Ble sjaman mot alle odds!

Tekst og foto: Julie C. Høie

Første gang Barát István Zsolt var i Norge, var i 2012 på en sjamanistisk samling på Harestua i Oslo. Det var sankthans og sommersolverv, og han var invitert for å holde seremonien. Etter dette har han vært i Norge flere ganger, blant annet hos Hilde Herland på SpiritTen i Askim. Livet som sjaman har ført og vil føre ham mange steder, men det tok ham mange år å akseptere sin skjebne.

– Da jeg var fire år, løp jeg på en vegg under lek. Jeg fikk en alvorlig smell i hodet og var utslått i mange dager. I tre dager var jeg sengeliggende, og hodet mitt fyltes av visjoner om monstre som spiste meg. Monstre som slet meg i småbiter, forteller Barát med innlevelse og smalner øynene.

– Først mange år senere forsto jeg hva disse visjonene handlet om. Da var jeg 30 år.

Mistet alt

Barát ser helt klart ut som en sjaman når han ikler seg den vakkert broderte sjamankjolen, hatt og tromme. Til drakten har han også en antikk skinnpung hvor han gjemmer urter og diverse som benyttes under sjamanistiske seremonier. Med lukkede øyne chanter og trommer han taktfast, og det ser ut som om han aldri har gjort annet i sitt liv.

De som kjenner ham, vet imidlertid at det bare er de ti siste årene Barát har vist frem denne siden av seg. Livet før trommevirvlene dreide som om noe langt mer jordisk.

– Jeg drev et dataselskap og et reklamedesignbyrå, og en tid jobbet jeg også som journalist og med radio. Begge selskapene mine gikk etter hvert konkurs, men jeg hadde fortsatt masse penger i banken. Dem satset jeg på aksjer, og med det tapte jeg alt, sukker han nesten flirende.

Dette var da Barát var i 20-årene, og de økonomiske vanskelighetene førte til at han måtte flytte hjem til foreldrene. En nedtur for en som hadde slått seg opp stort selv, men valget var ikke hans, og omstendighetene krevde at han måtte begynne på nytt

Ny start på ny

I den vanskelige perioden hadde Barát mye tid til å tenke, noe han også gjorde. Mens han skaffet seg ny jobb i et byggefirma, jobbet han også mentalt med hva som hadde skjedd, og han forsøkte å finne ut hva han kunne lære av situasjonen han hadde havnet i.

Han hadde også noen klare mål for hva han ville oppnå i livet sitt, og på listen sto «familie» høyt. Drømmedamen dukket opp ikke lenge etter, og plutselig hadde han fått tilbake alt han hadde mistet og litt til.

– Men jeg var ikke helt fornøyd med situasjonen, for svigerfaren min styrte meg, så jeg ønsket meg ut av forholdet. Og på veien ut så kan du også si at min nye historie begynte, sier han og krummer hendene rundt knærne. Veien ut ledet ham til et møte med en sjaman.

– Jeg har hele livet trent kampsport, og da jeg ville ut av forholdet, var jeg ekstra aktiv i min søken etter noe nytt, så jeg oppsøkte en sverdtrener. Det var denne sverdtreneren som hadde en venn som var sjaman. Sammen tok de meg med på sjamanistiske seremonier og trommesirkler, og jeg følte en umiddelbar tilhørighet med dette miljøet, minnes Barát rolig.

– Jeg forsto ganske raskt at dette var min vei.

Igjen befant han seg på en ny vei og alene. Han sluttet i jobben, men denne gangen følte han seg ikke fortapt, bare lykkelig og fri. Og han valgte å fortsette på det sjamanistiske sporet.

Søkte mot øst

Mange sjelesøkere drar til Østen for å finne harmoni, balanse og visdom. Barát valgte også å se i den retningen hvor solen går ned, og satte kurs mot Nepal. Sammen med en venn dro han til det fredelige landet i Asia, og på reisen søkte han dybde og utvikling som sjaman.

– Da jeg først fortalte familien om at jeg ville følge denne veien, lo de av meg, men nå gjør de ikke det lenger. Livet mitt i dag er nettopp dette, og det har alltid vært dette jeg skulle bli. Eller var. Jeg har egentlig alltid vært sjaman, jeg forsto bare ikke at de tingene jeg opplevde som rart ved meg, var en del av mine evner.

Blant evnene Barát alltid har hatt, men som han ikke har villet vedkjenne for andre, er at han kan se auraer. Han bortforklarte dette for seg selv med at det sikkert var noe galt med synet hans, og han brydde seg heller ikke om det han så. Når han ser en aura i dag, vet han at det ikke er på grunn av problemer med synet.

– Nå kan jeg kontrollere synet av auraer, og jeg ser auraer i ulike tykkelser. En stor aura betyr at personen er glad og harmonisk, mens en liten aura kan gi indikasjon på at en person er syk eller deprimert, smiler Barát, som også pleide å drømme med åpne øyne og ofte hadde visjoner i våken tilstand.

Nå kan jeg kontrollere synet av auraer, og jeg ser auraer i ulike tykkelser.

Barát István Zsolt

Utvalgt

Barát rolige vesen gjør at han lett kommer innpå folk, og som sjaman er det viktig at han utstråler en tillitsvekkende energi. Det er mange som oppsøker den ungarske sjamanen som brukte så lang tid på å våkne til sitt kall, men i dag lever han av det til fulle.

– Jeg lever sjamanveien og er alltid til stede for andre og i dette livet jeg nå har valgt å leve. Jeg er spirituelt sentrert og veldig sensitiv, eller kall det klarfølt. Folk kommer til meg for healing, og jeg er god på å lese folks energi. Det handler om å fokusere, om å sortere ut det som ikke er viktig, sier han.

– Hvorfor tror du at du ble valgt til å være sjaman?

Barát vrir seg i stolen og stryker en finger under haken mens han et øyeblikk ser ut i rommet.

– Jeg vet ikke. Kanskje fordi jeg har et godt ego, eller kanskje fordi jeg har evnen til å gjøre ting i den usynlige verden (les: i dimensjoner som ligger utenfor den tredimensjonale virkeligheten).

Den eldste filosofien

Barát trekker pusten. Han er ikke ferdig med å snakke.

– Sjamanisme er for meg den eldste filosofi som finnes. Den er basert på erfaring fra det øyeblikket du blir født. Og fra det øyeblikket du får din første erfaring, er du på en sjamanistisk reise. Å erfare livet er enormt, og de fleste forsøker å forstå, mens den sjamanistiske vei handler om å gjøre. Det handler om bare å være. Jeg vil derfor si at det viktigste folk kan gjøre, er å skaffe seg både indre og ytre erfaringer. Da vil du virkelig vokse som menneske. Min jobb som sjaman er å lede de som søker meg til å finne svarene i seg selv ved å få sin egen åndelighet og spiritualitet til å vokse. Komme i harmoni, klare å balansere egoet. Da er du fri, og da vil du kunne leve lykkelig, smiler Barát.

Han snur seg og griper etter trommen. Han har sagt det han skulle si.