Lillian Høvik (41) har alltid vært interessert i vitenskapen, naturen, stjerner og planeter og alt som er rundt oss, men har også vært veldig interessert i det som mange ser på som alternativt. Selv ser hun ikke motsetningen mellom vitenskapen og det alternative, men mener disse kan gå hånd i hånd. Hun er utdannet innen realfag ved universitet i Oslo (UiO), har to bachelorgrader og har i løpet av sine 7-8 år på universitetet studert mange ulike fag, blant annet pedagogikk. Nå driver hun en skolefritidsordning i Lommedalen i Bærum og holder drømmekurs ved siden av.

– Til tross for alt det jeg har lært innenfor naturvitenskapen, også om naturvitenskapelige metoder, ser jeg fortsatt ingen grunn til at man skal benekte en del fenomener som mennesker opplever rundt om i verden. Slik er det jo også med lucid dreaming – eller intelligent drømming som jeg kaller det, forteller Lillian.

Skille mellom drøm og virkelighet
Lucid dreaming var til langt ut på 1970-tallet uglesett inntil vitenskapen faktisk verifiserte tilstanden. De klarte å få en person som sov til å gi et signal med øynene om at han nå var i drømmeland. Denne personen hadde elektroder koblet til hodet, og forskerne kunne observere at han var i REM-søvn og beviselig sov, men han klarte likevel å signalisere med øynene. Etter denne studien ble det opplest og vedtatt at det går an å være våken mens man sover og drømmer. Hvis du behersker lucid dreaming, så forstår du når du drømmer, og kan altså skille mellom drøm og virkelighet – men også forene drøm og virkelighet.
– Det er jo det som er så spennende med lucid dreaming. Du kan ta det med deg inn i den våkne verdenen også, det er en form for mindfulness. Det gjør at du kan bli mer til stede i øyeblikket, og du lærer også å skille mellom tilstander i det våkne liv, forklarer Lillian.

Det finnes mange muligheter for selvutvikling med denne metoden. Man kan for eksempel lære å skille mellom hva som er rasjonell og irrasjonell frykt, noe som kan være vanskelig for mange. Det kan for eksempel være frykt for å snakke i forsamlinger, noe som sjelden egentlig er farlig, men som mange av oss synes er veldig ubehagelig.

Dersom du behersker lucid dreaming, kan du på en måte gjennomskue denne frykten og snakke litt fornuft til deg selv slik at du ikke blir styrt av frykt som er irrasjonell. Du kan øve deg i drømme på det du er redd for, for eksempel lage deg en «virtuell» forsamling å snakke foran.

Begynte helt naturlig som barn
Lillian synes det er viktig å få frem at reell frykt ikke forsvinner – man kan ikke komme over frykten for å hive seg utfor et fjell eller en bygning, fordi det er en reell frykt siden det er farlig. Man blir ikke dum eller overmodig av lucid dreaming, men man får et veldig godt redskap for å adressere tanker og følelser på rett plass.

– Er det sånn at du på forhånd kan bestemme deg for hva du skal drømme?
– Det kan du gjøre, men jeg har først lyst til å fortelle hvordan jeg lærte meg dette. Jeg er selvlært i motsetning til mange andre som har gått på kurs. Jeg har drevet med dette hele livet. Jeg var bare 5-6 år gammel da jeg bevisst begynte å gjøre dette. Jeg har alltid drømt veldig livlig og var en del plaget med mareritt. Av og til forsto jeg at jeg drømte, og faren min fortalte meg at hvis jeg skjønte at jeg drømte, kunne jeg gå inn i drømmen og styre den. Da begynte jeg å øve meg på akkurat dette. Hvis jeg hadde mareritt om et grufullt urealistisk monster, så begynte jeg å tenke at jeg måtte ta en virkelighetssjekk og si til meg selv at dette må jo være en drøm. Jeg lærte meg etter hvert å våkne fra drømmen, og det ga meg en trygghet om at jeg alltid kunne slippe unna hvis det ble for ille. Etter en stund trengte jeg heller ikke å våkne lenger, men begynte derimot å utfordre disse monstrene i drømmene, og da ble de ikke farlige lenger og jeg kunne gjøre hva jeg ville i drømmen. Det er en helt fantastisk frihetsfølelse. Den måten jeg kom frem til å kunne beherske lucid dreaming fullt ut på, var ved å utvikle en del metoder som et lite barn, forteller Lillian.

«Den som driver med lucid dreaming, han svømmer i det den psykotiske drukner i.»

Kritisk til virkeligheten
Som voksen har hun googlet dette med jevne mellomrom, men har ikke funnet så mye lurt om metoden før for cirka 10 år siden. Da begynte det å komme mer informasjon om det på nettet, og hun merket seg at metodene som hun utviklet som barn, er de samme som de store guruene og tibetanske buddhistmunker lærer bort.

– Det synes jeg er morsomt å se. Og jeg har minst 35 års erfaring med dette – mange av de anerkjente drømmelærerne ute i verden har kanskje bare 10 år. En av de tingene jeg begynte med selv, var jo å bli litt mer kritisk til virkeligheten, ikke bare gå med på alt som skjer helt ukritisk. Hvis det hadde kommet en stor gul badeand nedover fortauet her nå helt av seg selv, så hadde jo jeg mistenkt at det var en drøm med en gang. Men noen ganger kan man få en følelse av at ting er litt drømmeaktige, at det kanskje er en drøm likevel. Da kan du for eksempel se på hånden din. Hvis du drømmer da, så har hjernen problemer med å opprettholde det detaljerte bildet av en hånd. Da er det ofte slik at det gror ut en ekstra finger eller at hånden forandrer seg. Hvis det skjer, kan du være helt sikker på at det er en drøm, forteller Lillian.

Denne formen for virkelighetssjekker utviklet hun mens hun fortsatt var barn. Hun gikk rundt og så etter tegn på at hun drømte, og av og til avslørte hun at det var en drøm. Lillian tok aldri feil.

– Noen kan tenke at «tenk om jeg tror dette er en drøm, og så hopper jeg utfor et stup», men det skjer bare ikke. Man tar ikke feil. Dersom du oppriktig er i tvil om det er en drøm eller ikke, kan du være rimelig sikker på at det er en drøm. Men ofte skjønner man ikke at man drømmer, det opplever jeg selv også. Etter en absurd drøm kan jeg tenkte: «At jeg ikke skjønte at dette var en drøm!»

– Er du bevisst på at du drømmer når du har en drøm?
– Ja, men man må jobbe med å komme dit. Man kan oppleve det allerede første natten etter at kursdeltakere har snakket med meg, men noen må øve seg over tid for å få det til, sier hun.

Les også
Dette er lucid dreaming – en intelligent drøm

Frihetsfølelse
For Lillian er hensikten med dette rett og slett at det er utrolig gøy og gir henne en frihetsfølelse av en annen verden.
– Ingen av de fysiske lovene finnes jo i drømmeland. Man kan for eksempel gå rett gjennom veggen her og gå inn og kjøpe seg en kake, sier Lillian, og peker mot butikken som ligger to meter unna der vi sitter.

– Det er en ganske morsom følelse å gå gjennom en vegg. Du kan gjøre mange ting som ikke går an i virkeligheten, som å fly selv, sier hun og ler.

Men lucid dreaming kan også brukes til mer fornuftige ting. Du kan for eksempel visualisere og øve deg på ting. Det er jo blitt vanlig at idrettsutøvere bruker visualisering som metode, og dette kan man faktisk øve på i drømme. Meditasjon kan man også gjøre i drømme. Effekten av meditasjon i drømme skal visstnok være syv ganger sterkere enn i våken tilstand. Noen driver med healing i drømme, og det finnes vitenskapelige studier som beviser at kroppen reagerer på det man gjør som om det skulle vært utført i våken tilstand. Det vil også si at hvis man har vært i en bilulykke og blitt lam og må læres seg opp til å gå igjen, så kan man øve på det i drømme. Kroppen vil da lage nye nervebaner som om man trente på det i våken tilstand, hevder Lillian.

– Dette har jeg fra en bok jeg ser på som troverdig, men jeg har ikke sjekket kildene personlig når det gjelder akkurat dette. Uansett: personen som er lam, vil kunne oppleve å gå mens vedkommende er i drømmeland. Noen pessimister vil tenkte at det er jo trist å bare leve som om man kan gå når man drømmer, men jeg tenker heller omvendt. Det gir livskvalitet å ha det livet i drømme ved at man våkner med en god følelse som sitter i hele dagen, sier hun.

Glemmer ofte drømmene
Det første steget for å lære seg dette om du skal vil ha utbytte av lucid dreaming, er at du husker drømmene dine. Da er det viktig å fokusere på at du faktisk drømmer og å skrive drømmedagbok når du våkner. Det er også viktig å ha en rolig oppvåkning, noe som kan være utfordrende om man har småbarn. Vekkeklokker med høye lyder er heller ikke bra. Man kan heller bruke en god gammeldags klokkeradio som vekker deg forsiktig. På den måten får man en rolig oppvåkning og kanskje litt tid til å ligge og tenke gjennom drømmene før man eventuelt skriver dem ned.

Lillian som selv har små barn, har også et tips til småbarnsforeldre som sliter med barn og sengevæting. Det er ofte slik at barn som ikke har det bra hjemme eller opplever skilsmisse eller andre omveltende situasjoner, begynner å tisse i sengen.

– Hvor er sammenhengen her? Hvorfor skal man begynne å tisse i sengen fordi man ikke har det bra? Det er rett og slett slik at i perioder i livet med mye omveltninger har man ofte mer livlige drømmer, og da drømmer man kanskje også at man skal på do og dermed tisser i sengen. Men om man da lærer barnet å ta en liten virkelighetssjekk hver gang det må på do, kan dette muligens unngås, forklarer hun.

For oss uinnvidde handler en virkelighetssjekk gjerne om noe mer konkret, og vi spør derfor Lillian om hvordan dette gjøres.

– Du må se om det er noe som ikke stemmer i drømmen, men du kan også gjøre dette jevnlig gjennom hele dagen for å øve opp bevisstheten rundt dette. Sjekk hånden for ekstra fingre, for eksempel. Da vil du før eller senere få vanen til å fungere også i drømme. Det er mange som bråvåkner når de skjønner at de drømmer, men da finnes det teknikker for å gå inn i drømmen igjen. Det er bare å bli liggende og tenke på drømmen og sovne igjen. Det kan være vanskelig for noen, sier hun.

Flere nivåer
Det finnes flere nivåer av luciditet. Det første nivået er når du bare lurer på om du drømmer, det andre nivået er når du faktisk oppdager at du drømmer. Da kan du bare observere drømmen og flyte med uten å påvirke den. Du vet at du drømmer, men gjør ikke noe med det. Det tredje nivået er når du begynner å gjøre ting eller bestemmer deg for ting, for eksempel å gå en tur eller spise en kake. Fjerde nivå er når du husker at de fysiske lovene ikke gjelder og at du kan gjøre absolutt hva som helst, som å fly, gå gjennom vegger, teleportere – ja muligheten er grenseløse, sier hun.

– På hvilken måte kan man ha nytte av dette?
– Du blir blant annet flinkere til å skille mellom tilstander, og mellom hva som er rasjonelt og irrasjonelt. Et sitat lyder slik: «Den som driver med lucid dreaming, han svømmer i det den psykotiske drukner i». Det synes jeg er fint sagt. Man beveger seg jo på en måte inn i et landskap som de som tar psykedelika egentlig vaser rundt i, men forskjellen er jo at lucid dreaming er helt trygt. Du kommer deg rett ut av det når du selv vil uten noen form for hangover eller bivirkninger. Du har fullstendig kontroll selv, sier hun.

Lillian mener at det også handler om å kunne møte frykten i drømme. Lucid dreaming er intelligent drømming. Du er bevisst og lager deg en visjon av hva du skal gjøre den natten. Om du er redd for edderkopper kan du bestemme deg for at du skal drømme om nettopp det og gjøre noe med denne frykten i drømme. Du kan se deg om i drømmen og sjekke om du ser noen edderkopper, og ofte vil det være nok til at de popper frem. Men om du ikke finner noen, kan du provosere frem noen. Dette kan noen ganger være vanskelig, og da kan du prøve å lure hjernen litt ved for eksempel å kikke under en sten. Deretter kan du utfordre deg selv ved å holde en av edderkoppene, i drømmen.

– Hva gjør de som sier at de ikke drømmer i det hele tatt?
– Vel, ifølge vitenskapen stemmer jo ikke det. Det er mange som er undersøkt, og alle noenlunde friske mennesker har alle søvnfasene. Det er rett og slett ikke alle som husker drømmene sine.

– Hva kan man gjøre for å huske drømmer?
– Når man ikke husker drømmer, er det ofte fordi man lever et for travelt liv og ikke har tid til å våkne rolig. Eller det kan være fordi folk har mye frykt og problemer som de ikke vil ta fatt i der og da og heller liker å skyve unna drømmene, fordi de bare er ubehagelige uansett. Drømmer vil jo alltid fortelle deg noe, forklarer Lillian.

Ubevisst frykt
Lucid dreaming kan brukes mot ubevisst frykt, og her kommer drømmetolkning inn, noe som mange tror Lillian driver med. Men selv om drømmetolkning kan være relevant, er lucid dreaming så veldig mye mer. For å vite hva du skal foreta deg i drømmen, kan det likevel være viktig å vite hva den forteller, og her kommer drømmetolkning inn i bildet. Drømmesymbolene mener hun er veldig individuelle. Selv eier hun mange hester, og hvis hun drømmer om hester, er jo det helt hverdagslig for henne. Det behøver ikke å være noe symbolikk i det, men hvis en bankmann drømmer om en hest, kan det kanskje symbolisere noe helt annet for ham enn for Lillian.

Om du vil bli kvitt et gjentagende mareritt, er det viktig å få tolket det riktig. Da vil det opphøre. Selv har hun brukt mareritt for å lære seg å beherske lucid dreaming ved at hun har lært seg å våkne fra dem. Andre som driver med dette er imot denne metoden, da de mener at man aldri skal prøve å flykte fra en drøm fordi den vil fortelle den som drømmer noe, og du vil bare få drømmen igjen og igjen. Men Lillian synes det er fint å vite at hun har en nødutgang, som hun kaller det.

– Jeg tror det finnes en del universelle symboler og at vi alle har en slags kollektiv bevissthet som vi driver og svømmer rundt mens vi drømmer, sier hun.

– Det er forsket på lucid dreaming, men du har hentet dette fra barndommen din og utviklet denne teknikken selv og etterpå sett likhetene til lucid dreaming?
– Ja, det stemmer, og alle som driver med lucid dreaming kan ha ulike varianter av metoden. Jeg synes bildet av et isfjell er en god illustrasjon. Toppen av isfjellet er dagsbevisstheten vår, og det under vannet er underbevisstheten vår. Havet som isfjellet flyter i er det kollektive, det er bevisstheten til hele eksistensen, avslutter hun.

For de som er interessert i mer kunnskap om emnet, se gjerne hjemmesiden intelligentdreaming.no og Facebook-siden «Intelligent Dreaming». Lillian har også gitt ut en barnebok om emnet som kan bestilles via nettsidene.

Slik husker du drømmer bedre
For å være bevisst til stede i drømmen, må du trene opp evnen til å huske drømmer. Dette er en teknikk som de fleste enkelt kan lære.
1. Slapp av og ikke prøv å huske for hardt. For høye krav kan ødelegge dine hukommelsesevner mye.
2. Fortell til deg selv så ofte du kan at du skal huske drømmen før du legger deg.
3. Bruk en drømmedagbok som ligger ved siden av sengen og skriv ned alt du husker når du våkner.
4. Når du våkner, ligg helt stille mens du prøver å gjenskape drømmen. Skriv ned det du husker selv om det ikke er mye. Bruk gjerne stikkord slik at du husker mest mulig.
Etter hvert vil du huske mer og mer av drømmene, og da er det på tide å lære seg virkelighetstesting, som rett og slett betyr at man lærer å skille mellom drømmer og virkeligheten. Virkelighetstest kan gjøres på flere måter, blant annet ved å sjekke fingrene. Ser de rare ut eller er det flere eller færre fingre enn det skal være, drømmer du. Dersom du teller fingrene dine ofte på dagtid, vil dette som regel gjenta seg i drømmer.
Å bli bevisst på at du drømmer, er det som gir deg muligheten til selv å ta styringen på drømmen og gjøre deg i stand til å utfordre og utvikle deg selv.