Driver Vakaheim: Brenner for dyp, indre vekst!

Foto: Privat (bilder fra Nyt-festivalen må krediteres Marco Zimberlin/Nytfestivalen)

Ekteparet skulle ønske at alle par fikk hjelp til å forstå og håndtere friksjonen som naturlig oppstår i intime relasjoner – før dårlige vaner setter seg og avstanden vokser.

– Ved vonde følelser, misforståelser og konflikt, tolker vi at det er noe galt med oss selv eller den andre. Det bør ikke være slik, sier Julie, som i likhet med Torstein er oppvokst i Oslo. De bor nå ved sitt hjem og kurssted Vakaheim på Røyse ved Tyrifjorden, en times kjøring fra Oslo.

Friksjon og tolkninger

I sitt arbeid bruker de det nøytrale begrepet friksjon om gnisningene som oppstår i relasjoner.

– Når det oppstår friksjon og noe plager og utfordrer meg, betyr det at mitt indre ønsker oppmerksomhet og at det er noe å lære. Det finnes ikke noe som skaper mer læring og utvikling enn å ta friksjonen på alvor – heller enn å prøve å unngå den eller prøve bli kvitt den, hevder Julie.
Da Torstein og Julie møttes, oppstod det allerede etter noen få måneder mange «knuter på tråden».

– Det kom mange utfordrende følelser, uten at det var noen spesifikk historie eller tolkning rundt det. Det ble ofte mørkt og fryktbasert da vi var sammen, sier Torstein, som konsekvent valgte å gå mot det vanskelige.

– Det ble så intenst for Julie at jeg sa «kom igjen, la oss åpne opp den boksen», hver gang det oppstod friksjon.

Avstand og kontakt

Når det dukker opp noe ubehagelig med et annet menneske, har mange av oss en tilbøyelighet til å trekke seg unna, supplerer Julie.

– Min vanemessige reaksjon var å isolere meg og å tro at avstanden var riktig og viktig. Det handlet om å beskytte meg mot å kjenne på vonde følelser. Torstein konfronterte det. Han hadde kommet langt i sin reise.

Denne tilnærmingen førte til et to måneders brudd i relasjonen. Så forstod de begge at «her ligger det noe mer», som de ville bli kjent med og utforske.

– Vi ville ikke gi opp her. Da vi valgte å bli sammen igjen, skjedde det en dyp forpliktelse. Vi valgte hverandre. Vi skjønte det var fundamentalt for oss begge å skape større trygghet fordi det var tydelig at det var frykt som kom i veien, sier Julie.

Konflikt i parforholdet

Det at de tok friksjonen på alvor og gikk mot den, førte til at de allerede etter noen få måneder klarte å fjerne det som stod i veien for at de kunne være sammen på en transparent måte.

– Når friksjon nå oppstår, har vi verktøyene for å håndtere det, sier Torstein.

De har fått et felles språk rundt det å forholde seg til konflikt i parforholdet.

– Når det oppstår gnisninger og konflikt, så ligger det viktig informasjon i det, sier Julie.
– Vi kan møte det mer nøytralt og med nysgjerrighet. Hva er det som gnisser mot hverandre? Hva trenger oppmerksomhet? Vi kan se det som en mulighet til vekst og å komme nærmere hverandre fremfor å bli fanget i smerten og narrativene vi forteller oss selv. Der vi eksempelvis tror at vi er avist, ikke er bra nok, og er redde for å bli forlatt. 

«Når det oppstår gnisninger og konflikt, så ligger det viktig informasjon i det.»
– Julie Maria Dahl

Individer og par

Torstein og Julie tilbyr to typer arbeid:
• Individuelt arbeid
• Relasjonsarbeid og pararbeid

Dette tilbys i form av individuell coaching og coaching for par, tranformasjonsretreat, mannsarbeid og kvinnearbeid, samt parutviklingskurs. De skal også snart utvide tilbudet.

– Nå er det transformasjonsretreatet, coachingen og manns- og kvinne-arbeidet som utgjør det individuelle arbeidet. Pararbeid handler om hvordan vi fungerer sammen i parforhold. Selv i pararbeid er det mye individuelt arbeid. Individet trenger å møte opp med hele seg, også i relasjon. I alt vi gjør står det individuelle arbeidet sentralt, sier Torstein.

Allsidig bakgrunn

Julie har bodd og studert i London i syv år. Torstein har bodd mange år utenlands i forbindelse med sitt tidligere arbeid som Midtøsten-ekspert og diplomat. Torstein jobber nå fulltid med Vakaheims mange tilbud. Julie jobber til daglig som miljøterapeut på spesialskole i Bærum.

– Bakgrunnen min er fra dans. Jeg har danset hele livet, som har vært en viktig uttrykksform for meg. Jeg flyttet til London for å ta bachelor i utøvende moderne dans. Deretter tok jeg en master med kroppsorientert psykoterapi, Dance Movement Psychotherapy. Den kombinerer bevegelse og kropp med psykisk helse, selvutvikling og selvutforskning, forteller Julie.

Var Midtøsten-ekspert

Torstein har en samfunnsvitenskapelig mastergrad og ble Midtøsten-ekspert.

– Det var ensidig intellektuelt basert. Etter hvert skjønte jeg hvor usikker og uerfaren jeg var på alt som hadde med følelser og det mellommenneskelige å gjøre. Jeg var diplomat, som var et respektert yrke. Samtidig ble jeg stadig mer frustrert over livsvalg som ikke var autentiske for meg, som ikke føltes verdifulle. Jeg valgte å si opp jobben.

Han tok videreutdanning i pedagogikk, jobbet som lærer i noen år, og tok utdanning i livsstyrketrening ved Diakonhjemmet. Han jobbet også som miljøarbeider ved psykiatriske institusjoner. Parallelt ble han veldig dedikert til selvutvikling og ikke minst det spirituelle.

– Det startet med tradisjonell tantrisk yoga. Så oppdaget jeg meditasjon orientert mot selverkjennelse og opplysthet. Det ble min hovedvei.

Ikke-dualistisk meditasjon

Tilnærmingen i meditasjonen var ikke-dualistisk. Det vil si at det ikke er separasjon.

– Livet deles ikke opp i svart/hvitt, rett/galt, spirituelt/ikke-spirituelt. Alt er det samme. Metoden er å hele tiden avidentifisere med det man opplever. Resultatet er at man kan være engasjert i livet, men ikke bli fanget i det. Man har med seg evnen til å bevitne og er i vedvarende forening med kilden eller det absolutte.

Norrøn forbindelse

Torstein og Julies hjem Vakaheim er et tidligere småbruk som er omgjort til et stort bolighus. De har sengeplasser slik at kursdeltakere kan overnatte der.

– Det ligger landlig til og er veldig stille. Klienter kommer hit for personlig coaching hvis de bor i nærheten. Ellers foregår coachingen online. Stedet er først og fremst ment for helgekurs og retreater, sier Julie.

– Hvorfor kaller dere stedet og virksomheten Vakaheim? Hva betyr navnet?

– Røyse er et gammelt maktsentrum. Flere vikingkonger vokste opp her, deriblant Harald Hardråde. Mange stedsnavn her har norrøn opprinnelse. Det kjentes naturlig å bruke et navn som gjenspeiler stedets historie og energi. Det norrøne representerer kraft og natur. Det er to temaer som vi liker å jobbe fra og med, sier Torstein.

De har selv konstruert navnet Vakaheim. Vak eller våk er et av tilnavnene til Odin, som betyr våken.

– Da vi skulle finne navn, lot vi oss inspirere av Odin som er allfader – det øverste prinsippet i Norrøn mytologi. Det var naturlig å velge våkenhet. Selv om vi driver med selvutvikling, er det spiritualiteten som ligger i bunn og som virkelig driver oss. Det å våkne spirituelt sett, er fundamentet. Derfor valgte vi et så åndelig inspirert navn, sier Torstein.

Reell indre vekst

– På hjemmesiden deres står det at dere tilbyr «reell indre vekst». Hva legger dere i reell kontra ikke reell?

– Mye selvutvikling er kosmetisk. Det pyntes litt på overflaten. Man søker snarveier til gode opplevelser fremfor et varig resultat. Den indre veksten vi driver med er langvarig. Man drar ikke på én aktivitet vi holder, og så er man ferdig. Det er bare et steg på veien. Vi går dypt og radikalt til verks. Menneskesinnet er rigid og dypt programmert, og da tar det tid, sier Torstein.

«Mye selvutvikling er kosmetisk. Det pyntes litt på overflaten. Man søker snarveier til gode opplevelser fremfor et varig resultat. Den indre veksten vi driver med er langvarig».
– Torstein Schiøtz Worren

Trygghet og frykt

Vi går dypt inn i alle lagene mennesket består av, supplerer Julie.

– Forutsetningen for at vi tør å utfordre oss selv er trygghet. Derfor fremhever vi trygghet. Trygghetsbegrepet blir ofte brukt i betydningen fravær av frykt, ifølge Torstein.

– At man kjenner seg trygg her og nå fordi det ikke er frykt der. Den tilnærmingen er begrensende, fordi det ikke går an å komme nært noe som er utfordrende for psyken uten å kjenne på frykt.

– Hva legger dere i begrepet trygghet?
– Vi skaper en setting som er så trygg som mulig for å gå inn i det som kjennes utrygt for det emosjonelle systemet. Det oppnår vi ved at det ikke er noen form for dømming. Alle perspektiver og emosjonelle uttrykk ønskes velkommen, det avvises ikke. Vi vektlegger også sårbarhet og ærlighet slik at deltakerne kjenner seg igjen i hverandre og møtes i likeverd. Da skapes det en dyp trygghet i gruppa.

Autentisitet kontra idealer

Julie understreker at de ikke jobber ut fra én spesifikk retning eller noe dogmatisk.
– Vi jobber for å romme hele mennesket kontra å jobbe basert på idealer. Vi snakker ikke om rett og galt, vi jobber for å få fram alle aspekter av det menneskelige. Også de områdene som ofte er forbundet med skam og tabuer.

Vi jobber ut fra autentisitet – det som er ekte og sant for individet, understreker Torstein.
– Det som er autentisk for meg, kan være noe helt annet enn det som er autentisk for deg. Vi orienteres hele tiden rundt hva som er hver deltakers individuelle uttrykk innenfor temaene vi utforsker og friheten det gir.

Ansvar og passivitet

Ansvarsbegrepet er sentralt i det praktiske arbeidet med følelser, sier Torstein.

– Hvis jeg ikke tar ansvar for det jeg føler, tolkningene mine, bakgrunnen min, samt mine ønsker og drømmer, så kan jeg heller ikke gjøre noe med det fra meg. Da bare projiserer jeg det ut. Jeg forventer at healingen og det livet jeg ønsker er noe som skal gis til meg. Eller jeg tenker at det er utilgjengelig – at det ikke kan bli gitt, at jeg ikke er bra nok.

De sier til deltakerne: «Hva gjør du med følelsen du sitter med akkurat nå? Hvis du nå må ta fullt ansvar for det du kjenner i denne gruppen, hva skjer da?»

– Ansvar fører til handling. I motsetning til å sitte passivt og vente på at andre skal ta ansvar for det som er mitt, sier Torstein.
– Vi får ikke noe kraft uten ansvar. Driver jeg med ansvarsfraskrivelse, blir jeg liten. Hvis jeg derimot er tydelig på det jeg vil og skal, vekkes kraften. Kraft er nødvendig for alle former for endring.

Skyld kontra ansvar

– Begrepene skyld og ansvar blandes ofte. Hvis vi sier at vi skal ta ansvar for det vi bærer på av vonde opplevelser fra oppveksten, så kan det tolkes som om det var vår skyld at det skjedde. Jeg tror ikke dere her snakker om å fordele skyld, men snarere «hvordan kan jeg gjøre det beste ut av livet mitt fra nå av og framover?»

– Ja, skyld og ansvar er to begreper vi ofte blander sammen. Skyld handler om hvem som hadde skylda da de vonde tingene skjedde. Det er et sammensatt spørsmål. Ansvaret handler om «hva gjør jeg med det nå?»

Julie supplerer:
– Vi forholder oss til det på en levende, organisk og kreativ måte, der vi ser på det vanskelige som informasjon. Heller enn at det blir passivt og trangt, fra et offer-narrativ. Da er jeg hjelpeløs. Ved å skape ansvar, skapes det agens og handlingskraft.

Gjennom det vanskelige

– Hvis man i en selvutviklingskontekst uttrykker sinne og andre sterke følelser rettet mot mennesker som har gjort oss urett, kan det ytre sett tolkes som å sitte fast i offerrollen og å klandre andre. Dere ser snarere dette som et skritt på veien for å ta ansvar for det man står i. Ved å uttrykke følelsene, skapes det bevegelse og en mulighet for at noe nytt kan komme inn?

– Man tar ansvar for følelsene ved å uttrykke dem, sier Torstein, og understreker at dette ikke er noe som utelukkende kan forstås intellektuelt.

– Man må erfare det for å forstå hva kombinasjonen av autentisitet, ansvar og sårbarhet betyr. Sårbarhet innebærer å kunne kjenne og tåle å bli sett i smerten. Ansvar betyr å uttrykke det innenfor trygge rammer for å erfare det direkte og gjøre det bevisst. Resultatet er indre forståelse og opprydning som igjen leder til autentisitet. Alternativet er at man lever ut smerten fra et underbevisst sted der man skader seg selv og andre.

Individuell frihet oppnås ved å gå gjennom det vanskelige, understreker Julie.

– Vi fullfører de ufordøyde følelsene fra situasjoner vi har stått i, som ligger som et avtrykk i systemet vårt. Å fullføre følelsesuttrykket og gå gjennom noe vi bærer på, fører til frihet, eierskap, agens og autonomi.

Erfaring gir visdom

Torstein understreker forskjellen på intellektuell forståelse og det å dypt erfare alt som ligger i ens indre.

– Vi kan ha oppnådd en teoretisk forståelse av noen av våre mønstre. Så tror man at man har forstått det på dypet, at arbeidet er gjort, men det er bare erfaringen som kan gi endring. Kunnskapen kan være et forarbeid som gir retning. Det er derimot bare erfaringen som kan gi reell innsikt og visdom. 

I noen år av sin indre prosess, brukte Torstein meditasjon til å stå utenfor følelsene og det vanskelige – i seg selv og i relasjon. Han var ensidig i observasjonsmodus.

– Da kan man bli detached på feil måte, man står utenfor og står uberørt. Det skaper ikke endring. Paradoksalt er det slik at hvis viaktivt velger å møte det menneskelige i oss, utvikler vi en sterkere evne til å bevitne. Man er dypt engasjert i det menneskelige, mens bevisstheten samtidig bevitner.

«Vi kan ha oppnådd en teoretisk forståelse av noen av våre mønstre. Så tror man at man har forstått det på dypet, at arbeidet er gjort, men det er bare erfaringen som kan gi endring».
– Torstein Schiøtz Worren

Advaita Vedanta

Torsteins to hovedinspirasjoner er retningene Advaita Vedanta og Tantra.

– Advaita representerer en dyp, tradisjonell spiritualitet sentrert rundt ikke-dualisme – som er essensielt for spirituell oppvåkning. Ikke-dualisme gjør at individet underordner seg totalen, heller enn at individet eksisterer for sin egen tilfredsstillelse.

Mye av motivasjonen for det indre arbeidet kan komme fra individuell motivasjon – eksempelvis å ha mindre vondt og få bedre relasjoner.

– Det kan i seg selv være legitimt, men det blir mer potent når det kombineres med det større perspektivet. Individet samarbeider med og harmonerer med totalen. Da begynner det å skje ting i omgivelsene til individet, og derav også i det større bildet. Individet får lov til å leve fullstendig som seg selv, samtidig som bevisstheten ikke tror at den bare er individet. Da får vi en konstruktiv rolle i omgivelsene våre, heller enn å prøve å «være» spirituell eller jobbe med hvordan vi framstår.

Tantra og kropp

Retningen tantra har vist Torstein at man kan inkludere alle aspekter av mennesket i ens spirituelle vei, også de kraftfulle og tabubelagte områdene.

– Man kan bruke kroppen, seksualitet, sterke følelser og energiarbeid til å skape bevegelse og ekspansjon i bevisstheten. Heller enn å si «det er ikke hellig, det er syndig, primitivt eller aggressivt.»
Kroppsorientert selvutviklingsarbeid er Julies viktigste inspirasjonskilde. Å ha danset siden hun var liten, har gitt henne en intim relasjon til kroppen.

– Jeg er trygg på å uttrykke meg gjennom den. Det har vært med meg gjennom hele livet. Jeg har lett tilgang til følelser, fornemmelser og informasjon som ligger i kroppen. Masterutdanningen min ga meg et språk for dette.

Hun ser stor verdi i en feminin tilnærming.
– Det handler mye om kropp, natur og å se livet selv som den store læreren. Det har vært slik for meg siden jeg var liten, men det ble stadig dypere og spissere etter hvert som jeg fikk mer erfaring.

Kjærlighetsbasert møteplass

Gjennom Vakaheims kurs og arrangementer skapes det en møteplass og arena som mennesker kan komme tilbake til. De jobber ikke med å få gjort masse arbeid på kort tid og å ha så mange deltakere som mulig. Å åpne for tilgang til en dypere kjærlighet og tilhørighet er en viktig del av arbeidet.

– Vi ønsker å skape et fellesskap. En møteplass der vi kan knytte dype bånd og relasjoner som kan bety noe for resten av livet. Alle som jobber med oss føles som del av en utvidet familie, avslutter Julie.

Les mer på vakaheim.no

Torstein og Julie driver podkasten Naturen i deg og meg, som omhandler par- og relasjonsarbeid. Den finner du blant annet på Spotify, YouTube og Apple Podcasts.

Les også:

– Menn må våkne og ta ansvar for egen kraft!

Bruk pusten til selvutvikling

Selvutvikling til fornøyelse og besvær

Sann selvutvikling handler om å våge åpenhet

Få parforholdet til å blomstre!

Slik får du bedre kommunikasjon i parforhold