De tre gunaene – energikvaliteter som påvirker alt

Tekst: David Storøy

Konseptet Gunaene stammer fra Samkhya-filosofi og er et nøkkelord i Vedanta. Dette er tre energikvaliteter, kalt sattva, rajas og tamas, og de former og påvirker alle vesener, objekter og krefter i naturen – fra grove fysiske nivåer til mer subtile sinnsnivåer, følelser og intellekt.

Gunaene er til stede i alle ting, men eksisterer i forskjellige andeler, og det er disse andelene som avgjør objektenes karakter og egenskaper. Det er til stor hjelp å ha en forståelse av disse kvalitetene og måten de farger vår livserfaring på til enhver tid.

Gunas (Gunaer) er et sanskrit ord og har med kvaliteter eller energier å gjøre. Det er snakk om makrokosmisk (helheten, det totale og universet) i samspill med det mikrokosmiske, som er mennesker.

Gunaene er sattva, rajas og tamas

1. Sattva – ettertenksom, rolig og klar:

Ordet sattva stammer fra «sat», som betyr selvet eller ren bevissthet. Sattva reflekterer harmoni, likeverdighet, åpenhet og fred. Når sattva er dominerende i sinnet, føler vi fred, glede, ro og er fri for begjær og frykt.

Yogier og søkere av spirituell frigjøring lengter etter denne sinnstilstanden, fordi den setter oss i stand til å tenke og skjelne klart og uten hindringer.

Med et visst livsstilsmål på plass som fundament, som å leve et fredelig, dydig liv og spise et rent og enkelt kosthold, er det mulig å kultivere et sinn som primært er styrt av de sattviske egenskapene.

2. Rajas – aktiv og skapende:

Rajas er en projiserende kraft, i motsetning til sattva som er ettertenksom i natur. Dette er en modus av lidenskap, handling, utadvendthet og agitasjon. Rajas er nødvendig for å skape handling og få ting til å skje. Den får begjær og tvang til å skje.

Når rajas er dominerende i sinnet, er man kontinuerlig urolig, rastløs, preget av begjær og frykt. Man har da stadig følelsen av et behov for å ha det travelt, med en tilbøyelighet til sinne og aggresjon.

Aktivitetene vi deltar i, miljøet vi er i, maten vi spiser og tankene vi tenker påvirker gunaene i våre kropper og sinn. En viss grad av rajas kan være sunt for å kultivere en balanse, men overdreven rajas er en kilde til stor lidelse.

3. Tamas – kompakt, tung, for hvile og søvn:

Tamas er livløs, tung og den mest kompakte av de tre energiene. Mens sattva er reflekterende og rajas projiserende, har tamas en skjult, tilslørt kraft. Tamas trengs for å hvile og sove, og kan bli erfart i kroppen og sinnet som sløvhet, apati og latskap.

Der et rajasisk sinn er aktivt og fullt av begjær, har et tamasisk sinn tendenser til å være lat, treg og ignorant. Det kan være veldig vanskelig å tenke klart med et tamasisk sinn. Vi blir mer tilbøyelige til å late oss på sofaen ved å se på tv med et stykke pizza i den ene hånden og en øl i den andre.

Det er klart at om vi virkelig ønsker å oppnå våre mål i livet, hvorvidt de er verdslige eller spirituelle, så er sinnets kvalitet veldig viktig. Glede, sinnsro og klar tenking er ikke mulig når sinnet er styrt av tamas og rajas. Derfor anbefales det sterkt at en kultiverer et sattvisk sinn.

Her er de kjennetegnene ved de tre Gunaene forklart i grove trekk:

Sattva:

• Klart sinn, er rolig og i stand til å ta passende/riktige avgjørelser.
• Oppside: Forstår verden og forstår livet
• Bakside: Arroganse, blir altfor komfortabel, tiltrekker seg mennesker med en del behov eller begjær.
• Mat: Salat, frukt, kokte grønnsaker, rå mat og spesifikke proteiner.

Rajas:

• Urolig sinn, har behov for å gjøre noe hele tiden og er opptatt av å oppnå ting og anerkjennelse i verden, som å få en partner, penger, hus og barn. Ofte et forretningsorientert sinn.
• Oppside: Kreativitet og god til å skape noe.
• Bakside: Stress, utbrenthet, ulykkelighet, sjalusi og overstimulering.
• Mat: Sukker, karbohydrater og hurtigmat.

Tamas:

• Sløvt og lat sinn. Strever med å få ting gjort, å stå opp om morgenen, mye motstand mot å ta tak i livet sitt. Er i stor grad motivert av frykt og unngåelse.
• Oppside: Jording, som er en viktig energi i forbindelse med søvn.
• Bakside: Depresjon, manglende modenhet, manglende evne til å ta ansvar.
• Kjedsommelighet, bebreidelse av andre.
• Mat: Pizza, fettbasert mat, sauser, karbohydrater, ost og kjøtt.

Spiritualitet og personlig modningsprosess

Vi ønsker å bli en sattvisk person eller kultivere sattva i våre liv og hovedsakelig stimulere til et sattvisk liv, også når det er snakk om det spirituelle.

En person som har mest sattva-tendenser eller egenskaper er en som tar valg med edle intensjoner. En person med mest rajas-tendenser er for det meste styrt av sine egne personlige vinninger i handlingsvalg. En tamasisk person er preget av forsømmelse, latskap og slurv i ens valg. Det er viktig å se på dette for å forstå modningsprosessen en person er inne i. Men det er ikke ment for å plassere mennesker i rigide kategorier og dømme dem.

Bhagavad Gita påpeker at alle har sin unike guna-profil og at vi er et resultat av valgene vi har gjort i fortiden på en rekke områder. Ifølge Gita har vi utviklet en primær guna og det vi ønsker å kultivere er sattva om vi ønsker frigjøring.

Vi kan se et eksempel på område som veldedighet: Hvis veldedighet er gitt av rett grunn til noen som fortjener det, med en intensjon om å hjelpe mottakeren uten andre skjulte motiver, vil personen bli sett på som sattvisk. Hvis en donasjon er gitt til en som fortjener det, men intensjonen er å oppnå berømmelse for det, er det rajasisk. Hvis donasjonen blir gitt til en person eller en organisasjon som egentlig ikke fortjener det og egentlig er gjort for å skade en person, kultur eller tradisjon, er personen tamasisk.

Tre typer åndelig søken  

Det å ha kommunikasjon med høyere vesener gjør oss ikke nødvendigvis sattviske. Gita påpeker at hvorvidt vi er sattvisk (vis og dydig), rajasisk (ambisiøs og aggressiv) eller tamasisk (lat og sløv), avgjør hvem vi velger å be til.

Det sies at tamasiske personer ber til ånder og spøkelser. Vi ser ofte i enkelte new age tradisjoner det å kontakte ånder og søke svar fra dem er sett på som spirituelt. I virkeligheten er det å kontakte ånder sett på som ganske tamasisk, ifølge Gita.

Mange ganger ønsker vi ut av kjærlighet for vår avdøde å etablere kontakt med dem og kommunisere med dem, men dette er igjen sett på som tamasisk. Den dypere oppgaven i slike situasjoner handler om å løsrive oss fra båndene til dem og vår tid med disse avdøde personene, slik at vi kan komme oss videre i livet.

Gita påpeker videre at rajasiske personer ber til høyere vesener. Disse vesenene er individer med høyere krefter, som bor i andre erfaringsvirkeligheter enn de vi selv erfarer. De er vesener i skapelsen og de er kanskje mer kraftfulle, men de er fortsatt spesifikke vesener i skapelsen. På samme måte som en konge eller en statsminister relativt sett kan ha mer kraft enn oss og gi oss ting, er det også slik med disse høyere vesenene, men de er ikke Det Totale Sinnet.

I motsetning til rajasiske og tamasiske personer, som ber til vesener inne i Det Totale Sinnets orden, ber sattviske personer til Det Totale Sinnet, som er den ultimate årsaken av universet som gjennomtrenger og styrer alt.

Det som gjør oss til en sattvisk person er summen av de valg man gjør innenfor alle livsområder. Våre valg er sattviske i den grad de er bevisste og veiledet av de riktige kriteriene. Hvis vi ikke er sattviske, trenger vi å vokse til å være sattviske. Veksten som Gita snakker om er multidimensjonal og helhetlig. Handlingene vi velger på forskjellige områder i livet er en indikasjon på vår modenhet, og vi kan ikke overse noen områder i livet vårt.

Fire tenkemåter:

1. Impulsiv, ufrivillig tenking er styrt av følelser er rajas og/eller tamas.
2. Mekanisk, automatisk tankegang er sløv og tung tankegang som er rajas eller tamas.
3. Overveid eller beregnet tankegang kjennetegner et sattvisk, kvalifisert sinn som sparker ut eller fjerner dårlige ideer. Vedanta er et middel for å fjerne uvitenhet.
4. Spontan, uanstrengt tenking er preget av at Det Totale Sinn styrer tankegangen, bakenfor gunaene (nirguna). Man følger lett, uten anstrengelse og har full tillit til dharmafeltet (universet) og til den upersonlige skaperen. Ingenting endrer på hvem man er – identiteten er uforanderlig, alltid tilstedeværende, som en fullstendig og ufødt bevissthet/selv.

Kunnskapen om hvordan gunaene fungerer lindrer eksistensiell smerte og skyld. Den gir deg røntgensyn i deg selv og andre. Den viser at ingen egentlig gjør noe eller har gjort noe. Du kan slutte å klandre eller skylde på andre for noe du har gjort eller som har skjedd deg, fordi gunaene forårsaker alt.

Hvis mennesker kunne være annerledes, ville de ha vært det. De har ikke noe annet valg enn å følge sin natur og tro at de er den som handler (tamas). Når du vet at du dypest sett ikke er den som handler og ikke har full kontroll over resultatene, kan du slutte å tro på din personlige lidelseshistorie. Da vil du på naturlig vis ta valg som skaper et fredfullt sinn (sattva) og ikke påfører unødig skade – ikke fordi du føler skyld eller er pliktoppfyllende, men fordi du vil ha et fredfullt sinn.

Du kan også se på en YouTube-video hvor jeg prater om de tre gunaene – energikvaliteter:

Noen verdier som bør bli kultivert

1. Selvtillit, mot og frihet fra frykt.
2. Kontroll av kropp-sinn-intellekt-instrumentet gitt av Isvara til å navigere gjennom livet.
3. Erkjennelsen av Det Totale Sinnets bidrag.
4. Medfølelse: Følsomhet og åpenhet overfor andres følelser. Når du føler andres smerte, vil du ikke ønske å intensivere deres smerte.

Noen verdier som bør fjernes

1. Sinne
2. Gjerrighet
3. Vrangforestilling og forvirring. Tro på at lykke avhenger av objekter.
4. Arroganse
5. Sjalusi
6. Uhensiktsmessig sammenligning

Noen midler for å fjerne negative verdier

1. Skjelneevnen/diskriminasjon (viveka): Sinnet bør studere fordelene og ulempene ved verdier, det vil hjelpe deg med å få et mer modent og klart sinn.
2. Anvende motsatt tanke (pratipakshana bhavana). Eksempelvis, vær generøs når du oppdager at du er grådig.
3. Være med sattviske mennesker som deler din interesse for spiritualitet (satsang).
4. Bønner: Be Det Totale Sinnet om hjelp.

Sluttkommentarer:

Jeg har hatt veldig nytte av å jobbe med gunaene og være bevisst på dem i forbindelse med emner som livsstil og kosthold i flere år nå. Dette har jeg gjort i kombinasjon med ayurveda, som du kan lese mer i bloggen min:

Ayurveda – kunnskap om balansert helse og livsstil

Dette gir meg nyttige verktøy i måter å vedlikeholde god helse på med tanke på det fysiske, følelsesmessige og mentale, i tillegg til å rense sinnet. For meg er det viktig å sidestille intuisjon og det kognitive med rasjonell tenkning når vi lever i en slik kompleks verden, hvor det foregår krig på indre og ytre plan angående kunnskap og informasjon.

Om artikkelforfatteren:

David Storøy deler på sin hjemmeside Bevissthetsvitenskap.com og i boka Bevissthetsvitenskap: Selvgransking av virkelighetens natur (2020) sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom. Han er også veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen. Les gjerne en artikkel om ham og Vedanta her: Kobler indisk Vedanta med kvantefysikk: − Vårt ultimate mål er frihet.

Les også: