Slik kan du bedre takle både det lyse og mørke i livet

I selvutviklingsmiljøer snakkes det mye om verdien av å ha et åpent hjerte. Dette er et stort og sammensatt tema som jeg vil forsøke å belyse i denne artikkelen. Jeg baserer meg i hovedsak på egne erfaringer, og hevder ikke å være utlært på området.

Kjennetegn på hjerteåpning

Når jeg i denne sammenhengen snakker om hjertet, mener jeg ikke det fysiske hjertet, snarere hjertet som et energisenter eller chakra. Det befinner seg midt mellom brystene. Når hjertesenteret er åpent – midlertidig eller over tid – vil dette i min erfaring ofte ha følgende kjennetegn:

• Brystkassa føles åpnere og friere.
• Jeg puster mer i nevnte område, og pusten er mer harmonisk.
• Jeg merker mye mer energi i håndflatene, både som en prikking og som en varme. Prikkingen inntreffer i forbindelse med en energetisk åpning eller fordypning, mens varmen er mer kontinuerlig til stede når åpningen er etablert. Hjertet og hendene er dypt forbundet – hjertekraften søker naturlig å uttrykkes gjennom hendene.
• Jeg har et mer konstruktivt, åpent og aksepterende syn både på meg selv, andre mennesker og livet generelt.
• Det er en bedre og mer spontan flyt i min samhandling med andre mennesker. Det er større sannsynlighet for at jeg oppnår meningsfull kontakt med fremmede i hverdagslige situasjoner.
• Følelseslivet mitt er mye mer tilgjengelig, særlig følelser som takknemlighet og glede, men også tårer. Disse tårene handler ikke nødvendigvis om sorg eller tristhet, men snarere om det å være tilgjengelig for å bli rørt.

Gode vekstvilkår for hjerteåpningen

Listen over er ikke ment å være fullstendig, og det finnes dessuten individuelle variasjoner. Eksempelvis varierer det hvor følsomme vi er på energi. Noen opplever hjerteåpning som et sterkt energetisk fenomen i kroppen og i energifeltet utenfor kroppen, andre merker det mer i form av et rikere og varmere følelsesliv. Noen vil kanskje oppleve det sterkest i form av at tankene deres blir mer preget av aksept, empati og fleksibilitet. Her er det ikke noen absolutt fasit.

Selv om listen tar utgangspunkt i min egen erfaring, opplever jeg samtidig at mange av punktene langt på vei er allmenngyldige. Listen kan brukes som et utgangspunkt for å identifisere i hvilken grad hjertet ditt er åpent i et gitt øyeblikk. Du kan gjerne lage din egen liste over hva som kjennetegner din unike hjerteåpning. Over tid vil du lettere kunne gjenkjenne når hjerteåpningen er i ferd med å skje, og da kan du tilrettelegge for at denne skal få best mulig vekstvilkår.

Eksempelvis trenger du kanskje litt tid for deg selv fordi hjerteåpningen kan være en følsom og var prosess som kan stoppes eller begrenses hvis du der og da omgis av «røffe» mennesker, er i en stressende situasjon, eller at du tar inn mediestimuli preget av vold og katastrofer. Samtidig vil du over tid kunne oppleve at de nevnte fenomenene ikke trenger å være en motsetning til dyp hjerteforbindelse og at du kan opprettholde åpningen også i møte med det som er vondt og utfordrende i livet.

En helhetlig hjerteåpning vil over tid innebære at vi klarer å forbli åpne også i møte med det som er vanskelig. Samtidig er mange av oss i en prosess der vi gradvis klarer å favne stadig mer av det livet byr på. Den prosessen kan være ømfintlig. Ikke press deg selv til å håndtere mer enn du tåler, men bli heller ikke for tilbakelent og passiv. Begge deler kan være hemmende for din indre vekst.

«En helhetlig hjerteåpning vil over tid innebære at vi klarer å forbli åpne også i møte med det som er vanskelig.»
– Andreas Aubert

Helhetlig åpning

Det er samtidig viktig å understreke at hjertet handler like mye om letthet og lek som det handler om å møte det vanskelige i livet med større aksept og åpenhet. På den lyse siden av skalaen opplever jeg at hjertet er dypt forbundet med takknemlighet, glede, latter, humor og inspirert kreativitet. På den mørkere siden av skalaen kan hjertet favne smerte, tristhet, skuffelse, sorg, uvisshet og usikkerhet. Dypest sett handler ikke hjertekontakt om hva som skjer i det ytre – men snarere om hvilken romlighet, aksept og varme vi møter personer, situasjoner og fenomener med.

Jeg opplever at en del personer og retninger innen selvutviklingsmiljøer har et ganske snevert syn på hva hjerteåpning innebærer. For noen av dem handler det tilsynelatende om at alt skal «føles godt», at man ikke skal tenke for mye eller gjøre ting «komplisert», eller at alle skal være «venner». Dette blir en overfladisk og begrenset forståelse av hjertesenterets egenskaper.

Det er riktig at som konsekvens av en hjerteåpning vil man ofte føle seg mer harmonisk og rolig, man oppnår bedre samhandling med andre og overdreven, gjentakende tankevirksomhet vil avta. Samtidig står ikke hjerteåpning i motsetning til å bevisst og konstruktivt kunne ta i bruk sine analytiske evner, kjenne på utfordrende følelser og forholde seg bevisst til motsetninger og konflikt.

Tanker og følelser

I Vesten har mange av oss en livsstilssykdom som sentreres rundt overdreven bruk av vår mentale tankekraft der vi relativt ensidig forholder oss til omverdenen gjennom mental analyse. Dette henger gjerne sammen med stress og anspenthet. For mange av oss som går i en selvutviklingsprosess vil det derfor i en periode være nyttig å skape en motvekt til dette ved å gå mer inn i følelseslivet og å gi det muligheter til å bli uttrykt på en usensurert måte.

Faren er at mange kan bli værende i den tilstanden for lenge uten å skape en bærekraftig forbindelse mellom kropp, følelser, tanker og sinn. Disse eksisterer grunnleggende som en helhet der de gjensidig nærer og støtter hverandre. Akkurat som at alle delene i en bil fungerer sammen. Hjulene er ikke i krig med motoren. Blinklysene er ikke i krig med bilbeltene. Alt tjener det samme overordnede formålet – at bilen skal kunne frakte passasjerene trygt og effektivt fram dit de skal. Ideelt sett fungerer mennesket på en liknende måte – der alle aspekter av mennesket skal tjene realiseringen av individets essens, i en dynamisk og gjensidig nærende samhandling med omgivelsene.

Når vi går dypt inn i følelseslivet vårt kan det innimellom få utslag av følelsesmessig drama, der vi nærmest blir «slaver» av følelsene, der vi tidligere kanskje var «slaver» av negative, gjentakende tanker. Begge disse ytterpunktene viser at vi har begrenset kontakt med helheten i oss selv. Følelsesdrama er ikke et tegn på en langvarig, bærekraftig hjertekontakt. Jeg vil snarere si at hjertet er bindeleddet mellom de forskjellige aspektene av mennesket. Hjertet kan favne tilsynelatende motsetninger (eksempelvis tanker kontra følelser) og opphøye dem i en større enhet. I hjertekontakt kan vi også si at problemer ofte oppløses snarere enn løses. Eller at nye muligheter og svar kommer til oss spontant.

Ikke ytre form

Jeg har tilbragt flere lange perioder utenlands og møtt mennesker fra forskjellige miljøer og kulturelle bakgrunner. Jeg vil hevde at man innenfor de aller fleste kulturer og miljøer kan finne en god del mennesker som har mye hjertevarme. Det er på ingen måte begrenset til en selvutviklingskontekst. Paradoksalt finnes det eksempelvis en del mennesker i selvutviklingsmiljøer som er ganske lukkede og forknyttet. Samtidig kan man finne hjertevarme mennesker også i miljøer der man i første omgang kanskje ikke skulle forvente det, eksempelvis innen forretningslivet og i enkelte MC-miljøer.

Mennesket er sammensatt og det er lett å bli fanget av stereotypiske oppfatninger om at et gitt miljø består utelukkende av én type mennesker. Jeg tror det er riktigere å si at innenfor de fleste kulturer og miljøer finner man noen genier, noen drittsekker, mens flertallet befinner seg et sted mer mot midten av de to ytterpunktene.

Jeg møtte en amerikaner som var veldig gira på å fortelle meg hvor forferdelig det var at amerikanske borgeres rett til å bære våpen var under press. Han snakket om hvor viktig denne retten var for å kunne ha en motkraft til myndighetene hvis de ble for korrupte. Umiddelbart kjente jeg på en vanemessig dømming og jeg tenkte at det han snakket om var spinnvilt. Så åpnet det seg samtidig en annen mulighet: «Hva skjer om jeg møter ham uten anspenthet og forsvar, men snarere er aksepterende og nysgjerrig på det han sier»? Det føltes dypt befriende, og jeg ble ikke tappet av å snakke med ham. Snarere kjente jeg «wow, for en energi og kraft denne mannen har, for et engasjement!» Det virket som at han i sin essens var en følsom, såret person som trengte å bli tatt imot, og som manglet en konstruktiv retning for sine krefter. Jeg opplevde ham dypest sett som velmenende og genuin.

«Innenfor de fleste kulturer og miljøer finner man noen genier, noen drittsekker, mens flertallet befinner seg et sted mer mot midten av de to ytterpunktene».
– Andreas Aubert

Trygghet og tillit

Jeg har hatt en del slike opplevelser der jeg har klart å møte mennesker med aksept framfor fordømmelse. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis legitimerer det de står for, men at jeg midlertidig har klart å sette mine vanemessige holdninger til side og å få til et «nakent, rått menneskemøte i øyeblikket». Da kan det ofte oppstå nye, uventede muligheter. Hjertet er i stand til å se mennesker slik de er i sin essens uten å bli blendet av den ytre framtoningen.

Ingen av oss er immune mot å bli låste i vårt perspektiv, tro på forvrengte ideer eller å kjempe for noe som dypest sett er destruktivt, selv om vi tror det er godt. Gjennom hjertet kan vi møtes på en plattform av likeverd. Gjennom åpenheten og varmen som da skapes, føler vi oss tryggere. Det blir da mye lettere å åpne seg for andres perspektiver. Dette er mye mer kraftfullt enn å aggressivt prøve å overbevise andre om at man selv har rett og de tar feil. Dessuten vil en hjertesentrert person være mye mer interessert i en gjensidig dialog der man kan lære av hverandre, enn å søke absolutte svar på livets mange store spørsmål.

Et menneske med åpent hjerte formidler en stemning av trygghet og tillit til menneskene rundt seg. Folk blir mindre defensive, mer åpne og lyttende. Det starter med at den som er hjertesentrert møter andre med aksept, lytting og nysgjerrighet. Så kan dette spre seg.

Alternativ til misjonerende holdninger

Denne evnen kan man finne i uante settinger. Mennesker som derimot prøver å gjøre verden til et bedre sted ved å påtvinge andre sin ideologi, skaper ofte det motsatte av trygghet og tillit. Det å skulle overbevise andre om sitt eget trossystem, enten det er den kristne tro, hyperkapitalisme, kommunisme eller «tiltrekningsloven», har veldig lite med hjertet å gjøre. Slike tilstrebelser kommer snarere ofte fra frykt og lukkethet, der man ubevisst prøver å gjøre verden «trygg» ved at alle skal tenke på samme måte som en selv.

Jeg kan snakke om dette med en viss tyngde fordi jeg selv i perioder har vært en slik person, blant annet i forbindelse med et miljøengasjement. Selv om jeg fortsatt synes at saken i sin essens er viktig, ser jeg viktigheten av å kunne forholde meg til mennesker som er og tenker annerledes enn meg selv uten automatisk å gå i konflikt. Ved at jeg har blitt mer aksepterende og mindre forutinntatt, har jeg fått en mye større evne til å se ressursene i andre mennesker. De aller fleste har noe å lære meg, og motsatt. Denne følelsen av likeverd og sunn, balansert ydmykhet er et kjerneaspekt av hjertet.

Et grunnleggende behov

Rundt noen mennesker føler vi umiddelbart en trygghet og tillit uten at det tilsynelatende har en åpenbar ytre grunn. Disse menneskene kan se helt ordinære ut. Kanskje har de en doktorgrad, eller kanskje de har en ufaglært jobb. Det handler ikke om de ytre tingene. Mange tenker ofte at det å ha høy utdanning og ytre suksess er et tegn på at et menneske har mye å bidra med. Jeg opplever det som vesentlig mer sammensatt enn som så. Disse faktorene er ikke i seg selv en garanti for at mennesket er balansert, empatisk og har en reell evne til å bidra konstruktivt til verden. I en god del tilfeller kan et menneske med doktorgrad og ambisjoner om å endre verden til det bedre paradoksalt nok spre en stemning av anspenthet, lukkethet og mistillit.

Min forståelse er at et åpent hjerte skaper en sterk sirkulasjon av energi, både i mennesket det gjelder og i dets samhandling med omgivelsene. Den flyten av energi føles iboende meningsfull og nærende. Vi kan godt si at denne frie strømmen av energi er kjærlighet. Jeg opplever at kjærlighet er et av de mest grunnleggende menneskelige behovene. Vi kan langt på vei overleve uten å få all verdens med kjærlighet i hverdagen. For å føle oss grunnleggende trygge og å virkelig blomstre som menneske, kommer vi derimot ikke utenom nødvendigheten av å samhandle med andre i en atmosfære av hjertevarme. Slik kan vi støtte hverandre til å ta fram mer av ressursene i oss. Vi kan føle trygghet, tilhørighet og at livet er meningsfullt.

Et slikt fundament betyr ikke at man ikke kan være uenige, men at dialogen får et helt annet utgangspunkt. Sammen kan vi da ofte komme fram til nye løsninger framfor at hver part tviholder på sitt fastlåste ståsted. Samtidig betyr ikke hjerteåpning at alle holdninger og væremåter blir like gyldige og at ingenting egentlig betyr noe, men vi er i stand til å møte verden på en mer fleksibel måte.

Takknemlighet kontra distraksjon

Hver eneste dag møter vi tusenvis av potensielle muligheter til å bli distrahert. Det kan være at noen gjør noe uansvarlig i trafikken, noen sniker i køen i butikken eller hiver søppel på bakken. I avisene leser vi om tragedier og ting vi kan være redde for. På sosiale medier dumper folk sitt emosjonelle kaos. Eller kanskje vi eksempelvis opplever at en person vi trodde vi kunne stole på gjør noe som vi blir skuffet over.

Noe av det ovennevnte er trivielt og relativt uvesentlig, mens andre ting kan være legitime grunner til å føle på en grad av oppgitthet og frustrasjon. Noen ganger kan vi gjøre noe med situasjonen, andre ganger er det klokest å la være. Jeg har samtidig opplevd at jeg har et valg i møte med hverdagens endeløse strøm av store og små muligheter til å bli distrahert.

Dette valget handler blant annet om å dyrke min egen evne til takknemlighet. Jeg finner styrke i å minne meg selv på hvor mye som faktisk er bra i livet mitt. Da mister hverdagens små og store drama mye av sin kraft. Jeg har noe å falle tilbake på. En grunnholdning av takknemlighet gjør også at jeg i mye større grad kan verdsette livets enkle gleder. Som når jeg ser en katt, et smilende barn, eller at noen har plantet blomster utenfor inngangspartiet sitt uten at det tjener en funksjon utover å uttrykke skjønnhet og kjærlighet.

Å praktisere takknemlighet

Selvutvikling handler mye om å styrke evnen til å opprettholde en indre kontakt med egne ressurser i møte med alt livet byr på. Et åpent hjerte er et sentralt aspekt av å få til det. Å praktisere takknemlighet er en av grunnholdningene som kan bidra til å åpne hjertet og å holde det åpent over tid.

Jeg har i perioder eksperimentert med å jevnlig sette av tid til å skrive ned ting jeg er takknemlig for. Da er ikke målet at lista skal bli så lang og fullstendig som mulig, snarere at jeg dypt tar innover meg hvert enkelt punkt og virkelig føler på takknemlighet. Jeg tilnærmer meg det som en meditasjon der jeg lukker øynene og kjenner innover i meg selv. Så kommer det opp noe jeg kan være takknemlig for som jeg skriver ned og bruker et par minutter til å puste inn følelsen av takknemlighet. Deretter kommer det spontant opp et annet punkt og jeg fortsetter prosessen.

«Jeg finner styrke i å minne meg selv på hvor mye som faktisk er bra i livet mitt. Da mister hverdagens små og store drama mye av sin kraft. Jeg har noe å falle tilbake på».
– Andreas Aubert

Å bearbeide emosjonell bagasje

Samtidig opplever jeg at for at takknemlighet skal være lettere tilgjengelig over tid, er det viktig å bearbeide traumatiske opplevelser og undertrykkede følelser. Ellers kan forsøk på å praktisere takknemlighet bli et hykleri og en form for overfladisk, tvangsstyrt «positiv tenkning» som bidrar til ytterligere å undertrykke vanskelige følelser og minner. Det kan være svært destruktivt. Hvis du opplever dette, er det kanskje ikke en praksis av takknemlighet som vil være mest fruktbar for deg akkurat nå.

Reell takknemlighet står samtidig ikke i motsetning til at det er mye i livet som er vanskelig. I hjerteåpning kan vi også i møte med det vanskelige potensielt samtidig kjenne på en takknemlighet for alt som faktisk er bra.