Statsløse Auroville i India: Et internasjonalt senter for spirituell utvikling

Tekst: Eirik Værnes

Idet den første snøen skal til å falle i Norge, setter jeg kursen vekk fra kulde, stress, og materialistisk livsstil. Etter 18 timer ankommer jeg Chennai Airport før turen går sørover til Pondicherry, en tidligere fransk koloni. Der tilbringer kjæresten min og jeg en natt på hotell. Men vi er ikke helt fremme ennå.

Byen vi skal til har litt under 3000 innbyggere. Men med alle besøkende og frivillige arbeidere, estimerer de som bor der at tallet er nærmere 5000. De har enten tittelen volunteer, newcomer eller Aurovillian. Dette er stadiene du må gjennom for å bli en del av den voksende fremtidsbyen. Først etter en stund som frivillig kan du bli nykommer. Deretter kan du bli en ekte innbygger i Auroville. Aurore betyr soloppgang, mens ville betyr landsby eller by.

Byen ble grunnlagt i 1968 av franske Mirra Alfassa Morisset, men kalles ofte bare «City of Dawn». Og mange lengter vel etter at menneskeheten skal få oppleve en ny dag etter å ha tilbrakt mye tid sovende i mørket.

Drømmen om en guru

Mirra Alfassa ble født i Frankrike i 1878. Moren var egyptisk og faren tyrkisk. Som ung studerte hun kunst og var interessert i okkultisme. Hun dro til Algerie for å møte okkultisten Max Théon og hans kone Mary Ware. Selv om hun var ateist i perioden hun var kunstmaler, hadde hun også overnaturlige opplevelser. Men det holdt hun for seg selv.

Blant Alfassas okkulte opplevelser var et møte med en mørk, asiatisk guru i drømme.

Det var hennes mann, Paul Richard, som introduserte henne for Sri Aurobindo i 1914. Alfassa kom til India det året, og da hun traff den indiske filosofen, gjenkjente hun ham som guruen hun tidligere hadde møtt i drømme. Hun visste at hun måtte komme tilbake.

Indisk frigjøringskamp

Aurobindo var både filosof, poet og frihetskjemper. Selv om han hadde fått sin utdannelse i England, hvor han ble plassert av sin anglofile far, var han ikke noen tilhenger av Storbritannias herredømme over India.

Etter flere år som lærer, ble han stadig mer involvert i kampen for Indias frigjøring. Og han delte sine tanker i tidsskrifter.

På grunn av motstandsarbeidet ble han arrestert to ganger før han i 1910 dro til den fransk-kontrollerte delen av landet og slo seg ned i byen Pondicherry. Dette skjedde i all hemmelighet for myndighetene.

Han hadde gode grunner til å dra. Flere av hans venner var henrettet eller fengslet med lange straffer.

Alfassa møter guruen

Det var i Pondicherry at Alfassa møtte Aurobindo. Med hjelp fra henne, jobbet han for å løfte India opp og ut av kolonialismens slaveri, og gjøre landet fritt og uavhengig.

Han hadde en visjon om at mennesker over hele verden skulle nå et høyere bevissthetsnivå, og at våre felles verdensproblemer kunne løses.

Sri Aurobindos følgerskare vokste for hvert år som gikk, og Alfassa samlet dem i et ashram i Pondicherry.

Enhet med det gudommelige

Sri Aurobindo så det ikke som sin oppgave å skape en ny religion. Målet var en indre selvutvikling, en utvikling som kunne lede alle til en oppdagelse av det ene selvet, og en høyere bevissthet enn den som eksisterer på det mentale planet. Han brukte begrepet Supramental, Supermind.

Filosofien ble kalt integral yoga, eller supramental yoga. Yoga betyr enhet, og brukes ofte om å oppnå en enhet med det guddommelige, eller med andre plan enn kun det fysiske. Men med integral yoga ønsket Aurobindo å bringe den guddommelige bevisstheten ned på det materielle plan.

Det gikk mange år med spirituell praksis før han kunne meddele at han var kommet i kontakt med det lavere supramentale planet. Og han skrev at han møtte på vanskeligheter da han forsøkte å manifestere dette planet nede i den fysiske virkeligheten. (Roshen Dalal, Sri Aurobindo – The life and teachings of a revolutionary philosopher, publisert av Macmillan, 2023)

Mother – hele Aurovilles mor

På Sri Aurobindos bursdag, 15. august 1947, opplevde India sin frigjøring. Tre år senere døde han.

Men Mirra Alfassa (1878-1973) fortsatte arbeidet. I 1968 skapte hun Auroville som en måte å sette Sri Aurobindos filosofier ut i live og forberede verden på ankomsten av en ny menneskeart.

Da Alfassa grunnla Auroville, eide ashramet byens ressurser. Men etter hennes død oppsto uenigheter mellom innbyggerne i byen og styret i ashramet. Indiske myndigheter grep inn. De ga eierskapet over byens ressurser til dem som bodde der.

I Auroville kalles Alfassa for Mother. Sri Aurobindo ga henne navnet. Han var tydelig på at han og Mother var to aspekter av samme kraft. 

Mother verdsettes høyt av alle i Auroville. Hennes bursdag, 21. februar er en helligdag, og skoler og arbeidsplasser holder stengt. I hver butikk, på hvert kontor og på alle spisested du kommer inn i, ser du et bilde på veggen av byens kjære Mother.

På vei

Auroville har mange inngangsporter, og ved hver port står vakter i uniform. Jeg tenker aldri så mye over dette, for jeg blir aldri stoppet. Spør dem bare om veien noen ganger. Vaktene passer på byens innbyggere. De blander seg sjeldent i det som skjer.

Mother hadde et mål om at byen skal klare seg uten politi. Dette har Auroville oppnådd. Ingen penger skal det heller være, men innbyggerne har et eget «Aurocard», som de får penger inn på. Mange steder er det kun mulig å betale med Aurocard, ikke kontanter. Allikevel tar de fleste steder vanlige internasjonale kort.

Politikk skal det ikke være i Auroville, men målet er ennå ikke nådd, virker det som. 

Ønsker vekst

Indiske myndigheter er involvert i administreringen av byen, i hvert fall av infrastrukturen, og bilene deres er synlige når de reiser ut og inn med små grønne, hvite og oransje flagg foran.

Planen er at byen skal romme 50 000 innbyggere. Mange av byens veier blir for tiden asfaltert.

Da Auroville ble åpnet, 28. februar 1968, leste representanter fra mange land opp en oversikt over byens prinsipper. Blant annet skal byen tilhøre menneskeheten, ikke enkeltmennesker. Og de som bor der, må være villige til å tjene den guddommelige bevissthet. Byen skal bygge en bro mellom fortid og fremtid, og kjempe for menneskelig enhet.

Auroville skal ikke tilhøre en spesiell gruppe, byen er til for menneskeheten som helhet.

Matrimandir og sentrum

I midten av Auroville ligger Matrimandir, en gedigen, gull-farget kuppel. Arbeidet med kuppelen startet i 1971 og ble fullført i 2008. Innsiden er helt hvit, med trapper som leder opp til et stort rom. I midten av rommet er det en stor kule av krystall. Gjennom et hull i taket lyser sola ned på kula, som igjen tar imot dette lyset og sender det utover, så rommet fylles med et bølgende lys som skifter farge. Rommet blir lilla, blått, rødt og grått. Der sitter man i total stillhet og mediterer.

Utenfor Matrimandir ligger en stor og velstelt hage med mange stier, vanndammer, benker og trær. Her kan man gå i fred og ro langs stiene, sette seg ned på en benk ved et vann eller fortsette meditasjonen under et tre. Frivillige arbeidere og gartnere jobber i hagen.

Besøkende fra andre deler av verden og resten av India kommer for å se på den store kuppelen av gull.

Utenfor den idylliske hagen knytter jordveiene byens kafeer, butikker og gårder sammen. Alt er økologisk, uten noen kjemisk innblanding. Det er mange små samfunn og gjestehus rundt i byen. Her arrangeres workshops, yoga-timer, danseklasser, teaterforestillinger og mye annet.

Stedene har navn som «Serendipity», «Creativity», «Courage», osv. Livet leves, nesten som i alle andre byer – i skoler, barnehager, på gårder, kafeer, restauranter og på bibliotek – men med en høyere grad av fokus på det spirituelle og det som skal hjelpe menneskeheten med å nå nye høyder i utviklingen.

Rom for spirituell vekst

Hva Sri Aurobindo, den politiske frihetskjemperen som var isolert i Pondicherry mens han gjorde sin spirituelle praksis, ville tenkt om at byen som var skapt for å fortsette hans arbeid, er fylt av workshops med meditasjon og yoga, vet jeg ikke.

Kanskje han ville ha applaudert initiativene. Det skaper i hvert fall et miljø som egner seg for avslapning og vekst. Mye av det vi forbinder med den vestlige A4-tilværelsens stressende hverdag, er luket ut av bedet. Her er rom for å vokse sammen med andre og knytte bekjentskaper, mens man utvikler sine interesser.

«Auroville skal ikke tilhøre en spesiell gruppe, byen er til for menneskeheten som helhet».

– Eirik Værnes

Mange møteplasser

Ungdommene har sitt eget Youth Center, hvor de møtes til pizzakvelder og karaoke. Det er hytter og zipline i trærne. Det arrangeres også egne spillekvelder med brettspill andre steder.

Noe som slår meg, er at menneskene er så åpne. Det er lett å knytte kontakt med dem, og har jeg noen som helst problemer, er folk villige til å hjelpe.

Auroville er ikke et turiststed, men det er fullt mulig å komme som gjest og bo på et av gjestehusene. Hver dag finnes det en mengde aktiviteter å delta på. Aktivitetene blir annonsert på egne WhatsApp-grupper, og på oppslagstavler på spisesteder og i butikker.

Stedet har en internasjonal befolkning. Her blir jeg kjent med mennesker fra Tyskland, Frankrike, Italia, Korea, Sør-Afrika, og forskjellige deler av India.

Yoga og dans

Noen av aktivitetene jeg har satt mest pris på, er yoga-klassene som tilbys. Hver fredag starter med Pranayama-yoga på gjestehuset Vérité. Det koster under 50 kroner å delta. Andre klasser krever bare donasjoner, hvor 25-35 kroner er en akseptabel pris.

I tillegg til yoga og meditasjon, er det danseklasser innenfor bollywood-sjanger, tango, samba, zumba og magedans. Det finnes språkklasser hvor man lærer alle slags språk. Boksirkler med lesing av forfattere som Eckhart Tolle og Kahlil Gibran, holdes jevnlig på byens bibliotek.

Det er også gode muligheter for å gjennomgå forskjellige typer terapi. I byen driver homeopater sin praksis. For dem som vil finne ut hva de har vært i tidligere liv, og bearbeide blokkeringene som påvirker dette livet, finnes det regresjonsterapi. Disse formene for terapi koster mer enn vanlige workshops, men de er fortsatt billigere enn i Norge. Jeg mottok homeopatisk behandling for 1000 kroner. Det inkluderte tre timer, med medisiner.

Watsu er en terapi som foregår i og under vann. Terapeuten vugger deg frem og tilbake i vannet, og fører deg under vann i kortere eller lengre tid, utifra hva du er komfortabel med. Terapiformen er tilgjengelig ved Quiet Beach, et vakkert fellesskap ved stranden som ligger et lite stykke fra selve Auroville.

For dem som vil, finnes det også en rekke seremonier, med kakao-drikking, dikt og trommereiser.

Mat og drikke

Byens spisesteder er for det meste veganske. Men du kan finne vegetarisk kost med egg og melk på de fleste steder. Kun få steder selger kjøtt, og da er det kylling det går i. For eksempel på Visitor´s Center, hvor du får inngangspass til Matrimandir, og finner informasjon om Aurovilles historie, bokhandlere, cafeer og restauranter. Også ved siden av gjestehuset Vérité, på spisestedet La Maisón, får du tak i kylling. 

Men det er kort vei ut til hovedveien fra Auroville, hvor du kan få tilgang på all slags kjøtt og sjømat.

Alkohol er forbudt på innsiden av Auroville. Heller ikke restaurantene i områdene rundt selger det. Men du kommer til hotellet Magno Hill etter bare en fem minutters scootertur. Her kan du kjøpe en kald halvliter, om det skulle friste etter dagens workshops og terapier. Mango Hill har også basseng og massasjestudio.

Til inspirasjon i over 50 år

I en verden preget av konflikter og krig, hvor mennesker må holde hverandre nede for å overleve, og tilrane seg ressurser på andres bekostning, kan kanskje Auroville være en viktig inspirasjon til hvordan man kan leve med en større grad av bevissthet om sin egen rolle i et fellesskap. 

Over 50 år etter at Mother døde, er Auroville fortsatt et fungerende samfunn med mye å by på. Her får du nær kontakt med naturen, og mulighet til å drive med meditasjon, yoga og terapier. Det er skoler og barnehager hvor det er større fokus på hva barna ønsker å lære og utvikle seg innenfor. Muligheten er her for å finne et fellesskap med samme interesser, som musikk, teater, matlaging, gårdsbruk, kaffekunst, og ikke minst spiritualitet i forskjellige former. 

Det er noe som holder Auroville oppe, men jeg vet ikke hva det er. En kraft, kanskje, som er til stede og sørger for at mennesker kan vokse og gro. En slik vekst kommer så klart ikke uten vanskeligheter. En blomst eller plante må presse seg gjennom jordoverflaten før det møter sollyset. Jeg har møtt mange som har hatt det tøft i den første tiden under sitt opphold i Auroville. Jeg har også møtt dem som etter noen dager føler de har funnet noe de har lengtet etter lenge.

I balanse med naturen

Menneskene her ber til Mother og Sri Aurobindo når de trenger styrke og hjelp. Er det den samme kraften som er til stede overalt i verden? Men kanskje mer tilgjengelig på steder som Auroville, hvor mennesker aktivt søker kontakt med en høyere bevissthet. 

Gårdsbruket i Auroville, i likhel med urbefolkningers, viser hvordan man kan ta ansvar for å ta vare på og leve i pakt med naturen, og se at både kroppen og sinnet tjener på det. Det er ikke vanskelig å være sunn her. Økologisk mat på restaurantene kommer fra lokale gårder. 

Kanskje byen kan inspirere til å skape fellesskap andre steder i verden, og vise oss at vi ikke trenger å leve i konflikt på en konstant søken etter materielle goder. Men at det enkle livet med gode, menneskelige relasjoner, sunn mat, færre arbeidstimer (og en jobb som ikke sliter en ut), gode rutiner som inkluderer spirituell praksis, kan legge et grunnlag for et liv preget av harmoni og glede. 

Uten moralpoliti

Ikke fortvil hvis du syns Auroville høres ut som en tvangstrøye av idealer det er umulig å leve opp til. Jeg kjenner alle slags mennesker her, de som røyker sigaretter og spiser take away-pizza fra handlegata, samtidig som de dyrker sine kunstneriske interesser som musikk og skuespill.

Her har jeg også truffet tilhengere av Eckhart Tolle, mennesker som med hele seg har gått opp i hans lære, men som allikevel tar seg en øl på Mango Hill, hotellet i nærheten, hvis det skulle passe.

Det er ikke et strengt moralpoliti her som passer på at alle følger uskrevne, spirituelle lover. Menneskene har kommet fordi de har lyst, og fordi de kjenner at de har en forbindelse med stedet. De tar ansvar for sine egne liv, gir og tar, bidrar til fellesskapet og mottar de godene Auroville har å by på. Mange har kommet for å være her i noen dager, men har blitt værende i måneder eller år. Det fungerer overraskende godt.

Om artikkelforfatteren:

Relaterte saker:

Artikler om reiseliv for kropp og sjel – Medium

På spirituell reise i Andesfjellene: Med én fot i den gamle tiden – Medium

Storbritannias moderne druider – Medium

Machu Picchu – inkafolkets tapte by – Medium