Tekst: Anne Kari Wasenius

Vi er alle opptatt av å bli vurdert og godkjent som «den rette». I mellommenneskelige forhold er det mange som strekker seg utover egen komfortsone og demper sine egne behov og ønsker for å oppnå dette.
Hvem har vel ikke opplevd å late som man liker noe man egentlig ikke liker, eller si ja til noe man egentlig ikke har lyst til – i et forsøk på å få stjerne i boka fra en vi liker?
– Å være den rette for seg selv handler først og fremst om å like seg selv, sier Pia M. Sauge, gestalt- og parterapeut ved Lilleeng Gestaltterapi i Moss. Hun mener hemmeligheten ligger i selvtillit og din indre dialog.

Å like pakka

I alle nære mellommenneskelige forhold er det viktig å kunne få være seg selv helt og holdent. Når noen har vært sammen en stund, er Sauges erfaring at paret har en høy tåleevne.
Det betyr at man ikke trenger å like hundre prosent av hverandre. Hvis vi liker syttifem prosent av partneren, så mener hun det er skikkelig tommel opp. Da kan vi kanskje tåle de andre tjuefem prosentene.
– Det er som å si at jeg liker pakka di, så her er det rom for litt feil uten at det betyr krise for forholdet, sier hun.
Slik er det i forhold til deg selv også. Har du høy tåleevne overfor deg selv, så er du også trygg på deg selv. Med trygghet kommer selvtillit. Og med selvtillit liker du din egen pakke.
Kanskje er dette å være den rette for seg selv?

Tiltrekkende selvtillit

– Veldig ofte er selvtillit sexy, sier Sauge.
– Vi liker personer med selvtillit og som liker seg selv. En person som liker seg selv bryr seg ikke om han eller hun har noen kilo fra eller til eller ikke er penest i rommet. Denne personen «tar» gjerne rommet allikevel i sosiale sammenhenger, deltar aktivt og er engasjert i samtalene – og ler kanskje mye. Personen har ofte en ro over seg som vi blir påvirket av. Det er lett å like seg selv sammen med en person med selvtillit, fordi vedkommende har rom for andre også – og de er gjerne interessert i deg, forklarer Sauge og fortsetter:
– En person med selvtillit rommer sine feil uten at det er så farlig, og er trygg på seg selv og sine egne valg. Han eller hun er ofte ikke så opptatt av hva alle andre tenker, tror og mener. De kommuniserer tydelig og prøver ikke å være alt for alle. Ofte er ikke disse personene så opptatt av å passe inn fordi de ikke er avhengig av andres bekreftelser for å vite at de er bra nok – de vet at de er bra nok.
Tenker du nå at «å, sånn skulle jeg ønske jeg var mer av!»? Du er ikke alene. Vi måler oss opp mot andre, alle sammen.

Den perfekte deg

– Den perfekte deg er den deg som rommer at du ikke er så perfekt – perfekt er jo ofte kjedelig, sier Sauge.
– Det er viktig å tåle og ha rom for feil, for hva er det verste som kan skje om du gjør en feil? Stort sett ikke så veldig mye. Vi tenker ofte på hva andre vurderer oss til. Enten vi utfører noe eller ikke, så tenker vi at andre har en mening om det. Men vi legger nok mer i hva andre tenker om oss enn hva de faktisk gjør. Ved å akseptere deg selv akkurat her og nå, så vil ikke differansen mellom der du er og der du tenker at du bør være bli så stor. Her kommer dette med selvtillit inn.
– Det er viktig at du blir kjent med den siden av deg selv som gjør deg godt, oppfordrer Sauge.
For det vil alltid være noen du ikke liker eller som ikke liker deg. Det er få, eller ingen, som liker alle eller passer sammen med alle. Da er det viktig å være ærlig overfor seg selv om dette, og tenke at det er helt greit. Du kan ikke være alt for alle. Ingen av oss er feil – vi er bare forskjellig.
– Ofte tenker vi «er jeg bra nok for dem rundt meg?», men jeg etterlyser mer tanker som «er de rundt meg bra nok – eller bra – for meg?», sier Sauge.
Å være den rette for seg selv kan derfor virke ganske komplisert, i og med at vi påvirkes av andre. Vi blir forskjellige ut ifra hvem vi er sammen med. Vi blir en person med venner, en annen person sammen med familie – og en tredje væremåte sammen med kollegaer. Vi inntar forskjellige roller. Men selv om vi tilpasser oss og inntar roller i møte med omgivelsene, er det ikke dermed sagt at vi ikke kan være ekte, altså følge de indre impulsene og være tydelige på våre grenser med ja og nei.
– Å være den rette for seg selv handler også om å like seg selv sammen med andre, det å kunne si at «jeg liker meg sammen med deg», sier Sauge.
– Dersom du er glad i deg selv akkurat slik du er, blir det ofte vanskeligere for andre å kritisere eller gjøre deg usikker også.

«Den perfekte deg er den deg som rommer at du ikke er så perfekt – perfekt er jo ofte kjedelig.»

– Pia M. Sauge

Jakten på erkjennelse

– Før sammenliknet vi oss med naboen, men nå sammenlikner vi oss med hele verden, sier Sauge.
Hun refererer til sosiale medier og alt vi legger ut der i håp om en masse «likes» og hjerter. Så fort vi legger ut noe på nettet åpner vi for en vurdering. Bra nok eller ikke? Flink eller ikke flink? Pen eller ikke pen nok? Fikk jeg så mange «likes» jeg trodde eller håpet?
Så hvordan like seg selv dersom man hele tiden speiler seg i andres respons? Sauge mener det er en helt umulig oppgave å leve opp til.
– Ofte har vi satt en standard for oss selv, og jeg opplever i min praksis at mange ikke endrer på den standarden de satte fra de er 20 til de er 40-50, og det blir fort for tungt å opprettholde standarden, sier hun.
Videre foreslår hun å tenke over at det som er bra nok kanskje ligger under den standarden vi ønsker oss, og at differansen på målestokken mellom ønsket og det som faktisk er bra nok – koster oss veldig mye energi.
– Det er viktig å romme oss selv der vi er akkurat her og nå, og at vi er bra nok som vi er – selv om vi kanskje ikke oppnådde den standarden som en gang ble satt av oss selv for mange år siden, sier Sauge – og minner oss på at vi ikke kan kontrollere hva andre tenker om oss, samme hvor hardt vi prøver.
Derimot kan vi helt klart kontrollere hva vi tenker om oss selv og den indre dialogen vi lytter til hver eneste dag.

Sett deg selv først

– Mange som kommer til meg er veldig slitne og har satt seg selv bak alle andre, forteller Sauge. Hun snakker om å undertrykke egne behov og slippe andre for langt inn på grensene sine, slik at det blir for lite plass til deg selv.
– Dersom du står to centimeter fra et bilde, er det vanskelig å se hele bildet og få riktig perspektiv. Du trenger plass og rom til å ta to skritt tilbake for å kunne se hele bildet, forklarer Sauge. Slik er det med oss mennesker også. Dersom vi lar andre komme for tett inn på oss, vil vi oppleve at det kan bli for tett og at vi får en opplevelse av å ikke få plass til oss selv, at vi ikke strekker til – eller at vi nesten ikke får «puste».
Sauge mener at det er mye som tillates når vi er sammen med andre vi ønsker anerkjennelse fra – som vi ikke ville godtatt fra for eksempel barna våre, hunden eller andre vi er forventet å sette grenser for. Dersom de gjør noe vi ikke liker, ville vi vanligvis sette de på plass med et «det får du ikke lov til» eller en beskjed om at det ikke er greit. Men om de vi ønsker anerkjennelse fra sier eller gjør noe liknende, så ser vi ofte gjennom fingrene. Det får konsekvenser.
– Mange spør meg «hvorfor oppfører han seg slik mot meg?» Da er svaret mitt «fordi han kan – du setter ikke grenser for deg selv». Dersom vi ikke sier fra, tilrettelegger vi for dårlig eller uønsket oppførsel, sier Sauge.
– Vi oppdrar de rundt oss til å oppføre seg som de gjør. De gjør det fordi de kan. Dette kan stoppes med grensesetting.
– På flyreiser får vi beskjed om å først sette på oss selv oksygenmasken hvis det skjer noe, før vi hjelper andre – og slik er det i livet også, forklarer Sauge.
– Det handler ikke om å avvise partneren eller noen andre. Det handler om å skape rom for seg selv til å puste, lade opp og se ting i perspektiv, slik at man kan være den beste mammaen, pappaen eller partneren man kan være. Hvis du ikke tar vare på deg selv, vil ingen andre kunne gjøre det heller, for den eneste du kan kontrollere og ta hundre prosent ansvar for er deg selv, sier hun.

Ja eller nei?

– Hver dag tar vi valg på bakgrunn av logikk og hva vi tenker er «riktig eller galt», forklarer Sauge.
– Vi har også en impuls som viser oss at «ja, det har jeg lyst til» eller motstand på «det har jeg ikke lyst til» eller «orker ikke». Allikevel går vi ofte mot impulsen og saboterer for oss selv med «jeg har ikke lyst, men jeg bør jo gjennomføre fordi det blir forventet av meg» eller «ja, det har jeg lyst til – men jeg kan jo ikke fordi…»
Disse indre impulsene eller magefølelsen forteller oss hva vi egentlig mener og vil. Sauge mener det er av stor betydning at vi er oppmerksomme på dette.
– Det er viktig at du ikke tilpasser deg noen basert på dine tenkte forventninger fra dem, for det kan ende opp med at du dekker behov eller forventninger til deg som den andre ikke engang har. Og hvis du hele tiden eller altfor ofte går imot dette indre kompasset, så vil kroppen kunne bli syk, sier hun.
Likevel har vi lett for å nettopp gjøre tvert motsatt av det vi føler, og tar ofte på oss ansvar for andres følelser ved å dekke behov vi regner med at de har – istedenfor å dekke egne. Noen gjør dette i så stor grad at de ikke vet hva de trenger om noen skulle spørre. Vi kaller det «å miste seg selv».
– Vi tror det er forventet av oss, sier Sauge, og gir et forslag til motvekt.
– Følg dine egne impulser og lytt til magefølelsen. Dersom impulsen og magefølelsen din har motstand – ikke gjør det. Dersom magefølelsen og impulsen gir deg signal om at dette har jeg lyst til, så ikke saboter for det, sier hun.

Grenser skaper selvtillit

Er du tydelig på hva det er du trenger, vil og ønsker? Og er du helt klar på hvordan du konkret vil ha det gjort?
Mange av oss løper rundt og gjør en masse for andre og håper at de vil gjengjelde innsatsen. Vi gjør ofte for andre det vi ønsker at de skal gjøre for oss selv. Dersom det ikke er ett reelt behov for den andre, er det vanskelig å få anerkjennelse for det også. Det er vanskelig å gi bekreftelser for noe som ikke var ett reelt behov i første omgang. Ofte sier vi ingenting heller, vi bare venter på at de skal si takk eller bekrefte innsatsen. Når det ikke skjer, blir vi oppgitte eller lei oss – som igjen kan føre til sinne.
– Det begynner alltid med deg selv. Hvis du sier «jeg ønsker å bli sett», så er det ikke sikkert andre forstår hva du mener med det. Så vær konkret og tydelig, først overfor deg selv, så overfor andre. Hva skal helt konkret til for at du skal føle deg sett? utfordrer hun.
Når du er tydelig for deg selv og andre i forhold til hva du vil, hva du står for og hva du aksepterer, så blir du mer interessant. Samtidig er grenser med på å skape selvtillit. Så hvordan gjør vi det?
– Ved å ha mot til å følge impulsene og magefølelsen oftere, tipser Sauge.
– Alle liker rammer og grenser for både vennskap og kjærlighet. Det gir trygghet. Så når du blir tryggere i deg selv, følger gjerne andre etter og blir trygge sammen med deg. De liker seg selv sammen med deg.

Hva er gestaltterapi?

Gestaltterapi er en samtaleterapi hvor terapeuten er opptatt av hele mennesket – ordet «gestalt» kan oversettes med ett meningsfylt hele. Vi jobber derfor med hele kroppen i terapirommet. Det vi tenker mye på i hodet kan sette seg i kroppen og kan skape fysiske smerter i brystet/magen og noen ganger kan vi oppleve angstsymptomer. Med støtte fra terapeuten vil du klarlegge din situasjon akkurat nå, og på den måten gjøre det lettere å se hvilke valg og muligheter du har fremover.

Kilde: Pia M. Sauge, Lilleeng Gestalt.

Vær den rette for deg selv

• Bygg opp selvtilliten din
• Vær bevisst hvilke standarder du setter overfor deg selv og andre
• Ta ansvar for deg selv
• Anerkjenn impulsene dine, den indre fornemmelsen som signaliserer «ja» eller «nei»
• Vit og vær tydelig om hva du ønsker, trenger og vil ha
• Sett grenser
• Ha en høy tåleevne overfor deg selv- lik din egen «pakke».

Kilde: Pia M. Sauge, Lilleeng Gestalt

Forfatteren av denne artikkelen, Anne Kari Wasenius, er frilansskribent og verdens første og eneste terapicoach av sitt slag.