I Mediums faste spørrespalte «Spør et medium» kan du stille spørsmål om alt du lurer på om kanalisering, mediumskap, husrens, healing og åndeverdenen generelt. Svar på spørsmålene får du fra Hege Heia Gideonsen som er spirituell prest, medium og godkjent healer. Denne gangen svarer hun Silje på et spørsmål om hvordan hun kan tilgi noen som har gjort henne vondt.
Hei
Jeg er en kvinne på 43 år og livet mitt er egentlig bra. Jeg har en jobb jeg trives med, to fl otte barn og et bra sted å bo. Jeg har også kommet meg ut av et dårlig forhold til en mann. Jeg er også et troende menneske og kjenner at jeg ikke er alene. Så hvorfor sliter jeg da? Spørsmålet mitt er derfor; Hvordan
kan jeg tilgi noen som har g jort meg vondt?
Hilsen Silje
Kjære Silje,
Det er veldig fint å høre fra deg. Jeg ser at du har grunnlaget for å ha et godt liv, for det er jo egentlig bra som du sier. La meg først starte med ordet «egentlig». Dette har jeg hørt mye. «Jeg har det egentlig bra» «Han er egentlig snill» «Sjefen er egentlig grei» Så fort dette ordet blir brukt¸ er det noe vi ønsker å glatte over. Jeg liker at vi blir bevisst ordene våre, for der finner vi mange svar og muligheter. Om vi prøver å fjerne et slikt ord, føles da uttalelsen riktig. Hva kan jeg forandre i livet mitt for helhjerta å kunne si; Jeg har det bra!
Dette med tilgivelse er en underlig ting. Vi har blitt oppdratt til å tilgi andre som har gjort oss vondt. Det høres enkelt ut, men sannheten er at dette kan føles komplisert. Selvfølgelig er det avhengig av hva som har skjedd, hvem som har gjort dette mot deg, og om det er praktisk mulig å gjennomføre. Skjedde det sist uke eller er det for 40 år siden? Vet vedkommende det gjelder at hen har gjort deg vondt? Lever vedkommende? Er det trygt for deg å ta kontakt? Og ikke minst. Er det nødvendig å tilgi personen? Vil dette forandre livet ditt til det bedre?
Jeg tenker at det viktigste for deg er å forstå at det som skjedde og som gjorde deg vondt ikke kan forandres. Dette er allerede historie og er som det er. Det betyr ikke at du skal akseptere handlingen. Du har all rett til å si at dette var feil for deg og du ble lei deg. Og om vedkommende er et normalt godt menneske og ber om unnskyldning, er det jo greit. Kanskje visste ikke hen hva som hadde skjedd engang og blir glad for at du sier ifra.
Men om det du trenger å tilgi ligger langt bak i tid og var så stort og stygt at du bærer skadene med deg resten av livet? Det vil nok føles veldig dramatisk. Hvordan konfronterer man overgrep, mobbing eller omsorgssvikt?
Og da er spørsmålene mine;
Må du konfrontere?
Må du tilgi de dette gjelder?
Må du utsette deg for mer traume?
Min sannhet er enkel: Om noen ber om unnskyldning, aksepterer jeg dette. Om noen ikke ber om unnskyldning, aksepterer jeg det også. Det jeg da velger å jobbe med, er å tilgi meg selv for at disse menneskene har fått lov til å bo i følelsene mine, at de fikk lov å ta plass og forhindret meg i å ha et flott og traumefritt liv. Som ikke bare egentlig er bra, men som er et herlig liv der jeg er fri!
Kjære Silje! Finn tilgivelsen i deg selv. Ikke fordi du har skyld, men fordi du skal frigjøres fra andres usynlige makt over deg.
Lykke til.
Hilsen Hege
Relaterte saker:
Hvorfor tilgi noen som har gjort meg vondt?
Spør et medium: Føler ubehag der folk har dødd
Spør et medium: Hvordan kan jeg bli bedre kjent med meg selv?
7 ting tilgivelse kan gjøre for deg
Befri deg selv ved å tilgi
Hva er reell tilgivelse?
Fri tilgang til Medium +
