Tekst: Inger Lise Nervik, forstander i Sjamanistisk Forbund Oppland

Sjamanismen har gjennom tidene handlet om hvordan naturen og universet henger sammen, og om menneskenes plass i naturen. I forbindelse med healing, har sjamanen som oppgave å reparere skader og traumer gjennom å gjenopprette balanse. Det kan handle om ubalanser i den indre naturen, i den ytre, og imellom den indre og den ytre. Dette gjelder ikke bare i og med oss mennesker, men i alt som er.

Det finnes like mange måter å heale på i sjamanismen, som det finnes utøvere. Alle utvikler sin metode eller vri på de healingene de lærer av mer erfarne folk. Men som oftest er essensen bakom, og intensjonen og hensikten med healingene grunnleggende de samme. Så er det opp til eleven å gjøre det de lærer om til sitt eget, og gi det sitt uttrykk når de skal praktisere videre.

Det handler om tre hovedtyper healing:

• Rense ut tunge, mørke og skadelige energier (ekstraksjon)
• Hente tilbake sjelebit(er)
• Løse opp i mønstre, jeg lærte denne med betegnelsen «å fjerne oppmerksomhetstyven».

Disse tre healingene følger ofte hverandre, og utøves i den rekkefølgen jeg har satt her.

Rense ut energier

Mennesket er det eneste vesen på jord som produserer tung, unyttig energi og holder fast på den, eller legger den igjen etter seg uten å ta ansvar for den. Dette gjør vi helt inn i døden, og da får vi i tillegg ofte hjelp fra de pårørende med å skape og holde fast i denne energien. Dette gjør vi fordi vi ikke er bevisste på noe annet. Det er dette vi er opplært til igjennom generasjonene – vi går i mønsteret.

I tillegg kan man se at det kan være såkalt invaderende energier tilstede, energier vi har tatt opp i oss som ikke er våre egne. Disse er spesielt skadelige, for de er ikke kompatible med vårt eget energisystem.

All slik energi kalles sykdomsfrø, og kan ligge og skape blokkeringer i energiene, som forplanter seg over i andre systemer. Etter hvert kan de manifestere seg som sykdommer og skader i det fysiske.

Gjennom å rense ut disse energiene, løses blokkeringer opp og balanse gjenopprettes. Sirkulasjon av blod og lymfe kommer i gang igjen, betennelsestilstander forsvinner, smerter blir borte, og så videre.

Hente sjelebiter

Når man opplever traumatiske ting, om de er brå og uventede, eller noe som skjer gradvis over tid, så vil vi alltid kunne oppleve det som i sjamanismen kalles sjeletap, eller sjelefragmentering.

Symptomer på at man har mistet sjelebiter er at man opplever at man ikke er den samme som man var før hendelsen. At livet kan beskrives som før/etter, der man opplever et markert skille, og at man føler at noe er galt/feil eller man har plager av ulike slag etter at traumet er blitt påført.

Et typisk eksempel kan være at man blir utsatt for en ulykke. Dette er en brå og uventet hendelse, og sjokket av det som skjer setter i gang en overlevelsesmekanisme der vårt energisystem åpner seg helt og slipper sjelen ut. Så fort den brå hendelsen er over, slipper sjelen inn igjen, og energisystemet normaliserer seg. Men ofte kommer ikke alt på plass. Og den som har vært utsatt for ulykken klarer ikke å komme seg tilbake til den helse og tilstand man var i før ulykken inntraff.

Eller dersom man blir utsatt for traumatiske ting over tid, som misbruk, omsorgssvikt, eller andre belastende ting, vil sjeletapene skje i form av en gradvis avskalling. Her vil man altså ikke finne en klar grense for «før og etter», men den som har opplevd sjeletapene, vil være preget av dette på forskjellig vis uansett.

Det man mister ved slike sjeletap, er personlig kraft, talenter, evner, følelser, styrke og mer.

Healingformen her er altså sjelehenting, der den sjamanpraktiserende reiser for å hente sjelebitene som er tapt, for å blåse dem tilbake i kroppen eller energikroppen til den som har mistet dem.

Slik jeg har lært det, bruker man et spesielt kraftdyr til denne jobben. Dette kraftdyret er den som sporer opp og finner veien dit sjelebitene er. Sjelebitene voktes alltid av kraftdyr, og av og til følger disse med tilbake for å hjelpe til med å integrere bitene, som kan være mistet i veldig ung alder og vil være uforandret siden de ble mistet. De trenger å få omsorg, vern, næring og beskyttelse mens de vokser seg til og gjenhenter modenhetsnivå, aldersmessig og på andre måter, til den som de er blitt tilbakeført til.
Vi mennesker har ofte mistet en god del biter «på veien», og alle blir ikke hentet på en sjelehenting alene. Vi er stadig inne i forskjellige stadier av bearbeidelse av ting som plager oss, og alt ettersom hvor mange traumer man har, og hvilke sjeletap man har som er linket til disse, vil den som henter sjelebiter bli ledet til de som er mest aktuelle her og nå.

Oppmerksomhetstyven

I sjamanismen er åndekontakt viktig. Som i kontakt med forfedrene, med åndehjelpere, plante- og dyreånder med mer. Og det er ved å kunne ha kontakt med ånder, og finne ut tilstanden på disse, de som praktiserer sjamanisme kan finne ut hva det er som feiler folk. Og noen ganger finner man en oppmerksomhetstyv.

En slik ånd skapes når et menneske dør eller blir drept på en brå og uventet måte, uten å være klar for å dø. Slike dødsfall kan blant annet være:

• Døde i krigskamper
• Myrdet
• Selvmord
• Ulykker av ymse slag

Når disse dør, så er de ikke klar over at de er døde. De sitter fast i tid og rom mellom liv og død, i et forferdelig limbo. Siden de ikke forstår at de egentlig er døde, strekker de seg hele tiden inn mot vår verden og de levende. Særlig til de som tilhører sin egen familie. De savner livet og alt det som livet fører med seg, som kjærlighet og tilhørighet, det å få barn, det å spise eller drikke, det å dra på fisketur.

Alt dette strekker de seg mot i sin slekt og de som lever der for å få ta del i. Og på grunn av at de stjeler kraft og energi fra de levende, kan de tilføre allerede traumatiserte personer mer skade og sende disse enda dypere inn i sine forsvarsmønstre. Eller de kan påføre sykdom og skade på andre måter.

Det de gjør er ofte å stjele din oppmerksomhet (derav navnet). Du kan være midt oppe i et prosjekt, eller du har en lidenskap, noe du brenner for. Så går det noen måneder, og plutselig kan du oppdage at du ikke driver med dette lenger. Boka du skrev på er lagt bort. Strikkeprosjektet ligger glemt i en krok. Slike ting. Da er det oppmerksomhetstyven som har vært på ferde og stjålet av din kraft, dine evner, dine talenter og din ild. Det er slik man kan oppdage at man har en. Og samme ånd kan påvirke flere i familien, og har gjort dette så lenge den har vært fanget.

Da er det igjen opp til den sjamanpraktiserende å dra for å lete denne opp for å få den fjernet. Måten å gjøre dette på, er å føre den inn i lyset, dit den skulle da den døde. Der transformeres den fra sin mørke og forkrøplede skikkelse til den ånd den egentlig er. Og alt som er blitt skapt eller henger ved den, settes fri. Dette er et stort øyeblikk. Og denne frigitte sjel vil ofte få bøte på sine skader ved å stå ved sin familie som en hjelpeånd.

Andre healingmåter

De som praktiserer sjamanisme healer også på seg selv. Men disse tre healingformene omtalt ovenfor er ofte vanskelige å utføre på seg selv, og da må også de søke hjelp hos andre.

Som sagt finnes det utrolig mange måter å heale på i de sjamanistiske tradisjonene. Her i Europa er det lite igjen av de eldste formene. Kunnskapen om urter og planter har overlevd helt opp til vår tid, men er dessverre blitt «kidnappet» av skolemedisinen.

Andre steder i verden har tradisjonene vært praktisert opp gjennom århundrene, og det er mange fra Vesten som søker til Sør-Amerika, Sibir, Nepal og Tibet, og Nord-Amerika blant annet for å lære om de tradisjonene man finner der. Noen av disse healingformene er mer omdiskuterte enn andre, slik som plantemedisinen ayahuasca i Sør-Amerika, eller iboga fra Afrika. Andre kan vi lett adoptere her i Norge også, slik som de jeg skal beskrive her.

Det er noen ting man alltid bør huske på når man praktiserer sjamanisme og healing:

• Alltid spørre før du healer, og kanskje også underveis, om den du behandler samtykker i det som skal skje.
• Alltid ta med i dine bønner om healing at alt skal skje til det beste for alt og alle.
• Alltid takke.

Steinbanking og Spirit Canoe

Steinbanking har sin opprinnelse i Sør-Amerika, og er en form for healing som virker både i det fysiske og som lydhealing.  Min lærer lærte dette av en venn fra Chile.

Man bruker to egnede steiner og fører den ene langs skjelettet rundt hele kroppen mens man banker med den andre. Lyden når steinene treffer hverandre gir resonans via skjelettet.

Spirit Canoe er en veldig kraftfull healingseremoni som har sin opprinnelse fra Salish-kulturen på vestkysten av USA. Dette er en hel seremoni som innbefatter minst 12-14 sjamanpraktiserende pluss «pasienten». Gjennom en slags koreografi bruker man sjamanenes kropper og trommer for å lage rundhus-formasjon, formasjonen av en båt, så tilbake til rundhus. Gjennom en sterk seremoni går ferden til de store healerne som bor i landet i Vest. Dit ror man den syke, og den syke blir tatt i land av healerne når de ankommer. Sjamanene må sitte igjen i båten. Så blir den syke båret i land og anbrakt der healingen utføres. De som ror båten kan ofte se litt av det som skjer, og etter at seremonien er over snakker alle sammen om hva de så og opplevde.

Utrensing – en ekstraksjon

Til slutt vil jeg dele en healing jeg en gang gjorde, for å gi et eksempel på hvordan en healing kan foregå. Dette var en ekstraksjon, der tung, unyttig energi skulle fjernes. Den ble utført som en fjernhealing og foregikk slik:

«Jeg har tent lyset som skaper et sentrum, og åpnet det hellige rommet. Jeg setter meg ned i sirkelen med tromma, fokuserer på navnet til den som skal heales og starter å tromme. Jeg sitter med lukkede øyne og lar tromma og fokuset danne en energitråd, som strekker seg raskt og usynlig til den som har spurt om hjelp. Jeg finner raskt fram og oppretter en kobling.

Så står klienten fram som en energimatrix som stråler rundt vedkommende. Alt jeg ser og alt jeg sanser fanges opp og jeg sender bønnen ut til universet, til «den store Planen», og ber om at den som jeg formidler for skal bli healet. Med mitt indre øye ser jeg kraften komme, som en puls. Og ting begynner å skje.

Alt jeg ser kommer til meg i bilder som oppstår i det mytologiske landskapet. De oppstår for at det skal kunne skapes en forståelse.

Klienten legges på en stor stein ute i en praktfull sommereng omkranset av løvskog. Hun ligger der, og det ser ut som om hun sover. Så kommer elementene, de som skal rense. Først ut er ilden. Den kaster seg ned over henne og brenner med en intens hete. Det kommer så brått på at jeg skvetter til. Alt brennes bort på henne, og snart ligger kun skjelettet igjen, som en rykende ruin. Jeg blir forskrekket, da det er første gang jeg opplever dette i en healing.

Så kommer vannet, det risler, renner og drypper sakte og varsomt over skjelettet som ligger der. Lurer seg inn i kriker og kroker. Vasker, lindrer, løsner. Mørk og fortettet energi som fortsatt henger fast her og der, løses opp og renner bort sammen med vannet.

Det er luftens tid. Den kommer som en fønvind over oss. Den hvisker mykt mens den smyger seg rundt og tørker opp beina. Og så ser jeg små hvirvler av luft som løsner de siste rester av energi. Det er som et «poff», og tørt energistøv løsner brått og daler ned fra steinbordet.

Jord er med hele veien. Tar imot alt som vaskes og brennes og blåses. Det synker ned i jord, omdannes, blir til ny næring til røttene. Lett og lys energi som er blitt fanget i den mørke tette, forløses og sprer seg utover rundt skjelettet som ligger der.

Så kommer den gamle sjamanen. En av mine åndelærere, som jeg på den tiden nettopp hadde møtt. Han tar tak i hånden min, og sammen sitter vi og vugger og synger. Sangen spinner ut av oss, ut av universer, ut fra det store lyset og fra kilden. Den stryker og smyger seg rundt de tørre beina til skjelettet. Og sakte, men sikkert vokser det ut kjøtt, sener, organer, hud, tenner og hår igjen. Vi synger til hennes sjel, som vibrerer med en ekstatisk glede, og vi fører den inn i hennes kropp. All lys og lett energi som ble frigjort fra den tunge i renselsen samler seg rundt henne i hennes lyskropp.

Healingen er over. Jeg takker sjamanen, elementene, kraftdyr og hjelpere. Reiser tilbake til mitt utgangspunkt. Så skriver jeg ned alt som skal fortelles og sender på mail. Dette var en veldig sterk healing, og opplevelsen ble spesiell både for klienten og for meg.»

Alle healinger er forskjellige, like forskjellige som oss mennesker. Og de sjamanistiske teknikkene er sterke og effektive. Man bør vite hva man gjør og ha trent sammen med en som har erfaring, før man gjør noe på egenhånd. Å finne nøkkelen til døra inn i forståelsen av mytelandskapet og språket som taler til oss i andre verdener er viktig. Man bør gjøre jobben med seg selv, før man forsøker seg på å gjøre den med andre. Sjamanismen er en erfaringsvei.

«Mennesket er det eneste vesen på jord som produserer tung, unyttig energi og holder fast på den, eller legger den igjen etter seg uten å ta ansvar for den.»

Dette må sjamanhealeren huske:

Det er noen ting man alltid bør huske på når man praktiserer sjamanisme og healing:

• Alltid spørre før du healer, og kanskje også underveis, om den du behandler samtykker i det som skal skje.
• Alltid ta med i dine bønner om healing at alt skal skje til det beste for alt og alle.
• Alltid takke.

Om Sjamanistisk Forbund:

Sjamanistisk Forbund er et trossamfunn for alle som finner det hellige i naturen. De arbeider for å skape en levende sjamanistisk kultur og betrakter seg som bærere av en ikke materiell åndelig og religiøs kultur. Sjamanistisk Forbund arbeider for å verne om vår rett til å utøve vårt livssyn, enten det er sjamanististisk, Wicca, åsatru eller gamle samiske tradisjoner.

Nettside: www.sjamanforbundet.no

Om artikkelforfatteren:

Inger Lise Nervik bor på Fall i Søndre land og har praktisert sjamanisme gjennom seremonier og healinger i en årrekke.

I 2018 stiftet hun Beaivi Sjamanskole i samarbeid med tre andre elever fra Saivo. Frem til sommeren 2019 var hun leder i Sjamanistisk Forbund og hun var tidligere forstander i SF Oppland.

Inger Lise begynte i lære hos Ailo Gaup på hans sjamanskole i 2003, og fulgte Saivo og Ailo fram til høsten 2009. Han hadde røtter i det samiske og søkte ny kunnskap og innsikt i USA hos neosjamanismens far, Michael Harner. Ailo gikk i lære hos Harner gjennom to perioder, og tok så til å praktisere og lære bort sin kunnskap da han kom tilbake til Norge. Inger Lise har også søkt kunnskap gjennom sine reiser til Peru, Tuva i Sibir og Nepal.