksempelvis tar de ikke på alvor fenomener som synkronisitet eller visjoner som inneholder et budskap til oss. Eller at drømmer har en viktig funksjon – de beskriver en virkelighet inni oss som har med følelser å gjøre. Av og til inneholder de også motiver som peker på en større virkelighet enn den vi oppfatter med vår hverdagsbevissthet. Slike drømmer og erfaringer blir ofte bagatellisert, man er ikke enige om at de har betydning. Hun utdyper eksempelet om drømmer:

– Drømmer kan veilede oss i livet. De forteller oss noe om det vi trenger å jobbe med, eksempelvis uheldige eller til og med destruktive mekanismer i vår måte å reagere på, men peker også på ressurser i oss. Dette er det ikke enighet om innenfor naturvitenskapen og heller ikke i psykologien. Innenfor psykologien er det ulike oppfatninger når det gjelder drømmer. Ikke-konsensus-virkelighet er altså den komplementære delen av virkeligheten, det som utfyller det som ikke kan beskrives av den konvensjonelle vitenskapen. Jeg tror ikke det egentlig er snakk om to adskilte deler, men at de er sammenvevet og virker i hverandre.

«Kanskje må vi rette blikket på andre fagfelts komplementære
forskning på bevissthet. Eksempelvis er det flere som stiller
spørsmålet om hvorvidt det kanskje finnes bevissthet
som eksisterer uavhengig av hjernen, men som
hjernen er mottaker av».

– Astri Hognestad

Bevissthet og vitenskap

Hun problematiserer mainstream fysikk sitt forhold til fenomenet bevissthet. Hun ønsker samtidig å unngå å være bastant.

– Kanskje er det en bevissthet i universet som vi kan knytte oss til, som vi plutselig er i kontakt med når vi har spesielle opplevelser – eksempel sterk intuisjon, sanndrømthet eller visjoner av historiske personer. Den danske journalisten og skribenten Charlotte Rørth hadde et møte med Jesus, beskrevet i hennes bok Jeg møtte Jesus. Hun omtaler seg selv som en rasjonell type som plutselig møter en helt annen virkelighet. Kanskje psyken hennes dyttet henne inn i en annen virkelighet, for at hun skulle utvide sitt perspektiv på livet, undres Hognestad.

– Utfra bevissthetsforskning kan man spørre seg om hun dukker ned i et felt i virkeligheten hvor vi har tilgang til alt. Dette er vanskelige ting å formulere korrekt, men undringen er viktig. Vi må ha lov til å undre oss. Vi trenger ikke å ha svar på alt, men vi må betrakte disse fenomenene som virkelige. De er del av livet og av bevisstheten. «Virkelig er det som virker», sa Jung.

Kaos, mening og tilfeldigheter

Verden kan erfares som tilfeldig og kaotisk, eller som kreativ med en dypere mening bak. Hognestad opplever det som mest hensiktsmessig å inkludere begge perspektivene.

– Noen hevder at alt er tilfeldig, at det ikke finnes noen orden, mening og retning. Når man er mer i kontakt med seg selv og de dypere kreftene i oss, så erfares livet som kreativt. Det oppstår nye perspektiver, muligheter, løsninger og retninger. Det inntreffer selvfølgelig også kaotiske og oppskakende hendelser, men vi kan ane at det ofte er noen ordnende, kreative og helbredende krefter bak mye av det som skjer.

Hun utdyper begrepet kaos slik det brukes i kvantefysikken og i psykologien. Begrepet er egentlig hentet fra biologien og innebærer at det er mye i naturen som gjennom en kaotisk tilstand utvikles til nye former.

– Når noe er i en tilstand av kaos, så er det samtidig noen ordnede faktorer som gjør at det utkrystalliserer seg nye former. Da skapes det en ny orden på et annet nivå. Et eksempel er når man koker vann. Når det begynner å koke så er det kaos på overflaten av vannet, og så stiger det opp til damp. Dampen er den nye formen som springer ut av kaos. Vi kan overføre det samme prinsippet til våre liv, ifølge Hognestad.

– Når jeg eller andre har vært i kriser, så er det selvfølgelig en forferdelig opplevelse der og da. Samtidig kommer de fleste av oss videre og opplever at kriser utvider perspektivet på livet og at vi utvikler større indre rom som samtidig endrer vårt forhold til oss selv og andre.

Fri vilje

Formuleringen livet trives best på kanten av kaos peker på stadiet like før krisen bryter ut. Da er det mye krefter i gang som kan utkrystallisere seg til noe godt. Da er det også opp til mennesket hvordan vi velger å forholde oss og bruke mulighetene, ifølge Hognestad, som trekker inn begrepet fri vilje. Da mener hun ikke at vi som individer har full kontroll over eget liv. Snarere at vi har en mulighet til aktivt å velge å arbeide med det som skjer med oss slik at det kan få en konstruktiv retning.

– Det er alltid en gradvis prosess. Selv vanskelige ting kan føre med seg noe kreativt, noe godt som gir oss større innsikt, mer ydmykhet, større perspektiv på livet og mer toleranse. Man har ikke full kontroll over egen helse og ens materielle liv, men vår opplevelse av det som skjer trenger ikke defineres av et ensidig negativt perspektiv, avslutter hun.

Vil du vite mer?

Les om Astri Hognestad og bøkene hennes på astrihognestad.no
Flux har flere podcast-intervjuer med Hognestad på hjemmesiden flux.no
På YouTube finnes det et filmopptak av en bokpresentasjon av Livets spor:

Relaterte saker: