Familien – livets begynnelse og slutt
Livsreisen artikkelserie, del 5 av 12
Familien er ikke en fantasifull sosial oppfinnelse. Familien er biologisk. Det er naturens måte å tilrettelegge for menneskets overlevelse slik fisker svømmer i stim, bier organiserer seg i samfunn, maur lever i tuer, ulver jakter i flokk og elefanter holder sammen i stammer. Det naturlige mønsteret er storfamilien av tre generasjoner av besteforeldre, foreldre og barn. I tillegg kommer søsken, onkler, tanter, fettere, kusiner og stamtrær med røtter og forgreininger i ulike størrelser.
Denne levende organismen fra tidenes morgen endret seg med industrisamfunnet. De fleste flyttet fra landsbygdene til byene, storfamilien gikk gradvis i oppløsning, og kun skjelettet var tilbake i form av kjernefamilien av to generasjoner med foreldre og barn. Før var barneflokkene store, nå nøyer de fleste seg med et eller to barn – hvis de får noen i det hele tatt. Tidligere var både sex før ekteskapet og skilsmisse tabu og en sjeldenhet. I dag er sex friere tilgjengelig og over halvparten av ekteskap ender med skilsmisse. Mange barn vokser opp med alenemødre og stadig flere lever alene. Familien som grunnleggende samfunnsinstitusjon er i oppløsning. Stadig flere av dens funksjoner overtas av staten.
Familien i fritt fall
Å vokse opp med en mor og far er i dag ikke lenger noen selvfølge. Om få år er kjernefamilien også visket ut fra historien slik storfamilien ble det. Tilbake får vi et samfunn av enkeltindivider. Ingen kommer til verden uten en mor og en far. Disse biologiske faktorene kan ikke fjernes, men de kan skiftes ut og erstattes. Sædbanker, eggdonasjon og kunstig befruktning slik det skjer i dagens industrielle dyrehold vil også skje for mennesket. Foreldre blir barnehagetanter, førskolelærere, fritidspedagoger og skolelærere. Familien blir erstattet av andre fellesskap av likesinnede, sosialt tilpassede og tilrettelagt av dataprogrammer basert på hver enkelt, unike psykologiske profil og genetiske koder.
Hvor lenge naturen vil tillate dette eksperimentet og tukling med familien vil vise seg. Sædcellekonsentrasjon har allerede blant «virile» menn sunket til et alarmerende lavmål. Det som var en lav sædcellekonsentrasjon blant rekrutter på 1950-tallet, var på 1970-tallet en høy konsentrasjon. I dag styrter spermkvaliteten stadig nærmere sperregrensen for forplantning. Eksperter og vår hjemlige kritiske kostholds-detektiv Niels Christian Geelmuyden har allerede ropt et kraftig varsko med boken Spermageddon. Les en omtale av boken her.
Det blir verken økokatastrofe eller atomkrig som legger kistelokket på vestlig sivilisasjon, men manglende evne til befruktning. Barnløshet gjør det snart over og ut med oss. Det gjelder ikke muslimer eller kinesere og resten av den tredje verden, men curling-generasjonen i den rike vestlige verden – så bedøvet, forurenset og så langt fra naturen at de ikke klarer å føre genene sine videre. Kjønnsorganene har fortsatt underholdningsfunksjonen intakt, men svikter med å levere varene.
Romantiske forfattere, hobbypsykologer og guruer i meningsbransjen har innbilt oss at kjærlighet er limet som holder familien sammen. Derfor skiller så mange seg, fordi ved å lete etter kjærligheten utenfor seg selv, tar kjærlighetsjakten aldri slutt. De fleste blir rastløse og vandrer tomhendte som sultne spøkelser videre på leting alle andre steder enn der kjærligheten finnes. Barn er limet som holder familien sammen, og når reproduksjon og evnen til å få barn svikter, er familien i fritt fall.
Mor og far består
På tross av at de som trekker i trådene på livets dukkescene er besatt av å gjøre skrekkscenariene i fremtidsvisjonene til Georg Orwell og Aldous Huxley til virkelighet og innføre en ny verdensorden, vil familien fortsatt bestå, men i andre former. De biologiske programmene i psyken lar seg ikke utslette. Mor og far vil fortsette som levende psykologiske krefter, eller det dybdepsykologen C.G. Jung kalte arketyper.
Inntil mor og far blir erstattet av spesialister utdannet til oppgaven, dataprogrammer eller roboter, bør kanskje vi som har opplevd en naturlig og autentisk familie føle en viss takknemlighet. Det kan kanskje oppveie tristheten over å fortelle videre hvordan det en gang var til våre barnebarn – hvis vi får noen.
Vel og merke om denne formen for blanding av generasjonene overhodet blir lovlig. Allerede er det sjeldent lov for foreldre å ha sine egne barn i barnehagen de selv jobber. Det anses uprofesjonelt, faglig uansvarlig og barnet kan risikere å bli forskjellsbehandlet. Det kan bli diskriminerende å ha foreldre og besteforeldre. De som ikke har, kan bli krenket. Det kan videre forstyrre barneoppdragelsen som i stadig større grad er statens ansvar og ikke foreldrenes. For størst mulig ensretting og tilpasning er full kontroll over oppdragelse og utdannelse en viktig del av en styrt utvikling mot realiseringen av framtidssamfunnet og den nye verdensorden.
Uansett fødes vi inn i en familie enten vi vil eller ei. Foreldrene kan være biologiske, kunstige eller ansatte spesialister. Barnet vil instinktivt forholde seg først til mor og senere far. Skulle de være fraværende, vil barnet finne surrogater for å leve ut sine instinktive behov. Slik begynner livet.
Å komme til verden
Mange frykter døden, men det er mye verre å bli født. Skal vi tro psykiateren Stanislav Grof er det å forlate livmorens oseaniske lykketilstand et rent helvete. Når tiden for fødselen nærmer seg, blir tilværelsen stadig trangere. En voksende klaustrofobisk følelse forvandles til intens frykt og panikk idet veggene begynner å presse seg kraftigere og kraftigere sammen. Ved jevne mellomrom kommer jordskjelvaktige utbrudd truende med utslettelse og alt i den kjente lille verden er i ferd med å rase sammen. Det høres kraftige skrik og smerten som skjærer gjennom morens nervesystem sender også etterdønninger i barnet. Så åpnes fødselskanalen, barnet presses enda mer sammen og må mobilisere alt hva det har av livsvilje for å kjempe seg stadig videre og ikke sitte fast. Så skjer forløsningen. Alle spenninger slipper og det varme vannet som omga barnet erstattes med luft. Som et sjødyr som trekkes opp av vann legges barnet til morens mage og bryst. Det opplever fast grunn og entrer en ny verden. Smaken av søt morsmelk bedøver og kjærligheten mellom mor og barn visker ut all smerte hos dem begge.
Den ene spesielle sædcellen som i skarp konkurranse med 75 millioner andre lykkes å komme først til eggcellen, er omsider kommet i mål som et nytt og levende menneske. Herfra er imidlertid veien lang for å tilpasse seg nye omgivelsene og omsider starte prosjektene man kom hit for å gjøre. Først har en to kjemper i form av far og mor en må lære å forholde seg til i tillegg til en stadig truende verden hvor alt kan skje. For å takle presset utvikler barnet, eller det er sjelelig disponert for å utvikle, egne forsvarsmønstre. Slik starter barndommens hekkeløp med fem hinder hvert barn må passere for å bli et normalt menneske.
Det spaltede forsvarsmønsteret
Ikke alle kommer til verden like harmonisk. Av ulike årsaker kan barnet få en følelse av å være uvelkommen. Moren kan bli syk. Svangerskapet kan være uønsket eller andre uheldige omstendigheter. Mye tyder på at slike negative signaler når fram til barnet og kan allerede før og etter fødselen forme bestemte psykologiske mønstre som blokkerer livsenergien.
Som følge av denne avvisningen utvikler psyken en fremmedhetsfølelse overfor kroppen, de nærmeste omgivelsene og senere verden i sin helhet. Det kan oppstå en spaltethet hvor man føler seg adskilt, verst av alt fra sin egen kropp og en generell følelse av å være kommet til et fremmed sted eller, som poeten Obstfelder uttrykte det – på feil klode. Alle har vi denne følelsen av adskilthet i større eller mindre grad. Vi lever med en konstant underliggende utrygghet og frykt for verden. For vi vet ikke hva som kan skje fra det ene øyeblikket til det andre, eller som hva skjuler seg rundt neste sving.
Når denne formen for adskilthet i stor grad dominerer psyken, kan det i verste fall føre til mental ubalanse som spaltet personlighet og schizofreni. Å føle seg velkommen, trygg og hjemme i verden er ingen selvfølge.
Det orale forsvarsmønsteret
Det neste som kan gå galt er at moren ikke gir barnet nok kjærlighet. Igjen er årsakene komplekse. Barnet kan ha et ekstra stort behov for omsorg, nærhet og hjertevarme hvor selv en tilstedeværende og kjærlig mor likevel kan oppleves mangelfull. Nye søsken kan komme til som trenger morens oppmerksomhet mer. Moren kan kanskje ikke gi videre kjærlighet som var fraværende i hennes egen barndom. I en kultur hvor barn ble oppdratt strengt, ofte straffet og tidlig måtte lære seg livets harde realiteter og hvor religionens livsfornektende og pietistiske verdier satte standarden for barneoppdragelse, har kjærlighet hatt trange kår gjennom generasjoner. «Den som elsker sin sønn tukter ham vel» var lenge et slagord i kristendommen som har satt sine spor.
Vi lever med en konstant underliggende utrygghet og frykt for verden. For vi vet ikke hva som kan skje fra det ene øyeblikket til det andre, eller som hva skjuler seg rundt neste sving.
– Christian Paaske
Den psykologiske reaksjonen på fraværet av hjertevarme er ofte en følelse av mangel kombinert med aggresjon for ikke å ha fått nok. Barnet føler at det har rett på kjærlighet, og når behov blokkeres er den umiddelbare reaksjonen raseri og sinne. Det er et mønster som følger de fleste resten av livet.
Dette er nært knyttet til amming og perioden av tidlig barndom med å ta til seg næring. Blir dette forstyrret kan det gi det en sultfølelse og mangel det er vanskelig å mette. De fleste kompenserer for dette ved å trøstespise, bite negler, røyke, drikke eller søke ulike former for oral stimulans som danner grunnlag for mange former for avhengighet.
Igjen er dette noe som påvirker alle i større eller mindre grad. Vi føler oss alle mangelfulle fordi vi kan ikke alltid få det vi vil ha. Vi vet at vi skal dø, og vi er uvitende og lever et liv vi ikke forstår. Barnet og de fleste er mest oppbrakt over det faktum at vi ikke alltid kan få det vil ha. Det er grunnlag for absolutt alle problemer. Løs det og du er fri. Nødvendigvis ikke ved å få det du vil ha, men å akseptere og forstå at du er like lykkelig uten.
Det underkastende forsvarsmønsteret
Med store barnefamilier, lange arbeidsdager og slitne foreldre blir aggresjon og sinne en rask måte å få ro i huset på og er et språk alle forstår. Noen foreldre utnytter denne makten mer enn andre og barnet lærer strategier for å forsvare seg mot overmakten. I møte med en fare har dyr og mennesker to valg, kamp eller flukt. Er det nytteløst å kjempe imot, er alternativet å underkaste seg. Det gir deretter en egen trygghet å føye seg, la overmakten bestemme og stole på at foreldrene vet best.

Dette psykologiske mønsteret stikker dypt. Hele kulturen er preget av denne masochistiske livstinntillingen med en lang kjede av autoriteter mektigere enn en selv: Foreldre, eldre søsken, lærere, sjefer, ordensmakten, staten og den aller øverste myndighet; Gud. Det gir grunnlag for at det er utrygt å styre seg selv og det er best å bli styrt av andre. Derfor er det lett å styre mennesker, fordi de som hunder fungerer sjeldent uten en flokkleder. Det kan være en stabiliserende samfunnsfaktor fordi det legger en demper på opprørsviljen, men baner også vei for formyndersamfunnet og andre autoritære regimer vi ikke liker å sammenligne oss med.
På et personlig plan er dette en billett til middelmådighet hvor frykten stanser en fra å skille seg ut fra flokken. Det er best å gå i takt, holde seg inne med de populære, være på den rette siden blant mobberne og gjøre de fleste til lags. Janteloven er spesielt skrevet for dem og de følger den ofte rimelig slavisk.
Det dominerende forsvarsmønsteret
Barnet som velger å kjempe mot overmakten fra foreldrene følger en annen rute. Forholdene må ligge til rette for at barnet får en følelse av å være ekstra betydningsfull ved å kunne dominere foreldrene ved å få viljen sin. Dette oppnås ikke uten en viss list, lempe, evne til å sjarmere og ofte en emosjonelt ustabil situasjon mellom foreldrene hvor en av foreldrene gjør barnet mer betydningsfull enn den andre. Psykologisk kan dette gi en følelse av begeistring for egen fortreffelighet, insistering på alltid å ha rett, selvopptatthet og behov for å bestemme og dominere andre. I sin ytterlighet kan dette bli til narsissisme og psykopati, begge komplekse personlighetsforstyrrelser psykologien langt fra har en entydig forståelse av.
Det underkastende og dominerende forsvarsmønsteret passer imidlertid sammen som hånd i hanske og de finner ofte hverandre og innleder en dysfunksjonell relasjon hvor den ene kan utøve makt og den andre underkaste seg. Det er ofte overraskende hvordan enkelte kvinner kan bli værende i et undertrykkende forhold og avfinne seg med ydmykelse, mishandling og lidelse. Det er kanskje enda mer overraskende når de omsider frigjør seg, kommer seg ut av forholdet, finner seg en ny mann og innleder et nytt forhold hvor det samme mønsteret ofte gjentar seg. Dette er noe av forklaringen.
Det rigide forsvarsmønsteret
Dette forsvarsmønsteret finnes både hos kvinner og menn, men her nøyes det med å beskrive det hos kvinner. Det kan oppstå i barndommen ved at et nært og kjærlig forhold til faren blir brutt. Enten ved at et nytt barn kommer til og favoriseres, skilsmisse, sykdom eller at faren av ulike grunner forsvinner ut av bildet. Denne avvisningen oppleves som et svik og jentebarnet i dette tilfellet lærer seg at menn er ikke til å stole på.
I sitt voksne liv kan dette føre til en manglende evne til å gi seg hen til en mann av frykt for atter å bli sviktet. For å unngå dette velger de heller å kontrollere mannen. Når det lykkes fremstår han i hennes øyne svak, og gjør det enda vanskeligere å kunne gi seg hen. Det oppstår forakt for mannen og hun saboterer sitt eget prosjekt av å ønske en sterk mann som kan erstatte faren som hun egen gang mistet.
Personer med dette forsvarsmønsteret konkluderer ofte med at ingen er til å stole på. Det er derfor best å klare seg selv. Det gir en stor personlig selvstendighet, men til prisen av en viss emosjonell rigiditet og frykt for å la andre komme for nær i fare for å miste kontrollen.
Man blir neppe populær ved å antyde at store deler av kvinnebevegelsen er dominert av dette forsvarsmønsteret. Heller ikke at likestillingskampen er en styrt utvikling for utjevning av kjønnsforskjeller til et kjønnsnøytralt samfunn hvor verken kjønn eller familie har en funksjon. Et samfunn styrt av menn av begge kjønn.
Finn ditt mønster
Disse fem forsvarsmønstrene er ikke endelige og langt mer komplekse, men er forslag til beskrivelse av ulike psykologiske utviklingsstadier utviklet av en av Freuds elever, Wilhelm Reich. Disse skiller seg på flere punkter fra Freuds egne utviklingsstadier. De er også utviklet videre av Reichs elever Alexander Lowen og John Pierrakos og særlig anvendt i hver av deres kroppsterapeutiske metoder, hvorav bionergetics er det mest kjente.
De fleste er dominert av disse ulike stadiene i ulike sammensetninger. De danner grunnlag for personligheten til hver enkelt og den psykologiske dynamikken som oppstår i interaksjon med andre, og ikke minst i familien. De fleste vil kjenne seg igjen i et eller flere av disse mønstrene. Kjennskap til dem kan øke selvforståelsen og gradvis gi slipp på dem, for dermed å bli mest mulig fri fra mønstre oppstått i barnets overlevelsesstrategi overfor frykt og farer.
Vi er fortsatt en nevrotisk kultur selv om psykologisk dysfunksjonelle familier ikke lenger er normen. I dysfunksjonelle familier snakker ikke medlemmene til hverandre, men på hverandre. De spiller ulike roller i henhold til sine posisjoner i familiestrukturen. De kjenner egentlig ikke dem de lever sammen med. Det er vanskelig og nærmest tabu å snakke om følelser, og den dominerende emosjonelle responsen er aggresjon og sinne. Ofte er det uttrykk for underliggende frustrasjon som ingen har innsikt, evner eller våger sette ord på.
Med strømmen av selverkjennende litteratur, utdannelse og mer selvinnsikt er dette blitt bedre. Familien i moderne vestlig kultur har i de siste generasjonene blitt åpnere og friere. Med mer berøring og nærhet og et åpnere klima for å uttrykke kjærlighet og positive følelser til hverandre. Følgelig er nye generasjoner tryggere på seg selv fordi de har fått mer kjærlighet. Dette kan gjøre at de fryktbaserte forsvarsmønstrene blir mindre virksomme i nye generasjoner oppdratt i kjærlighetsfulle hjem og familier.
Krepsen, symbolet for familien
Astrologisk oppstår familien i Krepsens tegn. Det forutgående tegnet er Tvillingene. Symbolikken i dette tegnet av mann og kvinne, polaritet, dobbeltnatur og tosidighet, viser at det skal to til for å få barn. Tvillingenes ellers flørtende, lekende, nysgjerrige, undersøkende og feststemte natur legger forholdene til rette for at unge par kan finne hverandre. I de lyse vårkvelder og på den tiden av året hvor alt springer ut, verden føles ung og naturen yrer av liv.

Etter forelskelse, mer forpliktende kjærlighet og ekteskap kommer det første barnet. Da er festen over. Det er slutt på singellivets frihet og spontane dager. Med familie følger forpliktelser, jobb, hus, hjem og banklån. Slik oppstår et hardt skall av beskyttelse symbolisert i krepsedyret og dets kraftige klør. Beskyttelsen rettes ikke bare utad mot ytre fiender, men klørne rettes også innover for å styrke tilhørighet, samhold og ofte livslang dyp og varig kjærlighet og vilje til å holde sammen i gode og onde dager inntil døden. Krepsen slutter aldri å elske. Har man først kommet inn i hjertet til en Kreps, slipper man aldri ut. Har en krepseklo først bitt seg fast, må den amputeres for å slippe taket.
Krepsen er et bløtdyr. Det kommer fra havet, og for å verne om sin dype sårbare natur utvikler det et hardt skall for beskyttelse. Barnet er som dette bløtdyret. Det kommer også fra vannelementet fra livmorens kroppsvarme vannseng. Når det fødes, er det hjelpeløst og familien er skallet barnet trenger for sin beskyttelse.
Livets begynnelse og slutt
Ettersom barnet vokser opp, frigjør det seg gradvis fra familiens trygge og beskyttende favntak og blir stadig mer selvstendig. Inntil det en dag kan forlate hjemmet, leve for seg selv og leve uten. Da stifter det med tid og stunder sin egen familie og bidrar med beskyttelse til nye barn. Ettersom årene går og alderdommen nærmer seg, finner de fleste tilbake til krepseskallet igjen. Når kroppen mister styrke og alderen gjør en mer sårbar, stivner mange ofte i gamle vaner, blir mer rigide og søker etter trygghet i det nære og kjente.
Krepsen symboliserer både livets begynnelse og slutt – både fødsel og død. I gamle dager tok familien seg av de gamle. De ble ikke overlatt til staten, hjemmehjelpen og rullatorvennlige institusjoner. Familien er krepseskallet av beskyttelse som mennesket kan vende tilbake til. Kan vi klare vi oss uten familien?

Artikkelen over er del 4 i en artikkelserie i 12 deler:
Livsreisen ‒ Veien blir til mens du går
Livets reise består av 12 livsområder – et langt løp fra start til mål. Her er oppturer og nedturer, sorger og gleder, seier og tap, begrensning og frihet. Vi ser på kartet du trenger for å mestre de ulike områdene på livets reise.
1. Velkommen til livet! Veien som blir til mens du går. Om å forstå seg selv.
2. Verdien av verdier: Kunsten å sette pris på livet og seg selv.
3. Hold styr på tankene: Hva er sinnet og hvor kommer tankene fra?
4. Menneskespillet er ikke for pingler. Slik finner du veien til frihet.
5. Familie ‒ livets begynnelse og slutt. Om å pleie sine røtter, forstå sin barndom og kunsten å skape hjem og familie.
6. Livet er verdt å leve – til forsvar for livet! Om å finne livsgnist, kreativitet og skape nytt liv.
7. Slik finner du balanse i hverdagen. Om å takle hverdagen, helsen, finne den gylne middelvei og nyte de små øyeblikkene.
8. Å finne kjærligheten i seg selv.
9. Slik mestrer du sex, forvandling, død og kunsten å gi slipp.
10. Fra kunnskap til visdom: Slik går du «all in» på din åndelige reise
11. Kunsten å være sann mot deg selv: Følg dine drømmer!
12. Frigjøringen – livets ultimate mål. Om frigjøring og å bli uteksaminert fra livets skole.
For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året