Tekst og foto: Medium Alva produktion
Oversettelse: Katarina Kjartansdatter-Lembach-Beylegaard

Sophia Mica ble født sommeren 1979 i Bucureşti i Romania, men har de siste 11 årene bodd i Paris. Faren kom opprinnelig fra Hellas og moren fra Spania. Sophia oppdaget tidlig at hun elsket å synge, og at hun hadde et musikalsk talent. Hennes inspirerende historie er rørende på et dypt plan. Sophias historie er av det sjeldne slaget – det er en reise til den andre siden og tilbake til livet ved to anledninger.

Sophia har alltid vært en spirituell person. Hun har gått på klosterskole og ville en stund bli nonne, men livet tok en annen retning.

For 11 år siden så hun filmen The Secret og ble positivt påvirket av budskapet. Hun begynte med såkalte «vision boards», som innebærer at man skriver ned ønsker og ting man vil oppnå i livet.

Ideologien bak filmen The Secret går ut på at man kan oppnå det man ønsker, gjennom å gjentatte ganger sende ut ønskene til universet og på det viset tiltrekke seg positiv energi og få ønskene oppfylt. Man ser helt enkelt seg selv i fremtiden og visualiserer det man ønsker å oppnå. Vision board er selve «ønskelisten». Sophia skrev blant annet at hun ville bo i Paris.

– Det er som å se deg selv, visualisere og fokusere på det du vil være frem i tid, og hva du vil skal skje. Du kobler deg sammen med ditt fremtidige selv og den du vil være, forteller Sophia.

Utagerende kjæreste

Hun og hennes daværende kjæreste drev et innspillingsstudio i Bucureşti og jobbet tett med blant annet plateselskapet Universal rett før alt skjedde. Det var fullt opp med artister, og pengene strømmet inn. Partneren hennes, som var barndomskjærligheten, var en utagerende person som utviklet seg til å bli veldig destruktiv, og på slutten av forholdet var de bare sammen av gammel vane. Sophia var ikke lykkelig, men samtidig fungerte alt rundt henne bra, og penger var det mye av i et land som er kjent for fattigdom.

Problemene i Sophias forhold akselererte da det stadig kom flere oppdrag hvor kundene bare ønsket å jobbe med henne. Dette gjorde ham sjalu, og stemningen ble dårlig. En dag utartet det til en heftig krangel da han bad Sophia om å jobbe med en kunde som ikke ville jobbe med ham lenger. Men hun var allerede fullbooket og kunne ikke jobbe med den kunden den dagen. Krangelen eskalerte, og han ble fysisk aggressiv.

– Da bestemte jeg meg for å gjøre det slutt, forteller hun.

Etter krangelen dro hun til en venn og ble der i tre dager. I løpet av disse dagene forsøkte han å kontakte henne gjentatte ganger, og den tredje dagen svarte hun. Han kom hjem til vennen hennes og tigget og ba henne komme tilbake.

Alvorlig ulykke endret alt

Sophia bad underveis om spirituell veiledning fra guidene sine om hva hun burde gjøre, men fikk ikke svar og ville derfor gi ham en ny sjanse – som hun hadde gjort så mange ganger før. På vei hjem begynte det å øsregne. De hadde kjørt en stund da det plutselig dukket opp en bygning like inntil veien. Av en eller annen grunn så ikke kjæresten til Sophia denne før det var for sent, og de kjørte rett inn i veggen på bygningen.

– Jeg husker at jeg ville skrike, men jeg rakk det ikke. Jeg trodde han skulle rekke å svinge unna, men det gjorde han ikke. Det som tok ett sekund, kjentes ut som en evighet fra det øyeblikket jeg innså at vi skulle kjøre inn i veggen og til det smalt. Jeg forsvant ut av kroppen min før bilen krasjet inn i veggen. Jeg husker at jeg så bilen i slow motion ovenfra da den smalt inn i veggen, og jeg så kroppen min og kroppen til kjæresten. Jeg husker at jeg bad om at han skulle overleve. Det var som om jeg selv iakttok hendelsen ovenfra, men uten å være med i den, forteller hun.

Bilen så ut som et sammenslått trekkspill etter krasjen. Han var uskadd og ved bevissthet hele tiden. Ingen av dem hadde en skramme på kroppen. Sophia kan fortsatt ikke forstå hvordan de ikke hadde noen synlige skader annet enn at begge fikk blåveis og hovne øyne i noen uker på grunn av kollisjonsputene som smalt inn i ansiktet.

Forstod ikke at hun døde

Det som derimot skjedde i virkeligheten, var at Sophias hjerte stoppet etter krasjen og hun var klinisk død i åtte minutter.

– Jeg forstod ikke at jeg hadde omkommet, og at jeg ikke var i kroppen min lenger. Jeg følte at hjertet mitt ikke kunne takle frykten for smerten jeg skulle oppleve i krasjet. Med hjelp av den redselen forlot jeg min egen kropp for å slippe å oppleve den grusomme smerten, forklarer hun.

Sophia beskriver det som skjer like før bilen kjører inn i veggen som at «noe» trekker henne oppover og inn i en lysspiral med et spesielt blått lys, og at det skjer veldig raskt – som en sterk energi som drar henne bort fra selve situasjonen der hun betraktet bilen ovenfra.

– Hele spiralen var av lys og den gikk oppover. Det var blått, men ikke en vanlig blåfarge. Jeg var så fascinert av alle disse blå nyansene, det føltes som millioner av nyanser av blått, og jeg ble helt betatt av hvor vakkert det var. Det fantes ikke mørke. Det var som trappetrinn oppover, men det var ikke trappetrinn, og jeg for oppover i sirkler i lyset, forklarer hun.

Sophia forteller videre at det første hun ble møtt av i denne spiralen var to vesener. De så ut som lange blå energikropper. De var fulle av lys, men fortsatt blå som om de var neonfarget, men hun synes det er vanskelig å beskrive med ord. De var sterke i lyset sitt og høye, minst to og en halv meter lange. De hadde ikke ansikt, og de var hverken mann eller kvinne.

– Jeg kunne kjenne den varme og kjærlige energien deres som når man er velkommen til et sted og det er vennene dine som ønsker deg velkommen. Det føltes som jeg var velkommen hjem igjen, og jeg husker at jeg var så lykkelig.

Overlevde likevel

Midt i lykken Sophia følte da hun var «på den andre siden», begynte hun å huske hvorfor hun hadde havnet der, fra bilen krasjet til der hun befant seg «på den andre siden» i lysspiralen, samtidig som hun ikke tenkte på at hun skulle være død. Hun var jo i aller høyeste grad i live og ved full bevissthet. Hun var klar i tankene og hukommelsen, og husket det jordiske livet sitt, hvem moren var, oppveksten og livet generelt.

Men samtidig føltes det som om disse minnene var så uendelig langt borte, selv om de var tydelige for henne. Det føltes som om hun hadde vært i sitt jordiske liv og deretter i bilen som krasjet for femti år siden. Tidsbegrepet var fullstendig forandret.

Sophia prøvde å forstå sammenhengen mellom å være på den andre siden og minnene fra livet med familien og alle som sto henne nær, men den koblingen var vanskelig å finne til å begynne med. Hun følte en sterk tilhørighet til stedet med disse lysvesenene, og det kjentes på en måte som om det var der hun hørte hjemme.

Sophia kommuniserte mye med vesenene uten ord. All kommunikasjon foregikk telepatisk, og alt man sa, gikk mye raskere enn det gjør gjennom vanlig tale. De sendte ideer eller hele konsepter til hverandre. En samtale var mer som en energi man sendte til hverandre. På et kort øyeblikk var en hel hendelse kommunisert uten masse ord. Sophia beskriver det som å være knyttet til en helhet, der det som har vært og det som skal komme var nærværende. Hun fikk ta del av det som har vært og det som er på en og samme tid. Inntrykkene ble formidlet gjennom bilder.

En annen dimensjon

Måten å samhandle på i den andre dimensjonen – eller på den andre siden – er annerledes enn i det virkelige livet. Å forklare hvem man er eller hvor man kommer fra, er ikke noe man trenger å gjøre, den slags informasjon er allerede der.

– Det er i vår dimensjon og i livet vårt på jorden at vi er separert, forklarer Sophia.

– På den andre siden er vi alle en helhet. Følelsen i den andre dimensjon er som å bevege seg i vann uten motstand – det er akkurat som å være vektløs. Vesenene hun traff på den andre siden, viste henne ulike scenarier i tilfelle hun ikke valgte å vende tilbake til livet på jorden. Hun følte veldig sterkt at hun ville bli igjen på den andre siden. Siden hun følte seg så hjemme i denne dimensjonen ville hun ikke tilbake fordi hun følte at hun var hjemme i denne dimensjonen.

Ifølge Sophia kommuniserte disse vesenene bilder og scenarier til henne hvis hun valgte å ikke dra tilbake til jordlivet. Hun følte at de prøvde å få henne til å vende tilbake til livet på jorden fordi hun ikke var ferdig der. De viste scenariet for henne hvis hun valgte å bli værende på den andre siden ved å vise hvordan familien hennes var samlet rundt graven i begravelsen, og hvordan de gråt og sørget over bortgangen hennes. 

Det vanskelige valget

Et annet scenario hun ble vist, var av en gutt rundt 12-årsalderen. Gutten var av latinamerikansk eller delvis afrikansk opphav. Gutten var i ferd med å drukne, og dette scenariet var identisk med en gjentagende drøm Sophia hadde hatt siden hun var liten. I drømmen prøver hun å redde gutten, men hun lykkes ikke og gutten dør.

Vesenene forklarte Sophia hvorfor hun hadde drømt dette hele livet, og hvorfor de nå viste henne dette. Årsaken var at hun kommer til å treffe denne gutten på jorden om hun vender tilbake til livet. De fortalte også at hun måtte treffe ham fordi hun kommer til å redde ham en dag. Sophia kjente derfor at hun måtte tilbake, og hun husker at hun spurte om hva som vil skje hvis hun valgte å forbli på den andre siden, men hun fikk ikke noe svar. Samtidig som hun følte at hun hadde et valg, så følte hun at hun ikke hadde det, og at hun faktisk var nødt til å dra tilbake til livet på jorden – noe hun også gjorde.

Ble gjenopplivet

Da Sophia våknet, var hun på sykehuset omgitt av leger som prøvde å gjenopplive henne med en defibrillator. Hun husker helt spesifikt fire personer – eller «former av kropper», som hun beskriver det.

Da hun åpnet øynene gjorde det vondt i kroppen på et vis. Hun kjente tyngden av kroppen, den føltes veldig tung og ulik følelsen hun hadde hatt på den andre siden der hun bare var et lysvesen og følelsen var som å være i vann. Hun husker til og med at inntrykket av farger var annerledes på jorden.

Hun beskriver følelsen i den andre dimensjonen som å være i vann, men det er ikke kaldt vann og heller ikke varmt. Følelsen av temperatur er ikke der, man har bare den klare bevisstheten uten en fysisk følelse av en kropp. Da hun var på den andre siden, følte hun seg hjemme, og hun visste at hun hadde vært der før. Det var en varm og trygg følelse.

Å komme tilbake til jorden i levende live var sånn sett fremmed for Sophia, ikke som det hun hadde opplevd og de hun hadde truffet i den andre dimensjonen. Det kjentes som en selvfølge å være der, mens jordlivet virket som et veldig kort besøk i en dimensjon hvor vi er atskilt, hvor vi er menn og kvinner, og hvor vi ikke hører sammen som en selvfølge. På den andre siden var de hun møtte hverken kvinner eller menn, de var bare individer, men ytterst tilstedeværende. Tanken er at vi mennesker på jorden skal lære av hverandre og gjennom motsetninger forstå at vi tilhører samme kilde. Vi er separerte i jordlivet som individer for å søke etter helheten.

Skuffelsen

Det neste hun husker, er at hun kjenner en skuffelse over å være tilbake på jorda og levende, og sier følgende høyt og gjentatte ganger til alle legene rundt: «Å nei, hvorfor tok dere meg tilbake hit til denne røde verdenen?»

Da de spurte hvorfor hun kalte livet på jorda for den røde verden, svarte hun at på den andre siden har de helt andre farger enn de vi har her, fargespekteret på jorden er mer rødt, gult og oransje, mens i den andre dimensjonen er det flere blå og fiolette nyanser. Hun husker at det føltes som om det var lenge siden hun hadde vært i livet sitt på jorden. Hele livet føltes som en kort sekvens, som det korteste sekund i motsetning til livet som man opplever på den andre siden.

Døde på nytt

Den andre gangen Sophia var klinisk død, var nok en gang på grunn av en bilulykke med eksen. Det skjedde bare tre måneder etter den første ulykken. Sophia hadde også denne gangen bedt guidene sine om hjelp til å ta en beslutning angående kjæresten da de fortsatte å være sammen etter den første ulykken, som tross alt førte dem nærmere hverandre. Dessverre ble ting raskt verre igjen, noe som førte til at hun ikke følte at hun kunne fortsette å ha et forhold til ham lenger.

Denne gangen kjørte eksen hennes på rødt lys, og nok en gang var kollisjonen så hard at Sophia fikk hjertestans og var klinisk død, men legene klarte å gjenopplive henne etter to minutter. Det var et annet team av leger, og Sophia var ikke sint denne gangen da hun våknet opp.

– Jeg visste hva som skjedde, og konstaterte for meg selv komisk nok at «nå er vi her igjen», forteller hun, og legger til at denne gangen traff hun ikke de fremmede vesenene på den andre siden, men hun beskriver situasjonen identisk med den første gangen og at hun så lysspiralen og begynte å stige oppover i den. Derimot er hun der i kortere tid, men det samme bildet av gutten som drukner, blir vist henne. Hun ser det som et tegn på at hun må tilbake til jordlivet.

– Det var da jeg forsto at når vi forlater jordlivet, så går vi tilbake til samme sted, men at det kanskje er forskjellige steder for forskjellige personer. Man tilhører en viss dimensjon som man vender tilbake til. Det jeg er sikker på, er at det er en virkelig verden med ekte mennesker – eller vesener om man vil. Disse lysvesenene er virkelige, og man har ordentlige samtaler med dem, selv om måten å kommunisere på er forskjellig fra livet på jorden.

– Det som også er annerledes, er at det ikke eksisterer et tidsbegrep, vi er heller ikke atskilt fra hverandre, men er en helhet. Jeg er en del av dem og de er en del av meg, forklarer Sophia, som beskriver det som at man har kontakt med kilden i den andre dimensjonen, og at det er som å snakke til seg selv fordi du har tilgang til all den informasjonen som alle andre har.

Flytter til Paris

Etter de to ulykkene og opplevelsene hun har fra den andre siden, forandret hun seg som person og følte at hun endelig fikk styrke nok til å slå opp med kjæresten og bryte ut av den destruktive situasjonen. Hun var fri!

En hun kjenner fra musikkbransjen, tilbyr henne et lengre oppdrag i et studio i Paris, og hun reiser dit. Etter at jobben i Paris er ferdig, flyttet hun dit permanent og jobber både som sanger og innspillingsansvarlig i ulike musikkstudioer og på oppdrag fra internasjonalt kjente plateselskap og artister.

Fra «oppholdet» på den andre siden har hun fått med seg en hel del informasjon om blant annet det som vi på jorden kaller for healing, og at det for dem kan sammenliknes med alkymi. De ser det som at vi på jorden kan forvandle noe og legge energien fra sjelen og sjelens bevissthet i noe som har tetthet eller masse – for eksempel i en kropp.

Sykdom er en ubalanse

– Når jeg treffer mennesker eller har kontakt med mennesker som er syke, kan jeg se hvorfor, og jeg kan se årsaken til at de er syke. Jeg har valgt å ikke å kalle det for at man er syk, men kaller det en ubalanse, sier hun, og forklarer det ved å beskrive en bøtte med vann:

– Se for deg at i en bøtte med vann ligger det plastballer som beveger seg. Noen rører seg fremover i den retningen som vannet beveger dem mot, mens andre beveger seg bakover. Når de ballene som beveger seg bakover slår mot dem som beveger seg fremover, stopper bevegelsen. De som fløt framover og oppførte seg «normalt» slutter å bevege seg. Det er slik jeg ser at cellene har innvirkning på oss – de slutter å bevege seg – og det er derfor vi blir syke, forklarer Sophia. 

Hun legger til at kroppen består av rundt 70 prosent vann, som er grunnen til sammenligningen med vannbøtten. Hvis vi beveger oss i den naturlige flyten i kroppen og lever et balansert liv, kan vi unngå at energiflyten stopper. Energistrømmen vår kan påvirkes av andre personer enten gjennom negative tanker eller negative handlinger. For 500 år siden ville vi kalt det en forbannelse.

Sophia understreker imidlertid at det egentlig ikke finnes noen positiv eller negativ energi i den forstand – eller noe som er rett eller feil – noe hun lærte da hun var på den andre siden. Polariteter er noe vi opplever i det jordiske livet.

Jobber som healer og spådame

Sophias liv i dag er sterkt påvirket av opplevelsene hennes fra den andre siden, og hun jobber som healer og spådame både i Norge og internasjonalt. Arbeidet hennes går ut på å hjelpe andre mennesker med veiledning, og blant annet gjenåpne blokkerte energifelt. Hun har en ro over seg som en stille glød, en slags aksept av livets flyt.

Sophia har også jobbet som frivillig på en avdeling for kreftpasienter i Paris med healing. Hennes innstilling til livet og døden har endret seg etter møtet med den andre dimensjonen, og dette bærer hun med seg både privat og i arbeidet. Hun forteller gjerne om sine erfaringer og sitt livssyn til andre. Den rolige og trygge utstrålingen hennes taler sitt tydelige språk – dette er et menneske som har reist svært langt i sin sjel.

I løpet av våren 2017 begynte Sophia å jobbe som spådame også for norske kunder gjennom spådamen Alva, som hun kom i kontakt med et par år tidligere via en felles bekjent i musikkbransjen. Sophia ga Alva healing, og Alva spådde Sophia, og etter den gangen ble de gode venner. Sophia arbeider i dag på et av Alvas spånummer, der hun spår på engelsk.

Sophia kan nås via telefon i Norge for healing, veiledning og spådom på telefon 820 959 60 (kr 26/min).

For timeplan/skjema og mer informasjon om Sophia: www.medium-alva.com