Tekst: Andreas Aubert  Foto: Masayo Benoist

De fem rytmene heter flyt, stakkato, kaos, lyrisk og stillhet. Ordet rytme i denne sammenhengen henspiller ikke primært på en musikalsk rytme, heller på den indre dynamikken eller pulsen i hver av dansens fem faser. Hver har sine egne typer bevegelsesmønstre, men innebærer ikke å følge faste trinn.

Praksisen handler ikke om dans i tradisjonell forstand, men om spontant uttrykk gjennom kroppen. Læreren velger ut musikk som understøtter deltakerne i å gå dypere i hver av de fem fasene.

– Til sammen utgjør de fem rytmene en bølge av energi, sier Ingrid Brudevoll. Hun er sertifisert 5-rytmer-lærer og underviser regelmessig blant annet på Sagene i Oslo, på Nesodden og i Moss.

Hun har bakgrunn som lærer innen eurytmi (en bevegelsespraksis utviklet av Rudolf Steiner) og fra fysisk teater. Det var først da hun oppdaget 5 rytmer i 2007 at hun fant det hun hadde lett etter hele tiden.

Inntar kroppens perspektiv

– Hva kjennetegner 5 rytmer?

– Praksisen er veldig fysisk. Den baserer seg på kroppens perspektiv, hvilket er radikalt annerledes fra det meste annet i vår kultur. Den første rytmen (flyt) handler om å kjenne etter, lukke øynene og glemme hvordan vi ser ut. Vi er så vant til å se oss selv utenfra. Vi må glemme det litt, begynne å kjenne oss selv fra innsiden. Dette er praksisens utgangspunkt – ikke at man skal få til noe eller prestere noe.

Ut fra kontakten med det som egentlig foregår på innsiden kommer man i kontakt med noe som har lyst til å bli uttrykket. Da kommer den andre rytmen – stakkato, som handler om å uttrykke noe fra innsiden og ut.

– Det er noe som har retning utover, det kan også være ut mot andre mennesker, mens den første rytmen har mer retning innover. Disse to – flyt og stakkato – er grunnpilarene i 5 rytmer.  

I den tredje rytmen – kaos – blir begge disse blandet. Kaos er en utrensende rytme. Der kan vi bryte gjennom til dypere nivå av hvem vi er ved å gå dypt gjennom kaoset og så etter hvert gi slipp på noe av det, ifølge Brudevoll.

– For eksempel kan vi oppleve «der er det en muskelspenning, den trenger å gi slipp», og når den er klar kan den løsnes og slippes gjennom dansen. Kaos er den mest kraftfulle rytmen og kan også gå raskt i tempo. Poenget er å bevege seg raskere enn man kan tenke, men dette er ikke noe jeg nødvendigvis sier. Forestillinger om hva som skal skje kan være et hinder.

Veiviser til ekstase

Metoden har sine røtter tilbake til California på 1960-tallet. Grunnleggeren Gabrielle Roth beskrev den som et veikart til ekstase.

– Ekstase betyr at man er ett med det man gjør heller enn å tenke på det man gjør. Når man er ett med det man gjør har man glemt de teoretiske beskrivelsene. Praksisens mål er å bli ett med seg selv i øyeblikket, sier Brudevoll.

– Den lyriske rytmen kjennes helt annerledes, da er det som om du «blir danset» heller enn at det er du som danser. Du åpner opp for deler av deg selv som du kanskje ikke har vært i kontakt med før.

I lyrisk kontakter vi et dypere lag av den vi er, bortenfor hvem vi «tror» vi er, ifølge Brudevoll.

– Vi er veldig styrt av tankene våre, hva vi «skal» være og selvbildet vårt. Vi består av mye mer enn det, og det kan vi komme i kontakt med gjennom denne energibølgen, hvis vi dykker dypt inn.

Stillhet og kreativ prosess

Den siste rytmen, stillhet, handler om å romme det hele, integrere, kjenne og være i det man har kommet i kontakt med gjennom dansen.

– Det er som når du kommer ut på andre siden av en bølge – den trekker seg litt tilbake. Du integrerer og rommer det du har vært igjennom.

De fem rytmene kan også brukes som et kartverk for enhver kreativ prosess, ifølge Brudevoll.

– Det er ikke utelukkende en bevegelsespraksis, det er også en erfaringsbasert og kroppsbasert filosofi, avslutter hun.

Les mer: ingridbrudevoll.com

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalgs skrivehjelpstjenester. Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no

Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: Autentisitet.no

Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no

Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: Facebook.com/autentisitet.no