Arven etter den indiske rebellfilosofen Osho

Den indiske rebellfilosofen Osho (1931–1990) var en viktig pådriver for å tilgjengeliggjøre meditasjon og en indre vei for søkende vestlige mennesker som samtidig ønsker å feire livet i alle dets aspekter. Det kan inkludere alt fra kreativt uttrykk til å kunne nyte god mat og sunn seksualitet, kontra å meditere i en hule eller være del av et klostersamfunn, slik spiritualitet ofte har blitt praktisert gjennom historien. Et av Oshos bidrag var å være blant de første som i større skala kombinerte radikal vestlig psykoterapi med meditasjon og energiøvelser.

Osho og bevegelsen hans var kontroversiell, særlig under deler av 1980-tallet da den hadde sitt hovedsete i Oregon i USA. Artikkelen du nå leser skal ikke gå inn på disse aspektene, men snarere skildre Oshos bidrag til psykospirituelt arbeid og hvordan hans impulser lever videre. Dette vil gjøres via intervju med det tysk-amerikanske ekteparet Avinash og Punitama Phipps, som har vært disipler av Osho siden henholdsvis 1975 og 1981.

Oshos tilnærming

– Hvordan vil dere beskrive Oshos tilnærming?
– «Jeg er en finger som peker mot månen», sier Avinash om Osho, med referanse til metaforen som Osho brukte ofte. Forskjellige lærere kan ha forskjellige tilnærminger til å peke mot opplysning via sin undervisning, men det er opplysning (månen) som er det essensielle, ikke fingeren som peker.
Osho var åpenbart en oppvåknet person eller en Buddha, hevder Avinash.

– Han sa gjentatte ganger at «dette er mulig også for dere». Osho var belest om alle de store spirituelle lærerne og tradisjonene, alt fra kristen mystisisme, tradisjonell buddhisme, Zen-buddhisme, sufisme (en mysterieretning i Islam), taoisme, jødisk mystisisme og hinduisme.

Han bragte kunnskapen om opplysning inn i vår moderne tid. Det var også mye terapeutisk arbeid i hans bevegelse som innlemmet de nyeste terapiformene. Samtidig lå det hele tida til grunn at det å våkne opp, spirituelt sett, er det vi er her for.

Punitama understreker at Osho ikke gjorde forskjell på kvinner og menn, slik det var i en del tradisjonelle kontekster.

– Den oppvåknede tilstanden er tilgjengelig for alle ved å gå innover. Han så at mange ville ha nytte av å gjøre terapeutisk prosessarbeid som en forberedelse. Men så må man også bevege seg videre derfra. Formålet med terapi var å forberede folk til å gå innover i meditasjon.

Meditasjon på markedsplassen

Avinash vokste opp i en liten by i Midtvesten, i Oklahoma. Via universitetet var han på et utvekslingsprogram til India i 1974–1975. Da bodde han i byen Pune, India, rundt 3 timers kjøring fra Bombay. Der studerte han det lokale språket Marathi, samt Indisk historie og spiritualitet.

– Jeg gikk til den velkjente yogaguruen Iyengar, og reiste også over store deler av India. Jeg skrev på en oppgave om spørsmålet «hva er en sannyasin?» (En «renunciate», en som har gitt avkall på et verdslig liv for å gå en spirituell vei, journ. anm.).

Etter ni måneder fikk han vite at det var en spirituell lærer i byen som hadde flyttet fra Bombay til Pune. Det var Osho, som introduserte begrepet ny-sannyas.

– Det innebar at man kunne gå en spirituell vei samtidig som man kunne feire og involvere seg i alle livets aspekter, men uten å miste seg selv i det. Osho snakket ofte om «meditation in the marketplace», sier Avinash.

De tradisjonelle sannyasins trakk seg tilbake i en hule for å meditere.
– Osho sa derimot «vær i verden, vær involvert, samtidig som du fokuserer på meditasjon og bevissthet». Da har man større påvirkningskraft til å støtte andre til å bli mer årvåkne.

Sterk energi

Punitama vokste opp i en landsby i Nord-Tyskland og utdannet seg til sykepleier. Som 21-åring dro hun på reise til Sri Lanka.
– Jeg endte opp i sør-India der jeg møtte en Osho-sannyasin (Osho-disippel), og kom til Oshos alternativsamfunn i Pune i 1981.

– Hva slags effekt hadde deres første møter med Osho på dere? Hvordan var stemningen rundt Osho og hans tilhørerere?

– Det var fantastisk. Osho-senteret var så vitalt og pulserende, svarer Punitama.
– Det var rundt tusen Osho-tilhengere som bodde enten i eller i nærheten av senteret. Det var en veldig sterk energi der. Jeg gikk inn og ble lamslått. Jeg sluttet å snakke for en periode, og bare følte energien. Jeg møtte Osho første gang stillesittende i meditasjon en morgen. Han var en enorm kraft.
Punitama dro til Østen for å finne sin spirituelle vei. Da hun møtte Osho, forstod hun at det var ham hun hadde lett etter.

– Han satt i stillhet med tilhørerne. Energien traff meg i hjertet. Jeg satt stille og gråt gjennom hele seansen. Dette første møtet satte en retning for resten av livet mitt. 

Innsiktsfull og frisk         

Avinash hørte Osho snakke for første gang i Pune i 1975. Han var både innsiktsfull og frisk i sin formidlingsstil.

– Jeg hadde personlige møter med ham som del av en mindre gruppe mennesker (darshan). Han stilte meg noen spørsmål og guidet meg inn i en meditasjon. Han sa «jeg ønsker å initiere deg til å bli en sannyasin».

Det var uklart for Avinash den gang hva Osho la i begrepet.
– Jeg kunne føle i hans sterke tilstedeværelse at han var en Buddha. Han sa «du er nå en sannyasin» og jeg sa «flott». Etter tre år tilbake i USA begynte jeg å forstå hva det betød.

Dyktige terapeuter

Avinash dro tilbake til Osho-senteret i Pune i 1979. Det var en eksplosjon av forskjellige terapiformer der med mange dyktige terapeuter, forfattere og lærere – blant de beste i verden. Dagene bestod ofte av formatet frokost, sitte stille med Osho, etterfulgt av terapigrupper og mer meditasjon. Noen av terapigruppene var veldig intense, kanskje for intense sett fra parets traumeinformerte og mer varsomme tilnærming.

– Samtidig var gruppene effektive til å bryte ned ditt eget forsvarsverk, slik at man kom i mer direkte kontakt med egen indre livskilde, supplerer Punitama.

Osho i Oregon

Avinash tilbragte også mye tid ved Oshos alternativsamfunn i Oregon, USA. Bevegelsen hadde hovedsete der i perioden 1981–1985.

– Der tok jeg opplæring til å bli Osho-terapeut. Jeg ble værende der helt fram til to måneder før stedet brøt sammen. Min primære ansvarsoppgave var å jobbe som bussjåfør med ansvar for skytteltrafikk mellom de forskjellige delene av senteret. Det var utfordrende å være der, mine «triggere» ble stadig eksponert, og det var ofte gruppemeditasjoner med 4000–5000 mennesker til stede.

Netflix-dokumentaren Wild Wild Country (2018) omhandler Osho-bevegelsens tid i Oregon, ogbeskriver blant annet en rekke kriminelle handlinger utført av Oshos sekretær Ma Anand Sheela og andre i sentrale posisjoner. Avinash sier at det meste av dette var ukjent for ham på den tiden.

Pune og Boulder

Etter et par år med mer meditasjon og læring, blant annet i et Osho-relatert bofellesskap i Boulder, Colorado, dro Avinash tilbake til Pune i 1987, etter at Osho hadde returnert dit.

– Det var en fantastisk opplevelse, og jeg var blitt mer moden. Fordi jeg kunne snakke det lokale språket Marathi, fikk jeg ansvaret for innkjøp av vann og avløps-materiell til senterets bygningsarbeid. På denne tiden møtte jeg Punitama.

I 1989 bestemte Avinash og Punitama seg for å dra til Boulder, Colorado. Det var et sterkt Osho-fellesskap i Boulder på den tiden, og de hadde sitt eget bokforlag den gang. To måneder senere, i januar 1990, fikk de vite at Osho var gått bort.

I Boulder etablerte de sine egne forretningsvirksomheter. De har solgt kunst, smykker og møbler. I 1990 startet de Osho Leela Meditation Center på frivillig basis, et senter som fortsatt eksisterer. I mange år møttes tilhørerne daglig for dynamisk meditasjon.

Ekteparet tilbyr 1-1 terapi og holder egne kurs, i Boulder og internasjonalt. De holder årlig kurs i Mexico og Köln (Tyskland), og tidvis kurs i Vancouver, Florida, Lesbos (gresk øy som har et Osho-senter) og i Costa Rica.

Osho-sentere i Tyskland

Etter de første månedene i Pune i 1981, dro Punitama tilbake til Tyskland. Der var det mange Osho-sentere, deriblant i Hamburg, Berlin og Köln. Hun flyttet snart til Hamburg for å være tilknyttet Osho-senteret der. Det var på den tiden 500 Osho-disipler som bodde sammen ved Osho-senteret i Hamburg. De genererte inntekter ved å drive et diskotek, en restaurant og en jernvarehandel. I løpet av denne perioden dro Punitama to ganger til Oregon, en måned hver gang.

– Jeg elsket det, samtidig som det var riktig for meg å være i Tyskland på denne tiden. Det var en vill og sterk tid. Vi gjorde to daglige meditasjoner sammen, og vi jobbet i fellesskapets forretningsvirksomheter.
Da hun fikk vite at Osho var tilbake i India, dro hun dit i tidlig 1987. Hun bodde i Pune-senteret i nesten tre år sammenhengende.
– Jeg lærte å lede gruppeprosessene Mystic Rose og No Mind. Jeg jobbet i administrasjonen, med fotografi, og i økonomi-avdelingen. Jeg trivdes veldig godt da det var folk fra hele verden der. Arbeidsmengden var ikke så stor som i Oregon og i Hamburg, der vi ofte jobbet 12–14 timer hver dag. Vi hadde mye tid til meditasjon og det relasjonelle.

Bevissthet som prioritet

Avinash har mye takknemlighet for tiden med Osho. Etter å ha vært med Osho, har han et sterkt ønske om å være i miljøer der bevissthet er høyeste prioritet.
– Her i Boulder har jeg studert noe av Trungpas arbeid. Chögyam Trungpa var en av de første som bragte tibetansk buddhisme til vesten i større skala, og han bodde i Boulder i mange år. Det er mange mennesker her som var med ham.

Punitama understreker kraften i å være del av et internasjonalt fellesskap.
– Det var fantastisk å være del av Osho-fellesskapet, å møte folk fra hele verden og å finne vår felles menneskelighet i det. Hvordan forskjellige mennesker deler den samme lengselen etter enhet. Det er sårt tiltrengt i yrkeslivet og i de store politiske spørsmålene.

Hvis flere mennesker jobbet med seg selv og ble mer bevisst sine utfordringer knyttet til sinne, misunnelse og konkurransebehov, ville verden se veldig annerledes ut, ifølge Punitama.

– Hvordan kan jeg være mer autentisk og by på mer av meg selv og min kjærlighet? Ikke fra et sted av å være bedre enn andre, men fra et inkluderende sted. Det var en viktig del av Oshos visjon.

«Det moderne mennesket er et veldig nytt fenomen. Ingen tradisjonell metode kan brukes akkurat slik den eksisterer, fordi det moderne mennesket ikke har eksistert tidligere. På et vis har alle tradisjonelle metoder blitt irrelevante. (…) Hele tilværelsen vår er kunstig nå: lufta, vannet, samfunnet og leveforholdene. Ingenting er naturlig. Du blir født i kunstighet, du utvikler deg i det. Derfor vil tradisjonelle metoder vise seg skadelige i dag. De må endres i henhold til den moderne situasjonen.»
– Osho-sitat fra boka The Psychology of the Esoteric

Path of Love

Oshobevegelsen har vist stor evne til å ta opp i seg mange forskjellige strømninger og å være i konstant utvikling, også etter Oshos bortgang. Et eksempel er den 7-dager lange gruppeprosessen Path of Love, som ble skapt av Turya og Rafia, som var sannyasins og gruppeledere i Pune gjennom mange år.

The Miracle of Love var en community og prosess som i mange år hadde hovedsete i San Diego, California under sin storhetstid på midten av 1990-tallet. Turya og Rafia ble involvert i dette og kombinerte det med Oshos arbeid. Avinash deltok i Path of Love i New Mexico i 2001. Punitama gjorde prosessen i Crestone, Colorado, i 2007.

– Jeg trodde jeg ikke hadde behov for det. Men det viste seg å være fantastisk. Det bidro til å fordype innsiktene, meditasjonen og bevisstheten. Du jobber med noen av dine utfordringer og problemer, men Path of Love handler ikke om å fikse deg selv. Problemene dine løses ved at du transformerer noe grunnleggende på innsiden. Fundamentet for Path of Love er Oshos bok The Goose is Out, basert på en serie foredrag. Der er hovedbudskapet at din essensielle natur er sannhet, lykksalighet og bevissthet. Du er allerede hel. Arbeidet handler om å la lyset komme inn og fjerne barrierene vi bygger mot kjærlighet og våkenhet. Slik at vi kan leve et mer autentisk liv, og ta valg som gir mer tilfredshet i livet, forklarer Avinash.

Et veletablert kurs

Prosessen The Path of Love holdes rundt 15–20 ganger årlig og tilbys i år i Sverige, Tyskland, Storbritannia, Hellas, Italia, Colorado (USA), Vancouver (Canada), Brasil, Australia og på Bali. Det er vanligvis 20–40 deltakere pr kurs, og like mange frivillige som deltakere. Å bli bevitnet og støttet av mange mennesker er et viktig element.

– Etter at jeg gjorde prosessen, har vi begge vært involvert i infrastrukturen rundt. Det er et stort Path of Love-community i USA, og også internasjonalt, sier Punitama. Ekteparet har vært med som frivillige i gjennomføringen av syv-dagersprosessen både i Colorado, ved Osho-senteret i Italia og Osho-senteret i India, samt i Mexico og Costa Rica.

Kjærlighet og meditasjon

Osho snakket mye om The Path of Love kontra The Path of Meditation. At det er to forskjellige tilnærminger til det indre arbeidet som appellerer til forskjellige personlighetstyper. Han adresserte også behovet for å bygge bro mellom de to veiene og at begge er viktige. Avinash og Punitama tenderte i mange år mest mot det meditative.

– Prosessen The Path of Love brakte meditasjonen enda mer inn i det relasjonelle og det yrkesmessige, forteller Punitama.

Avinash legger til at prosessen Path of Love har tatt opp i seg forskjellige strømninger og også har utviklet seg over tid. Han nevner inspirasjon fra kroppsorientert psykoterapi og fra Diamond Approach-arbeidet til den kuwait-amerikanske spirituelle læreren og forfatteren A. H. Almaas.
Ekteparet holder også regelmessig egne kurs, i Colorado og tidvis internasjonalt, samt jobber 1-1 med terapi.

– Jeg har jobbet mye som gruppeleder og tilrettelegger. Viktige inspirasjonskilder for meg er pusteterapi, kroppsorientert psykoterapi og Peter Levines arbeid med traumebearbeiding i hans metode Somatic Experiencing. Når du er preget av traumer er du ikke til stede her og nå, du lever fortsatt i en traumatisk hendelse fra fortiden. Det terapeutiske arbeidet handler dypest sett om å hjelpe deg til å være mer til stede, sier Avinash.

Retninger i USA

Avinash utdyper omkring noen av de psykospirituelle strømningene og senterne i USA. Han opplever at Diamond Approach-arbeidet er viktig og i stadig utvikling. Esalen-senteret i California, som var et arnested for mange av de nye, radikale terapiformene på 1970-tallet, er fortsatt innflytelsesrikt. Omega-senteret i New York er stort, samt Kripalu-senteret for yoga og mindfulness i Massachussets. I California finnes det en rekke institusjoner på universitetsnivå der man kan studere transpersonlig psykologi, altså psykologi som inkluderer det vi kan kalle spirituelle dimensjoner bortenfor det avgrensede sinnet.

– Jeg er involvert i Shambhala-treningen i Boulder. Det virker åpenbart for meg at grunnleggeren, Chögyam Trungpa, var oppvåknet. Han grunnla også Naropa, et kontemplativt universitet i Boulder. Alle studieretningene der inkluderer meditasjon, og det er et stort Shambhala-senter i Boulder. Det er en glede for oss å pleie kontakten med dem. Til syvende og sist leder mange av disse retningene mot den samme kjernen.

Amerikanske Pema Chödrön (kvinnelig student av Trungpa og i mange år hovedlærer ved buddhistklosteret Gampo Abbey i Canada) og Tara Brach (amerikansk psykolog og buddhistisk lærer), er to andre sentrale lærere, ifølge Avinash.

– Vi lærer hele tiden. Det er fint å ha forskjellige valgmuligheter. Man kan snakke om de samme tingene, fra forskjellige vinkler.

Boulder er et av de mest dynamiske stedene i USA og kanskje også i verden, når det gjelder psykospirituelt arbeid, ifølge Avinash og Punitama.

– Både spirituelt og materielt er Boulder et veldig bra sted. Alle de store retningene har en tilstedeværelse her. Det burde være en visjon for hele verden. Alle visdomstradisjonene har viktige bidrag.

Oshos arbeid videreføres

– Hvor opplever dere at Oshos arbeid er sterkest i dag?

– Det finnes en rekke Osho-sentere, og Oshos arbeid er fortsatt i utvikling. Det er et nytt Osho-senter i Himalayfjellene som heter Osho Nisargan, og det finnes nå en rekke Osho-sentere i USA som er drevet av mennesker med indisk opphav. Etter problemene ved Oshos alternativsamfunn i Oregon, har det lenge vært utfordrende for bevegelsen i USA. I Europa er det lettere, med sterke Osho-sentere i Tyskland, Italia og Hellas.

Pacha Mama i Costa Rica er et Osho-inspirert senter som gjør sterkt, vakkert arbeid, ifølge Avinash. Et annet eksempel er Blue Spirit i Costa Rica, der de kjente musikerne og Osho-disiplene Miten og Premal holder en rekke kurs og retreater.

– Der jobbes det mye med å uttrykke kjærlighet og bevissthet gjennom sang, avslutter ekteparet.

Kontroversiell

Osho var en indisk åndelig lærer, filosof og meditasjonslærer. Han ble født Chandra Mohan Jain i 1931, og døde i 1990. Han ble også kjent som Bhagwan Shree Rajneesh før han senere tok navnet Osho.

Han underviste om meditasjon, bevissthet, frihet, kjærlighet, seksualitet og det å leve mer våkent i hverdagen. I motsetning til mange tradisjonelle asketiske retninger mente han at spiritualitet ikke nødvendigvis handlet om å trekke seg bort fra livet, men om å være nært til stede i relasjoner, arbeid, kreativitet og nytelse.

Osho er særlig kjent for å ha kombinert østlige meditasjonstradisjoner med vestlig psykoterapi og kroppsorientert prosessarbeid. Han utviklet blant annet aktive meditasjoner, som Dynamic Meditation, der kropp, pust, lyd og bevegelse brukes som inngang til stillhet.

Samtidig var Osho og bevegelsen rundt ham sterkt kontroversiell. På 1980-tallet etablerte tilhengerne hans et stort samfunn i Oregon i USA, kjent som Rajneeshpuram. Perioden endte med alvorlige konflikter, lovbrudd og kriminelle handlinger begått av enkelte i ledelsen rundt ham. Dette har gjort arven etter Osho omstridt.

Les mer på osholeela.org sattvainstitute.com

Beslektede saker:

En subjektiv opplevelse av Osho-miljøet

Fri vilje – fra ubevisst til bevisst tilstedeværelse

En yogalærer ser tilbake

Buddhistnonnen som brenner for oppvåkning

Lidelsen har mye å lære oss