Autentisitetstrening del 11: Falskhet skaper stress

Menneskets essensielle natur er å være åpen og autentisk. Under oppveksten tar de fleste til seg inautentiske holdninger og væremåter fra omverdenen, som ikke er i tråd med vårt autentiske selv. Vi legger mange lag av falskhet oppå vår sanne natur. Vi kan kalle dette for det falske selvet. Med mindre vi aktivt går en selvutviklingsvei, vil de fleste av oss leve fra det falske selvet mye av tiden.

Begrensende beskjeder

Her er noen mulige eksempler på negative, begrensende beskjeder som kan få stor definerende kraft for et menneskeliv:

• Du synger fælt, du må slutte med en gang.
• Du kommer ikke til å klare deg hvis du satser på en karriere som håndverker (eller akademiker).
• Jenter skal ikke drive med klatring og håndverk, du må kle deg pent og ikke snakke så mye.
• Hvis du filosoferer så mye som du gjør, kommer du til å bli gal og ensom.

Som barn er vi avhengige av omsorgspersoner. Deres tilbakemeldinger gjør sterkt inntrykk. For å overleve tar vi til oss mange dysfunksjonelle holdninger og væremåter for å få oppmerksomhet, aksept, tilhørighet og kjærlighet. De delene av oss som ikke har blitt akseptert av familie, venner, skole og samfunn, blir dyttet ned i det ubevisste sinn. På kort sikt gjør det at vi kan oppleve mindre ytre konflikt. Samtidig gir det grobunn for et utilfredsstillende liv med stadig større indre konflikt, fordi vi ikke lever i samstemthet med våre autentiske evner og verdier. Som voksne lever vi fortsatt i stor grad ut fra barndommens overlevelsesstrategier, med mindre vi aktivt tar grep for å bevisstgjøre og endre på det.

Vår indre romlighet

For å utdype denne dynamikken vil jeg introdusere begrepet indre romlighet. Når vi i vesentlig grad er autentiske, altså lever i samsvar med våre dypere evner og verdier, vil vi oppleve en stor grad av indre romlighet. Vi har da tilnærmet kontinuerlig tilgang til essensielle egenskaper som blant annet klarhet, ro, intuisjon, kreativitet, kraft og empati.

Når vi lever i stor grad av falskhet (der vi svikter den vi egentlig er), vil det indre rommet derimot oppleves som trangt. Da lever vi med en vesentlig grad av anspenthet, uro, forvirring og en følelse av utilfredshet.

Hva er det som gjør rommet trangt? Jo, en opphopning av ufullstendig prosessert psykologisk materiale – i form av følelser, tanker, opplevelser med mer.

Autentisitet, klarhet og ro

Når vi er autentiske er vi i kontakt med våre indre ressurser og helheten i oss selv. Det gjør at vi stort sett handler ut fra klarhet, der vi er i kontakt med både det som er best for oss selv og det som er passende for den større sammenhengen vi er del av. Stort sett kan vi da se tilbake på situasjoner og føle at vi håndterte dem på en grei måte. Når vi tidvis skulle ønske at vi hadde gjort noe annerledes, er vi ofte i stand til å korrigere det ved å ta mer passende valg i nåtid, uten å lage et unødig stort drama ut av det som har vært.

Når vi derimot lever i stor grad av falskhet, har vi begrenset tilgang til våre dypere evner og ressurser. Vi lever etter det vi tror er andres forventninger og verdier, heller enn primært å navigere etter vårt eget indre kompass. Vi har altså ikke tilgang til klarhet.

Avgjørelser, sosiale situasjoner med mer er ofte preget av en konfliktfylt indre dialog der de forskjellige aspektene av oss er i krig, heller enn å fungere som et samarbeidende hele.

Her er noen eksempler på slike indre dialoger:

• Det kunne vært fint å be min gamle venn på middag, men kjæresten min kommer ikke til å like ham. Det er tryggest å la være.
• Jeg tror mine kolleger har oversett en viktig detalj, men kanskje det bare er meg som husker feil eller innbiller meg noe. Det er best jeg ikke sier noe, kanskje de blir sinte og jeg mister jobben.
• Jeg skulle gjerne ha lært meg å danse tango, men jeg har ikke tid til det. Alt overskudd går med til å passe på barna og hjelpe foreldrene mine. Og herregud, jeg er jo uansett alt for gammel til å lære meg dans nå, hva er det jeg tenker på!

Indre splittelse

Eksemplene viser en tilstand av indre splittelse. Vi har noen autentiske impulser omkring hva vi vil eller noe vi ønsker. Samtidig oppleves det som utrygt å følge dette og å gi uttrykk for våre dypere tanker og vår intelligens. Det er en tilstand av indre konflikt, forvirring og masse antakelser om andre mennesker – antakelser som ofte ikke er sanne.

Et slikt indre klima gir et trangt indre rom. Vårt indre rom er i sin essens alltid like stort. Det som avgjør om rommet oppleves som stort (romlig) eller trangt, er hvor mye ubearbeidet psykologisk materiale det inneholder. Hvis vi i stor grad styres av selvundertrykkende holdninger og væremåter som skildret ovenfor, vil vi stadig produsere nytt ubearbeidet psykologisk materiale og rommet fortsetter å oppleves som trangt.

Når vi lever et liv som i vesentlig grad er definert av det falske selvet, akkumulerer vi psykisk bagasje som vi senere må forholde oss til. Det er som å ta opp et banklån som er større enn vi er i stand til å håndtere slik at det før eller senere vil innhente oss. Når vi derimot lever autentisk, legger vi til rette for positive konsekvenser i framtiden og en bærekraftig personlig utvikling.

Når vi lever autentisk holder vi ikke tilbake våre sanne impulser. Vi sier og gjør det som situasjonen krever. Vi går ut av situasjoner med trygghet om at vi gjorde så godt vi kunne. Vi har tillit til at vi stort sett vil kunne forholde oss på en adekvat måte til det framtiden bringer.

Når vi lever autentisk holder vi ikke tilbake våre sanne impulser.

Psykologisk dysfunksjon

Når vi lever ut fra det falske selvet, blir situasjoner sjelden løst på en tilfredsstillende måte. Helheten i oss blir ikke næret av våre usanne valg og væremåter. Vi føler kanskje en grad av trygghet i den forstand at vi tilsynelatende ikke skaper så mye ytre konflikt, men på innsiden stormer det. Én del av oss kan tro at vi har håndtert ting på en bra måte. Andre deler av oss har masse meninger om hva vi burde eller kunne gjort annerledes. Vi dveler stadig ved situasjoner, eller kanskje vi skyver det vanskelige vekk. Uansett vil det uforløste henge igjen og påvirke oss.

Når vi i vesentlig grad lever fra det falske selvet vil de fleste situasjoner, handlinger og unngåelser skape en psykisk/energetisk ladning som fyller vårt indre rom. Over tid blir dette stadig større og etter hvert uhåndterlig. Vi kommer ofte i situasjoner der ladningen vekkes til live og vi reagerer uforholdsmessig sterkt på relativt trivielle situasjoner. Vi lever i en tilnærmet kronisk tilstand av stress, anspenthet og forvirring. Å handle ut fra dette kaoset i et forsøk på å få det bedre, vil stort sett bare skape nye problemer, ikke løse dem.
Med mindre vi bevisst forholder oss til denne psykiske opphopningen og det usagte og ugjorte, klarer vi ikke å endre våre livsbegrensende holdninger og væremåter. Da er veien i stor grad satt – et liv i stadig større grad av psykologisk dysfunksjon.

Terapeutisk bearbeiding

Vi er nødt til å foreta en terapeutisk bearbeiding av «bagasjen» vår, samtidig som vi gjennom en regelmessig helhetlig praksis tilrettelegger for å vedlikeholde og utvide den åpningen som terapien skaper.

Vår opplevelse av oss selv, andre og at livet er sterkt farget av graden av vår indre romlighet. I dypet av vår natur er vi hele tiden åpne og romlige, men opphopningen av energetisk/psykologisk ladning (i form av blant annet det usagte og ugjorte) kan fylle rommet med mye bagasje slik at rommet i praksis oppleves som trangt. Det er på samme måte som at vi kan ha en stor bolig, men den vil ikke oppleves som romlig hvis den er full av gjenstander som vi ikke lenger har bruk for og som står i veien for oss.

Det vi trenger for å unngå dette er å ha en regelmessig praksis som tilrettelegger for å rydde og tømme det indre rommet. Dette er et helhetlig prosjekt som innebærer en del forskjellige elementer. Dette er samtidig individuelt, og alle må finne sin unike vei. Her er noen eksempler på hva en slik praksis kan innebære:

• Jevnlig meditasjonspraksis
• Jevnlig praksis som bidrar til å styrke og sirkulere energien i kropp og psyke, eksempelvis yoga, Qi Gong eller Tai Chi. Mer ordinær fysisk trening kan også være nyttig.
• At vi prøver å ikke utsette viktige gjøremål lenger enn nødvendig. Å få ting unnagjort frigjør mye indre plass.
• Regelmessig kontakt med noen gode, nære venner som man kan snakke åpent med om det aller meste. Hvis man er i et parforhold, kan autentisk dialog med partneren være en viktig ressurs.

I perioder av livet kan også følgende være til stor hjelp:

• Å ha regelmessig kontakt med en psykoterapeut, coach eller lignende, som kan være vår mentor. Slik kan man få støtte til å sortere og bearbeide vanskelige hendelser, valg og situasjoner. Man forløser den indre opphopningen og får tilgang til en klarhet som muliggjør å ta bedre valg for framtiden.
• Å ta del i grupper relatert til terapi, selvutvikling og spirituell praksis der man møter andre som aktivt jobber for å bli mer autentiske og bevisste. Der vil man vanligvis kunne erfare at man på ingen måte er alene med de utfordringene man møter i livet. Det vil ta bort mye av grunnlaget for ens egen overdrevne selvkritikk.

«Enhver autentisk aktivitet er i utgangspunktet en kilde til helhetlig helse og balanse, både psykisk og fysisk.»

Andreas Aubert 

Tilfredsstillende arbeid

Mange av oss opplever at vår yrkeshverdag kan skape mye stress og at vi så tar dette med oss inn i privatlivet. Det er ofte et langvarig prosjekt å skape seg en tilfredsstillende og meningsfull arbeidssituasjon som samtidig ivaretar vårt materielle behov på en god måte.

Ideelt sett har vi et yrke der vi får brukt våre dypeste evner, og der arbeidet er i tråd med vårt verdisyn. Imidlertid vil de fleste av oss i perioder av livet måtte ha noen mindre tilfredsstillende jobber. Da er det viktig å tilnærme oss arbeidet med en holdning av aksept, samtidig som vi jobber langsiktig for å skape en bedre arbeidssituasjon for oss selv. Vi kan også balansere yrkeshverdagen med å ha meningsfulle fritidsaktiviteter der vi tar i bruk våre kreative evner.

Denne artikkelen handler i stor grad om fenomenet overload, som vi på norsk gjerne kan kalle overbelastning. Vi lever i en tid der informasjonsmengden vi forholder oss til (blant annet i form av digitale medier) er større enn den noen gang har vært. Våre yrkesmessige og personlige liv er også i mange henseende blitt travlere og mer komplekse enn før.

Det er imidlertid ofte ikke mengden aktivitet og informasjon som er hovedårsaken til at det hoper seg opp i vårt indre. Belastningen kommer i sin essens ikke fra mengden i seg selv, men fra at mye av at det vi driver med har sitt utgangspunkt i det falske selvet. Det er det å være usann som er belastende. Vi kan oppsummere essensen av dette på følgende vis:

• Aktivitet og informasjon som kommer fra falskhet, tynger oss.
• Aktivitet og informasjon som kommer fra det autentiske, nærer oss.

Når vi i vesentlig grad lever fra det falske selvet opplever vi svært lite hvile. Men hva er egentlig hvile? Er det å ligge på sofaen og se en komedie på TV? Er hvile fravær av aktivitet? Nei, hvile er mye mer sammensatt og individuelt enn som så.

Dypere forståelsen av hvile

Den dypere forståelsen av hvile er enhver type aktivitet og holdning som tømmer individets sinn for opphopet sinnsinnhold. Jeg har i perioder hatt stort utbytte av blant annet styrketrening og å lage musikk. Det gir meg stort sett en opplevelse av ro og hvile. For andre vil det kanskje passe bedre med eksempelvis sykling og kunstmaling. Dette er individuelt og kan også endre seg gjennom livet. Hvile må ikke innsnevres til å assosieres med spesifikke aktiviteter. Hvile er dessuten dypere sett vår naturlige tilstand og står ikke i motsetning til å være aktiv og engasjert i livet.

Når man er i en hvilende tilstand produserer man ikke nytt sinnsinnhold som hoper seg opp. Tanker og følelser kommer opp som respons på det som trengs i øyeblikket, men uten å sette store energetiske spor som man senere må rydde opp i.

All aktivitet som kommer fra det autentiske i oss gir altså en form for hvile. Mange av oss opplever mye stress og anspenthet innenfor de fleste livsområder, blant annet:

• Jobb
• Familie og venner
• Helse og livsstil
• Den enorme informasjonsstrømmen som mange av oss daglig befatter oss med, i form av digitale medier m.m.

Det underliggende problemet er altså at vi ikke er tilstrekkelig autentiske i arbeid, relasjoner og i hvordan vi forholder oss til den moderne informasjonsstrømmen.

Et autentisk helhetlig liv

Den vanlige forståelsen av stress er at vi har for mye å gjøre. Dette er en overfladisk og mangelfull forståelse. Problemet handler ikke primært om mengde, men om hvor i oss arbeidet/aktiviteten kommer fra. Jo mer det kommer fra det autentiske, jo mer hviler vi i oppgavene vi utfører, selv om det er mye å gjøre. Mennesker som har funnet det de brenner for og innretter livet sitt etter det, kan ofte jobbe svært mye uten å føle det som en byrde.

Enhver autentisk aktivitet er i utgangspunktet en kilde til helhetlig helse og balanse, både psykisk og fysisk. Det kan eksempelvis være i forbindelse med arbeid, fritidsaktiviteter og i relasjoner. Kriteriet er at vi får brukt evnene våre på en tilfredsstillende måte og at aktiviteten/samværet stort sett er i tråd med våre dypere verdier.

Denne artikkelen presenterer en oppskrift på hvordan man kan leve et mer autentisk, helhetlig liv med mindre stress og mer hvile. Essensen er at det å leve i stor grad av falskhet skaper anspenthet, forvirring og at vårt indre rom blir stadig trangere. Å leve ut fra vår autentisitet fører derimot til en indre romlighet som gir klarhet, overskudd samt bedre psykisk og fysisk helse.

Jeg har her gitt et helhetsbilde på hva en slik transformasjon innebærer. Det er samtidig viktig at vi ikke blir for strenge med oss selv i denne prosessen. Det tar tid, og det er viktig å feire hvert steg på veien. Ingen av oss er perfekte, og ingen av oss kommer noen gang til å bli det. Da alt i livet er i konstant endring, finnes det ikke et endelig punkt som vi kan kalle perfeksjon. Poenget er å være i en konstruktiv utvikling der vi går i en meningsfull retning.

En god begynnelse er å ta mer autentiske valg i enkle, hverdagslige situasjoner, og å gradvis foreta mer omfattende endringer. Husk også at det ikke er realistisk å få til alt på egen hånd. Søk gjerne støtte fra nære venner, selvutviklingsgrupper og gjennom kontakt med en mentor.

(Artikkelen er også publisert i Medium utgave 6-2021, med tittelen: «Slik kan du kan leve et helhetlig liv med mindre stress og mer hvile»)

Din guide til selvhjelp: Artikkelserie om autentisitets-trening

En artikkelserie skrevet som en guide til selvhjelp av Andreas Aubert. Alle artiklene er også publisert i bladet Medium. 

1: Autentisitets-trening – et alternativ til psykolog publisert i Medium nr. 1-2020

2: Å være mer autentisk handler om deg selv publisert i Medium nr. 2-2020

3: Pilegrimsreiser og radikale valg  publisert i Medium nr. 3-2020

4: Slik får du mentalt «ryddet opp» i nære relasjoner publisert i Medium nr. 4-2020

5: ‒ Er selvutvikling egoistisk? publisert i Medium nr. 5-2020

6: Hva vil det si å være et helt menneske? publisert i Medium nr. 6-2020

7: Autentisk dating, publisert i Medium nr. 1-2021

8: Bruk energiarbeid for å forløse traumer, publisert i Medium nr. 2-2021

9: Slik kan du kan få et helhetlig parforhold, publisert i Medium nr. 4-2021

10: Slik tar du valg som skaper indre ro, publisert i Medium nr. 5-2021

11: Falskhet skaper stress, publisert i Medium under tittelen «Slik kan du kan leve et helhetlig liv med mindre stress og mer hvile» nr. 6-2021