Illustrasjoner: Frode Burdal Klevstul
En forskningsartikkel i tidsskriftet Science i mai 2011 viser at Norge ligger på sjetteplass i verden når det gjelder konformitet. Konformitet handler om hvor sterke sosiale spilleregler vi har og om hvor høy toleranse det er for oppførsel og uttalelser som avviker fra disse. Land med høy konformitet har en fast og trang kultur, som betyr at normalområdet for hva som er akseptabel oppførsel er smalere enn i andre land. (1)
Undersøkelsen er et resultat av at 45 forskere studerte kulturen i 33 land ved å intervjue 6823 personer fra ulike land og yrkesgrupper. Deltakerne i intervjuet ble bedt om å angi på en skala hvor akseptabel 12 ulike oppførsler var i 15 ulike kontekster. De vurderte altså akseptabel oppførsel i 180 ulike situasjoner. (2)
Resultatet viser at kun Pakistan, Malaysia, India, Singapore og Sør-Korea skårer litt høyere enn Norge, men Norge ligger faktisk rett under Sør-Korea. Det viser også at Norge har en trangere og fastere kultur enn Kina og Japan.
Kan det virkelig stemme?
Mange ser kanskje på de nevnte asiatiske landene som veldig strenge, der enkeltindivider må bøye seg for samfunnets forventninger og hylle sine ledere. Forfatter Miriam Ekelund sier at dette er noe av det viktigste hun har funnet i arbeidet med å skrive boken Du skal lide for fellesskapet (2021).
I tillegg til å studere forskning, har hun intervjuet 12 forskjellige personer som har opplevd mobbing, utenforskap og trakassering, bare fordi de skiller seg litt ut fra hva som er såkalt «normalt» å mene, tro eller gjøre i den kulturen de har opplevd i Norge. Alle har blitt utsatt for konsekvenser av Janteloven.
Trangt normalområde i Norge
− Jeg har skrevet boken fordi jeg føler det er et veldig trangt normalområde i Norge. Det å komme innenfor kan være vanskelig av forskjellige grunner, sier Ekelund. Hun er utdannet journalist og har både jobbet i dagspressen, som medielærer på videregående skole og som kommunikasjonsrådgiver innen bistand i Oslo, Uganda og Sør-Sudan. Hun har også studert statsvitenskap, religion, filosofi og en mastergrad i fredsstudier i Australia.
Selv ble hun mobbet gjennom hele barndommen fordi hun var kristen og kom fra Nord-Norge. Hun har også vært medlem av spirituelle miljøer og opplevd å bli møtt med skarp kritikk, mistro og latterliggjøring.
− Det er ikke så mye som skal til før du blir «annerledes». I Norge er ikke annerledes sett på som veldig positivt. Reaksjoner på det som er annerledes andre steder er kanskje «Wow, så spennende!» Mens her er annerledes en trussel på en eller annen måte. Bare det at jeg gikk i en kristen menighet var en trussel for noen, i den grad at de mobbet, holdt meg utenfor og var slemme. Det synes jeg er veldig trist. Det gjelder også folk som ikke får jobb i Norge, bare fordi de kommer fra andre land – de drar ikke på hytta i påsken og står ikke på ski. Derfor blir de systematisk holdt utenfor.
− Jeg tror ikke det ligger noen ond vilje bak, men jeg tror det er en slags frykt for det som er annerledes. Og det er i en kultur der annerledes har vært mistenkeliggjort og angrepet av fellesskapet. Jeg tror det blir en trussel og den trusselen må vi holde på avstand. Det er det jeg prøver å riste litt i, for å se om kanskje annerledes faktisk ikke er noe problem, sier Miriam.
[ngg src=»/galleries» ids=»1″ display=»basic_imagebrowser»]
Frykt for å uttale seg fritt
Ekelund viser også til rapporten «Status for ytringsfriheten» fra Institutt for samfunnsforskning som kom i 2014 på oppdrag fra Fritt Ord. Resultatene viser at vi slett ikke alltid tør å bruke ytringsfriheten som vi faktisk har her i landet.
− Rapporten viser at 9 av 10 ikke vil uttale seg fritt i sosiale medier eller på en åpen nettside – i frykt for at noen ikke skal like det de sier, at det skal støte noen eller at de skal bli sett på som annerledes og så videre. Det betyr at 1 av 10 uttaler seg fritt, mens 9 av 10 gjør det ikke. Det er ganske alvorlig når vi tror vi har et veldig åpent demokrati, mener Ekelund.
Hun påpeker at vi i Norge tror veldig mye på hvor godt samfunnet vårt er. Men hvis vi er redd for å ytre oss fritt og hvis vi hele tiden føler vi må si og gjøre som alle andre – hvor godt er det da egentlig? Nei, vi kommer ikke i fengsel og vi blir ikke torturert, noe som jo er grusomt.
− I Norge blir du sosialt torturert, det er også alvorlig, mener Miriam.
Korona og vaksine er brennhet akkurat nå, og her har vi sett stygge kommentarer fra begge sider. Hvis man ikke er enige i tiltakene, blir mange rasende om du uttaler deg om dette. En som skulle ta vaksine ble skjelt ut på Facebook fordi han skulle gjøre det.
− Du risikerer mye raseri hvis du mener noe annet enn gruppen eller hva som er «riktig» å mene. Det raseriet er folk klar over, i en slik grad at de sier jeg er modig som skriver denne boken fordi jeg går rett inn i de mekanismene. Hvorfor skulle jeg være modig for å gå rett inn i det? For det er jo ytringsfrihet i Norge, er det ikke det?
Det virker som om de fleste vet at det kan koste mye å uttale seg fritt. Derfor er dette noe vi må snakke om, mener Miriam, og tenker at det ligger en frykt for andre mennesker her.
«I Norge er ikke annerledes sett på som veldig positivt.
Reaksjoner på det som er annerledes andre steder
er kanskje «Wow, så spennende!» Mens her er annerledes
en trussel på en eller annen måte».
Miriam Ekelund
Sosial angst
I løpet av livet har så mange som 800 000 personer i Norge så mye sosial angst at det hindrer dem i hverdagen, ifølge en rapport fra FHI fra 2018. Det hindrer dem ikke nødvendigvis å utføre en jobb, men det hemmer dem i sosiale settinger.
− Jeg er egentlig veldig utadvendt, og i Afrika kan jeg hilse og prate med alle jeg møter. Men i Norge blir jeg usikker. Jeg er usikker på hilseregelen vår – ja, kan jeg snakke med noen hvis det blir stans på t-banen? Det blir ofte litt kleint. Jeg synes ikke det er lett å vite hvordan jeg skal forholde meg til andre. Jeg forstår normene som gjelder, men jeg liker dem ikke, sier Miriam.
Hun synes ikke at vi kan gi enkeltpersoner alene skylden for at de har sosial angst. Hun mener at dette høye tallet i Norge helt klart er relatert til den høye graden av konformitet og etterfølgelse av Janteloven.
− Jeg kan ikke bevise at det skyldes Janteloven og norsk konformitet, men jeg tenker at det er veldig sannsynlig. I en kultur som har verdens smaleste normalområde (nesten), da sier det seg selv at med så mange sosiale normer vil det være mennesker som faller utenfor, mennesker som føler de er annerledes og begynner å ta skammen innover seg, krumme seg, bli engstelige og tenke: «Å, jeg er feil». Jeg tenker at sosial angst kommer av hvordan det sosiale fungerer. Det kan ikke komme fra bare individet. Nå må vi slutte å tro at det er noe galt med oss selv, at vi er rare, mener Miriam.
Janteloven er konformitetsregler
Janteloven er et eksempel på uskrevne sosiale normer som veldig mange mener har et sterkt rotfeste i nordiske kulturer. De kan også dukke opp i andre land der kulturen er lukket og trang. Loven går ut på at «du skal ikke tro du er noe» og du skal ikke skille deg ut fra gruppen du tilhører.
− Det er konformitetsregler: «Vi i gruppen bestemmer og hvis du gjør noe annet enn gruppen, så knekker vi deg», sier Miriam.
Janteloven ble første gang beskrevet og navngitt av forfatteren Axel Sandemose i hans bok En flyktning krysser sitt spor (1933). Her skriver han om byen Jante, en nitrist og veldig pietistisk by med veldig streng kristendom der alle gikk i kø til butikken og var møysommelige slitere. Byens innbyggere er preget av følelsesmessig lukkethet, kulde og lite glede, men mye fornuft og møysommelighet. «Min mor kysset ikke sine barn, man gjorde ikke slikt i Jante», beskrev han. Hvis noen prøvde å bryte ut av dette, så ble de møtt med passiv aggressivitet og et underliggende sinne i form av giftige blikk, baktalelse og utestenging fra gruppen. Summert opp går det ut på at gruppen vet og du har ikke noe du skulle ha sagt. Du må føye deg til gruppen og du kan ikke bryte ut av den uten å bli uglesett.
Sandemose er ikke nådig når han beskriver hvordan det er å leve under Janteloven:
«Hvordan skal et vesen skaffe seg sjel i et sånt miljø? Hvordan skal Jante fostre annet enn slaver – og en enkelt skorpion eller morder? Hva skal Gudfader i himmelen med denne forferdelige gjeng, som vil sitte med sure øyne i evigheten, nær ved å sprekke av synet av både en og annen som sitter der borte på en sky og tror han er noe. Enhet gjør sterk, det lykkes Jante å holde Jante nede.»
Passiv aggressivitet
Irettesettelse ut ifra Janteloven skjer ofte indirekte og på en passiv aggressiv måte. Man får som regel ikke direkte irettesettelse når man bryter ut av konformiteten. Det handler mer om å sende giftige blikk, utfrysning, baksnakking og indirekte utestenging fra gruppen.
− Det skjer ofte på en passiv aggressiv måte, som jeg også tenker er veldig norsk. Hvis du sniker i køen i et afrikansk land, vil du straks få en direkte irettesettelse: «You were behind, you go back!» I Norge lager jeg en scene hvis jeg sier «Hei, du sniker i køen.» Det er noen som sier fra, men mange gjør jo ikke det. Jeg kjenner jo selv at jeg kan ikke si noe liksom. Det mange gjør i stedet hvis de har en venn med seg, er å si: «Noen har ikke lært seg folkeskikk nei!» Man snakker høyt med vennen sin om det i stedet for å adressere direkte og bli ferdig med det, sier Miriam.
Familieterapeut Alicia Partee fra USA, som Miriam har intervjuet for boken, nevner også eksempel på hvordan hun har blitt møtt med passiv aggressivitet i Norge. Hun tror det er relatert til at mange er konfliktsky og redde for å ta opp problemer og utfordringer med den eller de det gjelder. Dette skaper masse utfordringer i alle slags forhold, fordi du ikke vet hva mennesker egentlig synes om deg. Baksnakking i stedet for å si ting dirkete til personen det gjelder er jo ikke akkurat oppbyggelig for vennskap og gode sosiale forhold.
− Jeg mener at konflikter kan være sunne. Det kan hjelpe å snakke igjennom ting. Det er vanskelig når man tror man kommer godt overens, men for den andre personen er det stikk motsatt, sier Partee.
Er vi kastrerte vikinger?
Kundan Rockstad, en håndanalytiker fra Nord-Norge som Miriam har intervjuet, sier at «nordmenn er kastrerte vikinger» med følelser som lever som en trykkoker under fasaden av en snillisme. Rockstad mener at kristendommen har delt oss på midten, kastrert oss og fjernet oss fra rotchakraet, som blant annet står for råskap, lidenskap og sinne. Miriam synes han har et godt poeng.
− Vi er så snille. Vi må komme mer i kontakt med følelsene våre. For vi er veldig mye i hodet. I Norge har både kristendom og det spirituelle vært veldig latterliggjort og sett ned på. Vi må bare tro på vitenskap og alt annet er tull. Og så har vi mange tusen år med alternativ medisin som man bare setter en strek over, det er lik humbug. Det en enorm diskriminering og latterliggjøring av en stor gruppe i samfunnet faktisk – både av de som benytter seg av tjenestene og de som driver med dette blir veldig latterliggjort, sier Miriam.
Akkurat dette har Rockstad selv virkelig fått kjenne på. Han forteller i boken at han var i en mediestorm som gjorde at han nesten tok livet sitt, og er derfor halvt ufør i dag. I dag bor han i fredelige omgivelser på Senja.
Skadelig å tro vi er best
Veldig mange her i landet har et bilde av Norge som verdens beste land å leve i på veldig mange måter. Som at vi har et godt demokrati, fred og tanker som at «det er som å ha vunnet i lotto fordi jeg er født i Norge».
− Det er et veldig opphøyd syn på at Norge er så mye bedre enn alle andre land, som gjør at vi får et litt dårlig syn på andre kulturer og land. Det er med på å opprettholde et syn på at her er det veldig godt å bo, men så er det kanskje ikke slik som det ser ut. Vi har det bra materielt sett, for vi er veldig materielt opptatt i Norge. Vi skårer høyt på «Human Development Index», som god utdanning og et godt helsevesen – dette er materialistiske målinger. Til og med verdens lykkeligste land har vi vunnet. Men har vi det bra her? spør Miriam.
Hun påpeker at disse målingene handler ikke om lykke eller psykisk helse. De går blant annet ut på at det er lite korrupsjon her, og om du har minst én person du kan gå til hvis du trenger hjelp i livet. Vi skårer blant annet høyt på tillit i Norge, men hva med lykke?
− De som har forsket på konformitet sier at man er lykkeligst når det er middels konformitet – altså ikke for høy konformitet slik vi har i Norge og ikke for lav. Hvis det er lav konformitet er det lite sosiale spilleregler, og da kunne jeg funnet på noe helt «crazy» som ville skremme vettet av deg. Det kan også være skremmende. En mellomting er det de ser gjør folk lykkeligst.
Usunn høy tillit?
Norge er et samfunn hvor vi har en altfor høy tillit til styresmaktene, mener Miriam.
− Vi har usunn høy tillit til regjeringen. Nå om dagen er det tusenvis av mennesker som mister bedriftene sine. Jeg skal ikke forsvare storkapitalen, for det er mye destruktivt ved at de virkelig store multinasjonale selskapene kjører over og knuser mindre selskaper. Men jeg synes det er noe veldig fint med at folk kan drive sin egen business, ha en lidenskap for noe og drive det. Nå har mange tusen i Norge mistet livsverket sitt og ting de har jobbet opp i mange år. Hvorfor er vi ikke rasende for det? Hvorfor roper vi ikke ut for det? Vi bare stoler på Staten vår. Jeg tenker det følger med konformitet – vi blir så lydige. Ok, vi skal ha denne typen fellesskap. Dette er bra uansett. Da blir vi kjempelydige.
Tør å leve autentisk
Noe av det Miriam ønsker å oppnå med boken er å inspirere andre til å tørre å være seg selv, og også tørre å gi den plassen til andre – ved å slutte å være så redde for at mange er annerledes fra det som er typisk norsk, og heller være åpne og nysgjerrige på en velmenende og positiv måte. At vi er så forskjellige og har forskjellige meninger bør være en berikelse til livet, i stedet for at vi skal bli unnvikende, lukkede og skeptiske.
− Jeg håper at folk skal komme mer inn til kjernen av seg selv, for det er der vi er vakrest. Vi er ikke så vakre når vi hermer etter alle andre, går med de samme klærne som alle går med og bare oppfører oss eller er på samme måte som andre, for da er vi ikke autentiske, sier Miriam. Selv har hun både vært inne i det spirituelle, vært medlem av Sjamanistisk forbund og andre spirituelle samfunn, også i kristendommen.
− Jeg er en veldig åndelig person, og jeg tror at folk har en åndelig side og en ekthet som skal ut og som skal skinne. Vi har noe å bidra med alle sammen, vi har noe vakkert i oss alle sammen, men hvis vi ikke tør å slippe frem det blir vi veldig nøytrale og vi kommer kanskje ikke helt inn i det som var meningen med livet, livsplanen vår på en eller annen måte, tenker Miriam.
På nettsiden antijanteboka.no kan du lese utdrag fra boken hennes, Du skal lide for fellesskapet (2021), og se litt av intervjuene hun gjorde for å skrive boken.
Kilder:
1. Differences Between Tight and Loose Cultures: A 33-Nation Study, Science, mai 2011.
2. Resultatet fra studien om konformitet i utdrag fra boka som er lagt ut på nettsiden antijanteboka.no
Du er enestående
Det er flere som har laget en slags motsetning til Janteloven som Axel Sandemose beskrev. Et mye brukt og sitert er dette diktet av Erling Førland, som ofte blir kalt Anti-Janteloven:
Du er enestående.
Du er mer verd enn noen kan måle.
Du kan noe som er spesielt for deg.
Du har noe å gi andre.
Du har gjort noe du kan være stolt av.
Du har store ubrukte ressurser.
Du duger til noe.
Du kan godta andre.
Du har evne til å forstå og lære av andre.
Det er noen som er glad i deg.
