Tekst: Elisabeth Hægeland Reynolds
Selv om Hellas er midt inne i en alvorlig økonomisk krise, kan vi aldri glemme landets rike kultur og historie. Landet byr på spennende myter og historier, en rik kultur og ikke minst deilig mat. Det greske øyriket fortsetter å være et paradis for alle som elsker sol og bading.
Hellas er fødestedet til to av Europas første sivilisasjoner – den minoiske og den kykladiske kulturen. Begge kan spores tilbake til tidlig bronsealder fra rundt 3000 til 1100 før Kristi fødsel. Den minoiske kulturen var den første europeiske høykulturen, med opphav fra og hovedsete på Kreta.
Minoerne skapte et enestående samfunn sammenlignet med de andre kulturene på denne tiden, fra rundt år 2700 til 1450 f.Kr. Allerede da seilte de rundt for å handle og utveksle kunnskap med andre folk, blant annet egypterne. De bygde fantastiske palasser både på Kreta og andre steder i Hellas. Hele 4000 år senere kommer reisende fra hele verden for å besøke Knossos på Kreta – hjertet i den minoiske kulturen. Her er det fortsatt en del spor igjen etter den avanserte sivilisasjonen, selv om mye er ødelagt av vulkaner, jordskjelv og erobringer.
Atlantis på Santorini?
Mange tror at den myteomspunne Atlantis sank i havet på Santorini. Legenden om Atlantis er en av menneskehetens eldste myter, og stammer fra Platons dialoger Kritias og Timaios. Platon forteller ikke om Atlantis i form av rent objektive fakta, men bruker legenden som en bakgrunnshistorie for sin moralske lære. Likevel peker han på en del ting som har fått mange til å tro på denne historien.
Teorien styrkes også av at det som trolig var jordens største vulkanutbrudd noensinne, skjedde på Santorini rundt 1650 f.Kr., da øya var befolket av minoere fra Kreta. Før vulkanutbruddet var øya sirkulær og ble kalt Strongili, men under det massive utbruddet sank hele øyas sentrale del i havet. Øya er nå halvmåneformet med en mindre naboøy og et par svarte lavaøyer i midten. En del arkeologer tror at vulkankatastrofen ikke bare ødela øya, men også essensen av den minoiske kulturen. Vulkanen genererte også massive tsunamier som reiste med farlig styrke helt til Kreta og Israel.
Sporene etter vulkanens ødeleggelser på Santorini er i dag et av verdens mest spektakulære syn. Landskapet er ganske surrealistisk, med rare former og enorme flerfargede klipper. Ønsker du å oppleve disse formasjonene, er det verdt å komme i en langsom ferge med åpent dekk heller enn en lukket kamaran eller hydrofoilbåt.
Gresk mytologi
I bronsealderens minoiske rike blomstret også den greske mytologien, da skalder fremførte fortellinger om guder, gudinner og helter. De ble nedskrevet tidlig på 500-tallet og har siden levd videre i Vestens litteratur. Mytologien fungerte som en religion i Hellas, før kristendommen gjorde inntog på 300-tallet etter Kristus.
Mytene gav menneskene en mening i naturens uforutsigbarhet. De forteller historien om skapelsen og «gullalderen» til guder og mennesker, der halvmytiske helter utførte bragder som var til inspirasjon for «vanlige» mennesker. Noen historikere mener at alle gudene i gresk mytologi en gang var mennesker som ble tildelt gude- og legendestatus etter sin død.
Gudene og gudinnene ble påvirket av menneskenes ønsker og feil, og de var en del av en guddommelig familie med Zevs som overhode. Zevs var «alle guders og menneskers far». Fra fjellet Olympos (Ólymbos) hersket han over alle udødelige og dødelige. Olympos er Hellas’ høyeste fjell (2919 moh.) og ligger 100 km sørvest fra Thessaloniki, landets nest største by.
Orakelet i Delfi
I svunne tider var Delfi verdens midtpunkt, der himmel og jord møttes. Det var her man kom nærmest gudene som bodde på Olympos-fjellet. I gresk mytologi sies det at Zevs sendte to ørner i forskjellige retninger, og stedet hvor de møttes var jordens midtpunkt – Delfi.
«Den hellige vei» i Delfi fører i sikksakk opp til et eldgammelt tempelområde, forbi det som en gang var søylehaller og skattkammer, opp til guden Apollons tempel. Her finner vi det beryktede orakelet i Delfi.
På veien fra Athen til Delfi (180 km) får du se hvordan landskapet endrer seg totalt fra flatt til bratt berglandskap. Du kommer opp til sørplatået av Parnassos, guden Apollons hellige fjell (600 moh.). Fjellet ligger rett over Pleistos-dalen og 17 kilometer nordøst for havnebyen Kirrha ved Korintbukta.
Orakelet i Delfi snakket gjennom prestinnen Pythia, som formidlet gudenens svar på spørsmål i transe mens hun satt på en høy krakk. Under transen bablet hun i vei – trolig i ekstase. Ordene hennes ble oversatt til elegante vers av prestene i tempelet.
Guden Apollon brukte sitt tempel i Delfi som tilbedelsessted etter at han slo i hjel slangen Python. Han drepte Phyton fordi han hadde prøvd å voldta Leto mens hun var gravid med Apollon og tvillingsøsteren Artemis. Etter drapet ble Pythia utnevnt til å være Apollons prestinne som skulle la seg besette av ham i transe. Under transen var Pythia omtåket av en røyk som steg opp fra en underjordisk sprekk i Apollons tempelkammer. Røyken skal ha sivet opp fra Pythons døde kropp.
Alle slags mennesker kom til orakelet – statsmenn og privatpersoner, grekere og utlendinger – for å få råd om alt fra offentlig politikk til private saker. Apollon beordret at de som ville ha råd, skulle ha et rent og rettferdig hjerte. De måtte også ofre og vaske seg i kilden Kastalia utenfor tempelområdet før de kunne vandre «den hellige vei» opp til orakelet.
En utbredt misforståelse er at orakelet forutså fremtiden basert på vannet og løvet som skalv i trærne. Orakelet forutså aldri fremtiden, men gav tvetydige råd om hvordan urenheter kunne renses og katastrofer unngås.
Legekunstens Gud
Asklepios, Apollons sønn, ble en stor lege som ble kalt legekunstens gud. Han var født i Thessalia eller i Epidauros (Epidavros), og ble oppfostret av kentauren Kheiron, som var kjent for sin viten om helbredende planter og urter. En kentaur er et fabeldyr som er halvt hest og halvt menneske.
Asklepios’ fiender var død og sykdom, og hans store ønske var å befri menneskene fra død og lidelse. Ifølge legendene befridde han en mann fra dødsriket Hades. Men Zevs (Asklepios’ bestefar) likte ikke dette, fordi han mente at barrieren mellom døde og levende måtte opprettholdes. Han orket ikke tanken på at Asklepios skulle hente mennesker tilbake fra dødsriket. Derfor drepte han Asklepios med et lyn!
Asklepios ble begravet enten i Kynosoura, ved elven Lousios i Arkadia eller i Epidaurus,
hvor det ble reist et tempel til hans ære. Disse stedene ble også viktige kultsteder, hvor prestene jobbet som medisinmenn. Fra rundt 500 f.Kr. til den romerske erobringen rundt år null var Epidaurus et kjært pilegrimsmål for den religiøse befolkningen, spesielt de syke som søkte helbredelse.
I dag står Asklepios-tempelet i Epidaurus på UNESCOs verdensarvliste. Dette store arkeologiske området med templer og sykehus viet til helbredende guder gir oss verdifull innsikt i den greske antikkens helbredelseskulter. Om sommeren kan man også se antikke dramaer fremført i amfiteateret i Epidaurus.
Begeret, slangen og staven
Hygieia, datteren til Asklepios, arbeidet sammen med sin far i tempelet med å helbrede syke mennesker. Hun ble kalt gudinnen for helse. Symbolet hennes – begeret og slangen – er blitt brukt av apoteker i mange land helt opp til vår tid.
Staven med slangen ble et symbol på Asklepios selv, legekunstens gud, og et symbol på mildhet og beskyttelse av menneskene. Også den er mye brukt over hele verden som et symbol for apoteker og leger.
Asklepiosstaven forveksles ofte med staven til guden Hermes – hermesstaven caduceus. Men caduceus er omslynget av to slanger med to vinger øverst. Den er et symbol for handel, kommunikasjon og Hermes, gudenes budbringer.
Hippokrates på Kos
Blant dem som dyrket Asklepios, var Hippokrates på Kos (ca. 460– 377 f.Kr). Han regnes som den mest betydningsfulle for utviklingen av vestlig medisin, og blir derfor kalt «legekunstens far». Det sies at Hippokrates kom fra en slekt av legende halvguder. Han lærte medisin av faren og bestefaren, som skal ha vært direkte etterkommere av legeguden Asklepios.
Hippokrates etablerte sin egen medisinske skole i Asklepieíon på øya Kos, hvor han underviste i mange år. Hans medisinske tilnærming ble kjent for sin strenge profesjonalisme, disiplin og strenge praksis. Skolen hans revolusjonerte medisinen i antikkens Hellas.
Hippokrates samlet all den medisinske informasjon han kunne og som hadde overlevd tidens tann. Mye av kunnskapen hentet han fra Egypt. Han beskrev bruken av mer enn 400 helbredende planter og urter i løpet av sitt liv. I sin bok «Om luft, vann og steder» gir han nøye beskrivelser av det som kan gjøre mennesker syke – ytre sykdomsfaktorer – som hvordan kulde, vind og vannkvalitet påvirker helsen. Hippokrates var også nøye med å stille diagnoser og samlet sine erfaringer i de 406 uttalelser som utgjør hans berømte bok «Aforismer». Det kjente utsagnet «La maten være din medisin, og medisinen din mat» kommer herfra.
Etter Hippokrates’ død ble det bygget et tempel, en skole og et medisinsk senter på Kos til ære for legekunstens gud. Her fungerte prester som leger og ble utøvere av Hippokrates’ metoder for diagnose og behandling.
Ruinene av tempelet ligger fire kilometer sør for Kos by, omgitt av duftende pinjeskog og flott utsikt mot det tyrkiske fastlandet. Kos har også pene strender, koselige landsbyer og fin natur, så øya er absolutt verdt et besøk.
Teater og psykisk helse
Alle former for teater og drama slik vi kjenner det i dag, oppstod i antikkens Hellas. Det begynte med ekstatisk dyrking av halvguden Dionysos (ca. 600 f.Kr.), guden for vin- og fruktbarhet. Hvert år holdt athenerne en stor festival til ære for ham, der de spilte tragedier og komedier. I dag blir det også holdt flere teaterfestivaler i Hellas. På de hellenistiske festivalene i Athen og Epidaurus om sommeren kan du se teaterstykker fra antikken.
I det gamle Hellas hadde teateret en sentral funksjon i samfunnet. Det var en arena hvor de diskuterte viktige saker og lærte seg grunnleggende dyder og holdninger. Den greske filosofen og naturforskeren Aristoteles (384–322 f.Kr.) mente at mennesker kunne rense og foredle sjelen i teateret, slik at de kom i psykisk balanse. I teateret kunne innbyggerne le, gråte eller ergre seg i store monner. På den måten fikk teateret en forebyggende funksjon for grekernes psykiske helse og en oppbyggende funksjon for deres etikk og moralske holdninger.
Dionysos-teateret under Akropolis i Athen er det eldste av de greske teatrene. Svært mange steder i Hellas finner vi lignende teaterscener i mer eller mindre bevart form. Det sier noe om hvor viktig teateret har vært for menneskene i antikken – for livet deres, troen og samholdet. Teatrene i Hellas ligger vakkert plassert i bakkeskråninger, gjerne med utsikt utover Middelhavet. Her møttes hele folket – fattige og rike – for å se tragedier, komedier og satyrspill, nyte kunsten, ære gudene og oppleve fellesskapet.
Øyhopping
Når vi omtaler Hellas som reisemål, kommer vi ikke unna øyhopping, noe som har blitt veldig populært blant nordboere. Landet består av ikke mindre enn 1425 store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper som Kykladene, Dodekanesene, Soradene, de joniske øyer, de nordøstlige egeiske øyer og de saroniske øyer. Kreta, landets største øy, ligger ikke i noen øygruppe.
Med andre ord – Hellas har nok av paradisiske øyer og spennende severdigheter å utforske. Her skulle være noe for enhver smak og lyst – både for de som elsker sol, varme, bading, seiling og gresk mat, og for de som er interessert i gresk mytologi, medisinsk og europeisk historie, teater, sport (Olympia), filosofi og politikk.
Olympos er Hellas’ høyeste fjell (2919 moh.) og ligger 100 km sørvest fra Thessaloniki, landets nest største by.
Fakta om Hellas:
Befolkning: 10,7 millioner
Offisiell religion: Gresk-ortodoks kristendom
Styreform: Demokratisk republikk
Valuta: Euro
Nasjonaldag: 25. mars
Tidssone: +2 GMT
Nasjonalt motto: Elefthería í thánatos (frihet eller døden)
Klima
I slutten av juli og i begynnelsen av august er det veldig varmt og folksomt på turiststedene. Mai og september er gode måneder, for da er det nesten alltid pent vær og en behagelig temperatur på 20–30 grader. I april og oktober er det også behagelig, men da kan det komme noen regnbyger.
