Fri vilje – fra ubevisst til bevisst tilstedeværelse

Har vi fri vilje eller ikke? I psykospirituelle sammenhenger har jeg opplevd at mange er opptatt av spørsmålet. Jeg mener at selve spørsmålsstillingen er uklok. «Ethvert motsetningsforhold er usant», sa en av mine mentorer. Å navigere klokt gjennom livet handler mye om å forholde seg bevisst og dynamisk til livets ytterpunkter uten å miste sitt indre senter. Å navigere uklokt handler mye om å tviholde på ett ytterpunkt og prøve å unngå eller utslette motsatsen. Eksempelvis å bare skulle ha frihet og utslette ethvert spor av ufrihet.

Dynamisk og sammensatt

Mange meningsløse diskusjoner som ikke fører til noe konstruktivt, har slike usanne utgangspunkt. Eksempelvis «er det faktor a eller b som forårsaker tilstand X»? Selve spørsmålsstillingen er feil og kan derfor ikke føre til et meningsfullt svar. Et mer reelt utgangspunkt for en diskusjon ville være «hvilke faktorer bidrar til å forårsake tilstand X»? Man forutsetter da at det er en rekke faktorer som til sammen forårsaker en tilstand, et fenomen, en hendelse eller en avgjørelse. Da kan man lettere få tak på helheten.

Et eksempel på helhetlig spørsmålsstilling er når man i den systemisk orienterte retningen funksjonell medisin ikke leter etter årsaken til en tilstand, man leter alltid etter årsakene. Systemisk tenkning eller helhetstenkning innebærer at alt eksisterer i en grad av gjensidig påvirkning. Hvis man ser etter årsakene, har man et fritt refleksjonsrom. Leter man etter årsaken, snevres bevisstheten inn på en usunn måte som oftest ikke gjenspeiler den sammensatte virkeligheten.

Hvis vi spør oss selv om vi har fri vilje eller ikke, så er det to absolutte motpoler. Enten er viljen fri, eller den er ufri. Det finnes mange nyanser og muligheter mellom disse to ytterpunktene. Mer meningsfulle spørsmål ville være: I hvilken grad har vi fri vilje? Hva kan vi gjøre for å bli friere og mer bevisste?

Absolutt og relativt

Begrepet fri vilje kan virke forvirrende fordi ingen ting i vår relative virkelighet eksisterer i isolasjon. Alt er forbundet. Det innebærer en grad av avhengighet og begrensning. Hva vil det da si å være fri? Bare den absolutte dimensjonen – ren bevissthet uten innhold – kan sies å være helt fri. Med iherdig praksis over tid er det mulig å få stadig mer tilgang til den absolutte dimensjonen. Samtidig lever de aller fleste av oss i vesentlig grad i den relative dimensjonen der alt er forgjengelig, og ingenting eksisterer i isolasjon. Hva vil fri vilje innebære innenfor det relative?

«Hvis vi spør oss selv om vi har fri vilje eller ikke, så er det to absolutte motpoler.
Enten er viljen fri, eller den er ufri».
– Andreas Aubert

Frihet kontra grenseløshet

Begrepet fri vilje kan lett forstås i konteksten av individualisme. At vi som individer kan ha relativt stort spillerom med tanke på hvilke valg vi tar og hvordan vi lever. Fri vilje kan likevel ikke bety et fullstendig fravær av en ytre kontekst som vi forholder oss til. Fri vilje betyr ikke grenseløshet.

For at noe skal kunne eksistere, må det være avgrenset. Allerede der ligger det en grad av ufrihet. Det kan likevel være en meningsfull avgrensning. Det å være et sunt menneske med klare grenser handler om å begrense seg. Jeg velger noe framfor noe annet. Jeg har en retning.

Fri vilje gir bare mening når den utøves under ansvar. Å til enhver tid skulle gjøre akkurat som man vil, når man vil og med hvem man vil, er grenseløshet – ikke frihet. For at fri vilje skal være meningsfullt, må man søke å utfolde den innenfor en meningsfull ytre kontekst. Det betyr å forholde seg på en dynamisk og konstruktiv måte til andre mennesker og de større sammenhengene man er del av. Man tenker ikke bare «hva er autentisk og fritt for meg?» men også «hva er autentisk og fritt i sammenhengen jeg er en del av?»

Autentisitet kontra høyere bevissthet

Fri vilje innenfor rammene av personligheten handler om autentisitet. At livet man lever – i form av ord, handlinger, valg og prioriteringer – er mest mulig samstemt med egenskapene, interessene, behovene, lengslene og verdiene som man har i sin autentiske personlighet. Altså i tråd med ens psykologiske essens slik man dypest sett er i sitt individuelle selv og bortenfor begrensende forsvarsstrategier som oppstod i barndommen i møte med traumatiske erfaringer.

Autentisitet er fundamentet som gjør at vi kan fungere i verden som relativt frie og sunne aktører. Autentisitet er forutsetningen for en velfungerende, individuell vilje. Samtidig er ikke autentisitet endestasjonen. Når man går inn i det spirituelle, kan man få tilgang til dimensjoner som går ut over det individuelle. Fra dette perspektivet blir selv det autentiske en form for fengsel. Det blir stadig viktigere å hvile i en dimensjon bortenfor sinnets evige berg og-dalbane av sinnsinnhold i form av tanker, følelser, minner og stemninger – enten disse er autentiske eller ikke.

Dette betyr ikke at man mister den autentiske personligheten. Den er der fortsatt når man trenger den, samtidig som det kommer en dimensjon inn i livet som er større enn den. I det autentiske selvet handler det å være fri mye om å velge noe framfor noe annet. I det høyere selvet handler frihet mye om å hvile vedvarende i en sentrerthet og åpenhet, i kontakt med dimensjoner ut over det personlige.

Utviklingsnivåer og bevissthet

Det er altså mange grader og nyanser i spørsmålet om fri vilje. Det er ikke svart/hvitt eller enten/eller. Hvis man er veldig ubevisst, styres man i vesentlig grad av frykt og programmeringer. Går man aktivt inn i et bevissthetsutviklende arbeid, har man mulighet til å aktivere en stadig mer bevisst vilje som er friere. Samtidig er det bare ren bevissthet som representerer absolutt frihet.

Det blir ikke meningsfullt å snakke om motpolene enten absolutt fri vilje eller absolutt ufrihet. Det finnes mange utviklingsnivåer opp mot ren bevissthet, fra det helt infantile til stadig mer frihet – avhengig av hvor mye vi jobber med oss selv. Jo mer bevisst man blir, jo friere blir viljen. Slik er frihetsbegrepet knyttet til bevissthet. Den amerikanske filosofen Ken Wilber er en av de som har skissert slike utviklingsstadier, preget av stadig mer frihet.

Den relative friheten eksisterer dels innenfor ytre rammer. Mange hevder at uansett hvilke valg vi tar, så er disse til en viss grad farget av kultur, oppvekst og ytre forhold. Det kan til en viss grad være sant. Slike faktorer kan være del av et bakteppe som vi aldri kan fri oss fullstendig fra. Samtidig kan vi også åpne opp for «ikke-lineære» og «ikke-logiske» impulser og intuisjoner som kommer fra et annet, dypere sted. Der vi i vesentlig grad frigjør oss fra de nevnte faktorene.

Frihet og ytre rammer

Hvor mye fri vilje kan vi ha innenfor de ytre rammene vi er underlagt? Eksempelvis hvis man lever i en undertrykkende relasjon, så vil det sette en del begrensninger. Da vil kanskje målet på sikt bli å komme seg ut av relasjonen. Et annet eksempel er å leve i et kapitalistisk samfunn hvor man trenger å tjene en viss mengde penger. Det kan ligge en ufrihet i det, men også en mulig frihet. Klarer man å tjene tilstrekkelig med penger og å forvalte dem godt, åpner det for mange muligheter for frie valg.

Lever man i et mer kollektivt orientert samfunn, har man ikke like store muligheter til å utfolde sin individuelle vilje. Det kan ses på som en ufrihet. Samtidig kan det paradoksalt også ligge en frihet i å ikke ha så mange muligheter som man stadig må ta stilling til. Livet blir potensielt enklere og mer forutsigbart. Kollektive samfunn kan i likhet med kapitalistiske samfunn være alt fra svært dysfunksjonelle til relativt velfungerende.

Uansett hvordan man lever, har de fleste av oss en grad av binding til ytre omstendigheter som man ikke kan fri seg fullstendig fra – eksempelvis behovene for anerkjennelse, kjærlighet og makt. Da blir det viktig å skille mellom konstruerte behov og minimumsbehov. Et eksempel er å trenge å bli veldig anerkjent kontra å være «god nok». For en person som er ensidig styrt av perfeksjonisme, kan det ligge en ufrihet i det. Da kan det være frigjørende å akseptere seg selv som god nok. For en person som ikke har utviklet tilstrekkelig grad av vilje og disiplin, kan det ligge en ufrihet i middelmådighet. Det kan være frigjørende å bli dyktigere og gjennom det utvide handlingsrommet.

Determinisme og påvirkning

Noen forskere hevder via hjernemålinger å kunne bevise at alle impulser, tanker og følelser til en viss grad er forutbestemte. Eksempelvis at de fleste valg tas på et ubevisst nivå utenfor vår kontroll, hvorpå vi rasjonaliserer valget i den tro at det er «vårt» valg. I denne artikkelen vil jeg ikke gå videre inn i den materien. Jeg synes det blir et blindspor. En forutsetning for ethvert selvutviklingsarbeid er at vi har en grad av påvirkning på vårt indre og ytre liv. At det er mulig å bli stadig mer bevisst og fri.

Det er en grunnleggende menneskelig erfaring å oppleve at man kan ha en grad av positiv påvirkning på egen situasjon. Det finnes også forskning som har vist at de som tror at alt er forutbestemt blir mer tilbøyelige til å ta uetiske valg, fordi de da føler mindre grad av ansvar. Heller enn å argumentere for determinisme, er det mye mer hensiktsmessig å vektlegge den graden av påvirkning vi faktisk har.

Magiske forklaringer

Jeg undres over hvorfor så mange i psykospirituelle miljøer er opptatt av å diskutere begrepet fri vilje. Jeg tror det ofte handler om at de opplever å stå fast og trenger en form for «svart/hvitt»-forklaring å støtte seg på. Heller enn å tåle smerten av å identifisere og løse opp i egen ubevissthet, skritt for skritt. Det er hardt arbeid. Mange vil tilsynelatende heller ha forklaringer som gjør dem passive slik at de får mindre ansvar.

Et eksempel på en slik passivisering er å se det vi opplever i livet som tilsynelatende er ufritt eller meningsløst, til å egentlig være noe sjelen vår har valgt. Og altså paradoksalt nok være et uttrykk for vår egen dypere vilje og noe vi bare må akseptere.

Mange snakker om sjelskontrakter – at sjelen før inkarnasjonen lagde avtaler med andre sjeler om at de i dette livet skal oppleve visse ting sammen. Eksempelvis at de skulle gå inn i en usunn relasjon, oppleve svik, sykdom og død for å lære noe og vokse i sjelen. Noe som altså tilsynelatende er en stor begrensning og ufrihet, er altså egentlig uttrykk for fri vilje – noe sjelen vår har valgt. Dette framstår som en emosjonell krykke.

Jeg vil ikke her gå inn i hvorvidt fenomenet sjelskontrakt kan være dels reelt eller ikke. Det kan være mange nyanser i dette. Problemet er at mange bruker slike ideer til å nære oppunder en passivitet til ensidig å bli ofre for ytre omstendigheter fremfor å ta ansvar for hva de faktisk kan endre og å ta mer bevisste og frie valg.

Spirituell bypassing

Den banebrytende amerikanske psykologen og læreren John Welwood (1943–2019) var kjent for å integrere psykologiske og spirituelle konsepter. Han skapte begrepet Spiritual Bypassing. Det betyr å bruke spirituelle ideer og praksiser til å unngå å forholde seg til vonde følelser, ubearbeidede traumer og ufullendte utviklingsoppgaver.

Den amerikanske psykologen og psykospirituelle læreren Robert Augustus Masters beskriver fenomenet i detalj i sin bok Spiritual Bypassing. Et av hans spesifikke eksempler omhandler den nevnte troen på at alt vondt vi opplever dypest sett er noe vi har valgt (bevisst eller ubevisst), fremfor bevisst å forholde oss til smerten og nyansene i sammensatte problemstillinger. Masters skriver at en logisk konsekvens av en slik bypass vil være å spørre en voldtatt kvinne: «hva prøver sjelen din å lære deg ved å tiltrekke deg denne situasjonen?» Det er en krenkende ting å si, som om alt som skjer oss ensidig er et produkt av vår individuelle eller sjelelige vilje. Det blir en grov forenkling. Dessuten legitimerer man i så fall gjerningsmannens handlinger. Det at han voldtok var egentlig et uttrykk for den andre sjelens ønske, og han støtter da den andre i å lære noe. Eksempelvis «nå forstod jeg endelig at jeg må sette sterkere grenser».

Skal man dra denne logikken til sitt ytterpunkt, vil man måtte si at alt negativt og destruktivt som skjer i verden egentlig handler om sjelskontrakter som utfolder seg. Alle som sitter i fengsel (eller burde vært der) er egentlig tjenere for andres vekst – de bare utfører det som er avtalt i henhold til sjelskontrakter. Kanskje vi hindrer mye vekst og læring ved å ha fengsler? Kanskje utnyttelse, misbruk, voldtekt og undertrykkelse burde få utfolde seg fullstendig fritt og uhemmet? Et hvert oppegående menneske vil se absurditeten i dette.

«Uansett hvordan man lever, har de fleste av oss en grad av binding til ytre omstendigheter som man ikke kan fri seg fullstendig fra – eksempelvis behovene for anerkjennelse, kjærlighet og makt».
– Andreas Aubert

Omstendigheter og det indre

Hvor frie kan vi være hvis mennesker rundt oss ikke er frie? Eller hvis nabolandet er ufritt? I hvilken grad er vår frihet noe som gis av ytre omstendigheter kontra noe vi kultiverer innenfra? Jeg tenker at begge deler er viktig. Den indiske rebellfilosofen Osho (1931–1990) vektla den indre friheten og sa omtrent som følger: «hvis frihet er noe som gis, kan friheten også tas vekk. Bare den indre friheten kan ikke tas fra deg.»

Det ideelle er trolig å være del av et samfunn som gir relativt stor mulighet for frie valg. Samtidig som vi også må jobbe med oss selv for å kunne forvalte disse ytre mulighetene på en best mulig måte. Mange av oss i vesten har gode ytre forutsetninger for å leve fritt og vitalt, men er likevel ofte vesentlig styrt av indre frykt og begrensninger. Det er også mulig å leve under ytre omstendigheter som er relativt ufrie, og likevel ha stor indre frihet, slik Osho peker på.

Energisirkulasjon gir frihet

Avslutningsvis vil jeg si litt om hva vi selv kan gjøre for å være friere ut fra et energiperspektiv. Jeg tar utgangspunkt i energiforståelsen jeg har lært av min hovedmentor Eirik Balavoine. Han er pensjonert psykoterapeut og meditasjonslærer, som fram til nylig har jobbet individuelt og med grupper både i Norge og internasjonalt. Tilnærmingen vektlegger arbeid med kropp, følelser, tanker, uttrykk, indre bilder, pust og stillhet. En av hans kjepphester er at man via praksiser som yoga og meditasjon, som påvirker energiflyten, kan transformere ens indre tilstand.

Et eksempel er hvis jeg er fanget i negativitet og håpløshet. Ved å gjøre yoga og meditasjon kan jeg komme inn i en friere tilstand der nye muligheter og løsninger kan komme uanstrengt. Balavoine ser dette i sammenheng med hvordan nevnte praksiser påvirker energisirkulasjonen i kropp og psyke.
Psykospirituell praksis er ikke en isolert aktivitet vi utfører og så ordner alt seg. Det er viktig å være sannest mulig i ord og handling, slik at vi kan vedlikeholde og fordype åpningen som vi har skapt gjennom praksisen. Kontra å fortsette i våre vanemessige spor, der den energetiske blokkeringen raskt vil gjenopprettes. For at psykospirituelle praksiser skal komme til sin fulle rett, er det essensielt at vi jobber med å bevisstgjøre hva vi gjør i livet ellers og velge mer konstruktive væremåter og holdninger.

Kreativt eller gjentakende?

Balavoine beskriver hvordan vitalenergien påvirker kropp og psyke. Er vitalenergien stagnert, frossen eller låst, vil det skape tilstivnethet, rigiditet og på sikt sykdom – både i kroppen og i psyken. Energi i flyt vil derimot skape vitalitet, fleksibilitet og åpne opp for nye muligheter. Gjentakende negative tanker kan dypest sett ses som et biprodukt av et energetisk låst system. Når energien flyter fritt, blir vi kreative fremfor gjentakende. Å være kreativ heller enn fanget av hemmende gjentakelse, gir mulighet til friere valg.

Det kan altså ha en begrenset verdi å ensidig jobbe med tankene, eksempelvis ved å prøve å nøytralisere effekten av negative tanker med å forsøke å erstatte dem med mer positive tanker. Man blir dessuten for opptatt av tankene, som om de ensidig er den årsaksgivende faktoren bak problemene våre. Jeg opplever det som mye mer effektivt, vitalt og sant å jobbe direkte med energien. Slik kan nye, positive tanker bli mer tilgjengelige ved at vi kontakter vår indre kjerne, kilden til genuin positivitet. Det ligger en frihet i dette, kontra ufriheten i å skulle detaljstyre tanker og følelser. Det er også mye sunnere å få et fleksibelt og avslappet forhold til hele spekteret av tanker og følelser – både positive og negative – samtidig som vi i et utvidet indre rom ser at vi er noe mer enn tankene og følelsene og ikke trenger å være så styrt av dem.

Om artikkelforfatteren:

Underviser i livspraksis for et friere liv

Artikkelforfatteren tilbyr veiledning og undervisning i teknikker som jobber direkte med sirkulasjonen av energi i kropp og psyke. Han har mye erfaring med hvordan dette kan integreres i hverdagen som en livgivende, transformerende praksis. For de som ønsker å gå dypere i dette, tilbyr han både kurs og intensive individuelle retreater. Han jobber over nett, i Oslo og på Sørlandet, og kan også reise til andre deler av landet for å holde kurs for de som har – eller kan samle – en gruppe som ønsker dette.
Ta kontakt på andreas@autentisitet.no for mer info.

Les også:

Har vi fri vilje i vår handlekraft?

Menneskets største drivkraft: Vår søken og vilje til å finne mening

Ansvarlig frihet og universelle verdier: Skap harmoni i deg selv og samfunnet

Bruk dine egne styrker og ressurser i selvutvikling

Møt livet med en fleksibel og åpen holdning!