Jeg ligger der og duver helt stille i vannet. Jeg er i kroppen, helt til stede. Lydene fra rommet utenfor er til å begynne med også innenfor, men i takt med at jeg synker inn i vannet og kroppen, trekker de seg ut og blir borte.

Ah. Dype, gode pust, mykt mørke bak øyelokkene. Lav, rolig indre stemme. Trine vs. Trine. Så deilig…

Da brått hører jeg det! Oppmerksomheten min trekkes utover, fanges av noe jeg aldri har hørt før… Forbi og utenfor den så godt som stille bobla jeg er i, er det noe annet. Hvis jeg skal beskrive det, ligner det en stor, sterk, dypere stillhet som alltid har vært med meg siden. Jeg hører og føler den nå når jeg skriver også.

Det finnes en stillhet bortenfor. Har du hørt den?

Aktivt å praktisere stillhet er kraftfulle saker. Første gang jeg var med på det var på et yogakurs i Sverige for en del år siden. En hel uke på en gammel gård i vakre Lysekil i sør hvor vi plukket grønne spirer fra trær og planter, lagde og spiste vegetarmat, mediterte i et gammelt militært knappetelt, gjorde yoga i gresset på et jorde og hadde to dager hvor vi skulle være i stillhet.

Ingen prating, ingen kommunikasjon. Kun være i eget univers i to dager.

Sanseinntrykk blir forsterket

Jeg likte det fra første øyeblikk. Det var spennende, nytt og annerledes. Forvirrende òg. Vi var en gjeng på 15 samlet i huset, og det var veldig rart plutselig å gå flere oppå hverandre uten det vanlige teppet av småpludring og utveksling som: «Hei.» «Går det bra?» «Skal jeg hjelpe deg?» «Så godt det smaker.» «Ok.» «Fint.» «Her er den.» Smil, latter, en klapp på skuldra, en håndsrekning. De små gestene som vever usynlige silketråder i relasjonene våre og skaper samhold, både på jobb og ellers.

Når vi er i stillhet, oppdager vi at alle sanseinntrykk blir forsterket. I Sverige smakte maten mer, meditasjonen gikk dypere, den indre dialogen ble klarere og adferden til andre mer støyende.

Sistnevnte er et rart fenomen. Noen ble bent fram bråkete i sin stillhet. En kar gikk for eksempel rundt og hørte på musikk. Det kom ingen lyd fra øreklokkene hans, men likevel støyet han mer enn andre. Kanskje kom det av at han hadde en annen indre puls enn oss andre? Han ble et uromoment i rommet selv når han satt stille.  

Dag to benyttet jeg anledningen til å lese i en bok jeg som vanlig hadde tatt med. Jeg har alltid med minst to bøker når jeg reiser. Jeg nøt å kunne synke inn i ordenes univers uforstyrret. Men dagen etter, da vi fikk snakke igjen, fikk jeg beskjed av kurslederen at det var «feil».

Å være i aktiv stillhet er å være i stillhet med seg selv. Ingenting inn, ingenting ut.

En dypere stillhet

Jeg ble kjent med en dypere stillhet via nonnene i Mariaklosteret på Tautra i Nord-Trøndelag.

Først var møtet med den mer bråkete. Jeg kom fra jobbhverdag og høyt aktivitetsnivå og skulle være i klosteret i fem døgn. Det ble en oppvåkning fordi jeg ble sittende mellom stillheten i og rundt klosteret og skrikevolumet fra egen indre dialog og alt det travle jeg hadde drevet med. Det foregikk høyt, fort og tydelig inni meg.

Jeg spurte en gang polfareren Liv Arnesen om hvordan det var å gå over Grønlandsisen alene. Hun fortalte om det samme. Lyden og intensiteten i egne tanker og samtaler vi fører med oss selv kan være plagsomt høylytt og krevende.

Er det ikke rart hvordan vi lever i en flom av indre lyder og beskjeder i hverdagen uten å være klar over det? Det er sterkt og mye læring i å møte seg selv i stillhet.

Gjør trinnene her og test selv

Meditasjon: Stillheten bortenfor

1. Når det tumler som verst. Når du stresser som mest. Trekk pusten inn og ned i magen og pust deretter godt ut. La magen din bistå deg i ut-pusten gjennom å trekke magemusklene litt inn. Da får du ut mer luft. Når du så slipper opp magemusklene, vil du kjenne at inn-pusten flyter naturlig og lett inn. Gjenta dette tre–fire ganger. 
2. Kjenn at skuldrene dine senker seg mykt. Skulderbladene faller litt tilbake. 
3. Lukk øynene om du kan, eller hvil dem på et nøytralt sted og de-fokuse Mykt blikk, akkurat som om du dagdrømmer. 
4. Og så lytter du til stillheten bortenfor…

En sammensmelting

En annen sterk stillhet er å sitte overfor en annen og se inn i hverandres øyne. Jeg så nylig et forsøk med dette. En gruppe rigget seg til med spørsmålet: «Hvor har den menneskelige kontakten blitt av? Del ett minutts øyekontakt og finn ut av det.»

Reaksjonen fra de forskjellige som deltok var sterk. Noen fniste, noen klemte impulsivt, noen ble rørt og felte tårer. Samtlige fikk mer farge i kinnene, mer glødende øyne, endring i pusten.

Jeg tok med meg prosjektet inn i studierommet på to av mine NLP-grupper. Disse deltakerne kjente hverandre litt fra før, og vi fikk også anledning til å utveksle erfaringer i etterkant. Flere hadde grudd seg bare ved tanken. Å sitte og stirre en annen inn øynene på den måten!

Etterpå kunne de fortelle at de oppdaget at de raskt slappet av. Når den første forvirringen rundt «det nye» i situasjonen la seg til ro og de fikk pustet litt, kjente noen det som en sammensmelting. De følte seg «i ett med» og ble fylt av en indre ro og noe som minte om kjærlighet. Noen følte til og med at de ble kjent på et grunnleggende plan og ble forbundet med hverandre på et dypereliggende vis.

Kun ei opplevde at det ble for mye. Hun sa at «det ble for nakent og nært. Jeg har ting i meg som jeg ikke er bekvem med å vise fram».

Hva tenker du vil skje i et forhold dersom vi gjør dette? Tror du det fører oss sammen og gjør godt? Eller tror du det fører oss sammen og gjør godt?

Gjør trinnene her og test selv

Løft forholdet ditt til nye høyder

1. Sett deg ansikt til ansikt sammen med din partner.
2. Trekk pusten dypt ned i magen noen ganger, som i stillheten bortenfor meditasjonen.
3. Se hverandre inn i øynene. Hold blikket og slapp av i øynene.
4. La de første øyeblikkene av forvirring og at det er så nært og mektig passere.
5. Hold blikket og gi deg hen til opplevelsen og øyeblikket.

Stillhet er mektig. Øyne er mektige. Det naturlige er mektig. Når vi finner stillhet i oss, er ro tett ved. Det er som om når vi trekker innover i oss selv, så trekker hverdagen, mentale mønstre, vaner og uvaner seg tilbake samtidig. Vi får en blikkstille vannflate med høy himmelhvelving, majestetiske fjell i det fjerne og vakkert lys inni oss.

Vi ser tydeligere da. Det er så glassklart at vi til og med kan speile oss i det.

Når vi går inn i stillhet og ro og ser klart, ser vi noe mer. Vi får kontakt med det som er viktig for oss. Det vi lengter etter og ønsker oss.

Hverdagens skrammel

Tar vi med pusten og benytter anledningen til å se oss omkring, legger vi også merke til at mye av det vi tror er avgjørende viktig i hverdagen, er skrammel. Tanker, dialoger, valg, utveksling, «urettferdig for meg» og «dumme, dumme deg» krymper bort som «uviktig», og i stedet ser vi som gjennom en kjempes rolige øyne. Vi betrakter fra en kraft og styrke som er trygg og større. Litt som den dype stillheten bortenfor er det en enorm styrke innenfor.

Rolig, klar, hel. Du er en annen nå. Eller er du det?

Hva skjer når du kommer tilbake til hverdagen? Du er jo fremdeles en brikke i spillet. Du har fremdeles de samme mentale mønstrene, vanene og uvanene. Du har fremdeles minnebanken din med oversikten over alt som er bra og mindre enn bra. Alt det dumme. Rollen du har gjort til din på jobb, i venneflokken, i forholdet og på treninga er der fortsatt.

Sannheten er at du er inne i kjempen som mediterer foran den vakre vannflaten og fjellheimen på lånt tid.

Så hva gjør du?

Du ber om hjelp til å se løsninger. Mens du sitter der i den dype roen og tryggheten, med kontakt innover og utover, vet du på et vis hva som er viktig. Så spør.

Sannsynligvis er ting så klart for deg nå at du vet hva du skal spørre om. Gjør det – spør! Eller du kan låne noen spørsmål fra meg. Jeg samler på gode spørsmål. De tar meg videre og hjelper meg til å lære, vokse, leve sterkt, elske, skape det som er viktig og av betydning.

Gode spørsmål:

• Det er mitt liv. Hva vil jeg gjøre med det?
• Hvor står jeg? Nå-situasjonen min.
• Hvor skal jeg? Mål og det jeg drømmer om.
• Hvorfor skal jeg? Verdier, det som er viktig for meg og som driver meg videre.
• Hvordan kommer jeg dit? Strategien for å skape det du vil, steg for steg.
• Hvilke feil har jeg en tendens til å gjøre? Hva står i veien for min framgang?
• Hva er det motsatte av dette?
• Hva trenger jeg å lære mer av og om?
• Når har jeg det gøy?
• Hva elsker jeg å bruke tid på? Når glemmer jeg tiden?
• Hva må ha skjedd for at dette skal være det beste året i mitt liv – privat og på jobb?
• Om jeg våkner i morgen tidlig og det har skjedd et mirakel slik at utfordringene har løst seg – hva er det som har skjedd da?
• Hvordan kan vi leve slik at vi utvider hverandres hjerterom?
• Hvordan kan det være mulig å leve slik at noen puster lettere fordi vi er?
• Hvordan vil dette valget eller denne handlingen berike meg for resten av mitt liv?
• Har jeg det gøy enda?
• Når det enkle er det geniale, har jeg da holdt dette enkelt nok?

En svaremaskin

Fysiologien og hjernen vår er en svaremaskin. Når vi stiller spørsmål innover i oss selv, kommer det et svar. Noe annet er umulig. Plukk de spørsmålene som appellerer til deg av disse, og merk deg svarene. De er for deg til å pakke ut videre. De viser vei til hva du trenger å ta tak i. For du trenger å ta tak.

Livet er fullt av utfordringer. De vil alltid være der for oss. Selv når vi tenker «å, bare jeg blir ferdig med dette prosjektet, da er stresset over. Bare jeg går ned de kiloene, da vil jeg føle meg vel. Når jeg bare har sørget for å ta den samtalen, da blir forholdet bra». Men det blir jo ikke sånn. Vi rekker ikke å løse én utfordring før nye utfordringer toger inn…

Det er en absolutt sikkerhet i livet at det kommer utfordringer. Men det er måten vi møter dem på som er avgjørende.

Hva skjer om vi sjarmerer dem i senk?

Din indre ledestjerne

Veien innom stillheten, roen, kraften og klarheten setter deg i kontakt med din indre ledestjerne. Den delen av deg hvor diamanten din sitter. Der hvor ditt unike spekter av farger, fasetter og stråleglans er fast montert og som ingen, ingen andre er i nærheten av å matche.

Kommer du deg inn dit, finner du svarene på hva som er viktig og riktig for deg. Der inne er ledetråden til ditt optimale meningsfylte «jeg». Badet i visdom, skjønnhet og kjærlighet er det nok til alle. Når du aktivt handler i takt med naturen og det som er naturlig, går du videre med et mentalt og følelsesmessig forsprang.

Du vil greie deg bra. Det vil gå bra.

Jeg vet ikke hva den svenske yogalæreren min ville sagt til dette. Om det er for mye av aktiv handling både å puste og stille spørsmål bevisst inn i stillheten, men for meg er det helt riktig.

Det beste i livet er gratis. Du trenger bare gjøre det.

Og det største Universet er inni oss.

Les flere artikler av Trine Åldstedt her.

Om artikkelforfatteren:

Trine Åldstedt har gjennom 20 år hjulpet tusenvis med å bli sterkere i seg selv og få til det de drømmer om profesjonelt, personlig og privat. Hun grunnla NLP- og coachingskolen MetaResource i 2004, en skole som er godkjent av The Society of NLP og Richard Bandler, som er medgrunnlegger av NLP. I flere år har Trine også undervist ved andre NLP- og coachingskoler, i tillegg til å drive egen virksomhet innen kurs og coaching. Åldstedt er forfatter av NLP-boken «Alt sitter i hodet» (2009).

Nettside: www.trinealdstedt.no

Trine er på Facebook og Instagram