Er livet bare et dataspill?

Mange av oppfinnelsene i den teknologiske revolusjonen har, utenom praktiske funksjoner, også en pedagogiske side. De lærer oss noe grunnleggende om oss selv. Blant annet at hjernen og kroppen er en biologisk datamaskin drevet av lagret informasjon. Alt som skjer på en dataskjerm, kommer fra matematiske kombinasjoner av elektroniske signaler. Kanskje fungerer verden på samme måte? Deltar vi i verdens beste dataspill – så realistisk at vi tror det er virkelig?

Mange har opplevd tankeoverføring. Man tenker på en person, og så ringer vedkommende. Dette har mennesket erfart og undret seg over til alle tider. Med radioens oppfinnelse ble det lettere å forstå. Når elektromagnetiske bølger kan sende informasjon gjennom eteren, fungerer kanskje hjernen både som sender og mottaker av tanker etter lignende prinsipper?

Synskhet og clairvoyance er ikke fullt så vanlig som tankeoverføring, men forekommer hos personer med slike evner. De ble brukt til å finne sauer som hadde gått seg bort, nøklene ingen klarte å finne, eller hvem tyven var som stakk av med skinken på stabburet. De synske kan se tvers gjennom folk, ikke bare hva de tenker og føler, men også se fysiske sykdommer. Det ga nyttig informasjon før røntgenbildene. Med fjernsyn og video er vi alle blitt teknisk synske.     

Datamaskinen

Radio og fjernsyn var likevel bare en oppvarming i forhold til det som skulle komme. Introduksjonen av datamaskinen var det største teknologiske kvantespranget siden hjulet. På få tiår har det revolusjonert verden og tatt oss inn i en helt ny tidsalder.

Samtidig som vi utforsker datateknologiens muligheter, er det også en oppdagelse av at hjernen i stor grad fungerer på samme måte. På samme måte som en datamaskin har internminne og lagringskapasitet på harddisken, har hjernen korttidshukommelse av det den er opptatt av i øyeblikket, i tillegg til en lagringsfunksjon av gamle minner og informasjon man bruker mindre ofte. Hvem har ikke hatt et navn på tungespissen og etter en stund dukker det opp av seg selv?

De første datamaskinene viste bare tall, bokstaver og tegn på en skjerm. Så kom «desk-toppen», det digitale skrivebordet med mus og papirkurv som åpnet en visuell verden av lyd og bilder. Etter hvert som datamaskinene ble mindre, bedre, billigere og allemannseie, forsynte de seg gradvis av flere av hverdagens og samfunnets funksjoner til fordel for en syntetisk virkelighet på dataskjermen hvor vi nå tilbringer stadig større deler av våre liv.

Programmering

En datamaskin fungerer ut fra programmer. Det samme er tilfellet for hjernen og mange av kroppens funksjoner. Vi trenger ikke å lære å gå eller sykle hver gang. Det holder å brenne seg en gang for å sky ilden.

Den menneskelige programmeringen er kompleks. Mye blir lagrer gjennom opplevelser, hva vi lærer og hvordan livet og omgivelsene former oss. På det mentale plan skjer noe av programmeringen bevisst, men den største delen er ubevisst. Vonde barndomsminner kan være fortrengt, for senere i livet å stige til overflaten på psykologens sofa. Lukter, stemninger og smaker fra barndommen kan være glemt, men vekkes til live av en bestemt lukt eller stemning. Kritikk og irettesettelse kan etterlate dype spor og senere gå ut over selvtillit og forme et ubevisst tankeprogram av at man ikke er bra nok. Et annet typisk tankeprogram er at man ikke liker problemer. Det aktiveres når noe ikke går som forventet, ofte etterfulgt av mindre behagelige følelser for en selv og andre.

Slike reaksjoner har ikke datamaskiner. De bryter bare sammen, henger seg opp og må startes på nytt. Menneskelige sammenbrudd skjer også i form av gråt, å møte veggen, utbrenthet, besvimelse eller selvmord som den ultimate formen for omstart.

Den mentale programmeringen er kun toppen av et isfjell i forhold til kroppens biologiske prosesser. En kompleks strøm av informasjon holder pusten i gang, passer på at hjertet holder takten, fordøyer maten og kontinuerlig renser og korrigerer for maksimal sunnhet. I prinsippet er kroppen en kompleks biologisk datamaskin drevet av informasjon lagret i hjernen, i de indre organene, i DNA-strengene i hver eneste celle og i kroppens øvrige energisystem.

Internett

Om kvantespranget ikke var stort nok med datamaskinen, fulgte et nytt da internett kom. Den umulige tanken at datamaskiner kunne knyttes sammen i nettverk og kommunisere med hverandre var likevel mulig. Eksternminnet var ikke lenger begrenset av lagringsplassen på harddisken, informasjon kan nå hentes med lysets hastighet fra de fleste datamaskiner i cyberspace. Leksikonselgere ble arbeidsledige da all verdens informasjon fordampet opp i den digitale skyen og kun er et par tastetrykk unna.

Internett er kanskje teknologiens syntetiske etterligning av funksjoner som allerede er i mennesket og i naturen, slik tilfellet er med radio, fjernsyn og datamaskiner? Biologen Rupert Sheldrake er av en slik oppfatning. Han mener at naturen allerede har en form for kollektivt informasjonsfelt som han kaller for «morphic fields». Det gjør at fugler flyr i flokk, maurtuer organiserer seg i samfunn og frø laster ned informasjon for hvordan bli en blomst. Den biologiske programmeringen er nødvendigvis ikke bare lagret i genene, men mest i naturens eget internett hvor informasjon kontinuerlig lastes opp og ned og regulerer og opprettholder alt biologisk liv.

Den hundrede apekatt-effekten er et eksempel på hvordan læring kan overføres til andre artsfeller selv om de ikke har kontakt med hverandre. På en stillehavsøy oppdaget en oppfinnsom apekatt at potetene de vanligvis spiste rett fra jorden smakte bedre ved å vaske dem. De andre apekattene begynte etter hvert å gjøre det samme. Da dette nådde en kritisk masse bestående av hundre apekatter, begynte apekattene på naboøyene å gjøre samme.

Lenge ble det ansett menneskelig umulig å løpe en engelsk mil på under fire minutter. I 1954 var Roger Bannister den første til å sprenge denne rekorden. Flere andre fulgte etter da denne mentale og fysiske barrieren var blitt fjernet. Idrettsutøvere fortsetter å sette rekorder og mange tidligere tiders prestasjoner tas til stadig nye høyder i en kollektiv vekst og læring fordi vi kanskje på et dypere informasjonsplan er knyttet sammen gjennom naturens eget internett?  

Eter-nett

Det første navnet på internett var eter-nett. Det ble oppkalt etter noe vitenskapen ikke lenger tror finnes. Fremt til slutten av 1800-tallet var eter et femte element utenom jord, vann, ild og luft, eller en aggregattilstand ut over fast stoff, væske og gass. Det ble fjernet fra fysikkbøkene og har kun overlevd i talemåter som at radiobølger og tanker finnes i eteren.  

Men kanskje dette elementet eksisterer likevel og internett ikke er mulig uten? Slik aggregattilstandene blir stadig finere med mindre motstand, er det i eteren kanskje ingen motstand? Eter er kanskje et medium og element ut over tid og rom, hvor hverken tid eller avstander finnes, men alt er tilgjengelig samtidig? «Entanglement» eller «kvantesammenfiltring» som fysikere vil kalle det.  

Før internett, da NRK-korrespondenter rapporterte fra utlandet, var det ofte et etterslep på samtalen. Det kunne ta et sekund eller to for signalene å nå fram til Marienlyst og videre til TV-seerne. I dag er denne tidsforskyvningen borte. Man kan sitte i Kirkenes og snakke med en venn i Australia og det høres ut som vedkommende sitter i samme rom. Når et nettsøk på «flat jord» gir 3 720 000 resultater på 0,22 skunder, er det til å undre seg over hvordan det er mulig å innhente slik informasjonsmengde på så kort tid. En mulig forklaring er at eter opphever tidsbarrieren og all informasjonen finnes samtidig og er prinsippet bak internett.

Livets virtuelle virkelighet

Alt vi opplever på en dataskjerm er de matematiske kombinasjonene av tallene 1 og 0. Det skaper all grafikken av bilder og lyd og hele den digitale verden av opplevelser. Fysikeren Nassim Haramein mener vår verden fungerer etter lignende prinsipper. Forestill deg at før noe som helst liv fantes var det bare et stort uendelig hav av stillestående vann. Det var ingenting å oppleve, alt var bare stillstand av ingenting, eller det fysikere kaller ubegrenset potensialitet. Av uforklarlige grunner oppstår en polaritet, to krefter, som skaper en virvel i vannet. Nå er det plutselig et objekt som kan observeres og oppleves. Det har en begynnelse, varighet og en slutt. Så oppstår en ny virvel. Enda en virvel og til slutt en hel verden.

Modellen har likheter med skapelsesmyter verden over. For eksempel i taoisme: «Det ene deler seg i to, de to deler seg i tre og ut av de tre oppstår de ti tusen ting.» Eller som den første setningen i Bibelen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». Gud var altså før begynnelsen som ubegrenset potensialitet, og så oppstår en polaritet av himmel og jord. Lignende som pluss og minus, maskulint og feminint, yin og yang, elektrisitet og magnetisme eller 1 og 0 i en datamaskin.

Verden er med andre ord matematisk. Det mener astrologen Dane Rudhyar. «Astrologi er livets algebra». Astrologi er kanskje derfor den første vitenskapen fordi de matematiske kombinasjonene mellom stjerner og planeter er dataspråket i livets virtuelle virkelighet?

Verden er ikke virkelig

Hvor slutter verdensrommet? Svaret er enkelt fordi det kan ikke ha noen slutt. Om det hadde, er uunngåelig neste spørsmål – hva er utenfor der igjen? Verden har ingen yttergrense eller avgrensning. Det betyr at verden ikke er fullt så fysisk som vi gjerne oppfatter den. Verden er snarere en konstant strøm av bevegelse som en film, et musikkstykke eller som internett. Slukkes alle datamaskinene som opprettholder internett, er det ikke noe internett lenger. Det samme gjelder vår verden. Opphører bevegelsene av forandring finnes det ingen verden lenger.

Verden er ikke virkelig i form av noe som er varig og aldri forsvinner. Verden eksisterer, men det gjør også en drøm om natten. Snøen som falt i fjor, kan ikke hentes fram igjen. Livet ditt fram til nå er også borte. Livet skjer her og nå i en konstant strøm av bevegelse. Livet er som en elv hvor vannet beveger seg, men elven er alltid den samme. Eller som en film hvor handlingen varierer, men lyset i prosjektoren er konstant. Alt som skjer i filmen, er bare lyset i ulike former. Det er ingen adskilthet, alt er lys.

Verden er ikke fysisk

I en datamaskin vises innholdet på skjermen. I den menneskelige datamaskinen oppstår opplevelsene i sinnet. Det er en lystavle hvor alle inntrykkene fra de fem sansene syn, hørsel, lukt, smak og følelse kommer inn, i tillegg til tanker, følelser og minner. Alt som skjer i livet, skjer her. Livet er en sinnstilstand. Det ser ute som verden er der ute et sted, men egentlig skjer verden i sinnet.

Til sammenligning vil det i et dataspill hvor man har på databriller og deltar en i en virtuell verden med stor overbevisningskraft være åpenbart at det er datamaskinen som genererer denne verden, og den oppleves og eksisterer utelukkende i eget sinn. Herfra er spranget kort til å se at denne verden fungerer på samme måte. Vår eneste tilgang på omverdenen er gjennom de fem sansene – verden skjer inne i vårt eget sinn. Verden er interaktivt hvor vi har en avatar i spillet i form av en fysisk kropp. Takket var eterens egenskap av tidløshet og umiddelbar nedlastning, skaper det illusjonen av en fysisk verden. Responsen er derfor umiddelbar. Havner man på feil sted til feil tid og blir truffet av en buss, lyser det plutselig «game over» i sinnet og spillet er over for denne gang. Verden er ikke fysisk, men et bevissthetsfenomen. Det er verdens beste dataspill, så pass realistisk at vi tror det er virkelig.

Frigjøring

Realismen i livets dataspill er samtidig et stort problem. Det er som å se en film og ikke forstå at det er en film. Det vil raskt bli et mareritt. Når man forstår hvordan film virker blir man fri fra filmen. Den kan ikke gjøre meg noe. Jeg kan slappe av, spise popcorn og nyte underholdningen.

Platon adresserte dette problemet i den berømte hulelignelsen. Slaver er født og lenket til gulvet i en forhistorisk kino. Hodene deres er spent fast slik at de kun kan se rett fram på lerretet. Her projiseres bilder fra en lyskilde de ikke kan se og får slavene til å tro at det de opplever på lerretet er virkeligheten. Kun en sjelden slave kan gjennom kunnskap forstå hvordan denne kinoen virker, bryte opp lenkene, vandre ut i lyset og forene seg med lyskilden og bli fri. På samme måte som vi blir frigjort fra en film vi trodde var virkelig.

Fordi vi ikke forstår at verden er en drømmeverden, en illusjon og et dataspill, blir livet for de fleste en lidelse drevet av frykt for at noe kan gå galt og et begjær etter alt man føler mangler. Det finnes en løsning når man forstår illusjonen, våkner opp fra drømmen, knekker livets kode og blir fri. Da kan man slappe av, spille spillet og nyte underholdningen.

Ingenting er umulig

Vitenskapen har alltid stått overfor fenomener som ikke lar seg forklare innenfor den eksisterende virkelighetsoppfatningen, eller det som vitenskapsteoretikeren Thomas S. Kuhn kaller et paradigme.

Løsningen er ofte et paradigmeskifte eller en vitenskapelig revolusjon hvor den gamle virkelighetsoppfatningen skiftes ut med en ny. Slik har det skjedd vitenskapelige sprang gjennom historien hvor nye perspektiver og oppdagelser gjør det mulig å forklare hva som tidligere ikke kunne forklares.

Høna eller egget

Innenfor dagens materialistiske virkelighetsoppfatning er det en hard nøtt å knekke om høna kom før egget. Eller hvem som var mor til den første kvinnen. All fornuft og logikk vil stange hodet mot muren og melde pass overfor denne utfordringen.

Med en endret virkelighetsoppfatning hvor verden er et dataspill eller en drømmeverden i bevisstheten, er det mulig med en holdbar forklaring innenfor slike forutsetninger. Verken hønen eller egget kom først. De kom samtidig. I en slik tankemodell er verden en projeksjon på samme måte som en setter på en film hvor alle kulissene og aktørene er på plass slik at handlingen kan utspille seg. Det er ingen evolusjon, men verden ble skapt fiks ferdig. Eller som det står i Bibelen: «Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys.» Lyd og vibrasjoner går forut som det også står i Johannesevangeliet: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og ordet var Gud.»

Tid og tidløshet

På en DVD-plate som inneholder en film finnes ingen tid. Handlingen ligger der komprimert i digitale signaler programmert inn på forhånd og finnes kun som en potensialitet. Først når platen settes inn i spilleren og en trykker på «play» begynner filmen.

De fleste ser en film fra begynnelsen, men det er også mulig å hoppe fram og tilbake i handlingen. Det er kanskje forklaringen på mysteriet at det rent faktisk er mulig å se inn i framtiden hvilket mange historiske profetier og forutsigelser har demonstrert, i tillegg til erfaringer fra spådomsbransjen. Selv om klarsynet kan variere er det mange vellykkede eksempler.

Opplevelse av tid og forandring må ha et referansepunkt av noe som ikke forandrer seg. Tid finnes derfor i to dimensjoner. Tidløshet utenfor tid og rom, og bevegelse og forandring innenfor tid og rom. Det vi kaller tid er ikke fullt så limt fast i timeplaner og togtabeller som vi gjerne tror. Tid er snarere en mental konstruksjon og sosial overenskomst i et felles koordinatsystem hvor vi måler avstander og varighet.

Bortsett fra det, er tid også subjektiv. Vi opplever tiden forskjellig om vi kjeder oss på en bussholdeplass eller mens vi ser på en spennende film.

Fri vilje

Dersom livet er som en film som allerede er spilt inn på forhånd, er alt da forutbestemt og det er ingen fri vilje? Fra bevissthetens perspektiv ut over tid og rom, som ikke handler, men bare er, finnes ingen fri vilje. Livet utfolder seg som en stor kosmisk organisme. Tilsvarende slik naturen og kroppen tar hånd om milliarder av intrikate prosesser og kun er en liten del, er det tilsynelatende viljestyrte handlinger. Vi blir levd under illusjonen av at vi har kontroll og foretar valg.

Fra egoets perspektiv i tid og rom ser det ut som om jeg har fri vilje, selv om alt likevel kan være forutbestemt. Det er vanskelig å argumentere mot et slikt syn. Om jeg planlegger å løfte høyre hånden, men i siste øyeblikk løfter venstre isteden, beviser ikke det at jeg har fri vilje. Det kunne like godt vært forutbestemt at under slike forhold er jeg programmert til å spille smart.

Det kan bli utfordrende å komme seg ut av sengen om morgenen med et slikt syn. For hvorfor anstrenge seg hvis alt likevel er styrt av skjebnen? Her er løsningen: Fordi jeg ikke vet hva som er forutbestemt, må jeg likevel oppføre meg som om jeg har fri vilje og gjøre så godt jeg kan.

Kanskje står vi overfor et av livets paradokser med fri vilje og forutbestemthet samtidig og langt ut over menneskelig forstand å forstå? Gud eller bevisstheten kan ikke være fri om den er begrenset av skjebne og forutbestemthet. Stoff til ettertanke.

Mirakler

Bortsett fra at livet i seg selv er det største mirakelet, hvor det umulige er blitt mulig, skjer det nok av mirakler som bryter alt vi kjenner av naturlover. Blinde som får synet tilbake, uforklarlige helbredelser, nesten-ulykker med englevakt, personer som observeres to steder samtidig, materialisering av gjenstander og den øvrige strømmen av ulike former for synkronisitet og sammentreff med minimal statistisk sannsynlighet. 

Med livet som en virtuell virkelighet og som et avansert dataspill, er det rom for unntak og midlertidig opphevelse av naturlovene. Mirakler er en rask endring av programmeringen fra krefter med tilgang til høyere nivåer av spillet. I en religiøs sammenheng kalles det nåde. I livets dataspill når man har oppnådd tilstrekkelig mange poeng, blir man kvalifisert til å gjøre uttak fra mirakelkontoen fra tid til annen. Mirakler utføres da med det samme, mens det umulige tar litt lenger tid.

Relaterte saker: