Bakken beskriver det som veldig intenst å komme tilbake til Norge.
– Jeg kom hjem litt før 17.mai. Jeg møtte noen gamle kompiser og ble med på noen fester. Vi drakk alkohol midt på dagen på 17.mai. Det var en stor kontrast fra å leve veldig rent og enkelt, og å ikke ha så mange å snakke med. I Sør-Korea hadde jeg bare munken samt en annen vestlig mann som bodde sammen med meg. Da var det en sterk kontrast å plutselig være tilbake i Norge, i et helt nytt miljø. Det var vanskelig, jeg følte meg litt som jeg hadde landet på en helt annen planet.

Les vår forrige artikkel om Bakken her: Kaspar var munk i Sør-Korea

Fortsatte å meditere

– I hvilken grad har du fortsatt en daglig meditativ praksis? Hvordan ser din nåværende praksis ut?
– Jeg la fra meg praksisen jeg gjorde i Sør-Korea og gikk over til Vipassana-meditasjon, etter Goenka, som jeg startet med før jeg dro til Sør-Korea. Det varierer hvor mye jeg praktiserer. I perioder er jeg er mer dedikert, og andre perioder mindre. Nå sitter jeg en halvtime om morgenen og en time om kvelden. Samtidig som jeg gjør litt yoga, ofte i kortere sekvenser.

Interesse for terapi og coaching

– Du studerer nå Gestalt-coaching. Hvordan kom du borti dette og hvordan har det vært så langt?
– Jeg kom borti Gestalt ved at jeg var på et arrangement i Danmark der det var mye dans inspirert av retninger som Biodanza, tantra, 5 rytmer og så videre. Der kom jeg i prat med en Gestalt-terapeut. Jeg fikk en prøvetime med henne og det var veldig fint. Det var samtidig intenst og nytt for meg å være sammen med et annet menneske på den måten.

Gestalt er blant annet inspirert fra Zen-buddhismen.
– De bruker mye bevissthet rundt fornemmelser i kroppen. Det resonnerte mye med meg, siden jeg hadde gjort en del meditasjon og var ganske bereist i de traktene. I Gestalt gjør de samtidig eksperimenter og tar med det indre landskapet ut. Jeg følte at det var en manglende brikke i min egen utvikling. Jeg var oppmerksom på hva som skjedde i mitt indre liv, men klarte ikke helt å få til en bro mellom dette og min kontakt med andre mennesker.

Traumeterapi

– Du studerer nå også IoPT (Identitetsorientert Psykotraumeteori og -Terapi, etter den tyske psykologiprofessoren Franz Ruppert). Hvordan har dine opplevelser med denne tilnærmingen vært så langt?

– Jeg ble introdusert for det på sommeren 2020 og valgte umiddelbart å begynne å studere det på sensommeren. Gestalt har vært fint for meg relasjonsmessig. Jeg har fått mer innsikt i hvem jeg er, hvem jeg blir sammen med andre og de relasjonelle dynamikkene. IoPT handler om dypere ting, slik som traumearbeid. Gjennom det arbeidet kan man få tilgang til hvordan tilknytningen til mor og far har vært, helt tilbake til de første delene av livet. Der skjer det ofte traumatiske ting, eksempelvis at man ikke får det man skulle hatt i den tidlige tilknytningsfasen, eller får det man ikke skulle ha. Dette setter spor i mennesket. Man kan ta med seg grunnfølelser og ulike ting som er vanskelig å få tilgang på. Gjennom Gestalt og vanlig terapi har jeg ikke klart å oppnå det jeg har fått til med IoPT.

Meditasjon og terapi

– Hvordan er meditativt og terapeutisk arbeid forskjellig fra hverandre, og på hvilke måter kan de utfylle hverandre?
– I Gestalt føler jeg de utfyller hverandre veldig greit og lett, ved at man jobber med det indre landskapet – det man føler og sanser. Gjennom å praktisere meditasjon får man en større bevissthet rundt de mer subtile opplevelsene av seg selv. Da får man også lettere tilgang på dette i en samtale med Gestalt-terapeut eller en Gestalt-coach.

Iopt fungerer annerledes, fortsetter Bakken
– Vi mennesker bærer på ulike grunnfølelser, ulike måter å være på, som kanskje sitter så dypt at det har blitt en standard for hvordan vi er og hvordan vi ser på verden. Vi tror verden skal være sånn, fordi den har vært sånn så lenge vi kan huske. Det kan være grunnfølelser som har elementer i seg av ting som holder oss tilbake i livet. Det kan eksempelvis være irritasjon, skam eller håpløshet, som en grunnfølelse man ser virkeligheten med. Jeg opplever at jeg tar med meg bevisstheten om dette i meditasjon – at jeg da kan «sitte med» det jeg har jobbet med i IoPT.

Negativt tankespinn i relasjoner

– Hva er de viktigste tingene du har lært så langt gjennom de to studiene?
– Gjennom Gestalt har jeg blitt bevisst at jeg har hatt mye negativt tankespinn om hvem jeg er og hvem jeg blir i forskjellige situasjoner. I Gestalt-terapi har jeg delt mange av disse indre prosessene, og opplevd at det ofte forløser det. Det er som en boble som sprekker opp.

Dette har han også tatt med seg inn i en del av sine relasjoner i hverdagen.

– Jeg kan velge å sette ord på ting som foregår i det indre – eksempelvis gjentakende negative tanker, for å sjekke ut med andre om det jeg tenker er riktig. Det kan eksempelvis være ved å spørre: «Nå tenker jeg at måten jeg oppfører meg på påvirker deg negativt. Er det tilfelle?» I stedet for å la det være en gjentakende, negativ indre dialog, velger jeg altså ofte å sjekke det ut. Da viser det seg ofte at tankene ikke stemmer overens med den andres opplevelse. Noen ganger kan det være noe sannhet i det, men stort sett ikke.

Å ikke bli sett

Gjennom IoPT har Bakken fått en mye større forståelse for hvordan vi alle blir traumatisert og skadet i veldig ung alder – i forskjellig grad og på forskjellige måter.
– Man tenker ofte på traumer som en stor ting – voldtekt, vold og så videre. Det kan det selvsagt være, men det er også andre ting som kan traumatisere – eksempelvis å ikke få det man skulle fått som liten. Hvis man ikke får tilstrekkelig med oppmerksomhet, varme og trygghet så kan også det skade mennesket og sette dype spor.

Bakken understreker at vi kan reagere veldig forskjellig på den samme ytre opplevelsen. Derfor er det viktig å ha en forståelse av menneskets subjektive, indre opplevelse, heller enn å overilt konkludere ut fra ens egen forståelse av hva som skjedde i det ytre.
– Et lite barn kan ha opplevd å ikke bli sett. Kanskje var barnet stolt, ville vise noe det hadde fått til, noe som var viktig for vedkommende. Og så opplevde det å ikke bli bekreftet av omverdenen. For noen barn ville det kanskje ikke være så farlig, de ville tenke «ok, jeg prøver igjen senere». For andre kan det sette dype spor.

Traumer fra mors mage

Traumer kan også ha sine røtter fra tiden i mors mage, fra fødselen og fra de første levemåneder.
– Det er nok ikke så vanlig for folk å tenke at man kan bli traumatisert allerede da, men det kan absolutt være tilfelle. Min fødsel var en lang og krevende prosess, der jeg på et tidspunkt holdt på å dø. Hjertet mitt holdt på å stoppe, legene måtte skyndte seg, og mor måtte presse. Jeg har blitt meg bevisst at denne opplevelsen har preget meg mye.

Når man ligger i mors mage er man så nær moren sin som man kan bli, fortsetter Bakken.

– Man kan ta inn mye av morens følelser. Det er åpenbart at morens følelser påvirker ditt vesen. Traumer som skjer så tidlig er vanskelig å få tak på, det er veldig diffust. Derfor trengs det andre metoder enn å utelukkende basere seg på samtaleterapi. Minner fra den tiden er følelsesmessige og kroppslige, de er ikke kognitive, avslutter han.

Vi vil senere publisere en tredje artikkel, der Bakken presenterer noen enkle verktøy for de som ville komme i gang med å meditere og å ta mer bevisste valg.

Les mer:

«Yoga With Kaspar» er en Facebook-side med informasjon og invitasjoner til donasjonsbasert yoga-timer over nettet. Kaspar Bakken underviser i hatha yoga, meditasjon og pusteøvelser.

Identitetsorientert Psykotraumeteori og -Terapi, IOPT.no

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert tilbyr coaching og psykoterapi i Oslo samt på nett/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og på Sørlandet og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester.

Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Coaching og psykoterapi i Oslo og på nett/telefon: Autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no
Mannsgrupper og selvutviklingsarrangementer: Facebook.com/autentisitet.no