Egenkjærlighet eller egenverdi?

Egenkjærlighet er ikke noe man gjør, det er kanskje noe man føler, men mest av alt er det kanskje bare noe man er. En spa-dag, nye bukser, et glass vin, fordi du fortjener det, har ingenting med egenkjærlighet å gjøre.

Følelsen «fordi jeg fortjener det», derimot, har alt med egenkjærlighet å gjøre. Veien til egenkjærlighet er absolutt ikke lik for alle, for hvordan skal du kunne forstå et konsept du kanskje allerede fra barndommen av har lært at ikke er for deg?

Egenkjærlighet vs. egenverdi

Det er nettopp her mye av forvirringen ligger. Da jeg flyttet til Danmark innså jeg at dansker skiller mellom egenkjærlighet og egenverdi, på en helt annen måte enn hva vi har for vane å gjøre i Norge. Danskene jeg møtte, brukt ofte ordene sammen, men de sa også alltid at vi må skille mellom egenkjærlighet og egenverdi.

For en nordmann fra en liten bygd på Sørlandet, oppvokst i et miljø som mest definerte egenverdi på grunnlag av hvor troende du var og hvor flink du var til å leve etter Bibelen, var dette veldig forvirrende. Egenverdi hadde jeg jo hørt om, men aldri egentlig reflektert over hva det betydde.

Hvordan måles egenverdi?

Vi har alle lik verdi uansett, uavhengig av yrke, rase, kjønn, økonomi, og så videre. Dette er tomme ord som ikke betyr noe, så lenge du ikke føler det selv, inni deg. For det er jo det dette handler om, egenkjærlighet og egenverdi. Å vite noe kontra det å forstå det, er to helt forskjellige ting. Uansett gir det kanskje litt mer mening når jeg spør deg: Hvordan kan du elske noe som for deg er verdiløst?

Så hvordan måler vi vår egenverdi? Allerede helt fra barndommen av, lærer vi å måle vår egen verdi. Når foreldrene våre roser oss når vi har gjort noe bra, får gode karakterer på skolen og innpass i vennegjengen. Etter hvert får vi oss kanskje en utdannelse, en jobb, og verdien vår ligger i hva vi yter for andre. Vi lar andre sette verdi på oss, uten selv å respektere våre egne følelser og grenser. Egenverdi, defineres altfor ofte av våre ytre omstendigheter.

Vi lar oss begrense, enten fordi vi er fornøyde med det vi har, eller en underliggende fornemmelse av at vi ikke fortjener mer. «Jeg har jo ingen utdannelse, jeg kan ikke…» «Det har jeg ikke råd til…» Og i det narrativet, så blir det «å ta seg råd til», «å unne seg», en form for egenkjærlighet og egenverdi, selv om dette bare er toppen av isberget, langt, langt, langt borte fra hva som er den underliggende årsaken til at vi ikke fortjener slik luksus hver dag.

Sannheten for altfor mange er at vi ikke har lært å se vår egen verdi, bare i egenskap av å være et levende menneske.

Aksepter alle sider ved deg selv

Så hva skjer den dagen du klarer å akseptere alle sider av deg selv? At du ikke alltid orker å rydde opp, at du takker nei til en invitasjon, at du i dag er lei deg og trenger litt tid for deg selv? Hvem er du, hvis du kan være akkurat som du selv lyster, uten egentlig å ta hensyn til at noen andre skal sette pris på deg?

Tanken er så skremmende for mange at det aldri vil kunne falle dem inn, men det er jo faktisk her nøkkelen ligger begravd. I gammel skitt og støv, fra alt vi er oppdratt til å skulle være for alle andre, men ikke for oss selv.

Hvilken verdi har du, som ingen andre har, bare i egenskap av å være akkurat deg?

5 gode råd

Så hvor begynner man da? Når man skal begynne å sette verdi på seg selv? Finne egenkjærligheten via bakveien. Her er mine fem beste råd til hvordan du kan begynne å sette verdi på deg selv:

1. Si til deg selv hva du fortjener. Si det høyt, hele tiden, hver dag.
   
   
2. Sett grenser for hva du ikke fortjener.
   
   
3. Ta imot, si «ja takk» når du får tilbud om hjelp eller gaver, og vær takknemlig for alt det gode som kommer din vei. For mange er det å ta imot forbundet med en viss form for forpliktelse eller skyldfølelse. Kan du ta imot uten å føle at du skylder noe tilbake?
   
   
4. Møt det tunge og det vanskelige med åpenhet og nysgjerrighet. Hva er det som gjør at dette er så tungt og vanskelig for akkurat deg? For livet skjer, og vi må ta imot alt som kommer vår vei også. Her er det faktisk også lov til å være sint, sint på livet, sint på det du føler er urettferdig.
   
   
5. Alt det fine og gode som du ser i andre er refleksjoner av deg selv. Så begynn å se deg selv slik du ser andre.

Finnes det flere veier imot egenkjærlighet? Absolutt! Her er bare noen få gode råd på veien. Og det mest nedslående av alt er at når du har funnet egenkjærligheten, så er det en evig jobb å beholde den, stå i den, og dyrke den, akkurat som ethvert godt og sunt kjærlighetsforhold.

Flere saker relatert til egenkjærlighet:

Hva er din største drøm?

Er penger et problem i livet ditt? Begynn med å elske deg selv!

Bli kjent med motsetningene i deg selv

− Ayurveda er som en god venn