− Veien til frelse ligger tilgjengelig i oss alle via bevissthet og følelser. Bevissthet ligger i hodet og er kartet. Følelser er kompasset og ligger i hjertet. I vårt indre har vi både kartet og kompasset som viser veien til vårt eget svar til frelse, sier Irene Kruge. Hun er medium, forfatter, sosionom og jobber i NAV Grünerløkka som jobbspesialist.
Ordet «frelse» bruker hun bevisst, fordi hun synes at religioner har tatt eierskap på dette ordet.
‒ Jeg må også få lov til å kjenne frelse. Det betyr egentlig bare at jeg har forløst noe inni meg, som gjør at skam, skyld og dårlig samvittighet kan skrelles av slik at jeg får lov til å føle meg verdig og verdifull slik som jeg er.
Irene og hennes gode venninne og samarbeidspartner Nina Tandberg Knudsen har mange års jobbing med «indre demoner» bak seg. Begge har jobbet intenst med alt som har med det indre planet å gjøre. De påpeker at veien fortoner seg helt forskjellig for alle, men en fellesnevner i alt er å gå innover i seg selv for å jobbe.
− Vi har holdt på i mange år for å tørre å stå i dette. For ironisk nok krever det veldig mye mot å stå for noe som egentlig er litt sunn fornuft, sier Irene.
Tør å stå i seg selv
Det var Nina som først kontaktet Medium, etter indre veiledning, på vår Facebook-side. Hun forteller at hun er et medium som kanaliserer Jesus og andre mestere, og at Michael Jackson, Jan Werner og flere kommer «på besøk».
På hennes profilside på Facebook står det at hun er et klarsynt transemedium. Men hvordan kan hun vite så sikkert at hun faktisk kanaliserer avdøde mestere og kjendiser, og at det ikke er hennes egen fantasi? Nina tør i alle fall å stå for at det er det hun gjør, etter flere års indre arbeid med seg selv. Det hadde hun slett ikke turt for noen år siden.
‒ Vi har gått en tung vei og har måttet lytte til vår bevissthet og gjøre det vi fikk beskjed om – på godt og vondt. Vi har lært å leve i tillit, gitt bort alt og mye mer, sier Nina, som er gift og bor i Larvik.
For syv år siden jobbet Nina som klarsynt medium på Krystallkulen, men her måtte hun slutte fordi hun opplevde en svært heftig utvikling i sitt eget liv.
Ninas oppvåkning
Når vi ikke gjør det vi elsker, så får vi heller ikke det livet vi ønsker oss. Dette ble Nina smertelig klar over i sitt eget liv, men det tok henne flere år å forstå det.
‒ Jeg har blant annet trynet mange ganger i jobb og i livet generelt. Jeg jobbet i barnehage i to og et halvt år og fikk betennelser i magesekken og i spiserøret, så jeg var inn og ut av sykehus. Så sier Gud: «Nå må du si opp!» Jeg hørte det ikke. Nok en gang sier Gud: «Du må si opp.» Nina tenkte: «Det kan jeg ikke, for jeg må jo ha inntekt.»
Slik fortsetter det, til hun blir nødt til å si opp. Når hun går inn til sjefen med oppsigelsen, er hun helt i emosjonell oppløsning. Men idet hun leverer oppsigelsen, går hun fra å gråte panisk til å bli helt rolig. Sjefen spurte: «Hva skjedde nå? Nå vet du at det du gjør er riktig.»
‒ Så får jeg bare beskjed fra Gud om at: «Nå må du stole på at løsninger kommer til deg.» Og det gjør det den dag i dag.
‒ Jeg lover deg, jeg har jobbet notorisk 24 timer i døgnet og gjort alt jeg har fått beskjed om. Ellers kunne jeg ikke stolt på informasjonen jeg får inn. For det hadde jeg aldri turt. Jeg hadde aldri turt å si at jeg kanaliserer Jesus. Overhodet ikke! Men dette er min vei og min utvikling. Vi har alle hver vår vei, sier Nina.
«Elsk deg selv som din neste.»
− Nina og Jesus
Frelser og hvilepute
Jesus eller Messias ansees av mange som en type frelser som skal frelse menneskeheten.
− Det er egentlig et misbruk av et menneskes frie vilje, mener Irene. Både hun og Nina har fått beskjed i meditasjon om at den stien som Jesus gikk, var mest til nytte for ham, men ikke nødvendigvis for alle andre.
− Vi har alle hver vår sti som vi skal gå. Jesus skulle egentlig være en inspirasjon, men ble heller en frelser. Vi ser jo at det ikke har vært helt heldig for vår utvikling i stor grad, for jeg tror at vi nyter best av å utvikle oss selv for å skape de beste muligheter.
‒ Har dette vært som en hvilepute for mennesker?
− Ja, det mener jeg, svarer Irene.
− Når noe går galt, kan vi «bare» få tilgivelse, er det som læres bort. Vi må jo gjøre opp for oss, gjøre gode handlinger og møte vår karma. Ellers blir det veldig passivt, sier Nina.
De vet at de kanskje tråkker mange på tærne nå, selv om de ikke mener det slik. Men de synes det er viktig å få frem dette budskapet, fordi de tror det kan sette mange fri inni seg selv.
− Den største utfordringen med passiviseringen er likegyldigheten, fordi vi sitter og venter på noe annet utenfor oss selv. Vi ser at barn lider og vi må jo agere. Vi må jo gjøre noe annerledes nå. Vi kan ikke sitte og vente på en som skal komme i skyene, og så ser vi all lidelsen rundt oss. Det gjelder penger også – som vi tror kan frelse. Penger vil ikke redde oss. Det er viljen vår som faktisk gjør endringene, sier Irene.
Å ta ansvar
Penger er skapt av mennesker, og vi har blitt avhengige av dem for å kunne leve normalt. Det er nesten som om kapitalisme også har blitt en religion, påpeker Irene.
− Det er vi som bestemmer – ikke pengene. Jeg må faktisk ta ansvar for mitt liv nå og gjøre en forskjell for meg.
Irene og Nina er imot alt som passiviserer oss slik at vi ikke tar tak i eget liv og lære. De ønsker å føre oss bort fra denne holdningen som mange ofte har: «Det går sikkert greit, for det er sikkert noen andre som tar seg av det.» Som Arnulf Øverland skrev i diktet Du må ikke sove: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv.»
− Det handler om å ta ansvar for at det som skjer i livet ditt, det har du tiltenkt deg selv. Ja, det er litt kinkig, så det er ikke alle som har lyst til det, sier Nina.
Hva med terror, krig og overgrep som blir påført oss utenfor? Nina og Irene tror at det er en grunn til at dette skjer også. Terror og krig tror de handler om vår kollektive bevissthet, som tiltrekker seg dette i form av ren frykt, samt normene og reglene som settes i samfunnet.
− Vårt budskap er: Våkn opp og lytt til deg selv. Elsk deg selv og finn din indre vei!
Knust til fin sand
Etter et samlivsbrudd opplevde Irene at fysiske eiendeler ble tatt fra henne. Hun opplevde at hele livet hennes gikk i grus.
− Jeg følte meg rikere enn noensinne når alt var borte, alt var skrellet bort både fysisk og psykisk. Jeg måtte ta tak i livet mitt fra A til Å. Slik er det gjerne når noe skal bli til helt fin sand, sier Irene.
I prosessen fikk hun klare visuelle bilder på sin indre reise. Det viktigste var en grotte i et fjell, og en diamant inne i fjellet som et bilde på vårt høyere selv eller vår høyere bevissthet.
− Hvis du knuser fjellet rundt deg, må det bli pulverisert, slik at du kan få ut den flotte diamanten som ligger inni deg. Livet gjorde det med meg fysisk. Alt ble finmalt. Det ble en fantastisk åpenbaring å kjenne at tingene ikke eier meg. Det var befriende også, men først etter at det hadde gått en lang stund. Først måtte jeg jobbe meg gjennom veldig mye traumatiske følelser, forteller Irene.
Bevisstheten er delt i to
Til tider har Irene vært veldig deprimert og langt nede i lengre perioder i livet sitt. Men i sine svarteste stunder oppdaget hun at hennes egen bevissthet har en enorm innvirkning på tilstanden hennes.
− Bevisstheten bestemte egentlig hvordan jeg skulle ha det. Jeg oppdaget at tankene mine er delt i to. Vi har en lys side, som ønsker at det skal gå bra – jobbe seg gjennom det vonde. Den var ikke lett å høre i de mørkeste periodene. I mørket hørte jeg bare hakking i hodet: «Det du gjør er aldri bra nok, alle hater det du er og gjør. Du ser ikke bra ut.» Det hamret og gikk. Dette er mørke tanker, som djevelen – kall det hva du vil, sier hun.
Noe av det hun gjorde for å snu på dette, var blant annet å skrive ned ting hun var takknemlig for hver dag i en lang periode. Hun prøvde å finne de lyse tingene i livet sitt.
− Det har hjulpet veldig. Nå får jeg slike beskjeder: «Elsker deg, jenta mi!» Det er så godt for hjertet å kjenne at man er elsket bare i kraft av seg selv. Det er den største gaven jeg har fått. Det er det vakreste jeg har vært med på. Jeg kan sitte på toget og tårene begynner å renne, fordi jeg kjenner så sterk kjærlighet …, smiler Irene.
Lytte innover
Alle finner sin egen vei. Poenget er at vi må lære oss å lytte innover. Men hvordan kan vi lytte? Hva kan jeg gjøre om jeg ikke klarer å sitte stille for å meditere i lengre tid?
− Du må finne roen og jobbe med det som passer for deg. Det er veldig viktig å stilne støyen i seg selv. Jo mer du gjør det, jo nærmere kilden kommer du, sier Nina.
− Jeg elsker skogen, havet, vann og brusende sjø. Når jeg er i slike omgivelser, kan jeg falle i transe. Det er veldig behagelig, og det er min måte å meditere på. Det finnes mange forskjellige måter å gjøre det på, tilføyer Irene.
På kurs hos Irene og Nina kan det bli uforutsigbart, da de lytter til sitt indre i møte med kursdeltagere. De har ingen mal de følger helt slavisk.
− Når du lærer å lytte til deg selv, så lærer du etter hvert forskjellen på hva som er mørket og hva som er lyset, og hvorfor ting skjer. Hvorfor trynet jeg der? Jo, du var ikke grei med naboen. Hvorfor krasjet jeg bilen? Du hadde ikke troen på deg selv, sier Nina for å ta noen eksempler. Hun og Irene ønsker at alle skal finne sin egen vei, så de forsøker å tilrettelegge for at dette skal være mulig.
− Vi kan ikke tvinge andre til å gjøre det som er bra for dem. Det går ikke, sier Nina.
Å følge en spesiell religion, teori, retning eller en person slavisk har vært prøvd før, tilføyer Irene. Det har ikke fungert så bra hittil, mener hun, og viser til alt det vonde mennesker fortsatt gjør – som for eksempel overgrep mot barn som burde angå oss alle.
‒ Vi må stoppe opp nå, og vi må gå innover og finne frelsen i oss selv. På den måten kan vi våge å konfrontere de handlingene som ikke gagner. Da kan vi våge å møte hverandre der vi er uten å være farget av skjulte motiver, sier hun.
«Galskap er å gjøre det samme hele tiden
og forvente å få ulike resultater.»
− Albert Einstein
Djevelen endte i materie
Irene ser stadig indre bilder som hun tolker og omtaler. Ett av dem går tilbake til opprinnelsen, før skapelsen. Da hun hadde opplevelsen, satt hun og ristet.
− I fornektelsen av mørket går vi glipp av lyset. Det er den største kunnskapen, føler jeg. Se for deg bølger av følelser og utålmodighet som skaper bevegelse. Og så begynner det å gå veldig fort. Det er slik materien begynner. Det jeg har fått som et billedlig symbol på dette, er slåsskampen mellom Gud og Djevelen, som endte i materie. Det er kilden for meg, som er alt.
− Som i en celle må det være noe som beveger seg som klarer å skape motkrefter. Og så begynner det å ekspandere, akkurat som vi blir til fra det lille frøet. Slik begynte alt opprinnelig med energibølger, som er følelser. Så samstemmer bevisstheten, og da formes det vi kan gjenkjenne som all materie i dag, sier Irene.
«I fornektelsen av mørket går vi glipp av lyset.»
− Irene Kruge
Likestilling og fred
Hele spekteret av følelser er noe Irene og Nina tar opp på kurs. Spesielt kvinner har alle følelsene fra himmel til helvete/lys og mørke/kjærlighet og frykt. Dersom vi hadde fullstendig likestilling i verden, tror de vi ville hatt mindre kriger, vold og konflikter.
− For meg handler full likestilling om at vi kvinner er helt likeverdige på våre egne premisser. Når menn og kvinner er likestilte, kan vi endre på premissene rundt oss. Da kan vi gjøre ting litt bedre for barna våre. Hvis bare kvinner tillater seg å elske seg selv helt uten betingelser og tar sin plass likeverdige ved siden av mannen, så kan vi få helt endrede måter å leve etter, sier Irene.
«Det vi gjør mot vår neste, gjør vi mot oss selv»
− Irene Kruge
Hva de kan tilby
Nina og Irene holder workshoper, kurs, seanser og motivasjonsforedrag. I tillegg skal de arrangere åndelige tematurer og/eller åndelige utviklingsturer til utlandet og i Norge. De har også et bokprosjekt der Ninas kanaliseringer av Jesus vil bli fremtredende.
Fokuset deres er å løfte mennesker og hjelpe dem til å finne sin egen vei. De har ingen fasit eller oppskrift som skal fungere for alle.
− Jeg brenner for at andre skal lære å lytte til seg selv. For det var gull for meg. Å ha den indre stemmen du kan lytte til når du lurer på noe og når ting krasjer, det gir en trygghet, trøst og omsorg, sier Nina.
I selvutviklingsprosesser og på kurs bruker de ikke noen ritualer eller spesielle redskaper som for eksempel krystaller, englekort eller pendler. Det betyr ikke at det er noe feil, men det blir støtte for den enkelte som måtte ønske det på egen hånd.
− Jeg kan ikke dømme noen ut ifra hvor de ønsker å finne sin frelse. Det eneste jeg sitter igjen med, er at når alt er tuftet på innsiden, sliper det vekk mye fordømmelse på utsiden, sier Irene.
Det viktigste er ikke hvilke ritualer og verktøy du bruker, mener hun og Nina. Det viktigste er å la være å fordømme andre, selv om de bruker andre metoder enn du selv.
− Hver og en må finne sin måte. Krystaller kan være godt for mange, som for eksempel medisiner i en periode for å overkomme fysiske smerter.
– Kanskje trenger du dem som veileder i en kort periode. Det vi ønsker, er å kunne gi trøst og omsorg til mennesker og la dem forstå at trøsten de leter etter på utsiden, den har de tilgjengelig på innsiden. Veien til indre frelse er tilgjengelig for alle, sier Irene.
Den hellige treenighet – kilden og alt som er
Slik tolker Irene Kruge og Nina Tandberg den hellige treenighet. De ser denne trekanten som et symbol på Kilden, livet og «alt som er».
− Kilden står utenfor og ovenfor denne trekanten. Kilden er alt sammen for meg, sier Irene.
Gud eller nøytralitet ser de på som en del av vår bevissthet og den rene tanken. Den andre delen representerer positivitet, kjærlighet, lys og gode følelser, som kan illustreres med en Gudinne. Den tredje delen er negativitet, mørket og vonde følelser som hat og frykt, som kan symboliseres med djevelen.
På samme måte er det tre typer atomer i hver enkelt celle: positive ioner, negative ioner og nøytrale nøytroner. Trekanten er et symbol på alt som er, slik at det blir lett gjenkjennelig. Irene påpeker at det må være en balanse mellom disse tre enhetene, for at det skal kunne skapes bevegelse, ekspansjon og danne nye forbindelser.
− Inni hver celle i kroppen må det være noe som beveger seg og klarer å skape motkrefter. Dermed kan den begynne å ekspandere, akkurat som vi blir til fra det lille frøet. Slik begynte også alt opprinnelig med energibølger, som er følelser, forklarer Irene.
Artikkelen over er tidligere publisert i Medium utgave 1-2018.
Les også:
