Trude hjemsøkes på jobben

Familiebygget skjuler mer enn historie

Trude har hatt flere opplevelser i lokalene som hun ikke kan forklare. Enkelte av dem har gjort at hun er blitt litt skremt, og nå synes hun ikke det er hyggelig å være alene der. Det virker som noen til stadighet er der, og hun føler seg overvåket. En episode med en DAB-radio har brent seg fast, og varer har falt ut av lagerhyllene tilsynelatende helt av seg selv. Hun har spurt om vi kan hjelpe henne med å få en roligere energi i lokalene, og vil gjerne finne ut hvem som er hos henne. Hun har et håp om at hun fremover kan få være i fred når hun er på jobb.

Trude bor i en bygd en times tid fra hovedstaden. Rebecca Byers og Anette Flesjø sitter på toget og småprater. Vi har sett frem til denne husrensen, og det er som om vi allerede nå kan kjenne at det mye åndelig aktivitet og energier i sving samtidig. I tillegg er det som om vi kan se og høre at det er mye hester rundt Trude, og vi er nysgjerrige på hvordan dette henger sammen med stedet hun ønsker hjelp med.

Trude henter oss på togstasjonen med bil. Det er en kort kjøretur fra stasjonen.  
– Jeg håper ikke dere er allergiske mot hester, sier hun før vi setter oss inn. – Jeg har akkurat vært i stallen, og nå har jeg lagt alle klærne bak i bilen.

Trude har mange jern i ilden og er vant til høyt tempo. I løpet av en vanlig dag er det utallige telefoner som må tas, varer som må leveres og hun må ha god oversikt. I tillegg har hun et privatliv med barn og familie som også krever oppmerksomhet og tilstedeværelse.

– Det er jo nok av utfordringer bare ved å drive for seg selv om jeg ikke også skal bli skremt når jeg er alene på jobb, innleder Trude når vi møtes.

Ny butikk i gammelt bygg

Vi blir kjørt til et murbygg ved et veikryss. Den eldre småhusbebyggelsen får området til å se ut som det har vært et slags sentrum i bygda. I første etasje har Trude etablert seg med butikk og lager hvor hun selger utstyr til hest.

Vi går inn bakveien som Trude bruker som hovedinngang. Rett innenfor døra har hun en liten kontorpult. Vi setter oss rundt denne for å prate litt før vi begynner, mens Trude forteller litt mer om hvorfor hun tok kontakt med Medium.

– Det skjer så mye her, begynner Trude. – Selv om jeg er alene på jobb, er det som om det er flere her inne og en slags tilstedeværelse uten at jeg kan se hva eller hvem det er.

Næringslokalet har vært i familiens eie i flere tiår, og Trude har lurt på om det kan være noen i familien som har gått over til åndeverden som er sammen med henne.

– En kveld jeg jobbet hadde jeg en radio som stod på, forklarer Trude og peker på pulten der vi sitter. Hun hørte på musikk, og det stod Åge Aleksandersen på displayet på radioen. Plutselig brytes musikken av, og i stedet kommer det en klar, høy stemme i radioen som sier «hallo».

– Jeg skvatt skikkelig, men tok mot til meg og spurte; «er det deg, bestemor?», sier Trude.

– Hva skjedde da? spør Rebecca.

– Stemmen sa «hallo» enda en gang! Da ble jeg skikkelig redd og sa høyt «ikke skrem meg da!» Dersom det er bestemor, hvorfor vil hun skremme meg? Men det var først som en mannsstemme, og deretter ble det en lysere kvinnestemme, forklarer Trude.

Hun viser oss en hylle der varer plutselig falt ut og ned på gulvet. Det er solide hyller, og hun kan ikke forklare hvordan det skjedde. I tillegg går lysene stadig av og på igjen. Selv om hun er sikker på at hun har slukket lyset, er det på igjen neste gang hun sjekker.

Flere ånder kommer innom

For å kjenne på energiene og komme i kontakt med åndene på stedet, går vi rundt i lokalet. Energiene kan være ånder, men også energiavtrykk fra tidligere hendelser. Når vi kommer på husrens, kjenner vi på de energiene som er her, som kan være både avtrykk og ånder. Avtrykk er energiavtrykk som vi kan merke etter tidligere hendelser og følelser. Vi kan ikke kommunisere med avtrykk. Ved sterke følelsesmessige hendelser kan det bli sterke avtrykk. Ånder kan vi kommunisere med.

Mens vi går rundt er det flere ånder som kjapt gir seg til kjenne i lokalet. Nede i 1. etasje er det som om veggene åpner seg, og det er flere menn fra åndeverden som snakker, nesten litt i munnen på hverandre, om at det var en inngang i veggen før, og om diverse ombygginger som er gjort siden de levde som mennesker. I den delen av 1. etasje som benyttes som lager, er det en eldre mann som gir seg til kjenne. Han rydder og flytter på esker og ting i hyllene. Det er også en ånd ved inngangsdøra som viser seg som en gutt på omtrent 12 år.

I den delen av 1. etasje som brukes til butikk, står det flere nydelige gamle vitrineskap i tre som Trude har småvarer i. Ved skapene legger vi merke til en eldre dame. Hun rydder og retter på klærne på noen stativer med klær ved siden av skapene. I trappen opp til 2. etasje kjenner vi at det er veldig travelt. Det er som det hele tiden går folk opp og ned i trappene. På et lite kontor får vi også kontakt med en mann. Rebecca ser ham tydelig sittende ved et skrivebord ved vinduet.  

– Her inne er det om som det ligger tjukt av tobakksrøyk i lufta, sier Anette.

– Enig, svarer Rebecca og hoster. – Og ingen som satt opp vinduene for å lufte!

Bestefar rydder fortsatt

Vi går ned igjen til kontorpulten til Trude og begynner å kanalisere noen av åndene vi har fått kontakt med. Anette begynner med den eldre mannen som rydder og flytter på esker og ting i hyllene i lagerdelen i 1. etasje. Anette flytter på noen tomme pappesker som står ved pulten til Trude.

– Mannen jeg har med meg har lyst til å rydde bort disse, starter Anette, og forteller at mannen gir henne en følelse av at det er tungt å gå. Han ble så gammel at han kjente det på kroppen, hadde vondt i hofta og var dårlig til bens.
– Han ble godt opp i åra denne mannen, sier Anette. – Jeg vet at han har gått over i 80-årene. Han forteller meg at han ble syk og fikk dårlig helse på slutten. Likevel gikk han på jobb her til det siste på tross av de fysiske plagene. Han forteller meg at han jobbet her.

Trude nikker når Anette spør om hun kjenner igjen mannen hun beskriver.

– Han snakker videre om jobben. Han forholdt seg til mange kunder, og samtidig viser han meg at han har på seg arbeidsklær. Han var ansvarlig for driften, sier han, og følte ansvar for dette stedet. Det gjaldt både salg, butikk og tjenester, forteller han meg, sier Anette. Jeg vet at han har fulgt deg og kjent deg fra du var liten. Og jeg kjenner at han hadde deg nær. Forstår jeg det rett at det er din bestefar, spør Anette og spesifiserer på hvilken side i familien han er.  

– Alt dette stemmer med min bestefar, bekrefter Trude.

– Bestefaren din brydde seg og slo alltid av en prat med andre. Han viser meg at det var flere menn som kom kjørende i biler foran bygget, og han var ofte ute og pratet med dem. Det er spesielt en kar han hadde mye med å gjøre, og jeg hører at han het Lars eller Larsen, sier Anette.

– Ja, det stemmer. Det var bensinstasjon her som bestefar drev, og han snakket mye med folk. Han som het Larsen jobbet her. Bestefar hadde mye med ham å gjøre. Han bodde med familien i en leilighet oppe i 2. etasje, forteller Trude.

Mistet et barn

Anette forteller at hun får vite fra bestefar at han hadde tre barn, men at de mistet et. Trude bekrefter dette, og det gjør at hun blir helt sikker på at det er bestefaren som Anette har med seg. Selv om alle beskrivelsene har stemt, er historien med barnet som besteforeldrene mistet noe familien har snakket mye om, forteller Trude.

Sorg ble ikke snakket om så mye på den tiden. Trude forstår hvorfor bestefaren ønsker å forklare dette nå i forhold til relasjoner i egen familie. Bestefaren gir også noen konkrete råd om hvordan båndene i familien kan styrkes.

Trude kjenner seg igjen i beskrivelsen av forholdet mellom besteforeldrene. I tillegg til å vise Trude at han er her, snakker bestefaren om privatlivet og barna hennes. Han forteller om konkrete forhold rundt driften av butikken og om ombyggingen som er gjort siden Trude startet opp. Trude bekrefter at hun har gjort en ombygging. Bestefar har også råd og innspill som han vil gi om varesortimentet i butikken.

Det blir emosjonelt når bestefaren som var så nær Trude da han levde kommer gjennom. Trude forteller at han var hos henne og hjalp henne i butikken til siste slutt.

Avslutningsvis forteller bestefaren at han ofte har forsøkt å få oppmerksomheten til Trude ved å påvirke elektriske apparater i lokalet, og at han har brukt sin energi til å skru av og på lys.  Trude ler litt av at det er bestefaren som har gjort dette, og forteller at det har vært mye tull med lampene hun har i butikken. Lyset hun har skrudd av har til stadighet blitt slått på igjen. Både bestefaren og bestemoren har brukt radioen for å forsøke å få Trudes oppmerksomhet. Selv om det ikke var meningen å skremme henne, ønsket de å etterkomme et løfte som bestemor hadde gitt Trude før hun døde.

– Åh. Så det var begge to! Det forklarer jo at jeg syntes stemmen først var mørk som en mannsstemme og så lysere etterpå, utbryter Trude.

Hun forteller om løftet hun fikk av bestemoren. Trude og bestemor hadde flere samtaler der de snakket om livet etter døden – at det må være noe mer. Før bestemoren til Trude gikk over, ga hun Trude et løfte. Hun lovet å komme tilbake og spøke for Trude for å bevise at de begge hadde rett – at livet fortsetter etter døden.

Jobben er livet

Rebecca har med seg mannen som viste seg ved skrivebordet oppe på det røykfylte kontoret i 2. etasje. Det er en mann som har problemer med pusten på grunn av røyk, men det er som om det ikke spiller noen rolle. Han er mer sånn at han sier; la oss bare jobbe! Jobben er livet! Rebecca beskriver mannen som en som ikke var familie, men som jobbet i bygget. Han hadde sin egen familie, men kjente godt til Trude og familien. Han brydde seg om Trude og var veldig til å jobbe, men samtidig var han veldig sliten og sier han burde tatt bedre vare på helsa.

– Kan du kjenne igjen at han jobber, tar en røyk, en kopp kaffe, setter seg ned for å prate litt, jobber igjen og så en ny røyk?

Trude kjenner godt igjen beskrivelsen av mannen og bekrefter at han jobbet her.

– Det stemmer at han ikke tok vare på helsa. Og han røyka ja! Nesten så han tente den ene sigaretten med den andre, sier Trude.

Rebecca forteller videre at han stadig kommer innom for å hjelpe til. Han viser meg at du, på samme måte som han, jobber mye og har ofte vondt i hodet. Han forteller at du aldri er rolig, fortsetter Rebecca.

– Jeg kan kjenne meg igjen i det, sier Trude.

Rebecca forteller videre at mannen oppfordrer Trude til å ta pauser, om det så bare er noen minutter.

– Han prater sånn, sier Rebecca og demonstrerer.

Trude ler og forteller at hun husker godt at han pratet mye.

Han viser at han hadde en bok med rødt bind. I boka er det orden i sakene, og det er bare han som får lov å bruke den. Trude husker godt den røde boka som var bestillingsboka hans. Det stemte også at ingen andre fikk skrive i den.

Mannen gir råd til Trude om å skaffe hjelp i butikken. Han sier hun kanskje er litt for selvstendig. Den røde boka viser han for å understreke viktigheten av å ha gode systemer på driften, bestillinger og varebeholdning. Den røde bestillingsboka var hans system, og han oppfordrer Trude til å få god oversikt. Han snakker om at han synes det er viktig å etablere systemer som gjør at hun kan slappe av og ta pauser innimellom, men likevel ha kontroll på driften. Det er omsorg i formaningene hans. Han brydde seg om Trude, og det er tydelig at han gjør det fortsatt. Avslutningsvis benytter han sjansen til å gi noen innspill om familien til Trude, og noen tips om hva barna kan trenge.

Pøbelstreker fra ung gutt

Rebecca får på nytt kontakt med gutten som viste seg i 12-årsalderen. Han viser seg i den alderen fordi han var mye her da, men han ble eldre og voksen, formidler Rebecca. Han lekte med en annen gutt her.
– Kan du også skjønne at det var mye tull og tøys med han? At han var en liten ramp, spør Rebecca.

Trude kjenner igjen gutten og rampestrekene hans. Det var bestevennen til faren hennes og han bodde i nærheten. Trude har hørt flere historier om pøbelstrekene han gjorde her.

– Jeg får inn at det har vært en brann i en søppelkasse her og at det var han som tente på, sier Rebecca.
Trude bekrefter dette, og at det var han som fikk skylden.

Gutten forteller at de lekte mye inne og ute bak bygget. Han er stadig innom og forteller at han fremdeles holder litt oppsyn rundt bygget. Varene som datt ned fra hyllene var han.
– Han ville vise at han fortsatt er her og fortsatt er rampete, sier Rebecca, som har en følelse av at han og de andre åndene prøver å få oppmerksomheten til Trude.
– På den måten får de fortalt deg at de er her, og du får en påminner om at åndeverden eksisterer og at du ikke er alene. Når åndene får gitt seg til kjenne og sagt det de ønsker å si, vil det vanligvis bli roligere på stedet der du har kjent uro.

En kjær bestemor

Idet vi gjør oss klare til å gå, kommer damen som var nede ved skapene i butikken og vil også komme gjennom til Trude. Hun forteller at hun er Trudes bestemor, og på hvilken side i familien. Det er den kjære bestemoren som hører sammen med bestefaren vi har snakket med.

– Jeg ser bestemoren din som en vever og slank dame, sier Anette. – Hun viser meg at hun fikk problemer med magen og derfor var litt stor rundt magen på sine eldre dager.

Trude bekrefter at bestemoren var petit, og hun kjenner godt igjen problemene med magen.
– Bestemoren din var en estetiker. Hun er svært opptatt av hvordan det ser ut her. Hun er glad for at du har skapene hennes i butikken. Kan du skjønne at hun vil orden på stativene og klærne, spør Anette

Trude nikker. Skapene som står i butikken, tilhørte bestemor. Hun jobbet selv i butikk og var opptatt av at det var pent og ordentlig. Anette forteller at bestemor foreslår at kundene heller skal komme inn den gamle hovedinngangen, ikke inn bakdøra som de gjør i dag. I tillegg er det viktig for henne å vise omsorg for barnebarnet sitt. Hun minner Trude på å ta vare på seg selv.

– Bestemor viser meg at hun tar opp en luktepute av lommen sin som hun brukte for å roe ned. Hun sier du kan ha slike i lommen din og puste inn duften, så vil du få noen sekunders avslapning, sier Anette.

– Det stemmer! De hadde jeg helt glemt, men hun hadde alltid duftputer i lommene, sier Trude.

Det er flere hjelpere fra den andre siden som har gitt seg til kjenne og kommet gjennom til Trude med minner, beskjeder, råd og vink. Trude har fått kjenne omsorgen og varmen fra sine kjære, og ikke minst har hun fått en bekreftelse på at livet ikke ender med døden. Familie og andre i åndeverden følger oss fra den andre siden.

Roligere etterpå

Et par uker etter vi var på husrens, får vi en telefon fra Trude. Det har vært travelt på alle kanter, både med jobb og familie. Hun forteller at det har blitt enda travlere, og vi minnes beskjedene fra hennes kjære på den andre siden om å ta pauser. Trude forteller at hun er overrasket over hvor emosjonelt det ble for henne å ha oss på husrens. 
– Samme dag etter at dere hadde dratt, var jeg veldig følsom, sier Trude. – Det var som en slags forløsning. Jeg var så lettet og det kom mange tårer, men gode tårer. Det betyr mye for meg at de kom gjennom. Jeg er fortsatt overveldet!

Det er vanlig at besøk fra den andre siden vekker noe i oss, og ofte settes det i gang emosjonelle prosesser på det private planet. Fortsatt er det litt aktivitet i lokalet, merker Trude. Hunden kan knurre ut i lufta når hun har den med på jobb. Men det har skjedd en stor endring i hvordan det føles å være i lokalet.

– Det er bedre å være på jobb nå, jeg er ikke redd lenger. Selv om ikke det er helt stille på jobb, trives jeg i lokalet og har mer innsikt i hvem som lager litt ekstra liv og røre rundt meg. Jobben er fortsatt livet selv fra den andre siden, avslutter Trude.

Flere artikler om paranormale fenomener:

Slik foregår en profesjonell husrens

De vanligste feiloppfatningene om husrens

Søvnløse netter i Hobøl

Spør et medium: Hvordan kan vi tro at ånder kommer gjennom?