Tekst: Hildur Vea, Balanzen
Gradvis opplever vi at vi ikke lenger passer inn med våre omgivelser. Presset for å være som andre gir en bismak i munnen. Det er som klær som ikke passer lenger eller som er gått ut av moten. Man føler seg ikke lenger tilfreds med det som gav stor tilfredshet tidligere.
For noen blir denne indre vekkelsen starten på en stor omveltning i livet. Man søker noe som er utenfor jobb og familie. Man søker noe større, uten helt å vite hva man søker. For mange blir det starten på å leve ut egne drømmer. For andre starter reisen med at man vet hva man ikke vil, uten å ha en klar formening om hva man virkelig ønsker i dette livet.
Når vi har tatt valget om å følge vårt hjerte blir man testet. Man blir testet for å se om man om man virkelig ønsker den endringen man har påbegynt. Da er det viktig å vite at dette er en test og at vi ofte vil møte på tester når vi gjør endringer i livet. Også når vi gjør endringer som er positive for oss.
«Når vi har tatt valget om å følge vårt hjerte blir man testet. Man blir testet for å se om man om man virkelig ønsker den endringen man har påbegynt.»
En indre søken
På en måte er en indre søken etter noe mer alltid et ønske om å finne sitt autentiske selv. Dette er den spirituelle delen av oss mennesker. Det er noe annet enn religion. Veien til det spirituelle kan for kristne gå gjennom kristne miljøer, for muslimer gjennom muslimske miljøer.
For ikke-religiøse kan man ofte utforske den spirituelle siden. Selv ble jeg kjent med min spirituelle side gjennom forskning – en indre søken etter å forstå dypere og dypere ledet meg tilbake til meg selv.
Vi er ulike, har ulike ting vi skal lære i dette livet, og våre liv må derfor følge ulike veier. Det er viktig å påminnes om dette i en tid hvor presset for å mene og gjøre som andre øker.
Frihet til å velge er en medfødt rett sett med spirituelle øyne. Det er også en menneskerett. [1] Vi har lov til å bestemme over viktige avgjørelser i eget liv. Og mer enn det: Vi er ansvarlige for de valgene vi tar, overfor oss selv.
Å leve er på samme tid enkelt og ikke enkelt. Når arketypen søkeren dukker opp i våre liv, dras vi mot noe nytt og ukjent. Når vi har tatt dette valget blir vi testet. Vi opplever ofte sabotørtanker og kan også møte motstand fra venner, familie og kolleger.
Selv har jeg valgt «annerledes» med å være evig student. De første årene sa ofte andre til meg: «Nå har du vel nok», «nå må du slutte», «hva skal du med all utdanning?» osv. Andre møtte meg med taushet – aldri en kommentar, aldri et spørsmål om hva jeg hadde lært, om hvorfor jeg gjorde dette eller hva som drev meg til økt personlig utvikling. Noen «nære» viste ingen interesse for det jeg holdt på med. Dette er eksempler på testing.
Så hva drev meg egentlig? Jeg kunne ikke sette ord på det den gang jeg startet. I dag ser jeg at arketypen, den indre søker, vekket meg fra min tornerosesøvn [2]. Arketyper viser mønstre vi mennesker går gjennom på vår reise i dette livet [3]. Arketypen søkeren er en indre kraft som pusher oss mot å finne sannhet om kosmos og meningen med våre liv [4].
For meg har dette vært en spennende reise som har gitt meg viktige innsikter om å leve og om hvordan kroppen fungerer. Kroppen responderer på sannhet med dyp indre ro. Strever man med uro er dette er varsel til en selv med å stoppe opp og under søke hva ubalansen handler om. Dette er ofte noe man ikke vil høre, men det er en annen historie. Når slike situasjoner oppstår, har vi to valg: Enten ignorere beskjeden og leve «som før», eller stoppe opp og undersøke saken.
Kan vi stole på forskning?
Mens man i tidligere tider støttet seg på Bibelen og Guds tro, er ikke dette lenger et fast holdepunkt for de fleste. Mange støtter seg heller til forskning. Men kan vi stole på forskning?
En som stiller seg kritisk til dagens forskning er psykiater Tron F. Aarre. Han sier:
«Det største problemet er kanskje at mye av forskningen i dag har som mål å merittere forskeren, ikke gi ny kunnskap. Når profesjonsutdanningene skal være akademiske og evidensbaserte, må det være nok akademikere med forskningskompetanse til å undervise studentene. Dermed må flere enn før forske, og det blir stadig mer forskning – av stadig mer diskutabel interesse.
Det er naivt å tro at dette stimulerer til nytenkende forskningsprosjekt som stiller spørsmål med vedtatte sannheter. Resultatet blir lett masseprodusert forskning der det er langt mellom gullkornene, og der det meste som støtter opp om de rådende maktforholdene i forskningens verden.» [5]
Å leve fri, trygg og ærlig
Mennesket er født frie. Vi er frie til å tenke det vi vil. Egne tanker er tanker som er basert på egne erfaringer. De fleste av de tanker som surrer i hodet er ikke egne tanker. Det er avgjørende viktig for de som vil hjelpe seg selv at de forstår forskjell på egne tanker og andres tanker, ellers er det lett å bli manipulert. Den beste slaven er den som tror han er fri [6].
Å leve et liv i frihet forutsetter at vi kjenner oss selv. Vi må da klare å møte oss selv. Det er ikke mulig å samtidig være stressa og i kontakt med seg selv. Å være stressa er en tilstand i kroppen, der man har aktivert fight, flight og freeze-systemet. Det er imidlertid mulig å være i kontakt med seg selv og leve et hektisk liv. Dette er personer som er trygge. Å være trygg er også en tilstand i kroppen, og noe annet enn å være utenfor fare.
Vi mennesker skanner trygghet ubevisst. Fenomenet heter neurosepsjon, og kun personer som er trygge (tilstand) kan formidle trygghet til andre personer. [7]
«When detecting safety, physiology calms.
When detecting danger, physiology is activated for defense.» [8]
«Når vi sanser trygghet, blir vi rolige.
Når vi sanser fare, vil kroppen aktivere et forsvar.»
Å møte seg selv, sitt autentiske selv, handler om to parallelle prosesser. En prosess er å finne frem til en tilstand av trygghet i oss selv. De som av ulike grunner mangler indre ro trenger å møte det som gir uro, slik at de kan gi slipp på det.
Den andre prosessen handler om å leve ærlig. Ikke ærlig i betydning av å ikke lyve, men ærlig i betydning av å leve sin egen sannhet. Husk at kroppen bekrefter sannhet med dyp ro. Og at ingen liv er like. Og de skal heller ikke være det.
«Å leve et liv i frihet forutsetter at vi kjenner oss selv. Vi må da klare å møte oss selv. Det er ikke mulig å samtidig være stressa og i kontakt med seg selv.»
En vei til forening og kontakt
Yoga er en av flere retninger som er en vei til et autentisk selv. Yoga betyr forening. Det betyr forening mellom livskraft og vår fysiske kropp. Gjennom yoga lærer man å lytte til seg selv. Yogaøvelser brukes i starten for å finne indre ro, slik at prosessen med å forstå seg selv og finne sin egen indre stemme kan begynne.
Når man knekker koden kan alt i livet gjøres på en yogamåte. Det handler IKKE om leveregler. Det handler heller ikke om å gjøre yogaøvelser (asana) hver dag. Yogapoliti finnes ikke. Når man er voksen, trenger ikke andre å fortelle hva man skal gjøre. Hvis noen gjør det, må man våkne. Man er da i kontakt med personer eller miljøer som ikke støtter deg i å leve din sannhet, og som av den grunn kan lede deg bort fra ditt autentiske selv.
Åpne personer og miljøer har rom for at mennesker er som de er. Spirituell veiledning er å opplyse hvordan mennesker kan få en dypere kontakt med seg selv. Så er det opp til den enkelte hva de vil prøve, og når de vil prøve.
Alle valg vi tar vil styrke eller svekke oss. Å leve et autentisk liv er å leve et liv i samsvar med sin egen sannhet. Tegnet på at du er på rett vei er at du er klokere, har mer overskudd og er gladere. Da blir du ikke så lett trigget, du er ikke stresset selv om du har mange gjøremål, du finner mening i hverdagen, er glad uten noen spesiell grunn og får nok søvn.
Teksten er skrevet Veavågen den 12. oktober 2019 av Hildur Vea, phd., doktor i folkehelsevitenskap. Den er også publisert på hennes blogg.
Om forfatteren:
Hildur Vea arbeider som førsteamanuensis på høgskolen på Vestlandet, HVL Avd Haugesund og er daglig leder på Balanzen AS, Karmøy. Her tilbys yoga, samtaler, foredrag, workshops og utdanning til yogalærer og til systemisk traumeterapeut. Vea er psykiatrisk sykepleier og har doktorgrad i folkehelsevitenskap, fire utdanninger i kroppsforankret psykoterapi og flere yogautdanninger.
Nettside for Balanzen: www.balan-zen.no.
Nettside for utdanningene: Puust.no
E-post: hildur.vea@balan-zen.no
Referanser:
[1] FN`s menneskerettigheter fra 10. desember 1948.
[2] Tornerosesøvn er en metafor for å leve i overlevelse, leve i en illusjonsverden, hvor man mangler kontakt med sitt autentiske selv.
[3] Det var Carl Jung som var den første til å beskrive dette fenomenet. Selv finner jeg stor forståelse for hva arketyper er og hvordan de virker i oss gjennom Carol S Person sine bøker.
[4] Carol S Person, 1991. Awakening the heroes within. Twelve archetypes to help us find ourselves and transform our world. Side 130
[5] Tron F. Aarre, 2018, En mindre medisinsk psykiatri, side 46.
[6] Sitat fra Anders Holand, september 2019.
[7] Stephen W. Porges, 2017, The pocket guide to the polyvagal theory. The transformative power of feeling safe. Side 19 og 50.
[8] Stephen W. Porges, 2017, The pocket guide to the polyvagal theory. The transformative power of feeling safe. Side 50.
