Visdomsordene Håvamål ble diktet i perioden fra 700 til 900 e.Kr. og gir et klart bilde av vikingenes holdninger og syn på livet. Klokskap, måtehold, moral, varsomhet, mot, vennskap og sunn fornuft er verdier som settes høyt. I tillegg er «ettermælet» (ditt rykte) en svært vesentlig del. Spesielt vedrørende ryktet etter døden. 

Les Håvamål og finn din indre viking!

Det finnes ideer, tanker og skrifter som gjør livet mer interessant og som kan være vel verdt å snakke om – som diktet Håvamål, fremheves det i NRKs podcast Verdibørsen. Der tar filosofene Einar Duenger Bøhn og Ole Martin Moen for seg diktet Håvamål, som er flere dikt og visdomsord nedskrevet på 1200-tallet. Dette er Odins råd til menneskene og viser livssynet til vikingene og hvordan de synes folk burde oppføre seg.

− Noe av det er kanskje gammeldags i dag, men kjernen av det er universelt med tidløse verdier som også er gjenkjennelig i dag, mener filosofene.

− Man skal være vettug og man skal være selvstendig, men ikke skryte for mye. Man skal være sindig og vise måtehold.

Men det er også nedtegnet noe som ikke har slått an så godt i dag; kvinner og deres rolle er nesten ikke nevnt, samt den lite forsonende holdningen «øye for øye, tann for tann». Og det om at hvis noen lyver til deg, så lyv tilbake, noe som kan virke konfliktøkende.

Lev her og nå

Det var ikke noen himmel eller straff i vikingenes livsfilosofi, men det var «her og nå» som gjaldt. Livssynet var førkristent, og de hadde tanker om det hinsidige og det evige, men dette var likevel ikke avgjørende og spilte heller ikke en så stor rolle, «for det er i dette livet man skal handle».

Det var en slags en slags oppfordring til å tørre å ta litt tak i livet sitt og «leve litt nå mens du kan, og ikke gå å vente på den store kaken til slutt». Man skulle altså tørre å ta litt sjanser, men ikke for mye. Samtidig måtte du ikke være feig, for det var det verste du kunne være. Å ta sjanser var rettet inn mot at livet skulle gå bra, og at man skulle leve godt.

Livsfilosofien ble på den måten veldig jordnær og konkret, og det ble også veldig praktisk anvendbart og kunne passe for alle – lev her og nå!

Måtehold, mestring og stillhet

I diktene i Håvamål kommer det fram mye om måtehold i livsførselen deres. Du skulle heller ikke være grådig. Her framheves det også selvberging og det å klare seg selv; du skulle ikke tigge eller være avhengig av andre.

Du skulle også være litt stolt og kunne oppføre deg når du besøkte andre gårder. Håvamål ga råd om at når du skulle ut i verden fra ditt eget hjem, var det veldig viktig å ha vett, være klok og sindig og ha praktisk visdom.

− Likevel skulle du ikke skryte av det og si at du visste veldig mye, forteller filosofene. Også her skulle man vise måtehold; «uansett om du er klok eller dum, så skal du ikke si så mye», ble det skrevet. Man kunne godt ha litt stillhet mellom talene, det var et godt råd når man var utenfor hjemmet sitt og på fremmende steder. Noe annet grunnleggende og moralsk var om ære og skam. Som at du skulle bevare ditt navn, sørge for et godt ry og at du skulle alltid holde deg i tøylene. Du måtte finne en balanse mellom å være en skrytepave og ikke dumme deg ut. Og du skulle ikke drikke for mye, for da kunne du gjøre dumme ting.

Måtehold går igjen hele tiden og du måtte klare å beherske deg, men du skulle heller ikke være tilbaketrukket og overforsiktig. Du skulle klare mestre det å gå inn i noe og ha kontroll over deg selv – i ditt eget sinn og din egen kropp.

Måtehold handlet også om at du ikke skulle være for klok, men middels klok. For hvis du var for klok, «så har du et hjerte som ikke er sorgløst», altså du er ikke lykkelig fordi du er for klok. Da ser du for mye, og får for mange bekymringer. Visdommen må være at du kan ha mye vett, men denne klokheten kan ende opp med «grublerier».

− Håvamål sier jo noe om at man ikke skal sitte og gruble og bekymre seg for mye «til langt på natt», for da vil neste dag bli akkurat like ille. Du skal ikke tenke for mye på alle små detaljer og forutse alt som kan komme til å skje. Det er også noe praktisk i dette; det fører ikke til noe å sitte å gruble. Du kunne gruble akkurat passe til at du fikk gjort noe, men ikke mer enn du trengte. På denne tiden var man veldig handlingsorientert, og det å være modig og klare å legge ting bak seg samt å nyttiggjøre seg av de ressursene man hadde var viktig.

− Du skal ha nok intelligens til at det går bra og gjøre det som er riktig der og da, samt være «vettug» og forstandig. Det er nok den balansen de peker på her, og det er egentlig veldig enkelt: passe vettug – veldig rikt og vakkert sagt, sier filosofene.

Vennskap, raushet og allianser

Før Harald Hårfagres tid og før Norge ble samlet til en nasjon, var Norge et slags levende demokrati med et Tingsystem. Da kom det representanter fra ulike landsdeler, samlet seg på Tinget, løste konfliktene sine og dro deretter tilbake til landsdelene de kom fra. De var også veldig opptatt av å vite hvordan de skulle te seg og ikke komme i trøbbel, også fordi de var opptatt av å bygge allianser til fremtidige «Tingsaker».

− Du måtte vise at du var en vettug fyr og at du var storsinnet, sier filosofene. Fram til en sak skulle opp i Tinget måtte du finne ut av hva som bare var skryt og hva som var et reelt vennskap og en reell allianse. For å kunne bygge allianser måtte du kunne oppføre deg. De var også veldig opptatt av å gi gaver til hverandre. Du skulle ikke være gjerrig, men vise raushet og du skulle gledelig gi fra deg ting for å etablere vennskap og allianser, noe som for oss i dag kanskje kan virke litt kynisk.

Bruk de ressursene du har

Tradisjonelt sett har det vært en oppfatning om at vikingene var veldig fysisk sterke. Men i Håvamål står det at man kan få gjort mye selv om man har fysiske lyter eller ikke er så veldig godt fysisk utrustet. Det kan si noe om at «gjør det beste ut av situasjonen du er i». «Selv om du er halt, så kan du fortsatt ri en hest og ikke psyk deg selv ned og gjør det til en dårlig situasjon». De ble oppfordret til å bidra med det de kunne som en dyd av nødvendighet, samtidig som man ikke skulle henge seg opp i det man ikke kunne gjøre.

− Så selv om du ikke var stor og sterk som var vikingidealet, så var det likevel en verdi der. Du skulle nyttiggjøre deg av de ressursene du hadde og ikke «gremmes» over det du ikke kunne eller klarte, selv om det sikkert var helt forferdelig å ikke fungere helt fysisk i det slikt tøft samfunn. Likevel er innholdet i den beskrivelsen i Håvamål ganske universelt og inkluderende. Dette kan vi også i dag ta med oss i våre betingelser: Selv om du har lyter, så gjør noe annet med de ressursene du har mye av.

Hva vil du bli husket for?

Håvamål vektlegger viktigheten av ens ettermæle, altså det du vil bli husket for og det som skal leve videre etter deg.

− Det er det som blir med videre i historien etter din død og kan være viktig for fremtiden. Enten fordi det var viktig for din egen del, der man tenkte at man fikk et bedre liv etter sin død. Eller at man tenkte at dette var viktig fordi du var en rolleperson for dine barn og de rundt deg, og hadde derfor et ansvar for å ha et godt ettermæle for at det skulle gå dem vel. Det var en oppfatning om at et godt rykte og anseelse var veldig viktig, og at det kunne ha positiv virkning i flere ledd framover hvis du hadde et godt ettermæle. På samme måte kunne det ha en veldig negativ virkning hvis man hadde et dårlig ettermæle, så du måtte derfor tenke langsiktig.

På denne måten kan oppfattes Håvamål veldig praktisk og konstruktiv: «Hvis du gjør som oss, så er du som en av oss». På denne måten er det veldig nøytralt og her er det ingen onde krefter som skal bekjempes. Det ligger ikke noe hat bak og det er ingen kamp mellom det gode og onde, slik som det kan være i andre eldre tekster.

I Håvamål var de ikke opptatt av identitetspolitikk eller av å ekskludere, de var bare opptatt av å få deg til å være med og gjøre det du måtte. Altså ikke drikke for mye og ikke være for dum, men gjøre nytte av deg.

− Det er en slags kjærlighet til livet og er en slags motvekt til de som forsøker å bruke norrøn tenkning til å fremme «gufne» politiske tanker, mener filosofene.

I Norge har vi et Åsatro-samfunn som heter Bifrost som framstår som positivt inkluderende der de forsøker å finne gode ting og materialiserer dette. Dette gjøres veldig alvorlig og ordentlig, noe som holder denne tradisjonen i hevd. Bifrost tar avstand fra enhver form for diskriminering.

Får man et godt liv av å følge Håvamål?

− Øye for øye og tann for tann-holdingen fungerer ikke så godt i dag, der er det lite forsoning. Men det vanlige, folkelige som blir sagt om måtehold og sindighet, denne blandingen av janteloven og den folkelige fornuftigheten har noe for seg, mener filosofene.

Vikingene var jo også opptatt av å være glade. Det at man skal ikke skulle snakke så mye, er noe som vi kan tenke er litt rart. De mente at man skulle være glad og stille. «Gjør det du skal, og ikke snakk så mye». Å gjøre mer og tenke mindre kan gjøre deg mer lykkelig, og du blir ikke sittende fast i grublerier. På den måten kunne Håvamål gi gode mestringsstrategier. Håvamål har veldig korte tekster og er overkommelig å sette seg inn i.

− Dette er den stille kunnskapen som mange av oss har vokst opp med, men som er vanskelig å formulere. Å kunne tolke den på nytt og gjøre den til kunnskap tilpasset vår tid vil gjøre Håvamål til en livsfilosofi også for i dag, sier filosofene.

Kilder:

• Vikingenes visdomsord hávamál oversatt av Ludvig Holm-Olsen, Gudrun forlag, 1994
• Podkastepisoden «Les Håvamål og finn din indre viking!» 15.08.2022 i Verdibørsen, NRK. Er det en forbindelse mellom Odins tale og den norske folkesjela? Med filosofene Einar Duenger Bøhn og Ole Martin Moen: radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/sesong/202208
• www.bifrost.no
• utforsksinnet.no/7-ordtak-fra-vikingene-visdom-om-livet

Relaterte saker:

Alle skal få en mulighet til å leve ut sitt potensial

Runemagi er vår skjulte magiske arv

Fillerister Janteloven og norsk konformitet: Det er ikke mye som skal til før du blir «annerledes!»

Spådom med runer