Finn ditt indre kompass til kropp og nytelse!
Lotte Stenfors holdt online-workshopen Mitt indre kompass til kropp og nytelse på 2020-utgaven av den årlige sexpositive Nytfestivalen i Oslo. Hun er dansk, men har bodd i Norge i mange år. Interessen for å gå dypere inn i seksualitet kom etter å ha jobbet mange år innen andre felt. Lotte er opprinnelig veterinær med doktorgrad, og jobbet som forsker og med undervisning innen fagfeltet i mange år med mikrober og deres samspill med kroppen.
Smerter, kropp og livsglede
På et tidspunkt ble hun veldig syk og hadde flere operasjoner og smerter knyttet til underlivet. Sykdommen endometriose har påvirket livet hennes sterkt med store smerter, vansker med å få barn, og hun har vært gjennom en rekke radikale medisinske behandlinger og operasjoner. For å klare det, tok hun en rekke kurs og utdanninger i Danmark knyttet til seksualitet, terapi og det å uttrykke seg selv på en fri og usensurert måte.
– Det ble viktig for meg å ta tak i livet, fordi jeg levde med så mye smerte, forteller Stenfors.
Hun tok først utdanning i danseterapi i Norge. Hun lå mye på gulvet under utdannelsen, men den ga henne uansett kontakt med noe hun ikke hadde et språk for da. Senere tok hun blant annet utdanning innen somatisk sexologi.
– Ordet soma er gresk og betyr kropp. Somatisk handler mye om det vi ikke kan uttrykke gjennom ord, men som kroppen er i kontakt med.
Nervesystemet, traumer og grensetrening
Hun tok deretter tantrabehandler-utdannelse i Danmark, som gikk over to år, samt yoni/lingam-mapping-utdannelse det neste året – en behandlingsform der man behandler klientens underliv som del av en terapeutisk prosess.
– I 2020 har jeg videreutdannet meg innen traumer, tilknytning og relasjon. Da jobber vi mye med hvordan nervesystemet spiller inn på kontakten mellom mennesker. Føler vi oss eksempelvis trygge og åpne? Vi ser på hvordan dette henger sammen med blant annet vår evne til grensesetting og tidligere ubearbeidede traumatiske opplevelser som har satt seg i kroppen. Vi bevisstgjør hvordan vi oppfatter verden gjennom kroppen vår, blant annet gjennom hvordan nervesystemet responderer på forskjellige ytre stimuli, sier Lotte, som tilbyr både individuelle sesjoner og kurs.
– Jeg brenner for å bidra til bevisstgjøring rundt sensitivitet, behov og det å trene på grensesetting. Sesjonene handler mye om relasjon, nervesystem og traumeproblematikk.
Lotte tilbyr også en terapeutisk behandling som involverer massasje av klientens underliv. Dette vil utdypes senere i artikkelen. Per nå tilbyr hun yoni/lingam-mapping kun for kvinner. Ordene yoni (vagina, vulva, livmor, eggstokker, altså kvinnens underliv) og lingam (penis) kommer fra det indiske skriftspråket sanskrit. Disse ordene brukes fordi de de fleste oppfatter dem som nøytrale ord.
Jobber «bottom up»
– Hva skiller somatisk sexologi fra mer ordinær sexologi?
– Somatisk betyr via kroppen. Det kombinerer sexologi, som er et vitenskapelig studie av menneskets seksualliv, med blant annet det som på engelsk kalles «the felt sense» eller interoception – det å sanse innover i seg selv. Peter Levine, skaperen av psykoterapimetoden Somatic Experiencing (SE), omtaler SE som en terapiform der man jobber «bottom up». Det betyr at man tar utgangspunkt i sine kroppslige opplevelser og bruker dette som utgangspunkt for en påfølgende innsikt og forståelse, fremfor å ta utgangspunkt i tanker og intellekt – det vi kan kalle å jobbe «top down», sier Lotte, som tilbyr kroppsbasert psykoterapi også over nett.
– Da «snakker» jeg med klientens kropp og nervesystem, selv om jeg ikke rører ved klienten. Jeg observerer kroppens signaler. Min egen tilstedeværelse gjør at jeg gjennom min egen kropp og egne sansefornemmelser på en intuitiv måte kan fange opp mye av det som skjer i klienten.
– Hvilke terapiretninger har hatt størst påvirkning på somatisk sexologi?
– Somatisk sexologi er ikke en form for beskyttet begrep eller tittel. Det kan være forskjellige skoler og retninger som bruker begrepet. I tillegg til å ha et fundament i ordinær sexologi er det ofte inspirert av tantra, yoga og meditasjon. Utdanningen min har mye bakgrunn i traumebehandling, blant annet metoden Somatic Experiencing. Jeg har lært mye av det praktiske gjennom somatisk sexologi, og nå videreutdanner jeg meg innen det mer teoretiske. Da ser jeg hvordan det praktiske arbeidet kan kobles til moderne vitenskap om nervesystemet.

Autentisk bevegelse
– Du hevder at de fleste har begrenset kontakt med egen kropp. Hvordan kan vi oppnå dypere kontakt med kroppen?
– Vi kan gradvis øve på å kunne romme hva vi kjenner. Min opplevelse er at autentisk bevegelse, som er del av danseterapien, kan være et nyttig sted å begynne. Det handler om å gjenetablere kontakten med de opprinnelige bevegelsesimpulsene i kroppen. Sensorimotor Psychology handler om mye av det samme. Der ser vi på hvordan vi uttrykker de instinktive og emosjonelle sidene av oss selv gjennom kroppen. Før vi går inn i en terapiprosess er mye av dette ofte ubevisst.
Kartlegger kjønnsorganer
Yoni/lingam-mapping er en genital kartlegging. Lotte har lært å jobbe både med kvinner og menn, men tilbyr i dag denne behandlingen bare til kvinner.
– Det er en behandlingsform som kombinerer samtale og kroppslig behandling. Vi kartlegger både gjennom den kroppslige behandlingen og via samtale. Noen sesjoner kan være ren samtale, særlig første gangen, men som oftest involverer det også kroppslig arbeid. Det kan inkludere bevegelser og berøring. Det er en kartlegging av kroppsfornemmelser og hva som vekkes i oss av tanker, følelser og minner når underlivet inkluderes i kroppsbehandling.
Dette arbeidet kan også innebære å se på kjønnets tidslinje og historie. Dette er ting vi ofte ikke er bevisst. Et annet viktig aspekt av behandlingen er at kjønnet ikke skal prestere noe.
– Denne holdningen er viktig for å få tilgang til hva kjønnet kan fortelle oss. Ofte når vi forholder oss til kjønnet så skal det prestere noe – eksempelvis ha sex, eller når vi i dusjen skal vaske området. I behandlingen undersøker vi derimot hva som bor i kjønnet. Vi lar kjønnet komme til uttrykk på sine egne premisser. Det kan innebære å jobbe med muskelspenninger og traumer utvendig og innvendig i kroppen, samt en utforskning av identitet og hvem man er. Det er klientens utforskning, hvor behandleren er både lærer, behandler og den som holder rom for utforskningen.
Deler av behandlingen foregår ved at klienten ligger litt som hos en gynekolog, på en massasjebenk med bøyde knær og beina støttet ut til siden.
– Behandleren bruker hansker. Berøringen kan innebære strykninger, trykk, eller å holde på kjønnsorganene. Vi bruker forskjellige typer berøringer i en spesifikk rekkefølge. Ofte begynner vi med muskulaturen i magen, bekkenet og hofter. Cupping innebærer at behandleren holder en eller to hender over kjønnsorganet, og vi utforsker hva som kommer opp i klienten av tanker, følelser og bilder.
Hos kvinner jobber behandleren først fra lysken, inn mot de ytre kjønnsleppene, og ofte også innvendig. Man kan også bruke akupressur, pust og visualisering, avhengig av hva klientens intensjon er. Behandlingen er forsiktig og trinnvis.
– Jeg går varsomt fram, fordi vi gjennom kroppen kan komme i kontakt med alt vi bærer i oss av minner.
Følsomhet og grenser
Lotte tilbyr også sensitivitets- og grensetrening som handler om grenser og behov. Det er alltid en integrert del av ovennevnte behandling, men tilbys også som en separat behandling. Det handler om at vi ofte ikke vet hva vi egentlig vil.
– Når man sier trening kan man kanskje tenke seg at man skal være selvsikker og bestemt, men treningen består snarere i å utforske hva kroppen vil. Fremfor å presse fram en «mental» vilje, handler det altså om å skape en atmosfære der kroppens behov kan tydeliggjøres. Jeg jobber vanligvis en sesjon med dette forut for yoni/lingam-mapping, forklarer hun.
Slik grensetrening kan blant annet skje ved å legge en hånd på klientens arm. Klienten får så i oppgave å gi beskjeder til behandleren, eksempelvis «kan du ta bort hånden» eller «kan du ta hånden lenger opp».
– Det gir klienten en opplevelse av å bli hørt, noe som gir trygghet. Slike praktiske øvelser gir en bevisstgjøring av hvilke grenser og behov vi har, og hvordan det kjennes i kroppen når vi uttrykker grensene.
Livsviktig «kresenhet»
Grensetreningen er en erfaringsbasert form for opplæring i det å kjenne etter på egne behov og grenser. Det involverer også å undersøke hva man ønsker av blikkontakt, om man har det for varmt eller kaldt, om man trenger en pute eller lignende.
– Man lærer seg å bli kresen. Da kan man bli tydeligere for seg selv og verden når man blir i stand til å utrykke seg presist og ta beslutninger. Som resultat blir man bedre rustet til å uttrykke hva man liker og ikke liker, noe man kan dra nytte av eksempelvis både i sitt seksuelle liv og på jobben. En slik trening er særlig viktig for de av oss som har liten grad av kontakt med hva vi egentlig vil, forklarer Stenfors, som mener at mange av oss har hatt som overlevelsesstrategi å være grenseløse fordi det på et tidspunkt i livet ikke var plass til våre behov, følelser og grenser.
– Da må vi gi kroppen og psyken erfaringer i nåtid på at det er trygt å uttrykke våre behov og grenser. Da vil vi gradvis slappe mer av og få tilgang til det vi har undertrykket. Arbeidet med terapeuten blir en treningsarena, der kropp og sinn lærer seg å falle til ro og erfare grensesetting som trygt.
– Hva er noen av de vanligste seksuelle problemene og utfordringene du møter i ditt arbeid?
– Det kan være tekniske ting, som for tidlig utløsing, ereksjonsproblemer og lystproblemer. Jeg møter også mer diffuse utfordringer knyttet til skam, som blant annet kan føre til at det er vanskelig å ha ordentlig kontakt med seg selv og vite hva man vil, eller at man er nummen og følelsesløs i underlivet. Noen opplever en generell energiløshet og manglende interesse for livet.
Kreativitet og selvhevdelse
Stenfors kaller virksomheten sin «Mer liv i livet». Seksualiteten er en så grunnleggende del av oss, som handler om mye mer enn sex i seg selv, opplever hun. Den erkjennelsen ledet henne til tantrabehandling.
– Jeg opplever at tantra handler om hvordan vi uttrykker oss i verden på alle mulige måter. Det inkluderer kreativitet, det å ta noen steg ut i livet, være uttrykksfull og selvhevdende. Dette henger sammen med vårt forhold til egen seksualitet. Når den seksuelle energien får uttrykke seg fritt, er den en kreativ, selvhevdende energi.
Gjennom nevrobiologien har hun fått en dypere forståelse av at lek, individualitet og intimitet er helt grunnleggende menneskelige behov.
– Vi er pattedyr, vi er skapt for å være knyttet til hverandre og å være intime på forskjellige måter. Seksualiteten vår er ikke begrenset til den seksuelle akten. Vi er seksuelle vesener. Kreativiteten er en forlengelse av seksualiteten, og omvendt. Seksualiteten representerer en drift mot å uttrykke oss og være i forbindelse med verden.
– Hva er noen av de største misforståelsene rundt seksualitet?
– Det å se seksualiteten som en adskilt del av oss. Mye av pornografien viser en seksualitet som mange ikke kjenner seg igjen i. Det handler mye om det vi rent teknisk gjør med kroppene våre, uten at det følelsesmessige og relasjonelle er involvert. Min egen erfaring er at jeg ofte har hatt mine største seksuelle opplevelser i de periodene av livet der jeg var mest nedbrutt eller opplevde størst fysisk smerte. Jeg kunne oppleve sterk lyst og nytelse, men også en sterk opplevelse av å være hel – at alle deler av meg hadde rett til å eksistere. Det er viktig å ha kontekster der vi uforbeholdent kan vise alle sider av oss selv.
Fra tenkning til tenning
Stenfors opplever at vi moderne mennesker lett glemmer at det i vesentlig grad er de eldre delene av hjernen vår som er aktivert når vi er seksuelle. Derfor kan vi ha vanskelig for å komme fra tenking til tenning.
– Vi er instinktvesener like mye som vi er rasjonelle vesener. Noen ganger tror vi at vi kan «tenke oss» fram til en god seksuell og intim kontakt. Det vi snarere trenger er å komme i kontakt med de mer instinktive delene av oss, slik at hele vårt vesen kan vekkes og ta del i det seksuelle. Ellers vil vi ofte føle oss utrygge og ikke helt til stede, fordi vi er avskåret fra kontakt med helt essensielle deler av oss selv.
Å være mer synlig og tydelig er noe av det viktigste hun har lært gjennom sin utviklingsreise. Hun hadde eksempelvis trodd at det var hensynsfullt å ikke gi tilbakemelding på hvordan hun opplevde partnerens berøring. Gjennom øvelser i gruppe ble hun bevisst på at hun selv ble utrygg hvis hun ikke fikk respons fra den hun berørte.
– Jeg merket at jeg ble utrygg da jeg tok på en annen deltaker og han ikke viste meg hvordan han responderte på berøringen. Jeg ble også veldig utrygg da han holdt pusten og «holdt ut» en berøring som ikke passet helt for ham. Derimot føltes det mye bedre da han ga uttrykk for sine ønsker og spurte om jeg kunne gi ham det.
Da hun var på mottakersiden og ble spurt av den andre hvordan hun opplevde forskjellige former for berøring, lærte hun seg å lytte innover i kroppen for å kjenne etter hva det reelle svaret var, ikke bare være «høflig».
– Det er en gave både til meg selv og den andre å være tydelig. Det er også lettere å ta beslutninger når jeg har tilgang både til det tenkende nivået, det følende nivået og det kroppslige nivået, avslutter Stenfors.
Les mer:
Mer liv i livet på Facebook
yonimappingnorge på Instagram.
Kontakt: lotteps@gmail.com

Øvelse:
Skyve og gripe
Dette er en øvelse i å la kroppen erfare grunnleggende bevegelser (skyve vekk og å gripe) som vi ofte har måttet «avkorte» underveis i livet. Øvelsen kan gjøres enten sittende, stående eller liggende, og du velger selv om bevegelsene skal være store eller små.
Det viktigste er å gjøre bevegelsene så langsomt at du hele tiden har bevisstheten til stede i dem, og at du legger merke til fornemmelsene og impulsene i kroppen din underveis og stemninger og følelser som måtte dukke opp. Prøv å ha en form for åpen nysgjerrighet på hvordan du opplever det – også hvis du ikke merker så mye.
Skyv med en eller begge hender vekk fra deg, og undersøk i hvilken retning og med hvilken del av hånden eller hendene du har lyst å skyve akkurat nå, og hvor langt. La det være kroppen som bestemmer. Legg merke til pusten og til kroppen, og om du begynner å tenke at det skal skje noe spesielt eller at du vil analysere det du opplever. Det er også greit, legg merke til hva du gjør og opplever.
Hvis kroppen og hendene vil: la dem gripe «noe» der ute og trekke det til deg. Hvor tett på vil du trekke det? Hvor kraftfullt eller forsiktig? Hva legger du merke til i hender, armer, pust, hele kroppen, mens du gjør bevegelsene?

Øvelse:
Kroppsfornemmelser
For å kunne samtale med de instinktive og følelsesmessige delene av oss selv, trenger vi å kjenne kroppsfornemmelsene våre. Kroppsfornemmelser er for eksempel opplevelsen i vevene våre av kulde, varme, avspenning, anspenthet, bobling, sitring, elektrisitet, strømning, ro, uro, tyngde, letthet, og mye annet. Ofte har vi områder der vi kjenner mindre, eller kjenner for mye, varierende med tilstanden vår.
Vi kan øve på å la oppmerksomheten vår være ved kroppsfornemmelser ved å rette oppmerksomheten vår til et avgrenset område (som kjønn, mage, eller arm) og begynne å registrere fornemmelsene der, akkurat nå. Hva legger du merke til? Endrer det seg over tid mens du holder oppmerksomheten der, eller forblir det uendret? Hva skjer i resten av kroppen? Kommer det følelser, impulser eller tanker? Hvis det kommer bevegelsesimpulser så følg dem gjerne og la bevegelsen være langsom og bevisst.
En variasjon er å legge hånden på og registrere fornemmelser i det berørte stedet. Legg merke til om stedet vil ha hånden der, vil ha den vekk, eller ønsker å justere berøringen litt eller mye. Legg merke til hvor kresen du kan være på hvordan berøringen skal være akkurat nå. Legg merke til hvordan det føles å justere etter ønskene fra kroppen der den berøres. Hva opplever du? Hva skjer i muskler, pust, hele kroppen?
For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året