Livsreisen del 12 av 12 i artikkelserie

(Se oversikt over artikkelserien med linker nederst.)

Frihet oppdages lettest når den mangler eller fjernes. Ufrihet er når ytre makt bestemmer over deg. I vår tid er konger, keisere og andre despoter erstattet med staten, banken, politikere, skatt, politiet og inkassobyråer. Det kan også være sjefen på jobben, gruppepresset fra kollegaer, naboens meninger eller en ektefelle som ikke liker hybelkaniner, sure sokker eller annen slinger i valsen.

Gjennom historien har størstedelen av menneskeheten vært underlagt rigide samfunnsstrukturer, naturkrefter og livsvilkår med et minimum av personlig frihet. Vi er fortsatt underlagt ytre krefter hvor både samfunnets og naturens lover legger små og store begrensninger på våre liv. Slik har det alltid vært. Det er rammer og livsvilkår vi må leve med.

Vi har det best når vi følger reglene, de personlige, samfunnsmessige og naturens egne og tar til takke med det handlingsrommet for frihet hvor stort eller lite omstendighetene tillater. Å definere frihet som å kunne gjøre hva du vil er for enkelt. Vi kan ikke leve så lenge vi vil, spise og drikke hva vi vil, fly som fuglene eller dra oss selv opp etter håret. En bedre definisjon er at frihet er evnen til å akseptere dine begrensninger.

Ytre og indre frihet

På det ytre samfunnsmessige planet får vi nok som Nietzsche foreslo – det samfunnet vi fortjener. Samfunnet speiler vårt moralske nivå. Tenker og oppfører vi oss som slaver som forventer å bli styrt av andre, må vi også forvente at det blir utfallet. Den dypeste årsaken til ufrie samfunn ligger i forestillingen om at mennesket ikke kan styre seg selv uten at det blir kaos. Derfor trenger vi formyndere, styresmakter og politikere som litt for raskt oppdager at makt er et godt bein å gnage på. Det gir rikdom, privilegier, fordeler og fører uunngåelig til forskjellbehandling, klasseskiller, hierarki og med de rikes undertrykkelse og utnyttelse av de fattige. Det har vært samfunnsmodellen gjennom det meste av historien og til dags dato. Folket ga fra seg makten gjennom trusler og overgrep. For videre å bli indoktrinert av religion, skole og propaganda til ikke å stole på seg selv, men som barn være underlagt foreldre, konger, politikere eller en gud i himmelen.

Noen av de ytre samfunnsmessige og naturlige kreftene som begrenser oss og holder oss i ufrihet kan vi gjøre noe med. Andre har vi best ved å akseptere og be til høyere makten om å hjelp til å se forskjellen.

Den største ufriheten oppstår likevel når indre krefter bestemmer over oss og vi blir fangevoktere i fengselscellen av våre egne tanker og forestillinger. Dette er et fengsel de fleste enda ikke har oppdaget at de befinner seg i. De har derfor heller ikke noe behov for å søke etter en frihet de ikke vet finnes. Følgelig leter de heller ikke etter rømningsveier eller legger hemmelige fluktplaner. De har ikke oppdaget livets tre begrensinger og at det er mulig å overkomme dem og bli fri. Dette er ikke frihet i en samfunnsmessig ytre betydning, men frihet på det indre plan, hvilket er den eneste virkelige frihet.

Ufriheten ved ikke å vite

Vårt største og mest grunnleggende behov er trygghet. Det er utrygt ikke å vite hva som foregår. Hører vi rare lyder på gaten går vi til vinduet for å se. Delvis fordi vi er nysgjerrige, kjeder oss og vil nødig gå glipp av noe spennende. Det kan jo også være en fare, så det er best å være i forkant av det ukjente. Det er uklokt som strutsen å stikke hodet i sandet og tro at problemene går over, eller la seg bedøve av løgner fra seg selv eller andre. Det siste kalles rasjonalisering, fortrengning eller kognitiv dissonans og er ofte utfallet når virkeligheten blir for overveldende, uakseptabel eller for truende til å konfrontere. Slik oppstår livsløgner. Ibsen sa at lykken fjernes hos gjennomsnittsmennesket dersom de ble tatt fra dem.

På et personlig plan er hele livet vårt en løgn. Vi skaper alle et bilde av oss selv som er til å leve med. Selv de verste forbrytere rettferdiggjør sine handlinger. Selv Hitler mente han gjorde en god jobb for det tyske folk og resten av verden, selv om historien har en litt annen oppfatning. Selvbildet er gjenstand for redigering, kan sminkes, pyntes på og fremstilles så stort eller smått vi ønsker. Noen gjør seg selv mindre, andre større.

Et korrekt selvbilde finnes ikke, fordi alle forestillinger jeg har om å være en bestemt person og personlighet er nettopp det – forestillinger. Det er tanker og fantasier jeg og andre bidrar til å skape, som jeg feilaktig tror er meg. Det er en oppdiktet historie uten rot i virkeligheten annet enn som tanker og ideer om en kropp-sinn-organisme noen har gitt et navn jeg identifiserer meg med og tror er den viktigste personen i hele verden.

Illusjonene stanser ikke her, men alt gitt et navn og en form er den fortsatte mentale konstruksjonen av å gi mening og innhold til livets fenomener. Vi lever primært i en tankeverden skapt av egne forestillinger og preferanser. I Kina spiser de hund. I India er kuer hellige. I Norge feirer vi 17.mai. De fleste foretrekker pent vær, bønder liker ofte regnvær. Noen ser glasset halvtomt, andre ser det halvfullt.

De færreste opplever dette som et problem eller en begrensning, men det blir et problem når det går opp for deg at du ikke ser verden slik den er, men lever i en selvopptatt fantasiboble og er grunnleggende uvitende om deg selv og det meste som foregår i livet ditt. Det er smertefullt å leve et liv du ikke forstår.

Veien ut av dette er å søke kunnskap, undersøke verden dypere og finne ut av hvem du egentlig er for å slutte å leve livet på løgner og illusjoner.

Ufriheten ved ikke alltid få det du vil ha

Fra morgen til kveld går livet ut på å få mest mulig tilfredsstillelse og lykke og unngå mest mulig lidelse og smerte. Dette er drevet av en tomhetsfølelse av at jeg alltid mangler noe. Øyeblikket er aldri godt nok akkurat nå, det er alltid et forbedringspotensial. Gresset er alltid litt grønnere på den andre siden. Derfor skifter jeg kroppsstilling fra tid til annen. Putter en pastill i munnen. Blar gjennom Ikea-katalogen for kanskje stuen trenger noen nye møbler? Sjekker mobiltelefonen om noe spennende har skjedd som kan gjøre øyeblikket litt bedre. Eller «likes» på Facebook som avgir små skudd av vanedannende endorfiner i det serotoninet pumpes inn i blodstrømmen og videre til hjernen og nervesystemet for en kortvarig beruselse av lykke.

Problemet med denne form for lykke og tilfredsstillelse er at den går alltid over og etterlater seg savnet etter å oppleve det en gang til. Det sender de fleste hodestups inn i hamsterhjulet av begjær og tilfredstillelse og atter nye begjær. Slik går livet inntil kroppen ikke klarer mer og dør. Dette er ikke frihet, men avhengighet av lyster og begjær og har makten over de flestes liv.

Frykt er begjær med negativt fortegn. For å unngå det ubehagelige, bruker mange mer energi og ressurser på dette enn på å oppleve det behagelige. Det nye alarmsystemet ble så dyrt at det ikke er råd til å reise på ferie. Hvor mange kjærlighetsforhold ble det aldri noe av fordi frykten for avvisning var større enn motet? Den største frykten er likevel den konstant underliggende redselen for at verden er farlig, truende og hvor ulykker og død truer rundt neste hushjørne eller medmennesker under en meters avstand.

«Tilfredstillelse fører alltid til smerte som er omvendt proporsjonalt med tilfredstillelsen».
Christian Paaske

 De fleste tror de kan slå systemet, vinne til slutt og gir ikke opp. Igjen og igjen ruller de steinen av ønsker, lyster og begjær som Sisyfos opp det bratte fjellet for like raskt å rulle ned igjen da toppen ble nådd.

Moralen er at det er ingen varig lykke i opplevelser. Tilfredstillelse fører alltid til smerte som er omvendt proporsjonalt med tilfredstillelsen. Når man forstår dette, har man oppdaget den andre ufriheten og nok den største av dem. Alle våre problemer har kun denne ene årsaken – jeg kan ikke alltid få det jeg vil ha.

Ufriheten ved å vite at jeg skal dø

I vår kultur er døden det ultimate nederlaget. Han tapte kampen mot kreften. Livet stod ikke til å redde. Det er den verste tenkelige og den største trusselen de fleste kan utsettes for. Ingenting ser ut til å skremme folk mer, hvilket massemedia, filmindustrien og kriminallitteraturen for lengst har oppdaget. Når sandet renner ut av livets timeglass venter den verste katastrofen. Den totale utslettelsen ved livets endestasjon kremert eller begravet, brent eller spist av ormer og makk, er valget alt etter smak og behag.

De fleste skyver døden foran seg og lever i en naiv tro på at døden er noe som skjer med alle andre, men med meg vil det bli gjort et unntak. Den gode nyheten er at døden ikke finnes, fordi den som alt annet kun er en tanke i sinnet. Døden eksisterer kun så lenge du tenker på den. Du kan ikke oppleve din egen død, for hvis du opplever det kan du jo ikke være død? Døden er kun en forestilling om noe du tror kommer til å skje før eller siden. Kroppen dør, men det er tanken om døden som plager oss.

Fordi identifikasjonen med kroppen er så sterk og man ikke kan forestille seg et liv uten, blir døden denne begrensningen som ligger som en klam hånd over de flestes liv. Igjen kreves det kunnskap og evnen til å se dypere, fordi når vi gjør det, vil vi oppdage at det finnes ingen død.

Det grunnleggende problem

Buddha hadde rett i at årsaken til lidelse er våre begjær. Det fører til lidelse like sikkert som en kjerre følger oksen som trekker den, sa han. Buddha var Tyr, så han visste å velge gode illustrasjoner i overensstemmelse med sitt stjernetegn. Jesus tilhørte Fiskenes tidsalder og omtalte seg følgelig som menneskefisker og delte ut fisk og brød til de sultne. Begjær i hans bok er at det er vanskeligere for den rike å komme til himmelen enn for en kamel gjennom et nåløye. Moses forbød folket å danse om gullkalven, for han tilhørte Tyrens tidsalder. Han kom også med det første av De ti bud, «Du skal ikke ha andre guder enn meg.»  Begjær er slike avguder, og som Jesus sa på en annen måte i et av Bibelens høydepunkter, «Søk Guds rike først, og alt vil bli gitt til deg.»

Men hva er årsaken til begjærene eller hvorfor dyrker vi andre guder? Det grunnleggende problemet er at vi ikke vet hvem vi er. Vi er fanget i forestillingenes verden av adskilthet og dualisme. Det er den ultimate roten og hovedårsaken til all ufrihet.

Dualisme oppstår ved at jeg identifiserer meg ved å være en bestemt person med en kropp, personlighet, tanker, følelser, relasjoner, familie, kjønn, alder, stjernetegn og den personlige historien jeg tror om meg selv. Men jeg-et av oppmerksomhet, tilstedeværelse og bevissthet er ingen av disse. Det er alt sammen tanker, forestillinger og objekter i bevisstheten. Jeg er subjektet som vet om disse.

Denne sammenblandingen av subjekt og objekt kalles uvitenhet. Det er den manglende forståelsen av at det finnes én virkelighet som jeg ikke er adskilt fra eller kan stå utenfor å observere – men jeg er denne virkeligheten.

Verden er imidlertid subjektet i en annen form, slik bevisstheten ut av seg selv skaper drømmer når vi sover. Slik en edderkopp spinner et nett ut av seg selv, vever fantasien stadig nye mønstre. Eller som bølgene er havet i en annen form, eller gullsmykker er gull i en annen form, men fortsatt gull.

Vi lever i en drømmeverden, men så overbevisende og realistisk at vi tror den er virkelig. Vi er som slavene i Platons hule eller som små barn på kino som tror bildene på lerretet er virkeligheten og hvor filmen raskt kan bli et mareritt. Denne illusjonen må vi bryte ut av dersom vi har ambisjoner eller en sterk lengsel etter å bli fri.

Veien til frihet

Det er ikke personen som blir fri, det er omvendt. Jeg blir fri fra den personen jeg tror jeg er. De fleste i den åndelige verden har ikke fått med seg denne detaljen. De befinner seg på en misforstått egotripp og tror at frigjøring er en eller annen fantastisk opplevelse som vil gjøre dem som person tilsvarende fantastisk. Frigjøring er egoets ultimate skuffelse. Slik Jesus døde på korset og gjenoppstod som Kristus, må vi gå gjennom en tilsvarende indre reise som dette symboliser ved å dø fra vårt gamle egofikserte jeg, til en ny erkjennelse og realisering av at jeg er ikke en bestemt person, men bevisstheten og oppmerksomheten som vet om denne personen.

Det er bare én bevissthet og eksistens gjennomstrømmet i alle livsformer og fenomener, slik én lyskilde i en filmprojektor er årsaken til alt som foregår på livets kinolerret. Polariteten og motsetningene vi ser blant aktørene i en film er kun tilsynelatende og en illusjon. Alt er lys i ulike former. Frihet er forståelsen av at jeg er ikke formene og en adskilt aktør i filmen, men lyset. Derfor er vi som Jesus sa, alle ett. Eller som han også sa; «Jeg og Faderen er ett», eller «Jeg er verdens lys.»

Dette er egentlig ganske enkelt og forholdsvis lett å forstå. Vanskeligheten ligger i å gå fra forståelse til realisering. Identifikasjonen med kroppen, egoet og den personen jeg tror jeg er sitter så dypt og er så inngrodd at det er svært mye lettere sagt enn gjort.

Ytterligere er det vanskelig fordi det er ingenting du kan gjøre for å bli fri, fordi jeg som bevissthet er allerede fri. Jeg kan ikke gjøre noe for å bli noe jeg allerede er. Jeg kan spise vegetarmat, gjøre yoga, stå på hodet, meditere, gå pilgrimsvandring, faste, sitte ved føttene av guruer, bo i kloster, lese åndelige bøker og mange andre religiøse og åndelige anbefalinger og metoder velprøvd gjennom tusener av år. En åndelig praksis er ingen garanti for frigjøring, men det er nokså garantert at det ikke vil skje uten. Alt dette kan gjøre er å legge forholdene til rette for at frigjøring kan skje.

«Det er ikke personen som blir fri, det er omvendt. Jeg blir fri fra den personen jeg tror jeg er. De fleste i den åndelige verden har ikke fått med seg denne detaljen».
Christian Paaske

Transendens

Frigjøring er å transendere eller gå ut over sinnet. Det er en form for ikke-dualistisk opplevelse. Det er ikke en opplevelse i vanlig forstand hvor det er et ego som har en opplevelse, men en form for opplevelse uten et ego til å ta eierskap over opplevelsen. Vi har opplevd slike glimt av transenderende øyeblikk av ekstase fra tid til annen. Vi kan danse og bli så oppslukt av dansen at det er bare dansen, inntil egoet spretter inn og håper at noen ser meg eller forteller seg selv hvor bra dette føles. Eller synet av vakker natur, inntil egoet igjen er oppfinnsomt og finner fram kameraet for å ta et bilde.

Frigjøring er å kunne fastholde denne formen for ekstatisk lykke i sin rene væren som er vår dyptliggende natur. Det er jeg forhindret fra å oppleve og erfare fordi sinnet overskygges av bevisste og ubevisste begjær og frykt slik skyene dekker for solen. Når det overkommes vil livet kunne leves fritt uten disse to kreftene av frykt og begjær som dominerer ethvert uvitende menneskes sinn.

Slike selvrealiserte finnes. De har klatret over fengselsmuren av uvitenhet og kommet seg ut i frihet og varig tilfredshet, lykksalighet og fred. Deres lykke er likevel ikke komplett, vel vitende at resten av menneskeheten er tilbake på et synkende skip. Mange av dem kommer derfor tilbake med livreddende bidrag for å vise vei ut av fengselet. Dog bør man se opp for falske profeter og andre råtne epler i gurubransjen, men genuine lærere finnes. Regelen er at de kommer til eleven når eleven er klar.

Frigjøring er en modningsprosess som skjer når den enkelte sjel er klar, slik et eple faller fra stammen. Inntil da kan man tilføre gjødsel i modningsprosessen drevet av et brennende behov for frigjøring og annen åndelig praksis hvor meditasjon er blant det mest sentrale.

Livet er en gave

Når man oppdager begrensningene i livets tre ufriheter og frustrasjonen over å være fanget i sinnets mentale fengselscelle, begynner man å lete etter utganger. Å følge genuine åndelige tradisjoner er taustiger over fengselsmuren som åndelige lærere allerede har lagt ut og som er klare til bruk. Det er flere muligheter for flukt. Selvrefleksjon og forståelse som her er en av flere metoder. Andre er arbeid og tjeneste, meditasjon eller hengivelse og kjærlighet. Alle må finne sin vei.

Selv om dualismens verden er et fengsel, er underholdningen så bra at det er snarere som et tivoli med grenseløse og spektakulære opplevelser. Livet er en gave – og selv når det er mest håpløst er livet fortsatt verdt å leve. Vi elsker livet så høyt fordi vi elsker oss selv. Vi misforstår likevel denne kjærligheten og tror at det er opplevelser som gjør oss lykkelige, mens lykken vi søker egentlig er i meg selv.

Frigjøring er avgangsklassen i livets skole. Det er for dem som har vært lenge nok på tivoli, prøvd nok karuseller, kjørt nok berg- og dalbaner, spist nok sukkerspinn og prøvd alle livets gulerøtter av penger, sex, makt og berømmelse – og begynner å bli klar til å gå hjem.

Artikkelen over ble publisert for første gang i Medium utgave 2-2021 og er del 12 i artikkelserien Livsreisen. Samtlige artikler i denne serien fra 2019 til 2021 er nå tilgjengelig i bokform. Den kan bestilles fra paaske@online.no eller på tlf.: 452 14 757. Boken er på 108 sider. Pris: kr 300. Porto kommer i tillegg.

Livsreisen artikkelserie: Veien blir til mens du går

Livets reise består av 12 livsområder – et langt løp fra start til mål. Her er oppturer og nedturer, sorger og gleder, seier og tap, begrensning og frihet. Vi ser på kartet du trenger for å mestre de ulike områdene på livets reise.

1. Velkommen til livet! Veien som blir til mens du går. Om å forstå seg selv.
2. Verdien av verdier: Kunsten å sette pris på livet og seg selv.
3. Hold styr på tankene: Hva er sinnet og hvor kommer tankene fra?
4. Menneskespillet er ikke for pingler. Slik finner du veien til frihet.
5. Familie ‒ livets begynnelse og slutt. Om å pleie sine røtter, forstå sin barndom og kunsten å skape hjem og familie.
6. Livet er verdt å leve – til forsvar for livet! Om å finne livsgnist, kreativitet og skape nytt liv.
7. Slik finner du balanse i hverdagen. Om å takle hverdagen, helsen, finne den gylne middelvei og nyte de små øyeblikkene.
8. Å finne kjærligheten i seg selv.
9. Slik mestrer du sex, forvandling, død og kunsten å gi slipp.
10. Fra kunnskap til visdom: Slik går du «all in» på din åndelige reise
11. Kunsten å være sann mot deg selv: Følg dine drømmer!
12. Livets ultimate mål: Frigjøring og bli uteksaminert fra livets skole.

Les også: