Banken som vil bidra til bærekraftig samfunnsutvikling og lavere forbruk!

Din bankkonto hos oss bidrar til bærekraft:
• Sunn og ren mat
• Ren luft og rent vann
• Kultur
• Fellesskap
(sitat fra Cultura Banks Nettside)

Den største forskjellen mellom Cultura Bank og vanlige banker, er ifølge konstituert banksjef Jannike Østervold hvordan de velger ut hvilke prosjekter som skal få lån.
– Bankens formål er å låne ut penger til virksomheter som skaper langsiktige, bærekraftige verdier for samfunnet. Ikke at prosjektene, bankens ansatte og medeierne skal tjene mest mulig penger. Man skal få nøktern avkastning, men hvordan vi positivt kan påvirke samfunnet på lang sikt er det som er viktigst for oss. Banken har også en eksklusjonsliste over ting vi absolutt ikke låner ut penger til, slik som våpen, tobakk, konfliktmineraler og pornografi. Vi finansierer ingenting som kan bryte med menneskerettighetene, forteller hun.

Samfunnsnyttige prosjekter
Bankens røtter går tilbake til 1980-tallet da en gruppe ildsjeler samlet seg for å starte Cultura Lånesamvirke. Penger var ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å skape sosial rettferdighet og ta vare på miljøet.
Lånesamvirket tok imot innskudd fra medlemmene og lånte dem ut til prosjekter med høy samfunnsnyttighet, blant annet økologisk jordbruk, som på den tiden ikke så lett fikk lån i vanlige banker. Lånesamvirket fikk bankkonsesjon i 1996, og i 1997 startet Cultura Bank sin virksomhet. Banken tilbyr i dag tjenester på lik linje med en vanlig sparebank og er medlem av Bankenes sikringsfond. Kontoret med 18 ansatte ligger i Oslo.

Mennesker og miljø
Banken vil låne ut penger til bedrifter og prosjekter som er samfunnsnyttige, som respekterer menneskerettighetene og som ivaretar miljøhensyn. Kredittsjef Liv Rannekleiv understreker at det er låntakerne som aktivt utøver selve verdiskapningen – banken bidrar med finansieringen.

– Økologisk og biodynamisk landbruk er bankens største kundekategori på næringssiden. Andre viktige områder er omsorgsprosjekter og private skoler og barnehager som har et verdigrunnlag som harmonerer med bankens. Det er i vinden å markedsføre seg som grønn og bærekraftig, også for banker, sier Rannekleiv, og fortsetter.
– De store bankene har store markedsføringsbudsjetter. Når de markedsfører sine små grønne lommer så sterkt, blir det viktig for oss å tydeliggjøre at vi har et helt annet verdigrunnlag som gjennomsyrer alle ledd av bankens virksomhet.

Samarbeid, mangfold og ytringsfrihet
Samarbeid er en sentral verdi for banken. Det innebærer at man tar hensyn til hverandre og kommer fram til et resultat som alle parter er fornøyde med.
– Det er denne holdningen vi har i møte med kundene, sier Østervold.

Banken er opptatt av mangfold og ytringsfrihet i kulturlivet. Østervold trekker fram kunden Nordic Black Theatre som et eksempel. Banken ønsker også å bevisstgjøre næringslivet og privatpersoner om viktigheten av pengegaver til kulturlivet.
– Pengegaver gir frihet til de som skal jobbe med utvikling og kultur, slik at de kan gå nye veier og tenke kreativt. Det er viktig at ikke alle deler av samfunnet skal motiveres av økonomisk vinning.

Offentliggjør næringsutlån
Cultura vektlegger transparens og er den eneste banken i Norge som offentliggjør hvilke bedrifter og prosjekter de låner ut penger til. De ønsker å lede pengene inn i gode kretsløp.
– Ved at vi offentliggjør hvem vi låner ut penger til kan våre eiere og innskytere se hva vi gjør med pengene deres. Det skiller oss fra alle andre norske banker, sier Rannekleiv, som forklarer hvorfor dette er så viktig:

– Når man har lønnskonto, brukskonto og sparekonto i en ordinær bank, kan deler av innskuddet brukes til å finansiere for eksempel fossil energi, våpenproduksjon og industri som ikke ivaretar mennesker og miljø. Hos oss vet man som kunde at det er en del ting pengene dine aldri vil bli brukt til, eksempelvis våpen, konfliktmineraler, kull og fossil energi. Per i dag er Cultura den eneste banken i Norge som offentliggjør absolutt alle næringsutlån.

Privatkunder og boliglån
Banken får stadig flere privatkunder som vil bruke Cultura som hovedbank. Det har ført til at banken har utvidet virksomheten med å tilby boliglån.
– Det er vi glade for. Boliglånene er kjempeviktige for oss, det gir banken stabilitet, og boliglånskundene hjelper oss til å kunne drive økonomisk bærekraftig. Det er mye mindre ressurskrevende å gi et boliglån enn å gi lån til en oppstartsbedrift som har usikker økonomi, der vi må gjøre mye arbeid før vi kan gi et lite lån, sier Østervold.

Fra i år tilbyr banken også rammelån, et fleksibelt boliglån.
– Det har vært til diskusjon hos oss. Vi ønsker ikke å stimulere til et overforbruk. Samtidig ser vi at det kan være mange gode grunner for å ta ut noe av egenkapitalen. Plutselig får man en uventet, stor utgift, som eksempelvis å måtte reparere taket på huset sitt. Da er det viktig å kunne bistå kundene våre med det, sier Rannekleiv.

Fullstendig banktilbud
– Vi ønsker å kunne være bank nummer 1 både for private og bedrifter og å kunne oppfylle flest mulig av deres behov. Vi tilbyr blant annet bankintegrasjon slik at bedriftskundene kan sende og motta data fra banken rett inn i regnskapssystemet sitt. Systemer som Visma, Tripletex og flere er kompatible med Cultura, sier Rannekleiv.

Hun opplever dette som et viktig poeng å få fram. Fordi de er en mindre bank med et annerledes verdigrunnlag, kan mange tenke at de ikke har like gode betalingsløsninger, tjenester og betingelser som de større bankene. Det er ikke tilfelle, konstaterer Rannekleiv.

– Banken deler sine digitale løsninger med et stort antall sparebanker, både i Norge og i Norden. Dette samarbeidet gjør at selv en liten bank kan ha stabile, sikre og bruksvennlige digitale løsninger, både for private og for bedriftskunder.

Nøktern avkastning
Man har også mulighet til å bli medeier i banken. Cultura Bank tilbyr ikke aksjer, men de har egenkapitalbevis.
– Vi kan ikke låne ut penger hvis vi ikke har egenkapital, sier Rannekleiv.
– Skal vi vokse, må vi ha ny egenkapital. Egenkapitalbevis er et verdipapir som har mange likhetstrekk med en aksje.

Hvis noen setter inn 10 000 kroner som egenkapital, har banken på grunnlag av det, lov til å låne ut ca. 50 000 kroner til næringsvirksomhet og ca. 150 000 kroner til boliglån. Den som eier egenkapitalbevis vil de fleste årene få en nøktern avkastning.
– Vi kommer aldri til å bli vinnerne på utbyttefronten, men nøkternt er bra. Vi liker nøkternhet på alle fronter. Den mest leste artikkelen på nettsiden vår er Å leve godt med lite penger. Vi laget et helt blad om det temaet, sier Østervold.

Lavere rente for miljøbolig
Cultura var den første banken i Norge som tilbød lavere rente på boliglån for boliger med gode miljøegenskaper. For å vurdere om en bolig innfrir kravene til å regnes som miljøbolig, kartlegger de mange aspekter av boligen, ikke bare energibruken. Per i dag ser andre banker utelukkende på energiklasse.
– Vi har et ganske omfattende spørreskjema som tar for seg energiklasse, materialbruk, arealeffektivitet og ventilasjon. Ut fra det beregner vi en poengsum som avgjør om det er å betrakte som miljøbolig eller ikke. Det skal lønne seg å bygge miljøvennlig, sier Østervold.

– En del kunder ønsker at boligen skal være helt energinøytral, supplerer Rannekleiv.
– De har solceller på taket, og noen har til og med egen vindmølle og er ikke knyttet til strømnettet. Men det er ikke nødvendig å gå så langt for å kvalifisere til miljøboligrente, sier Rannekleiv, som understreker at Cultura har et konkurransedyktig tilbud også for vanlig boliglån, med nominell rente fra 1,90 % og oppover.

– Vi har vært så konkurransedyktige at det er uvanlig for en bank å ha så høy vekst som vi har. Vi har ligget på 12–14 % vekst i utlån over flere år, og enda mer på innskudd.

Meningsfullt arbeid
Jannike Østervold er utdannet samfunnsøkonom og ble i mars 2021 konstituert banksjef. Hun har vært ansatt i Cultura helt siden 1998, den gangen var det bare fire ansatte. Hun stortrives i jobben og forteller at banken stadig er i utvikling og ekspansjon.

Liv Rannekleiv har jobbet i Cultura siden oktober 2021 og er kredittsjef. Før det jobbet hun 20 år i vanlig bank.
– Jeg har jobbet med finansiering av oljefelt. Det er en finansiering som er langt unna Culturas verdigrunnlag. Før det jobbet jeg i Danske Bank, Barclays Capital og Nordea.
Hun hadde et ønske om å bruke arbeidstiden sin til noe som harmoniserte bedre med verdiene sine.

– Jeg var småbarnsmor og ønsket å engasjere meg på fritiden, men det har man i praksis ikke tid til. Derfor oppstod et ønske om å finne en jobb der jeg arbeidet for et godt formål. Da Cultura utlyste stillingen, forstod jeg at her kunne jeg kombinere min bankerfaring med noe som sammenfalt med verdiene mine. Jeg var åpen for å jobbe i en ideell organisasjon, men det var enda bedre at jeg fant en jobb der jeg kunne bruke bakgrunnen min.

Andelslandbruk og jordbruksvarer
Økologisk og biodynamisk landbruk har fra begynnelsen av vært et av bankens hovedområder.
– Vi synes ren mat er viktig, og vi finansierer bare jordbruk som drives økologisk eller biodynamisk, sier Rannekleiv.

Cultura låner også ut penger til en del prosjekter innen foredling og salg av jordbruksvarer.
– De siste årene har det dessuten vært en trend med andelslandbruk. Det vil si at forbrukerne eier en andel, bidrar med arbeid, og høster en andel av avlingen. Forbrukerne deler risikoen med bonden. En annen trend er markedshager som dyrker en stor variasjon av grønnsaker på små arealer og selger enten direkte eller gjennom abonnementssalg i lokalmiljøet, sier Østervold.

Gradvis endring
– På hvilke måter er det viktig at bankene og vårt økonomiske system endrer seg for at vi skal få til en bærekraftig utvikling? Det snakkes mye om ny teknologi og mindre ressursbruk, men mindre om dyptgripende endringer i vårt økonomiske system.

– Vi trenger en kombinasjon av flere ting, både nye teknologiske løsninger, holdningsendring og endringer i det økonomiske systemet. Vi ser at stadig flere mennesker får øynene opp for rollen bevisst bruk av kapital spiller for å oppnå verdens bærekraftmål. Vi skal ikke undervurdere verdien av bevisste forbrukere som etterspør endringer. Det skaper press i markedet, sier Østervold, som understreker at de store omleggingene må være en gradvis prosess som får lov til å ta tid.
– Bankene kan ikke bare plutselig kutte ut lånekundene sine, kundene må bruke tid på å omstille seg til mer bærekraftig drift.

Sirkulær økonomi og gjenbruk
Rannekleiv trekker fram begrepet sirkulær økonomi, som er en mottrend til kravet om stadig vekst og økt forbruk.
– Sirkulær økonomi innebærer for eksempel å reparere det vi har framfor å produsere nytt fra bunnen av. Heller enn å selge en ny bukse, tar man buksa tilbake og reparerer den. Det er ikke like lønnsomt.

Med vårt nåværende system blir dette vanskelig, fordi man mister mersalg.
– Hvordan skal vi da få til dette i praksis?
– Vi trenger politiske endringer som tilrettelegger for gjenbruk og bedre ressursutnyttelse. Å fjerne moms på reparasjoner ville være et viktig skritt i riktig retning. Man burde også slippe å betale moms hvis man gir bort varene som man ikke har fått solgt. Nå er det bedre å tilintetgjøre varene så man kan skrive dem av som tap. Gir man dem bort, må man betale moms. Derfor hiver man mat og kaster klær heller enn å gi det bort til folk som trenger dem.

Det må bli lønnsomt å lage noe som varer, supplerer Østervold, som tror at delingsøkonomi og utleie framfor salg kan bli stadig mer viktig.
– Hvis man har gode løsninger der man leier varer fremfor å eie dem selv, vil produsentene ha sterkere motivasjon til å lage produkter som varer lenge, og som kan repareres.

Forbrukernes ansvar
Vi forbrukere vil ha energieffektive tiltak, karbonfangst og klimakvoter, men vi må også være oss bevisst vår egen rolle i dette, synes Rannekleiv.
– Vi som forbrukere skaper den enorme etterspørselen av varer – ellers ville det ikke vært så mange klesbutikker. I 2013 viste Fagrapport nr. 2 fra SIFO (Klesforbruk i Norge) til SSB sin statistikk som viser at det importeres 14,9 kg klesplagg per innbygger i Norge – hvert eneste år. Klesimporten har økt kontinuerlig i løpet av de siste ti årene. Det er dessverre ingen grunn til å tro at tallet blir noe lavere nå i 2022.

Det er ikke lett å endre sitt eget forbruksmønster, ifølge Rannekleiv.
– Det er vanskelig å eksempelvis si til seg selv «jeg skal ikke kjøpe meg hytte, fordi det er lite miljøvennlig. Det medfører omfattende inngrep i naturen og det krever store ressurser å bygge den og å reise fram og tilbake til den.» Da ønsker vi heller at storsamfunnet skal gjøre store investeringer i sol- og vindkraft, og at vi kan fortsette å leve som vi er vant med. Vi trenger endringer på begge plan, storsamfunnet og individet har en gjensidig påvirkning på hverandre.
Les mer på cultura.no

Eksempler på Cultura Banks låntakere
Tradisjonelt håndverk med fokus på gjenbruk, slik som møbeltapetsering, reparasjon av sko og klær samt seilmakervirksomheter.
Frie teatergrupper og sirkusgrupper, blant annet Nordic Black Theatre og Sirkus Xanti.
Rydding av søppel: I prosjektet In the Same Boat rydder frivillige tonnevis med plast fra norske strender mens de bor i seilbåter, har spennende fritid og betaler noe for å delta.
– Det er sjokkerende hvor mye halvveis oppløst plast som ligger i flere lag i norske strender, sier Rannekleiv.
Sosialt fellesskap, blant annet Camphill-landsbyene for personer med psykisk utviklingshemming. Her opplever de livsglede og livskvalitet uansett hva slags forutsetninger de har. I landsbyene dyrker de økologisk mat, lager bruksgjenstander og vier mye tid til kreativitet. I verkstedene produseres blant annet bakevarer, foredlede urter og vevde produkter som selges.
– Dette er viktige prosjekter som gir verdighet og mestringsfølelse. Aurora verksted er et annet initiativ for personer med utviklingshemming. Grobunn gir vanskeligstilte VGS-elever opplæring og omsorg på gård, sier Østervold.
Godt Brød, som lager økologiske bakevarer fra bunnen av. De har kombinerte butikker og kafeer i Oslo og flere andre norske byer og har vært kunde i Cultura fra de åpnet sitt første bakeverksted i Bergen.

Internasjonalt nettverk
Cultura Bank er medlem av Global Alliance for Banking on Values, en internasjonal sammenslutning av verdibaserte banker.
– Det begynte med 6 banker, nå er det over 60 på alle kontinenter. De har formulert prinsipper for verdibasert bankvirksomhet, som også vi har sluttet oss til. Det er alt fra små mikrokredittbanker, til ganske store banker, sier Østervold.
– Det aller viktigste samarbeidet har vi med de skandinaviske søsterbankene våre, sier Rannekleiv:
– Andelskassen Merkur i Danmark og Ekobanken i Sverige. De ligner mye på oss. Ekobanken er omtrent like stor som oss, mens Merkur har en balanse som er over fire ganger større, med avdelinger i flere byer.