Hei!
Jeg har egentlig mye jeg lurer på, men det viktigste nå er spørsmålet om døden. De siste to årene har jeg mista flere av mine nærmeste. Og selv om jeg ser på meg selv som åndelig og tror på at det finnes et liv etter døden, tenker jeg mye på de som er borte. Hva skjer når vi dør? Er de sammen der de er? Er det mulig for dem å «besøke» meg? Tre av mine kjære var alvorlig syke på slutten. Hvordan har de det nå? Om jeg får svar på dette får jeg det nok bedre med meg selv og sorgen jeg føler.
Hilsen Lisbeth
Kjære Lisbeth
Dette er og vil alltid være et stort spørsmål som mange mennesker stiller seg. Og jeg skal prøve å svare så godt som jeg kan. Jeg vil gjerne si at jeg svarer ut fra min sannhet. Når jeg som spirituell prest har en begravelse, snakker vi om sorgen som en kjærlighetserklæring. At vi elsker og savner den vi mister. Og vi hyller livet. For vi mener at alle mennesker fortjener en hyllest ved livets ende. Helt uavhengig av hvordan mennesker levde, hva de gjorde, hva de ikke gjorde og livsvalgene sine.
En ting er helt sikkert – alle liv er hele, og selv om den siste tiden var preget av sykdom og uhelse, var livet deres helt. De har en historie som ikke skal glemmes i sorgen.
Men hva skjer når vi dør? Dette spørsmålet kan nok ha forskjellige svar ut fra hvem du spør. Jeg svarer på grunnlag av det jeg har lært i samtale med guider og avdøde. Som spiritualist tror jeg på at vi har med oss guider fra åndeverden. Vi har gjerne med oss flere guider, men spesielt en som jeg velger å kalle «hovedguiden» er med oss fra før fødselen og til etter at kroppen vår dør. Denne guiden passer på oss gjennom hele livet, guider oss, veileder oss og passer på oss så godt de kan. På denne måten blir vi veiledet den siste tiden før vi går over til åndeverden. Vi blir ikke overlatt til oss selv, men hjulpet videre til det stedet hvor vi møter igjen våre kjære og kjente i åndeverden.
Idet øyeblikket vi forlater kroppen vår, forlater vi også slitet, sykdommen og alt det andre som gjorde livet vanskelig. Healingen kan starte. Vi kan nyte og være sammen med de vi elsker, og forståelsen for at alt nå er bra begynner å vokse. Healingen fortsetter ved at vi får evaluere livet vårt, men det vil være forskjellig fra sjel til sjel. Vi lever jo forskjellig og gjør valg ut ifra vår overbevisning. Så kanskje vil noen bruke lengre tid på dette enn andre.
To ting skjer hovedsakelig i denne prosessen:
1. Hva har vi lært? Hvordan har vi styrket sjelens utvikling, og fikk vi gjort det vi skulle? Alt dette skjer i kjærlighet og uten fordømmelse.
2. Healing! Når dette har skjedd, kan vi virkelig begynne å nyte livet etter døden, og være sammen med våre sjelevenner, hvile, danse, synge eller bare gjøre det sjelen vår føler for. Her er det ingen fysisk eller psykisk sykdom. Vi slipper kropper som gjør vondt.
Jeg har «sett» mennesker som satt i rullestol her på jorda, løpe og danse i åndeverden. Jeg har sett lyset i sjelene som levde i mørket her i livet sitt. Jeg har fått lov til å le med sjeler som aldri lo i livet sitt. Jeg har hatt fine og kloke samtaler med folk som var slemme med sine, før de fikk slippe fra alt dette og som har fått lov til å angre og dermed gi slipp på skam og sinne. De har det fantastisk fint nå. Dette betyr ikke at de har glemt oss som lever videre. Tvert imot! De elsker oss fortsatt og bryr seg. Derfor vil mange ha en opplevelse av nærvær på forskjellig vis. Det kan være alt fra en sommerfugl som viser seg midt på vinteren og som egentlig er et tegn fra en søster. Eller plutselig ligger det hvite fjær overalt der det ikke forventes. Lys som blinker, radioen som slår seg på, den spesielle sangen som var bare deres er plutselig å høre overalt. Lukten av bestefars genser og kanskje bare en følelse som virker kjent. Våre kjære kan også begynne å bråke masse, dunke i vegger og rive ned bilder – alt dette for at du skal vite at de fortsatt er rundt deg. De ønsker å fortelle at de har det bra. De ønsker at du skal ha det bra og de ønsker å følge med på slekters gang. De fryder seg over nye barn som blir født og er hjertelig til stede når det skjer store ting i familien. Og ikke minst trøster de oss når det trengs. De er med oss både når livet er vanskelig og når det er godt.
Det er vi som sitter igjen som har det tungt. Vi er jo mennesker. Og slike vanskelige følelser kan dempe forståelsen for det vi egentlig tror og vet. Våre kjære i åndeverden vet om vår kjærlighet og ønsker at vi skal fortsette å leve. Det gjør nemlig de der de er.
Så kjære Lisbeth, vær trygg på at de du har mistet har det veldig bra der de er. Vit at selv om du ikke kan se dem så tydelig som før, så er de rundt deg. De elsker deg fortsatt og sier at du fortsatt kan snakke med dem, be dem om hjelp eller fortelle om stort og smått som skjer i livet ditt. De liker det veldig. De ønsker også at du skal ta vare på deg selv og begynne å leve igjen.
Med lys og kjærlighet fra Hege
Om artikkelforfatteren:
Hege Heia-Gideonsen er godkjent healer, spirituell prest og medium. I hver utgave av Medium svarer hun på spørsmål om kanalisering, mediumskap, husrens, healing og åndeverdenen generelt.
Kontakt henne på e-post: hegeheia@gmail.com
Relaterte saker:
Hva skjer etter døden? – Medium
