I over 20 år har Birgitte van der Heijden Michelet undervist i intuisjon, klarsyn og reading, blant annet ved det som før het Holistisk Akademi. Siden 2002 har hun drevet Akashaskolen, hvor undervisningen er veldig metafysisk med kurs i intuisjon, klarsyn og selvutvikling. Skolen ligger sentralt til på nedre del av Grünerløkka, like ved Akerselva i Oslo.

Våren 2019 ble hun uteksaminert med en doktorgrad (phd.) i metafysisk vitenskap ved IMHS Metaphysics Institute i Florida. Fra før har hun en mastergrad i psykologi og kommunikasjon ved Salisbury University i Maryland i USA.

‒ Jeg tok ikke doktorgraden fordi jeg er så opptatt av å ha bokstaver i navnet mitt, men fordi det er akademisk evidensbaserte studier. Mange går ut mot oss som er alternativt og spirituelt interesserte og sier at «det finnes ikke dokumentasjon». Men det gjør det, det finnes massevis av dokumentasjon. Med doktorgraden fikk jeg satt alt i system. Det å ha dette som jobb, gå gjennom og systematisere kunnskapen var en fin prosess, sier Birgitte.

Platon er metafysikkens far

Metafysikk er en av filosofien som omhandler de grunnleggende prinsippene ved virkelighet – inkludert abstrakte konsepter slik som det å være, å vite, identitet, tid og rom, forklarer Birgitte.

− Platon er metafysikkens første grunnlegger, akkurat som vi sier at Hippocrates er den moderne medisinens skaper, forteller hun

Det ene av Platons to store verk var om fysikk, mens det andre handlet om metafysikk. Moderne fysikk ble grunnlagt med utgangspunkt i Platons ene verk om fysikk, med prinsipper om geometri og matematikkforståelse. Det andre verket ble tatt bort fra akademisk fysikk til filosofien.

Platon hevdet at det finnes en annen virkelighet enn den vi kan sanse omkring oss, og at denne andre virkeligheten er mer virkelig, mer fundamental og viktigere enn den andre sansbare virkeligheten. (1)

Meningen med livet

Metafysikken dreier seg om de store spørsmålene: Hvorfor er vi her? Hva gir livet mening? vet? Hva er moral? Hva er effekten av god og dårlig moral? Man interesserer seg også for større koblinger og bånd mellom mennesker og om hva som gir fravær av smerte, forteller Birgitte:

‒ Smerte er ofte psykologisk. Mange er deprimerte i dag. Dette gir grunnlag for filosofiske metafysiske spørsmål: Hvorfor er du ikke lykkelig? Hva er det som gjør at du ikke finner glede, mening, trygghet, håp og verdi i livet?

Synet på det onde i verden er helt annerledes i metafysikkens verdensbilde enn i visse store religioner, der det onde beskrives som djevelen og helvete. I metafysikken regnes det onde som smerte og begrensninger.

− Det onde er å ikke ha det bra eller føle at man ikke får utfolde seg. Vi spør: Når kjenner du at du er i balanse? Når kjenner du flyt i livet? Alt dette dreier seg om å samle mennesker og gi folk selvtillit og få folk til å forstå at det er ikke penger som er løsningen. Det er ideer, utveksling og «the fun of it», sier Birgitte. For eksempel: Hvis du er en veldig spirituell og sensitiv person, kan du slite med å finne flyt og balanse i arbeidslivet dersom du jobber i et firma styrt av rent ateistiske og materialistiske verdier.

‒ Kollektiv bevissthet eksisterer

En sentral tanke innen metafysikken er ideen om at vi alle er forbundet i en kollektiv bevissthet. Begrepet bygger på psykiateren Carl Gustav Jungs idé om at vi alle er tilknyttet en større kollektiv underbevissthet. Dette handler om at vi som menneskehet er en enhet eller helhet bygget opp av alle mennesker på jorden. (2)

‒ Vi vet at den kollektive bevisstheten eksisterer. Denne måles døgnet rundt av NASA og Institute of Noetic Science i USA. Det emosjonelle kollektive feltet ligger i magnetosfæren, mens det mentale kollektive feltet ligger i ionosfæren som er helt ytterst, sier Michelet.

Under 1. og 2. verdenskrig skjedde det en kollektiv massesuggesjon under Hitlers regime.

‒ Vi vet fra tyskerne og massesuggesjon at hvis du får mennesker inn i en viss takt, så kan du få dem til å drepe. Det vet vi, det har skjedd.

Den vitenskapelige forståelsen av kollektiv bevissthet begynte for alvor å ta form i 1997.

‒ Plutselig endret hele magnetosfæren seg, alt endret seg til en kollektiv vibrasjon. Det var da prinsesse Diana døde, sier Michelet. Det samme skjedde under terrorangrepet i New York 9. september 2001 og under tsunamien og jordskjelvene i Indiahavet i 2004.

Så at vi er koblet på noe informasjon og bevissthet, det vet vi, men vi tar det ikke inn sekulær akademia. Sekulært er det som ikke er koblet til noe religiøst, sjelelig, spirituelt eller åndelig. ‒ Vi sier bare at det er noe vi ikke vet enda, men vi finner sikkert en akademisk forklaring. I metafysikken tar vi som et utgangspunkt at vi er flokkdyr og at det telepatiske er mulig, sier Birgitte. Vi vet for eksempel at en mor kan gjenkjenne sitt barns gråt blant mange andre barn. En baby kan gjenkjenne sin mors lukt på lang avstand.

Disse større knytningene mellom mennesker, som tyder på at vi er forbundet på et større plan, er et grunnlag for metafysiske betraktninger.

Psykosomatikk

I sin doktorgrad jobbet Birgitte med psykologiske problemstillinger og om hvordan emosjonelle belastninger påvirker kroppen psykosomatisk. Hun gjorde en form for betraktning der hun brukte kasuser.

En del kvinner får for eksempel lett migrene i forbindelse med emosjonelt stress og situasjoner som stritter imot deres egne behov og ønsker. For eksempel: En kvinne blir med på søndagsmiddag hos sine svigerforeldre hver søndag, fordi mannen ser på det som et krav. Men hun synes det er kjempeslitsomt, og under eller etter hvert besøk får hun migrene, kaster opp eller får feber.

‒ Jo strengere kravene er, jo mer alvorlige skader kan folk få. Det blir en form for selvskading, sier Birgitte. Er søndagsmiddagen virkelig verdt migrenen eller feberen? Det kan virke som om mange av disse kvinnene sliter med å uttrykke sine behov på en slik måte at de blir hørt og tatt på alvor.

Å miste seg selv i forhold

En metafysisk problemstilling Birgitte tar opp handler om en ung kvinne som har lært seg å navigere i livet ved å finne ut hva som er smart og hva som forventes. Hun finner en perfekt mann og lever i et tilsynelatende bra kjærlighetsforhold. Mannen er veldig lykkelig i forholdet og får ofte gjennomslag for sine ideer, ønsker og behov. Hun synes stort sett hans ideer er fine, så hun går ofte med på dem og er enig med ham. Men hun uttrykker ikke så mye av sine egne ideer og behov – ikke fordi hun ikke blir hørt, men fordi hun tror hun ikke har så mye ideer.

Plutselig en dag gjør hun det slutt, og ingen skjønner hvorfor. De som var så perfekte sammen! Det er så vidt hun skjønner det selv, men hun må ut av forholdet for å få luft. Mannen blir helt knust og kommer kanskje aldri over henne. Og folk sier: «Hva er det med henne? De var jo så fine sammen!» Hun føler at hun er den slemme og at hun har ødelagt livet hans, så hun ender kanskje opp med å gå i terapi.

‒ Er hun heldig finner hun en dyktig terapeut som sier: «Men han var jo sammen med seg selv. Det var ikke noe deg i dette forholdet. Ingen av oss kan leve uten å være et seg, sier Birgitte.

Den unge kvinnen uttrykte nesten aldri sine egne ideer, ønsker og behov i forholdet. Dermed forsvant hun og gikk helt tom for luft. Mannen derimot levde egentlig i verdens beste kjærlighetsforhold, et lykkelig forhold med seg selv. Da nytter det ikke å si at han er psykopat og overkontrollerende, for han var bare snill og ville gjerne høre på hennes forslag. Men hun kom ikke med ideer, og dermed ble det å følge hans ideer et mønster. Det endte med at hun mistet seg selv og gikk tom for luft, så hun «måtte» bare gå ut.

Vi hører ofte at forhold mellom menn og kvinner er hardt arbeid og vi må jobbe mye for å få dem til å vare.

‒ Et forhold er ikke hardt arbeid. Det er snakk om hva vi møtes i. Hvis jeg ikke har noen metafysisk eller meditativ kontakt med hun som er inni der, så vet jeg ikke hva jeg liker, sier Birgitte. Derfor anbefaler hun meditasjon – ikke bare for å indre fred og ro, men for å få kontakt med deg selv, hente inspirasjon og få ideer til hva du ønsker og drømmer om.

Selvaksept

Meditasjon handler om å komme inn til seg selv.
‒ Nøkkelen til meditasjon er aksept, ikke egenkjærlighet. For egenkjærlighet er et begrep vi har dratt i stykker. Egenkjærlighet betyr at du elsker valkene dine – noe du ikke gjør. Da blir den en stor krasj i underbevisstheten din, en så mismatch at underbevisstheten overvinner og overstyrer. Noen mennesker later som om de har funnet egenkjærlighet, og de er så sårbare. Ofte er dette alternative mennesker. De blir «fake», for de krangler døgnkontinuerlig med hjernen sin. Si heller: «Ok, jeg har valker, men jeg ler så det griner av Monty Python og da tenker jeg ikke på valkene mine – ergo, det gjør ikke noe, for da kan jeg se på Monty Python».

«Nøkkelen til meditasjon er aksept, ikke egenkjærlighet. For egenkjærlighet er et begrep vi har dratt i stykker. Egenkjærlighet betyr at du elsker valkene dine – noe du ikke gjør.»

Dyp selvaksept er det vi må skape rom for. Dette rommet kan vi ikke nødvendigvis skape i en liten toroms leilighet med to tenåringer. Der er det ikke alltid plass til den dype dvelingen som ligger i dyp meditasjon. Ei heller er det ikke rom for dette i en skikkelig poweryoga-time – noe Birgitte ikke helt har troen på, fordi det strider imot hva yoga egentlig er. Problemet oppstår når yoga er noe man skal være flink til, der man sammenligner seg med andre.

‒ Sjelen driter i om vi får sixpack. Sjelen trenger faktisk ikke noe annet enn å oppleve en essens av mening, en essens av verdi, tillit til fremtiden og tillit til at universet er godartet. Finner vi ikke det, så begynner vi å kjøpe oss ting eller skaffe oss pensjonsforsikringer. Vi prøver å finne en kontrollmekanisme for å føle oss trygge. Folk vil ha mye penger, for å være sikker på at de har alle pengene de trenger resten av livet nå. Men du trenger de ikke nå, for du kan få de resten av livet. Uten denne tilliten vil alle vinne i lotto, for de vil ha alle pengene nå. Du trenger ikke det, for hvis du bare følger livets flyt, kommer alt inn når det skal. Mye mer er mulig så lenge det skjer på sjelens premisser, sier Birgitte.

«Sjelen driter i om vi får sixpack. Sjelen trenger Faktisk ikke noe annet enn å oppleve en essens av mening, en essens av verdi, en essens av tillit til fremtiden og tillit til at universet er godartet.»

I-landsproblemet depresjon

Et tema for metafysisk refleksjon er hvorfor så mange i vestlige land som Norge blir deprimerte og får tilbud om lykkepiller. Mange føler på en tomhet og leter etter meningen med livet sitt, spesielt etter at barna blir store. Hvorfor er det slik? Hva er det vi leter etter egentlig?

‒ Mye stygge ting blir sagt om kvinner som plutselig har «i-landsproblemer», påpeker Birgitte. Dette kan de høre: «Du bor pent, du har en god jobb, voksne barn og du kjører Tesla. Du har ikke noen problemer. Tenk på alle fattige som har verken mat eller hjem.»

‒ Ja, men vi vet at livslykken i mange afrikanske land er mye høyere enn i Norge. Hvis vi ikke hadde målt brutto nasjonalprodukt, men brutto nasjonallykke, ligger Norge ganske langt nede. Det ble gjort for noen år siden. Der ligger Burma på toppen, fordi de satser på noe helt annet: «La oss ha det bra med det vi har i stedet for å bli forbrukere, for det har vi ikke råd til.» Hvordan kan vi i Norge sette mer pris på det vi har og bli lykkeligere?

Diva Cave for Diva Space

Nettopp dette med å finne lykke i det man har, er et utgangspunkt for Birgittes metafysiske prosjekt: Å lage en «diva cave» og utvikle dette konseptet for kvinner over hele Norge.

Uttrykket «man cave» har vi hatt i mange år – om for eksempel verkstedet i garasjen, treningsrommet eller tv-stua der menn kan slappe av, se på sport og spille spill. Diva cave er et sted hvor kvinner kan oppholde seg uforstyrret for å slappe av, være kreativ, meditere, lese, drive med sine hobbyer, bare være i fred eller være sammen med andre om en felles interesse. Det kan være et rom i huset hvor du pynter helt fritt og kreativt akkurat slik du vil, uten å tenke på hva andre synes.

Birgittes diva cave er i ferd med å bli en liten hytte uten soveplasser som hun bygger ved hjelp av dugnadsarbeid og veldig rimelig gjenbruksmateriale. Den blir å stå ved siden av hytta til familien. Så lenge den ikke skal brukes til soving og man har plass til det, kan man bygge en hytte i hagen. Og det trenger ikke koste så mye – det er Birgitte virkelig godt i gang med å bevise.

‒ Det er et metafysisk prosjekt – for jeg tar inn samspillet med økologien, samspillet med kloden og med energiene. Men ikke på en flink måte, sier Birgitte. Hytta blir også vinterisolert, i motsetning til et hagehus.

Det er ikke alle som klarer å leve helt økologisk eller være miljøforkjempere. Men hvis du får dette rommet for deg selv, så kan du lade opp energiene dine.

‒ Akkurat som vi tar det som en selvfølge å lade telefonen hver dag, så må vi lade kroppen. Natten holder ikke for de fleste, for vi har så mye stress i kroppen. Det er dette meditasjon skal ta bort. Men hvis meditasjon og yoga blir flinkhet, så lager vi bare en ny «burde» eller «må».

Det handler om å komme til et punkt hvor du kjenner: «Å, så deilig å ha en kropp. Nå kjenner jeg på masse følelser. Jeg begynner å få et vennskap med meg selv. Jeg begynner å skjønne mer av meg selv.»

«Vi er nødt til å finne trivsel i det feiltastiske, ikke det korrekte. For det korrekte slutter aldri.»

Brain blooming

Kreativitet og gode ideer er noe mange ikke har kontakt med i en hektisk hverdag. Kanskje fordi de ikke føler de har tid, eller de undertrykker den, overser den eller tør ikke la den komme til uttrykk.

‒ Meditasjon er tilstanden hvor kreativiteten får komme til, for vi har så store kontrollmekanismer som hele tiden kansellerer. Kreative mennesker er ofte nødt til å bare fristille hjernen og la hjernen blomstre. Egentlig burde det hete «brain blooming», ikke «brain storming». La hjernen din få lov til å blomstre. Hvorfor skal det storme inni hjernen? spør Birgitte.

Hun oppfordrer spesielt kvinner til å glemme hva andre synes og bare stole på sine egne ideer og sin egen smak. Vi må tørre å følge hjertet vårt mer, tørre å leke oss mer, utfolde oss mer og fristille oss fra det vi tror andre forventer av oss eller hva andre synes er kult og fint.

‒ Vi er nødt til å finne trivsel i det feiltastiske, ikke det korrekte. For det korrekte slutter aldri, smiler Birgitte lurt.

Man blir ikke lykkelig av å strebe etter å være flink eller gjøre ting perfekt hele tiden. Man blir ikke lykkelig av å gjøre eller kjøpe det som alle andre synes er kult. Da aksepterer du ikke deg selv og din egen smak. Når man ikke setter av tid til å lytte innover og få kontakt med deg selv, er det lett å havne i den fella. Da er det lett å bli deprimert. Man finner ikke mening, håp eller glede. Man mister troen til sin egen kreativitet og blomstring. ­­

‒ Meditasjon er nøkkelen. Når vi trer inn i nåtiden, så kommer ideene. Kanskje ikke den første dagen. Formålet å gi slipp på alle kontrollmekanismene våre og alle begrensingene våre. Da kommer løsningene. Det er derfor folk mediterer, avslutter den metafysiske doktoren og pastoren (kun i USA) van der Heijden Michelet.

Kildehenvisninger:

1. no/platon
2. akashaskolen.no/intuisjon/kollektiv-bevissthet