– Vær til stede, så vil alle de viktige tingene skje av seg selv?

I Tolles lære framstår det som om man enten er til stede eller man er bare styrt av ego. Han omtaler ikke forskjellige nivåer av det autentiske selvet som viktige mellomstadier mellom disse to ytterpunktene. Jeg kan ikke gå inn i alle aspekter av dette i denne artikkelen, men vil skildre hvordan det var for meg som ung mann å bli eksponert for Tolles lære.

Når skal livet virkelig begynne?

Practising the Power of Now av Eckhart Tolle. Boka kalte på meg fra selvutviklingsseksjonen i en bokhandel våren 2004. Jeg var 19 år gammel og gikk på musikklinja på en folkehøyskole. Jeg følte maktesløshet, så «Power» var tiltrekkende. «Now» var også svært relevant: som ungt menneske som prøvde å finne sin plass i verden, lå mye av det jeg søkte fram i tid – mer erfaring, mer selvtillit, mer penger, stabilitet, etablering og så videre – da ville livet virkelig begynne.

Tidligere hadde jeg hørt: «Bare du blir ferdig med ungdomsskolen, blir ting bedre.» «Bare du blir ferdig med videregående blir det lettere, da vil du treffe flere likesinnede.» Hvor lenge kunne jeg utsette livet? Bare jeg fikk en god utdannelse ville alt visstnok ordne seg, men jeg stolte ikke på det. Jeg var stort sett ikke inspirert av de voksne menneskene jeg hadde rundt meg, som hadde klart å oppnå mye av det som samfunnet verdsetter. Det måtte finnes noe mer enn dette.

Enten opplysning eller bare ego?

Boka gjorde stort inntrykk. Det var noen sannheter der som jeg ikke kunne avfeie. Samtidig forstod jeg ikke hvordan jeg i praksis skulle implementere dette i eget liv. En av konklusjonene i boka er at enten er man tilstede eller så er man bare styrt av ego. I Tolles framstilling finnes det ikke i særlig omfang noen graderinger eller nyanser i dette.

Mye av min senere reise har handlet om å erkjenne det motsatte: Vår psykologi består av et defensivt selv (i noen sammenhenger kalt ego) og et autentisk selv (den vi autentisk er i vår psykologi bortenfor vår barndomsforming, der vi fungerer godt). Størst mulig forankring i det autentiske selvet gir en ro, klarhet og tilgang til våre indre ressurser, som er det beste utgangspunktet for spirituell praksis. Da kan kontemplative praksiser komme til sin rett og en reell transcendens (også av det autentiske selvet) blir mulig, heller enn at praksisene misbrukes til å flykte fra ubearbeidede psykologiske problemstillinger.

Mange spirituelle praksiser oppstod i tradisjonelle kulturer der de ikke var opptatt av individualitet. De hadde ikke den komplekse psykologien som vi moderne mennesker har. Derfor er disse metodene heller ikke utformet for å håndtere det moderne menneskets psykologi – selv om mange søkende og lærere ser ut til å tro det.

Forsterket passivitet

Åpenbart var jeg ikke til stede slik tilstedeværelse ble beskrevet i boka. Jeg hadde allerede en sterk indre kritiker som fortalte meg at det meste jeg hadde av ambisjoner og initiativ var meningsløst. Dette ble nå forsterket, og jeg trodde på det – alle mine ønsker var jo bare ego-basert. Resultatet var en ytterligere fremmedgjøring fra menneskene rundt meg og at jeg ga opp aktiviteter som tidligere hadde gitt glede.

Jeg gjorde noen forsøk på dialog med andre om hva jeg hadde lest i boka. Enten var den andre uvillig til dialogen, eller vedkommende forstod ikke det jeg hadde forstått – at det var en essens av sannhet i boka. Uansett utfall følte jeg meg enda mer fremmedgjort. I over et år gikk jeg med disse problemstillingene for meg selv.

Essensen av Eckhart Tolles budskap er «vær til stede, så vil alle de viktige tingene skje av seg selv». Han beskriver tilstedeværelse som en ikke-gjøren, mens tilstedeværelse i realiteten går bortenfor om man i et gitt øyeblikk er aktiv eller passiv/reseptiv. Begge moduser er naturlige og nødvendige deler av livet. Etter hvert kunne jeg ikke lenger benekte at det måtte noe mer til enn å sitte passivt og tro at en endring skulle skje av seg selv.

Vinne i lotto?

Omtrent det eneste konstruktive Eckhart Tolle har bidratt med verden over er å være en inngangsport for mange menneskers psykospirituelle søken. Svarene og verktøyene må man finne et annet sted. Mange har også begynt å bable en Tolle-inspirert filosofi som de ikke selv lever. Tolle gir i relativt liten grad rammer eller verktøy som muliggjør noe mer enn dette. Han beskriver en virkelighet som blir tilgjengelig for de som har gått dypt inn i det spirituelle, men sier relativt lite om hvordan man kommer dit. Dette er en oppskrift på frustrasjon. Selv ble han spontant opplyst, noe som er mindre sannsynlig enn å vinne i lotto. Likevel forholder han seg som om det skal være like tilgjengelig for alle andre.

I årene som fulgte, under min videre utviklingsreise, kom jeg innimellom inn i en tilstand av dyp tilstedeværelse og fred. I de øyeblikkene kunne jeg erfare som en realitet noen av tingene Tolle snakket om. Likevel var dette bare glimt som kom som en «nådegave» uten min tilsynelatende direkte innflytelse. Min tilnærming har nå i mange år vært å aktivt tilrettelegge for at dette kan skje oftere, gjennom en daglig praksis bestående av yoga, energiøvelser og meditasjon.

Bare bestem deg?

Eckhart Tolle har sagt at løsningen på alle livets problemer bare er å bestemme seg for å ikke lenger skape mer lidelse for seg selv eller andre. Jeg gjorde flere forsøk på dette. I 2006 prøvde jeg denne strategien enda en gang. Jeg konsentrerte meg veldig og ble opphisset over troen på at nå kom jeg snart til å bli opplyst, for nå hadde jeg jo VIRKELIG bestemt meg. Jeg gikk en tur ut alene, praktiserte «intens tilstedeværelse» og lurte veldig på når det radikale skiftet/transformasjonen skulle komme. Det mørknet og jeg hørte noen ul fra et dyr i intens smerte, som gjorde sterkt inntrykk – kanskje fra en katt som var blitt påkjørt.

Det var grusomt å høre smerten uten å kunne lindre den, og å erkjenne at egen meningsløshet, smerte og død er uunngåelig. Denne opplevelsen tok over for det dødfødte Eckhart Tolle-prosjektet om å bestemme meg for å ikke påføre andre eller meg selv mer smerte. Hvis en slik strategi i det hele tatt skulle funke, HVEM eller HVA er det som bestemmer seg for å ikke skape mer lidelse? Denne «bestemmelsen» kan lett ses på som bare enda en form for sinnsinnhold – altså et aspekt av egoet, slik Tolle definerer det. Det er en absurd strategi, og impliserer at opplysning kan komme fra sinnet eller utelukkende i form av et indre valg.

Et nyansert, komplekst landskap

Jeg leste altså Tolle for første gang våren 2004, noe som satte i gang en sterk søken. I 2005 besøkte jeg det spirituelle kurssenteret og økolandsbyen Findhorn Foundation i Skottland, Osho International Meditation Resort i India og i 2006 deltok jeg på et 3 måneders yogaretret i Sverige. Gjennom dette hadde jeg blitt introdusert for tre veldig forskjellige tilnærminger til mange av de samme store livsspørsmålene.

Jeg forstod at det indre landskapet for de fleste av oss er mye mer komplekst og sammensatt enn hva Tolles bøker framstiller det som. Jeg møtte ingen som hadde nådd en fullendt opplysning, snarere møtte jeg svært menneskelige personer med en kompleks sammensetning av styrker og svakheter, akkurat som meg selv. Det var mange tøffe erfaringer, men samtidig også livsbekreftende menneskemøter og opplevelser av indre åpning – både følelsesmessig lettelse og meditative glimt.

Egne impulser var verdifulle

Etter de ovennevnte oppholdene tilbragte jeg noen år i Norge der jeg gikk i mye individuell terapi og fortsatte å dra på selvutviklingskurs. Jeg fikk bearbeidet mye av min psykologiske bagasje fra barndommen og fikk praktisk veiledning rundt å etablere meg som frilans journalist. Jeg ble støttet i at mye av det jeg naturlig følte meg kallet til var verdifulle ting – ikke styrt av ego, slik lesingen av Tolle hadde innprentet. Jeg fikk tillit til at egne, indre impulser hadde verdi og kunne være veivisende i mitt liv.

Tolle har sagt «Spend as little time as possible on the practical aspects of your life.» Jeg har ofte vært fristet til dette og har utforsket det grundig. Det har mye for seg å gjøre livet enkelt heller enn komplisert – men begge deler har sin plass. Å virkeliggjøre drømmer og å ta egne autentiske impulser på alvor er ofte det motsatte av å gjøre ting så enkelt som mulig. Dette kan skape ytre komplikasjoner og konflikt, men generer samtidig en indre fred, fordi vi er i samstemthet med oss selv. Det er også fullt mulig å leve «enkelt», men uten livsgnist.

Å virkeliggjøre drømmer og å ta egne autentiske impulser på alvor er ofte det motsatte av å gjøre ting så enkelt som mulig.

Flukt og passivitet versus genuin praksis

En del ting kan vi ikke flykte fra. Å prøve å unngå noe, for eksempel gjennom å for enhver pris skulle gjøre alt enkelt, skaper psykologisk sett en ufrihet – vi blir bundet av det vi prøver å unngå. Min reise har handlet om mye av det motsatte. Jeg har måttet ta grundig tak i praktiske ting slik at det blir en reell samstemthet mellom det indre og det ytre. Jeg tror at uvillighet til å gjøre dette er en av de største bremsene for at en psykospirituell utvikling kan få røtter dypt ned i hverdagslivet.

Jeg tror også at utsagnet er noe av det mest idiotiske man kan si til unge mennesker i en etableringsfase – der nettopp mye av det de søker (frihet, selvstendighet, identitet, en plass i verden) handler om å finne sine unike løsninger på en rekke praktiske anliggende. Dette er et prosjekt man bør sette av mye tid til, fordi det skaper et fundament.

En viss grad av stabilitet i ens ytre liv gjør at en fruktbar psykospirituell utviklingsprosess blir mye mer tilgjengelig. Ellers vil meditasjon og andre praksiser lett bli misbrukt til å undertrykke vanskelige følelser, for eksempel å undertrykke frykten som oppstår når vi ikke har en tilfredsstillende grad av orden på vårt praktiske liv.

PS! Artikkelforfatteren har lest alle Eckhart Tolles bøker, lest/sett noen intervjuer med ham samt lest noen artikler med analyse av hans lære.

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert tilbyr coaching og psykoterapi i Oslo samt på nett/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og på Sørlandet og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester.

Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Coaching og psykoterapi i Oslo og på nett/telefon: Autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no
Mannsgrupper og selvutviklingsarrangementer: Facebook.com/autentisitet.no