Buddhistnonnen som brenner for oppvåkning

I dette intervjuet gir hun en innføring i buddhismen med bakgrunn i sine 30 års erfaringer med buddhistisk praksis. Hun understreker samtidig at hun ikke uttaler seg helt nøytralt og objektivt. Hennes framstilling vil speile hvordan hennes egen reise har utfoldet seg.

– Mange lærere underviser i sin egen vei fordi deres egen reise har fungert for dem. De ønsker å dele sin egen direkte erfaring. Alle mine uttalelser vil være farget av min egen livsreise innen buddhismen.

Hjertesentrering og sinnstrening

Når hun snakker med folk som er i de tidlige stadiene av sin buddhistiske reise, vektlegger hun en hjerte-sentrert holdning: empati, vennlighet og følelser.

– Dette er sentralt i min undervisning. Man kommer i en direkte, levd kontakt med disse kvalitetene fremfor å teoretisere om dem – det er bare intellektualisme – ikke en reell spirituell vei. Vi fra Vesten har en tendens til å over-intellektualisere – det er ofte der reisen begynner for oss. Reisen videre handler mye om å gå fra hodet til hjertet. Kjærlighet og hengivelse er en viktig del av buddhismen. Mange vestlige nedtoner dette aspektet.

Det andre aspektet hun vektlegger, er å trene sinnet. Uansett hvilken bakgrunn man har og hva slags tradisjon man er tilknyttet, er det viktig å forstå hvordan sinnet fungerer, ifølge Ani.

– Dette er godt og enkelt forklart gjennom Buddhas fire edle sannheter. Sinnet vårt er fullt av tanker. Vår identifikasjon med tankene som oppstår, skaper lidelse. Vi har masse tanker om hva vi bør gjøre, hva vi liker og hva vi misliker. Hvordan vi lever livene våre er i vesentlig grad styrt av identifikasjonen med tankene og våre personlige subjektive begjær. For å fri oss fra lidelse, er vi nødt til å gi slipp på våre bindinger til ytre objekter, fenomener og situasjoner. I sin essens er Buddhas budskap så enkelt. Dette er samtidig en stor utfordring, særlig for oss vestlige.

«For å fri oss fra lidelse, er vi nødt til å gi slipp på våre bindinger til ytre objekter, fenomener og situasjoner. I sin essens er Buddhas budskap så enkelt».
Ani Lodro Palmo

Lidelsens mange ansikter

I sin beskrivelse av lidelse, vektlegger Buddhas fire edle sannheter lidelsen som oppstår i forbindelse med alderdom, sykdom og død.

– På tidligere stadier i livet kan vi tro at vi ikke lider. Vi jager ofte etter sanselig nytelse, materiell anskaffelse, suksess og anerkjennelse. Alle disse tingene som samfunnet sier vil gjøre oss lykkelige. Mange oppnår disse tingene, men føler seg likevel ikke tilfredse. Mange føler en indre tomhet. Dette jaget etter noe ytre som skal gjøre oss tilfredse, er i seg selv en form for lidelse.

Mange som ikke er interessert i spiritualitet i sine yngre år, blir åpne for det etter hvert som de eldes, er Anis erfaring.
– De får problemer med kroppen sin, relasjoner bryter sammen, nære mennesker dør. De begynner å forstå at alt er forgjengelig – et sentralt aspekt av buddhismen.

De fire edle sannhetene er et kartverk over hvordan sinnet fungerer slik at vi kan gripe inn i sinnets vanemessige aktiviteter og skape mer romlighet, fortsetter hun.
– Det vanemessige sinnet er ikke den vi er. Vi trenger å jobbe mot et opphør av begjær, vår klamring og våre bindinger. Slik setter vi en stopper for lidelsen.

Fravær av bindinger

– Det å ikke ha bindinger kan misforstås. Det kan tolkes som at vi ikke skal ha intensjoner, engasjement og preferanser – at ingenting betyr noe.
– Det er det vanemessige sinnets tolkning. Mesteparten av det vi tror på dreier seg om bindinger. De fleste av våre trossystemer er dypt inngrodde. Når vi faktisk gir slipp på våre bindinger, hva er det da som trer fram? Det er ikke at ingenting betyr noe, det er noe annet. Den buddhistiske veien handler mye om å gå ut over vårt personlige sinn. Det som da trer fram i stedet, er Buddhasinnet eller visdomssinnet. Når vi kontakter dette, endrer vår virkelighetsforståelse seg. Jeg oppfordrer folk til å prøve å leve uten bindinger en hel dag og se hva som skjer, sier Ani, som hevder at mange av våre begjær og bestrebelser er formet av kulturen vi er en del av – det er ofte ikke våre egne autentiske ønsker.

– Det kan oppstå en binding til å være fri fra bindinger –blir ikke det et paradoks?
– Det er ikke en reell frigjøring fra bindinger, det er igjen en binding.

– Trenger vi ikke visse prioriteringer og preferanser for å klare å navigere i livet?
– Den åttedelte veien (forklart senere i artikkelen) og paramitaeneovertar for våre personlige begjær og blir en rettesnor for oss. De seks paramitaene, eller fullkommenhetene, er;
• generøsitet, storsinn og gavmildhet
• etisk selvdisiplin
• tålmodighet
• gledesfull utholdenhet
• konsentrasjon
• visdom
Med visdom menes evnen til fra øyeblikk til øyeblikk å kunne skjelne mellom riktig og uriktig eller hensiktsmessig og uhensiktsmessig. Dette er en situasjonsbasert etikk der man aktivt bruker skjelneevnen, snarere enn å forholde seg til absolutte regler – fordi enhver situasjon er unik.

Et moralsk kompass

Ani utdyper omkring det å være styrt av sine personlige begjær.
– Når vi opplever sterkt begjær, kan vi bruke sinnet til å undersøke dypere hva vi egentlig ønsker og hvorfor vi ønsker det. Ett perspektiv er at det vi dypest sett søker er kjærlighet. Vi i Vesten har ofte en dyp usikkerhet, vi føler oss ikke elsket, og har ikke tilstrekkelig indre kontakt til å føle sterk egenkjærlighet.

Samfunnet sier «du trenger mer penger, et hus, en bil, og du må se ungdommelig ut». I buddhismen setter vi spørsmålstegn ved alt dette – vil det virkelig gjøre oss lykkelige?
Når vi praktiserer buddhisme, erstatter vi det personlige begjæret som retningsgivende faktor med i stedet å bruke den åttedelte veien og paramitaene som et moralsk kompass for å ta gode avgjørelser, fortsetter Ani.

– Det tar fokuset vekk fra en overdreven selvopptatthet og du blir mer opptatt av andre menneskers ve og vel. Det vil gi «merit», noe som igjen vil støtte deg i praksisen av shamatha (konsentrasjon) og vipassana (innsiktsmeditasjon).

Intellektualisering av buddhismen

En del vestlige har gjort buddhismen til en intellektuell øvelse, ifølge Ani.
– Det går mot det Buddha underviste. Buddha visste at dette kom til å skje, og han advarte mot det.
– Også en del anerkjente buddhistiske lærere som har gått dypt inn i buddhistisk praksis og kjenner buddhismen på dypet, framstår som veldig intellektuelle. Slik som B. Alan Wallace, som ble ordinert til munk av Dalai Lama i 1973 og som har oversatt mange tibetanske skrifter til engelsk. Jeg har gått på to to-måneders retreater med ham.

– I likhet med meg, bor Wallace her i Crestone, Colorado. Jeg kjenner ham ikke personlig, men forstår hva du sier. Lærere introduserer den buddhistiske veien på forskjellige vis for å kunne nå ut til forskjellige typer mennesker. Noen ønsker det intellektuelle mer enn hjertets vei. Wallace har tusenvis av elever, han appellerer til mange. Han er både akademiker og ordinert munk med mange årtier dybdeerfaring med meditasjon. Han appellerer til de som tilnærmer seg buddhismen fra en mer intellektuell innfallsvinkel, og jeg tror det er behov for dette i vesten. Jeg startet reisen min som en kristen mystiker. Utgangspunktet for min spirituelle reise var å bli forelsket i det guddommelige. Senere praktiserte jeg som hindu, og nå som buddhist. Wallace sin reise har vært veldig annerledes fra min. Samtidig er det endelige målet det samme.
Ani synes det blir et blindspor å diskutere hvilke buddhistiske retninger som er mest egnet for det moderne mennesket.

– Alle retningene tar utgangspunkt i de fire edle sannheter og den åttedelte veien. Sinnet vårt gjør alt så komplisert fremfor å fokusere på essensen. Vi skaper masse preferanser og diskusjoner rundt buddhismen – masse sinnsaktivitet – heller enn å fokusere på en fruktbar praksis. Observer sinnet, hvorfor det prosesserer som det gjør, og praktiser den åttedelte veien og paramitaene for å transformere skadelig adferd og overbevisninger som holder oss fast i uvitenhet.

«Vi i Vesten har ofte en dyp usikkerhet, vi føler oss ikke elsket, og har ikke tilstrekkelig indre kontakt til å føle sterk egenkjærlighet».
Ani Lodro Palmo

Utdypning av lidelsesbegrepet

De fire edle sannhetene er:
1. Det finnes lidelse
2. Lidelsen har en årsak
3. Lidelsen kan opphøre
4. Det finnes en vei mot lidelsens opphør

Det buddhistiske begrepet lidelse er ikke nødvendigvis umiddelbart lett å forstå.
– De fleste som ikke er på en spirituell vei, vet ikke at de lider. Vi søker glede og ønsker å unngå smerte. Buddha sier at dette er lidelse fordi alt er forgjengelig. Alt vil før eller senere forlate oss. Når vi har oppnådd mye av det vi har jobbet mot, vil sinnet klamre seg til det; «jeg kan ikke miste det, jeg må være forsiktig». Sinnet forteller oss at vi må være redde og holde fast. Buddha kaller dette lidelse, fordi det øker sinnsaktivitet. Et urolig og overaktivt sinn er i seg selv en form for lidelse. Hvis vi klarer å roe ned sinnet, vil det oppleves som en lettelse. Buddha sier at alle bevegelsene i det vanemessige sinnet – som handler om å jage gleder som vi før eller senere vil miste – på mange måter er selve essensen av lidelse.

– Hva er årsaken til lidelse?
– Det er bindinger. Troen på at glede kommer fra å erverve seg materielle ting uten å forstå at dette livet er som et sandkorn i den store sammenhengen. Dette livet vil ta slutt snarere enn vi tror. Vi forholder oss som om vi ikke skal dø. Å forstå lidelsens opphav innebærer å ta dypt innover oss at vi skal dø, at alt i livet er veldig midlertidig. Det endrer vårt perspektiv. Benektelsen av forgjengelighet og trossystemene som får oss til å bestrebe materiell anskaffelse, ligger ved roten til vår lidelse.

Lidelsens opphør

– Hvordan får vi til et opphør av lidelsen?
– Det handler om vår evne til å skjære gjennom det vanemessige sinnet, stilne det, og å slutte å lytte til det. Slik kan vi sette en stopper for klamring, begjær, bindinger og aversjon, forteller Ani, som har skrevet boken The End of Suffering. Denne omtaler dette i større detalj.
–Buddha sa «jeg underviser bare én ting: eksistensen av lidelse og at lidelsen kan opphøre». Veien til lidelsens opphør begynner med den åttedelte veien. Det handler mye om å dyrke dydene. Den åttedelte veien og paramitaene er dyder som går mot beskjedene vi får fra samfunnet.

Den åttedelte veien
Den åttedelte veien handler om å kultivere gode egenskaper. Dette vektlegges ikke i vårt moderne samfunn, mener Ani. Snarere oppfordres vi til å tro på knapphet og at vi må være grådige, prioritere profitt, suksess, anerkjennelse, materialisme, fråtsing og impulsivitet. Buddhas åttedelte vei deles ofte opp i tre hovedgrupper. Ani gir her en enkel innføring.

Visdom
• 1 rett syn. Man undersøker om ens holdninger, meninger og perspektiver er sanne og hensiktsmessige
• 2. rett intensjon. Man er bevisst på med hvilken intensjon man utfører en handling. Hvis vi gjør noe som ender opp med å skade andre, men vi hadde den riktige intensjonen – så vil ikke dette karmisk skade oss. Hvis vi gjør noe for å skade andre, men det ender med å gagne dem – så er det verre karma i det.

Etikk
• 3. rett tale. Å ikke bedrive sladder, ikke ubevisst kaste ut våre negative synspunkter
• 4. rett handling. Å handle fra et sted der vi tar andre mennesker, verden og andre vesener med i betraktningen
• 6. rett levevis. Å ikke ha arbeid som skader andre mennesker

Disse tre punktene dreier seg om å være til nytte fremfor å være til skade både for oss selv og menneskeheten. Å skade andre skader også oss selv. Denne måten å være på er en motvekt til holdningen om å enten vinne eller tape.

Meditasjon
• 6. rett bestrebelse
• 7. rett mindfulness/oppmerksomhet
• 8. rett konsentrasjon

Minadfulness og tilstedeværelse

Ani forklarer at mindfulness og konsentrasjon handler om å være til stede i øyeblikket, og å være årvåken overfor sinnet. Intensjonen er å bevitne tankene som kommer og går og å se om de prøver å få oss til å gjøre noe som gagner oss selv og andre, eller om det er skadelig.
– Vi skal ikke være en kasteball for sinnet der vi stadig er stressede og bekymrede. Vi skal komme fra rett intensjon. Ikke være overdrevent bekymret for framtiden eller foreta uhensiktsmessige analyser av fortiden. Mindfulness handler om å være i dette øyeblikket. Vi kultiverer evnen til vedvarende, ensrettet fokus. Det utrente sinnet er som en ballong i vinden – det kan lett dras i forskjellige retninger. For å få til slik mindfulness, må vi trene konsentrasjon slik at sinnet vedvarende kan holde fokus på én ting av gangen, forklarer Ani og understreker at når vi har praktisert meditasjon regelmessig over en lengre periode, vil meditasjon bli en tilstand som vi er i kontakt med hele tiden og ikke bare når vi utfører den formelle meditasjonspraksisen.

Shamatha og vipassana

I buddhismen finnes det to hovedformer for meditasjon – shamatha og vipassana. Man skal begynne med shamatha (konsentrasjonstrening), som handler om å styrke evnen til å ha et vedvarende ensrettet fokus.

– Man velger et meditasjonsobjekt, noe man fester oppmerksomheten på. Det er vanlig å bruke pusten eller et ytre objekt. I shamatha hefter vi oss ikke ved tanker som kommer og går. Vi trener evnen til å hvile i sinnets romlighet. Når evnen til konsentrasjon har blitt sterk, kan vi praktisere vipassana der vi styrker kontakten med visdomssinnet.

Shamatha gir muligheten til å ikke lenger være drevet av det personlige sinnet, vi er ikke lenger distraherte. Vipassana handler om visdom – å se fenomener på en klarere måte.
– Etter hvert forener vi shamatha og vipassana. Vi er hele tiden fokuserte, samtidig som vi kan møte alle situasjoner og fenomener med visdom. Shamatha er fundamentet der sinnet stabiliseres. I vipassana frigjøres sinnet. I vipassana utvikler man erfaringsbasert innsikt blant annet om forgjengelighet, lidelse og «ikke-selv».

Behov for psykoterapi

Ani synes ikke at det moderne mennesket egentlig er spesielt sammensatt eller individualistisk – selv om vi gjerne liker å tro det.

– Mesteparten av vår adferd er tillært. Våre trossystemer er gitt oss fra familie og samfunn, og gjør oss mindre autentiske. Ofte kommer vi ikke fra et sted av autentisitet eller kreativitet, vi er snarere styrt av trivielle anliggende. Fra ett perspektiv kan problemene våre kanskje se komplekse ut. Fra et annet perspektiv bunner de dypest sett i benektelsen av forgjengelighet. Jeg tror ikke det gagner oss å anse det som så veldig komplekst.

Hun opplever at mange vestlige mennesker har behov for psykoterapi.
– Buddhistisk praksis er utformet med tanke på individer med en sunn og balansert personlighet. Det endelige målet er å gå bortenfor personligheten, å realisere «ikke-selv». Samtidig må man begynne med et sunt selv. Det er vanskelig nok for en sunn personlighet å gi slipp på sitt individuelle selv. For et ubalansert, dysfunksjonelt selv er det umulig. Det er viktig å få et sunt selv før man etterstreber å gå ut over det individuelle selvet – «ikke-selv». Vi i Vesten lider ofte av negativitet samt overdreven selvopptatthet og oppblåsthet – som en kompensasjon for selvhat og manglende empati med oss selv. Dette må heles først, avslutter Ani.

Les mer:

vajravidya.com (retreatsenteret som ledes av Ani)
anilodroretreats.com
Last ned boka The End of Suffering ved å trykke på lenken

Dette er Ani Lodro Palmo

• Amerikansk nonne innenfor tibetansk buddhisme, født i 1962.
• Leder Vajra Vidya Retreat Center i Crestone, Colorado, USA.
• Har over 30 års erfaring med klosterlivet, først innenfor kristen mystisisme og hinduisme, deretter buddhisme.
• Har utgitt tre bøker: All That Appears and Exists: A Spiritual Guide for Life on Earth, A Journey into Peace: Timeless Tales of Zen Buddhism og The End of Suffering: Finding Love, Self-compassion and Awakening in a Chaotic World.

Oppvåkning

Ani beskriver begrepet «oppvåkning» som en opplevelse av et klart og stille sinn. Å stoppe vårt frenetiske, travle sinn og dets evige tanker av forventninger og bekymringer er å være i fred. Oppvåkning vil si å vedvarende hvile i en slik sinnsro.

Anbefalt lesning

• Alle bøkene av den amerikanske buddhistnonnen Pema Chödrön
• Dalai Lamas bøker, deriblant Kunsten å være lykkelig
• Alle bøkene av den franske buddhistmunken Mattheu Ricard
• In Love With the World av Yongey Mingyur Rinpuche
• As It Is av Tulku Urgyen
• Mer inngående litteratur om buddhismen: Treasury of Knowledge av Jamgon Kontrul. Den gir en komplett oversikt over den buddhistiske veien.
  De følgende klassiske tekstene gir også en god oversikt:
• The Jewel Ornament of Liberation
• Words of my Perfect Teacher
• Treasures from Juniper Ridge
• En omfattende samling av tekster fra den tibetanske buddhismen, fritt tilgjengelig for allmennheten, finnes her: 84000.co

«De fleste som ikke er på en spirituell vei, vet ikke at de lider».
Ani Lodro Palmo