Skip to main content
Noen ganger kan livet oppleves som en labyrint uten kart. Går vi i full frihet – eller følger vi et mønster vi ikke ser, en vei som allerede er tegnet? Bildet over er en labyrint i parken Taman Bunga Nusantara i Sukaresmi, Jawa Barat, i Indonesia. Foto: Tom Fisk, pexels.com

Fri vilje eller skjebne: Hvem styrer ditt liv?

Spådom er basert på at det er mulig å se inn i framtiden. Med dagens vitenskapelige virkelighetsoppfatning anses dette for umulig, og spådom er svindel for de lettlurte. Men kanskje er det vitenskapen som bedrar oss ved å ha feil oppfatning av virkeligheten? Dersom framtiden allerede eksisterer støter vi på et nytt problem. For hvis alt er forutbestemt, har vi da fri vilje eller er vi nikkedukker på livets scene styrt av skjebnen?

Det er forskjell på prognoser, analyser og andre gjetninger fra ekspertene basert på mønstre i fortiden og konkrete forutsigelser om fremtiden. Selv om antallet mislykkede spådommer nok er større enn de vellykkede, er det nok av eksempler på treffsikre spådommer med svært stor nøyaktighet.   

Forutsigelser kan være vage signaler som fanges opp av intuisjon og følelser. Man tenker på en person man ikke har sett på en stund og dagen etter står vedkommende på døren. Eller varsler kommer i form av sanndrømmer. En trafikkulykke oppstår i drømme og fordi scenen gjenkjennes dagen etter avverges ulykken. Dyr er ofte langt mer utviklet på dette området enn mennesker. Mange rapporterer om hunder som i god tid vet at eieren kommer hjem, og elefantene i Thailand trakk opp i fjellene dager før tsunamien traff. Antakelig har vi også slike evner, men de blir raskt undertrykt når vi blir programmert inn i en verden som ikke anerkjenner dem. Barn får raskt beskjed om å slutte å snakke med sine usynlige venner eller blir fortalt at englene de ser og opplever om natten ikke finnes.

Spådommer kan være som mannen som ble fortalt av en synsk at han snart ville bli gift med en kvinne fra Polen. Han hadde verken gifteplaner eller kjennskap til Polen, men det gikk ikke lang tid før han under kimende kirkeklokker ble smidd i hymens lenker som spådommen forutsa.

Historien om en sølvkopp

I 1936 vendte den indiske yogien Paramahansa Yogananda tilbake til California etter en reise i India. Det nærmet seg jul og han hadde med gaver til flere av elevene sine. Til sin eldre elev, Mr. Dickinson, hadde Yogananda med seg en sølvkopp han hadde funnet på en basar i India og bestemt seg for å gi ham.

Paramahansa Yogananda (1893 – 1952) da han var cirka 27 år. Yogananda var blant de første indiske religiøse lærerne som bosatte seg i USA.

Da Mr. Dickinson mottok gaven, kom et mangefarget, strålende lys plutselig mot ham. Sterkt beveget fortalte han at han hadde ventet på denne koppen i 43 år.

Lekende i skogen som 5-åring falt Mr. Dickinson gjennom isen og holdt på å drukne. Under vannet ble han omsluttet av det samme behagelige intense lyset, samtidig som ansiktet til en mann smilte med vennlige og rolige øyne mot ham. I neste øyeblikk ble han reddet og dratt opp av vannet. Årene gikk, og i 1893, 17 år gammel, gjenkjente han dette ansiktet under et foredrag i Chicago med den berømte indiske yogien Swami Vivekananda. Etterpå gikk han opp til ham med et indre ønske om å bli hans elev. «Nei, jeg er ikke din lærer. Ham vil du møte senere og han vil gi deg en sølvkopp», fikk han til svar. Og tilføyd med et lurt smil; «Unge mann, vær forsiktig med vann for framtiden.»

Yogananda ble født dette året og Vivekananda må ha vært klar over at han nylig var blitt inkarnert og senere kom til å ha sitt virke i USA og bli en av de mest berømte som brakte yoga til Vesten. Historien er gjengitt i den åndelige klassikeren fra 1946, En yogis selvbiografi.

Swami Vivekananda (1863-1902, tv.) var elev av Ramakrishna og den første til å spre yoga til vesten. Da han deltok på World’s Parliament of Religions i Chicago i 1893 talte han fra hjertet med en slik kraft at åpningsordene «Sisters and brothers of America», ble besvart med ti minutters applaus.

Paramahansa Yogananda (th.) tilbrakte 32 år av sitt liv i USA og spredde sitt åndelige budskap vidt omkring. I dag bringes dette videre med «Self Realization Fellowship» i California og med sentre i flere steder i verden.

Kan spådom forklares?

En mulig forklaring på spådom er at tid egentlig ikke finnes. Undersøker vi det nærmere er tid og rom det mentale koordinatsystemet som holder verden sammen. Alt forandrer seg, men forandring er kun mulig i forhold til noe som ikke forandrer seg. Tid kan kun oppleves i forhold til det som ikke forandrer seg og er tidløst.

For eksempel er det ingen tid på en film på en DVD-plate eller datafil. Tiden finnes kun som en lagret mulighet. Først når filmen spilles av starter tidsforløpet og trer inn i tid og rom. De fleste foretrekker å se en film fra begynnelse til slutt i den rekkefølgen scenene er satt sammen. Men det er også mulig å hoppe fram og tilbake fordi hele handlingen allerede finnes. Synske har en slik evne til å se lenger fram i filmen og se inn i framtiden. Slike synsferdigheter kan variere fra vage fornemmelser slik de fleste av oss kan føle, til mer tydelige bilder, alt etter «mottakerforholdene».

Dersom framtiden er som en film innspilt på forhånd kan det tenkes at det finnes flere versjoner i parallelle virkeligheter. I så tilfelle åpner det for valgmuligheter og at fremtiden ikke er skrevet i stein, men er langt mer fleksibel. 

Hvis jeg ikke handler, hvem handler?

Fri vilje eller skjebne kan vekke adskillig hodebry hos mange åndelig søkende. Fordi man får ofte høre at Gud, bevisstheten eller jeg-et ikke handler. Bevisstheten bare observerer og erfarer. Det er et vitne uten å gripe inn i begivenhetene. Det er som solen som skinner på jorden og hendelsene forblir upåvirket.

Bevissthet er lyset av våken oppmerksomhet som gjør at vi kan oppleve noe som helst. Det er oppmerksomheten vi ikke legger merke til, slik fisk ikke legger merke til vannet. Bevissthet er som lyset i en filmprosjektor, filmen er det som forårsaker opplevelsene i det lyset projiseres på skjermen som vi kaller livet.

Fra dette perspektivet er det tilsynelatende ingen fri vilje. Vi blir levd. Følelsen av at jeg handler er bare egoet som spretter inn etter at en idé har oppstått eller en handling er utført og tar eierskap til opplevelsen, men er egentlig bare programmert slik. Vi vet ikke hvor tankene kommer fra. De dukker bare opp og etterpå tror jeg at det var noe jeg selv fant på.

Det er vanskelig å argumentere mot at alt er forutbestemt. Dersom jeg bestemmer meg for å bevege høyre arm, men ombestemmer meg og beveger venstre isteden for å demonstrere min frie vilje, kan dette knepet like godt være del av programmeringen og forutbestemt.

Det nedslående med dette er at det fjerner alt ansvar for mitt liv. Man vil også ha problemer med å holde andre ansvarlige for sine handlinger. Forbryteren kan si til dommeren at det var forutbestemt og dommeren kan svare at det er også fengselsstraffen. Hva er vitsen med å gjøre noe som helst hvis alt er forutbestemt? Hvorfor stå opp om morgenen og hvorfor ikke gi blaffen i alt? Problemet med dette er at det forutsetter at jeg vet hva som er forutbestemt. I og med at jeg ikke vet dette, må jeg likevel oppføre meg som om jeg har fri vilje og gjøre så godt jeg kan.

«Kun den vise vet akkurat hvor forutbestemthet slutter og fri vilje begynner. Imens må du gjøre ditt beste ut fra din mest klare forståelse.»
– Paramahansa Yogananda

Verden er lys i fysisk form

Fra et idealistisk perspektiv skaper guddommelig intelligens verden fra tanker eller som det står i de berømte ordene i Johannesevangeliet, «I begynnelsen var ordet, og ordet hos Gud, og ordet var Gud.» Ord er tanker og mening som uttrykkes og tar form gjennom lyd, lys, vibrasjoner og frekvenser. Tanker og informasjon manifesterer seg fra det mest subtile til det groveste hvor den fysiske verden er det siste nivået av skapelse. Et fjell er bare tunge tanker.

All skapelse er guddommelige tanker og lys i fysisk form. Følgelig er det ingen adskilthet mellom Gud og skapelsen. Verden er Guds kropp.

Gud eller bevissthet skaper og handler på de høyere og mest subtile frekvensplanene. Her skjer den dypeste metaprogrammeringen hvor en fri og endeløs gudommelig kreativitet utfolder seg, men lavere ned i skapelsen avtar valgmulighetene og handlingene blir stadig mer programmerte og instinktive.

I kroppen er det meste vi foretar oss helt utenfor personlig kontroll. Pusten beveger seg av seg selv, hjertet slår og millioner av kjemiske og biologiske prosesser skjer kontinuerlig uten at vi tenker over det. Kun den delen av sinnet som utgjør egoet er som en slags småkonge som tror han er den viktigste personen i hele universet og sender ut ordrer i alle retninger drevet av umettelige lyster og ønsker.

«Bevissthet er lyset av våken oppmerksomhet som gjør at vi kan oppleve noe som helst».
– Christian Paaske

Ja takk, begge deler

Mellom disse ytterpunktene mellom det subtile og grove finnes det en Ole Brumm-variant mellom fri vilje og skjebne, med ja takk til begge deler. Men det kommer an på bevissthetsnivået. Personer som er drevet av egoets selvopptatte perspektiv av meg og mitt er tilsvarende forutsigbare, drevet av drifter, begjær og frykt fra bevisste og ubevisste tankemønstre dypt lagret i psyken og karma fra tidligere liv, og har følgelig liten fri vilje.

Personer som har begynt en prosess av å observere egne tanker og følelser, kultiverer høyere bevissthet og velger det nødvendige fremfor det behagelige, eller Guds vilje fremfor egoets, blir gitt stadig mer frihet til å velge. Den ubevisste er slave av sin skjebne, den bevisste kontrollerer den.   

Det er et tilsynelatende paradoks hvor fri vilje og skjebne ser ut til å utelukke hverandre. Det finnes imidlertid en tredje vei, men den går ut over sinnet. Man må åpne opp for en større intuitiv erfaring i de høyere frekvensområdene og veien dit går gjennom stillhet, fordypning, meditasjon og lytte, føle og se med alle indre sanser. Det er vanskelig å skille mellom egoets stemme og det høyere jeg som sender på en frekvens hvor de beste mottakerforholdene er i oppmerksom stillhet.

Nåde er en joker i livets matrix

Dette temaet behandles inngående i det tusenårige indiske åndelige skriftet Bhagavad Gita. Satt i en dramatisk fortelling hvor to hærer står overfor hverandre klare til et stort slag oppstår en dialog mellom Gud, eller bevissthet i form av Krishna, og mennesket representert med Arjuna som er hærfører. Krigen symboliserer kampen vi må kjempe for å velge riktig.

Kampen om å overkomme seg selv og sloss mot fristelser, begjær, lyster, bekymring, frykt, skam og alt som kan ta kontroll over sinnet, setter oss ut av spill og vi blir «drept» av fienden. Det er all motstand, hindringer og unnskyldninger vi kan møte når vi setter oss mål. Krishna er Arjunas kusk og skal styre stridsvognen hans. I tillegg skal han være hans rådgiver, men skal ikke selv delta i slaget.

Arjuna og Krishna på slagmarken i den indre krigen hvor vi alle kjemper på hver vår måte. Med de berømte ordene «Reis deg og kjemp!» oppfordrer Bhagavad Gita oss til å møte livets utfordringer og bruke vår frihet til å velge det riktige.

Bildet viser at Gud eller bevisstheten ikke handler, men er likevel til stede både ved at Krishna formidler kunnskap til Arjuna og ved å styre stridsvognen, som innebærer å følge med og ha en viss styring. I en episode lenger ut i fortellingen er en faretruende pil på vei mot Arjuna. Krishna styrer da stridsvognen ned i en grop. Pilen treffer hjelmen til Arjuna og redder livet hans for å vise at i krisesituasjoner kan Gud handle likevel.

Det finnes en gudommelig nåde, en joker i livets spill hvor det gudommelige intervenerer, fortar en rask omprogrammering av livets matrix, trer reddende til og setter naturlovene til side. Blir det kritisk nok, ønsket sterkt og velfortjent, kan det skje mirakler.  

Fri vilje er vanskelig

Krishna innrømmer at han handler i verden.

Det er ingenting i verden som trenger å bli gjort av meg. Likevel engasjerer jeg meg i handling. For skulle jeg ikke engasjere meg i handling ut fra dovenskap, ville menneskene på samme måte følge min vei.  

Krishna innrømmer at forholdet mellom fri vilje i form av handling og skjebne i form av ikke-handling, hvor en lar verden styre seg selv, er vanskelig.

Hva er handling? Hva er ikke-handling? Om dette er selv de vise i villrede.

Løsningen på problemet er dette:

Den som ser ikke-handling i handling, og handling i ikke-handling er vis.

Svaret er som et zen-koan, et paradoks av typen lyden av en hånd som klapper. Det er en metode av å gi sinnet en uløselig oppgave som gjør at det til slutt gir opp og transcenderer til et høyere bevissthetsnivå. Paradokset mellom fri vilje og skjebne kommer i en slik kategori. Sinnet må gå ut over sine logiske og fornuftige grenser til en høyere viten tilgjengelig gjennom intuisjon, meditasjon og andre utvidede bevissthetstilstander, eller bli bønnhørt og velsignet med et uforklarlig innslag av nåde.   

«Viljen er ikke fri – det er et fenomen underlagt årsak og virkning, men det finnes noe bak viljen som er fri.»
– Swami Vivekananda

Å transcendere sinnet

Når Aksel Lund Svindal suser gjennom utforløypen i 140 km/t er det ikke tid til å tenke og foreta frie valg. Heller ikke når en mester i den japanske bueskytterkunsten treffer blink på hundre meters avstand, og med neste pil splitter den første – i mørke – og heller ikke når en stuper i 20 meters høyde foretar komplekse mønstre innen de treffer vannflaten. Alle slike og lignende ferdigheter handler om å la en høyere intelligens ta over. Tid og rom opphører og krefter langt ut over det normale sinnet trer i kraft.

Forholdet mellom fri vilje og skjebne må bringes opp på tilvarende nivåer for å kunne løses. Veien ditt er å være i en slik «flow» på bølgelengde med livets puls. Det er å leve ut fra denne høyere intelligensen og ikke la seg styre av egoets lille begrensede verden. Veien dit er gjemt i stillheten, ved å lytte til signalene, gi slipp på kontrollen, følge hjertet – våken og oppmerksom. 

Skinn ditt lys

Lysets natur er å skinne. Vi er kommet inn i denne verden ikke for å ta, men for å gi. Dilemmaet mellom fri vilje og skjebne bør ikke passivere oss og forhindre oss fra å handle. Tvert imot er dypet av stillheten hvor lyset springer ut fra – kilden av ubegrenset frihet og kreativitet drevet av behovet for å uttrykke seg i verden.

Slik hvert menneske er en lysstråle sprunget ut av Guds lysende kraft, er vi medskapere i denne verden. Vi må la vårt lys skinne ved å utfolde våre talenter, følge våre drømmer, overkomme frykt og begrensninger og bidra til livets dans av gledefylt, kjærlig og kreativ livsutfoldelse.

Les også:

Har vi fri vilje i vår handlekraft?

Fri vilje – fra ubevisst til bevisst tilstedeværelse

Menneskets største drivkraft: Vår søken og vilje til å finne mening

Fire typer viljestyrke


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Er du allerede abonnent?

Medium Digital

Vipps
Kortbetaling
Faktura
  • Fri tilgang til Medium +
  • Tilgang til digitale magasiner
Fra 39 kr / mnd Bestill nå

Medium Magasin

Vipps
Kortbetaling
Faktura
  • 6 utgaver i året
  • Mediums årshoroshop inkludert
Fra 449 kr / år Bestill nå

Medium Komplett

Vipps
Kortbetaling
Faktura
  • Fri tilgang til Medium +
  • Tilgang til digitale magasiner
  • 6 utgaver i året
Fra 59 kr / mnd Bestill nå

Christian Paaske var med i alternativmiljøets oppstart på midten av 1970-tallet. Han begynte med yoga i 1977 og har vært yoga- og meditasjonslærer siden 1980. Han startet Stavangers første yogasenter i 1985 og drev dette fram til 2005, og i 13 år utgav han yogabladet Yoganytt. Hele tiden har han vært engasjert i astrologi og er praktiserende astrolog, og siden 2007 har han vært astrologisk fagredaktør i magasinet Medium. I senere tid har Vedanta tent en ild av selverkjennelse og gitt svar han har søkt etter hele livet. Paaske er også arrangør av Alternativmessen i Stavanger. Han er fast skribent i Medium og har blant annet utgitt bøkene Meditasjon og Kunnskapens Yoga: En introduksjon til Bhagavad Gita & vedanta. www.christianpaaske.no