Chill i Chania med øyeblikket som guide

Med et åpent sinn og en splitter ny trillekoffert lander jeg på på flyplassen i Chania på den greske øya Kreta, uten plan og uten kart. Det som følger, er 10 dager med langsomme vandringer, fremmede som blir lærere, katter som får nytt liv – og øyeblikk der byen, havet og hjertet begynner å snakke samme språk.

Solen steker mot blek, norsk vinterhud som enda ikke har fått med seg at det snart er sommer. Etter en liten tur med flybussen, finner jeg veien til Kumba Hostel, som drives av det afrikansk-greske ekteparet Marianna og George. På Mariannas språk swahili betyr «kumba» hjem, og det er akkurat det dette stedet skal komme til å bli for meg de neste ti dagene.

Ut på eventyr

Etter å ha pakket ut, går jeg ut i dagen uten en tydelig agenda annet enn å oppleve og bare være. Det første som møter meg, er en hvit katt bak en glassdør inn til det som skal vise seg å være sjappa til den grafiske designeren, Sofia. Sofia sitter sammen med sin venninne Eleni i en sky av røyk, og siden jeg har mange dager foran meg i Chania, spør jeg dem om de kjenner en som kan lære meg litt gresk. Det gjør de så visst, og de neste to morgenene kommer Eleni til Kumba som min lærer. Hun skriver og forklarer, og jeg undrer meg over dette språket som er så annerledes alt annet jeg kjenner.

De neste dagene vandrer jeg rundt i byen, nesten litt på måfå. Jeg nyter duften av kamilleblomstene som dekker marken i den vakre parken rett ved havet. Jeg kaprer benken med den beste utsikten og lar blikket følge de turkisblå bølgene. Sakte finner jeg varmen i det fortsatt litt kjølige vannet en dag jeg føler for et bad.

– Det er bare utlendinger som bader nå, ler datteren til innehaveren av en av restaurantene noen steinkast fra stranda.

Hjemmelaget gresk mat

Så serverer hun meg hjemmelaget gresk mat mens hun røper hvor godt det er at havet alltid tar imot henne hver gang hun har en dårlig dag. Etterpå rusler jeg bortover til den venetianske havnen der klaprende hestehover frakter vogner med turister omkring og spisestedene ligger strødd som perler på en snor. Jeg myser mot fyrtårnet i Chania der det ligger ved inngangen til havnen før jeg svinger inn i labyrinten av smug og gater i gamlebyen.

«Hvor er du fra», roper en av de mange restauranteierne der.
«Ah, Norge», sier han og kysser meg på kinnet.
«Kom og spis hos meg! Det er min mor og søster som lager maten – slow cooked in ceramic pots».
Jeg nikker og smiler, og tråkler meg videre framover før dagen går mot kveld.

Greske gleder

Neste morgen anbefaler lærer Eleni meg å ta turen til den historiske kaféen Kipos, som ligger i en annen rolig park i Chania by. Kaféen har vært oppe og nikket siden 1870, og tilbyr både mat, drikke og kunstneriske innslag som speiler den kretiske kulturen. Jeg spiser gresk salat og drikker gresk kaffe med masse sukker mens jeg forsøker å pugge det greske alfabetet.

Etterpå går jeg ut i parken og observerer alle de greske duene som kurrende spankulerer over den kretiske jord. Det er noe med duer på Kreta. De er mange, og er du oppmerksom, vil du kanskje legge merke til at de med sin kurring inviterer deg til å lytte litt ekstra til hjertet? Slik var det i alle fall for meg, og som den dyretolken jeg er, setter jeg meg likeså godt ned på en benk og tar imot budskapet deres:

«Vi synger fra hjertet, og frekvensen vår må også tas imot med hjertet. Slik blir vi ett, og energien av fred kan skapes. Det krever mot å ta imot med hjertet, men gjør du det, legges grunnlaget for at det nye kan fødes. Eggene klekkes og nytt liv spirer», synger de til meg.

Jeg føler meg oppmuntret av budskapet og rusler rolig ut av parken og tilbake på hostellet der jeg tar meg en hvil. Men når kvelden renner på er jeg klar for en utflukt opp i høyden. Jeg treffer den franske soloreisende Catherine, og sammen tilbringer vi kvelden på utsiktskafeen Koukouvaya (gresk for ugle), et sted som er viden kjent for sine gigantiske sjokoladekakestykker. Mens både vi og alle de andre på den tettpakkede kaféen spiser oss trill runde, daler den vel så runde solen stadig dypere ned i Middelhavet før natten faller på – for både mennesker og duer.

Den lille katten

Det er ikke bare duer det er mange av i Chania. Det er også flust av katter, og heldigvis ser de fleste rene og glade ut til tross for at mange av dem ikke har eiere. En av dagene finner jeg en syk liten katt som jeg tilbringer en del tid med. Den hoster fra et surklende bryst, snørrer fra nesen og sitter litt molefonken foran det samme boligkomplekset hver dag.

Etter et par dager kommer det heldigvis noen lokale grekere som skal inn i bygningen. Jeg forteller dem at katten trenger hjelp. Det viser seg at mannen jeg har møtt eier et stort hotell et lite stykke unna, og han ringer sporenstreks til en av sine medarbeidere som hjelper katter på fritiden sin. Mens vi venter, knytter vi et bånd både med hverandre og med den lille hjelpeløse katten.

– Takket være sånne som deg, lærer vi grekere å bli glad i katter, sier hotelleieren til meg idet damen kommer og henter kattungen.

To dager senere får jeg en gledelig nyhet: katten skal adopteres av en dame i Chania – og har med det mistet sin status som gatekatt. Jeg feirer med en strandtur til Neo Chora, den første moderne delen av Chania som ble bygget utenfor den venetianske festningsmuren tidlig på 1700-tallet. Her finner jeg en fiskehavn og Chanias deilige, lange bystrand. Et hopetall av restauranter slynger seg langs strandkanten, og jeg passer så klart på å legge inn et stopp hos en av dem.

Overflod og lys

Før noen dager med gråvær senker seg over byen, rekker jeg å oppleve et par helt unike hendelser: Amerikaneren Harry på Kumba Hostel, som fisker seg gjennom hele verden etter at kona døde, tipser meg om det lokale grønnsaksmarkedet som går av stabelen i Minoos-gata hver lørdag. Jeg har sjelden sett maken! Det kryr av boder, parasoller og folk idet markens grøde skal fordeles. Det bugner av oliven, honning, agurker, squash, kjempetomater, grillmat, avokado, appelsiner, mandariner, gresk ost og sitroner i en salig blanding.

Jeg får prøvesmake både oliven og honning, og når jeg ikke har nok veksel, får jeg like gjerne en pose sitroner helt gratis. Det vokser masse sitroner og ikke minst mandariner på Kreta, må vite! Som epler for dem – veldig eksotisk for meg!

Berørt av gjestfriheten finner jeg veien tilbake til Kumba hostel og lar dagen gå sin rolige gang. Jeg trives uten for mange planer, og fortsetter derfor neste dag i min egen, gode flyt. Jeg tar til høyre i stedet for til venstre, og etter en ganske kort spasertur blir jeg belønnet med en real åpenbaring; det naturlige bassenget kalt Kouloura. Her møter jeg grekere som «isbader» året rundt. Det er kanskje ikke akkurat det samme som å isbade i Norge, men kred skal de ha!

Idet jeg glir ut i det krystallklare vannet, treffer jeg en gresk kvinne med badehette og sokker på. Hun forteller meg at de er en gjeng som bader her daglig, og at de har blitt godt kjent. Det er festet rep flere steder i fjellformasjonen rundt kulpen slik at man har noe å holde seg i når det stormer og man likevel ønsker å bade.

Idet jeg stiger opp på land igjen, minner en annen greker meg på at «det er lyset det handler om her i middelhavsområdet». Han peker på det turkise vannet som glitrer så langt øyet kan se, og jeg må si meg enig. Så forsvinner han opp bakken på sykkel, mens jeg benytter meg av det hendige, lille omkledningsskuret noen meter ovenfor.

Fava og yoga

Mitt opphold i Chania er snart omme, men før turen går videre til Gavalochori, om lag 30 km lenger øst, inviterer en tysk reisejournalist meg med på en restaurant som visstnok har fått fem stjerner. Jeg blir med, og Jörg, som han heter, bestiller fire spennende forretter som vi skal dele.

«Har du prøvd favapuré?», spør han og dytter en bolle med noe som ligner søtpotetsuppe bort til meg. Det har jeg ikke, men etter en munnfull er jeg solgt. Varmende, sødmefylt og rett og slett utrolig godt! Jeg tar turen tilbake til samme restaurant neste dag for å nyte hele bollen alene. Det blir min avslutning på oppholdet i Chania by, for dagen etter bærer det av gårde til Gavalochori for å tilbringe den neste uken på retreat med syv andre kvinner i yogabobla til yogalærer Maria Rommel, som i tre tiår har viet livet sitt til yoga og helhetlig kroppsbevissthet.

I tillegg til å være yogalærer, er hun også coach i zen coaching-nettverket, ayurvedisk helseveileder, samt at hun fasiliteter kvinnesirkler. I løpet av uken i Gavalochori legger hun til rette for hvile for nervesystemet, søsterskap og kvinnens sykliske natur. Det er rolige øvelser for kroppen, hvile med yoga nidra, meditasjon og pust – og ikke minst mange muligheter til å bade og sole seg rundt det store bassenget mens svalene synger og leker rundt oss.

Ekteparet Julien og Yanis fra «The Olive Farm» disker opp de deiligste retter for oss morgen, middag og kveld, og vi får tilbud om både massasje og gong-bad ved siden av de daglige øktene med Maria.  

– Min intensjon som veileder er å støtte deg som ønsker å lytte dypere til deg selv og din egen sannhet. Det er ikke alltid enkelt eller komfortabelt, men en livslang praksis knyttet til det å lytte til hva som er levende i hvert øyeblikk, sier Maria, som har studert mange retninger innenfor yoga, blant annet virya yoga, restorative yoga, feldenkrais, traumesensitiv yoga og yogaterapi.

Etter syv dager i luksusvillaen på toppen av Gavalochori er det på tide å returnere til gamlelandet med ladede batterier og en nyutsprunget brunfarge. Idet flyet tar av, slår det meg at det har vært noe rolig og jordende med dette oppholdet på kretisk jord. Det er liksom ikke noe stress på Kreta. Ting får lov til å ta den tiden det tar. Det må da være selve betydningen av å «chille?» Jeg tar det med meg som en suvenir i lommen og vender nesen hjem.

Yoga nidra for hvile

Å gjøre yoga nidra før leggetid kan forbedre både søvn, læring og minne. Det viser en studie publisert i Plos One.

Yoga nidra er kjent som en stille yogapraksis som gir god hvile. Yoga nidra kalles også for yogisk søvn, yogasøvn og drømmeyoga. Den utføres oftest liggende på ryggen.

Forskerne utførte studien på indiske studenter. Deltagerne utførte yoga nidra i to uker. Etter endt periode fant forskerne ut at flere fikk dypere søvn, og at alle testet bedre på kognitive evner.

Les også:

Pilegrimsreiser og radikale valg

Yoga og eventyr i Marokko

Lydhealing i pyramider på Bali

Statsløse Auroville i India: Et internasjonalt senter for spirituell utvikling

Retreat i Surrey: Ut av denne verden