Kirkegårdsarbeider med erfaringer fra åndeverdenen

Andreas blir kontaktet fra den andre siden:

– Å være en del av åndelivet er ekstremt spennende og givende. Men det kan bety tunge og slitsomme energier som jeg prøver å lære meg å håndtere, sier kirkegårdsvaktmester Andreas Bengtsson.

Jeg møter Andreas på den historiske kafeen Nordpolen, som ligger sentralt i Vara i Sverige. Kafeen er delvis dekorert med varmluftsballonger, som minner om oppdageren Salomon August Andrées besøk i Vara på en testflyging i 1896 (hvor målet var å nå Nordpolen). Sammen går vi så ut til noen av kirkene hvor Andreas Bengtsson jobber som vaktmester.

Ved en senere anledning møter vi også en venn og tidligere kollega av Andreas; Emil Pettersson, som også opplever noen uforklarlige ting, blant annet på kirkegården.

Andreas har følt energier fra åndeverdenen det meste av sitt voksne liv. Det har vært vanskelig for ham å være i bygninger som slott og ruiner uten å føle tunge energier fra langt tilbake i tid. Han har ikke visst hva som har skjedd eller vært i stand til å finne mening med dette, noe som har gitt en følelse av angst. Andreas har også opplevd uforklarlige hendelser fra tid til annen, også hjemme.

Våger å møte det ukjente

Andreas har jobbet i kirken i 17 år. Før dette har han ikke sett noen ånder, men bare følt energier. Etter et par år som kirkegårdsvaktmester begynte han å merke mer kontakt med åndeverdenen. Han opplevde det som om han ble mer tilgjengelig for de avdøde og at de ble tiltrukket av ham, en utvikling han ikke hadde forutsett. Han begynte også å se åpenbaringer på kirkegården, som han nå også kan se i andre sammenhenger.

Når han opplever energier kan humøret endre seg, han opplever tretthet, kulde, kortpustethet og svimmelhet – noen ganger betinget av hva den avdøde opplevde før han gikk bort. Han forteller at han har utviklet seg betydelig mer de siste årene, og at karakterene har blitt tydeligere:

– Før så jeg dem i periferien, ut av øyekroken. Jeg turte ikke å holde blikket. Min kone oppfordret meg til ikke å ta øynene fra det jeg så, men følge ånden og utforske om det var noe mer å se.

Han forteller videre om første gang han bestemt holdt blikket og så en dame med hatt og lang kjole i Selma Lagerlöf-stil. Hun gikk med bestemte skritt på en grussti ved siden av der han jobbet ved trekirken i Naum utenfor Vara. Han hørte lyden av hvert skritt hun tok på grusen. Damen virket edel og holdt hodet høyt. Andreas hadde følelsen av at hun ville sjekke at han gjorde jobben sin riktig.

En annen tilbakevendende ånd som dukker opp på kirkegården er en mannsskikkelse kledd i dress, bowlerhatt og stokk. Han vil ofte ha oppmerksomhet og skraper stokken mot gravsteinen, noe som høres ut som to-firedelers banking. Andreas tolker dette som at skikkelsen ønsker orden rundt graven og ikke ønsker å bli glemt.

Ånder som tar energi 

På noen av kirkegårdene hvor Andreas jobber er det områder han synes er tunge og vanskelige. Det kan til og med være en kirkegård han vil unngå, fordi han opplever at mye energi tas fra ham der. Ofte handler det om noen som har dødd ung og ennå ikke har klart å finne fred.

Han beskriver at han kan føle seg veldig syk når han kommer til en bestemt kirkegård og føler at personen vender seg til ham, for å få hjelp fra ham personlig. Noen ganger blir han svak i beina og har problemer med å puste. Spesielt i én sak har Andreas virkelig engasjert seg:

– Jeg har prøvd å hjelpe og også involvert medier som jobber på avstand, men vi har ikke klart å få personen over til den andre siden, ikke ennå. Det er så vanskelig for dem å finne fred.

Han sier at han i spesielle tilfeller gjerne vil kontakte foreldrene eller en annen pårørende av den som kan ha dødd og ikke hvilt, men føler ikke at det er etisk riktig i hans yrke:

– Folk har forskjellig tro og alle har rett til sin egen sorg. Jeg vil gjerne hjelpe, men jeg kan ikke bare bryte inn med meldinger og andre ting fra den andre siden når jeg ikke vet om folk er mottakelige. Det er en komplisert situasjon, sier Bengtsson.

Emil – venn og tidligere kollega

Jeg møter Andreas igjen sammen med en av hans beste venner, Emil Petterson. De er også tidligere kollegaer og møttes gjennom jobb på kirkegården.

Emil har ikke sett ånder på kirkegårdene, men han kan få pustevansker når han er nær barnegraver. Akkurat som Andreas opplever han tunge energier ved ruiner og lignende steder. Emil har opplevd kontakt med åndeverden siden han var liten. Som voksen har han sterke erfaringer med å ha ånder i hjemmet og han har oppsøkt hjelp hos medier for å finne roen hjemme. Han forteller om en hendelse på jobben da han og Andreas jobbet sammen med en annen kollega på kirkegården:

– Vi tre jobbet sammen med å rydde grustak. En stemme som hørtes ut som den kom fra Andreas sa at han skulle på toalettet og vi svarte: «Ja, bare gå» idet vi snudde oss og Andreas var ikke der. Vi visste ikke hvor stemmen kom fra. Det hørtes ut som om det var stemmen til Andreas, men Andreas sier vanligvis aldri slike ting, men går rett og slett på toalettet når han trenger det. Det viste seg at Andreas befant seg i et lukket personalbygg rundt 100 meter unna da vi hørte stemmen, som hørtes ut som den var rett ved siden av oss.

Kollegaene ble opprørt etter hendelsen og lurte på hvordan det hadde skjedd. Andreas opplevde også ubehag etter å ha hørt om deres erfaringer. Det har imidlertid ikke skjedd igjen etter dette, men Andreas har opplevd lignende fenomener noen ganger hjemme:

– Jeg hørte min kones stemme i en slags summing ovenfra. Sist gang det skjedde visste jeg at hun lå stille på soverommet vårt, som var mørkt og stille da hun hadde migrene. Døren til soverommet var lukket og det var ingen i stua som lyden hørtes fra. En annen gang var hun ikke hjemme i det hele tatt, men det hørtes ut som hennes stemme og noen andre stemmer.

Andreas kjente et ubehag og gikk ikke opp i andre etasje mens det pågikk. Han spurte kona si etterpå da hun var syk om hun hadde ringt ham eller noe, men hun hadde sovet. De lurer på om åndene kan ta opp stemmer og leke med dem?

Vennene synes det er fint å kunne dele erfaringer i media:

– Du vet at du blir lyttet til og tatt på alvor med Emil, og det er gjensidig. Vi kan snakke om det meste, og også dette – noe som ikke er åpenbart at du kan med alle venner, uttrykker Andreas.

Åndelig besøk i hjemmet

Bengtsson bor nå sammen med kone og fire katter i et hus fra 1930-tallet. Det er ikke nok at det hjemsøkes på jobb, det skjer hjemme også:

– Ting har roet seg nå. Det var hyppigere i begynnelsen og i forbindelse med oppussing, men nå og da når vi har vært borte og kommet tilbake, lukter det litt spesiell tobakk i huset. Vi har snakket med ulike medier som alle er sikre på at det er mannen som bygde huset som går igjen, forteller Andreas.

Han forteller videre at dette er gjenstander som er flyttet i huset. De må ofte lete etter ting som er borte, selv om de vet at de tok dem med til et spesielt sted og likevel ikke er der.  Elektronikken er noe som har blitt sterkt påvirket; Ovnen har plutselig blitt påslått, komfyren har endret seg, noen lys sluttet å fungere og begynte å lyse igjen. Flere ganger begynte radioen å spille, selv om den hadde blitt slått av tidligere.

Noe annet som skjedde er at da de var på ferie en gang, var det fjær som lå i en ring i dobbeltsengen deres, kun avgrenset på den siden Andreas sover på. Ingen kunne ha vært på soverommet og de forsto ikke hvordan fjærene kom inn der. De konsulterte et medium som sa det var et tegn på at Andreas har mye åndelig beskyttelse rundt seg.

Andreas har også sett og fysisk følt «spøkelseskatter», det vil si katter som kommer i åndelig form og gnir seg mot ham. De legger også merke til hvordan deres egne kjæledyr påvirkes, ifølge Andreas:

– Noen ganger stirrer kattene rett opp i luften og ser helt overrasket ut. Det hender også at de er rampete og løper rundt overalt, men så bremser de ned foran et bestemt rom der de ikke vil gå inn. Det er litt uhyggelig når alle fire unngår samme rom.

Andreas er takknemlig for at han kan dele sine erfaringer med sin kone, og at hun forstår at hun har hatt lignende opplevelser. I begynnelsen føltes det vanskelig når han måtte fortelle henne om det, men hun aksepterte det umiddelbart og var nysgjerrig. De skammer seg ikke over sine åndelige opplevelser, men de forteller ikke noen om dem og prøver aldri å overtale andre til å tro på opplevelsene. Han forteller at opplevelsene i seg selv er så sterke og ikke trenger å bekreftes av noen andre. Det er noe unikt som styrker forholdet deres, sier Andreas.

Vanskeligheter

Gjennom livet har Andreas gått gjennom noen vanskelige perioder. Som barn følte han seg sterkt neglisjert og har derfor valgt å ta avstand fra store deler av sin opprinnelige familie som voksen. Han ble også kraftig mobbet på ungdomsskolen. I tillegg til psykisk mobbing ble han kuttet på ulike deler av kroppen og han har fortsatt arr fra den tiden. Etter dette har han opplevd det vanskelig å stå på egenhånd og like seg selv. Han tenker:

– Kanskje det er nettopp derfor jeg har tatt kontakt med dem? Fordi de vil vise at de er der for meg? Så fortsatte det bare.

Han har hatt flere depresjoner som voksen. Andreas føler seg bedre i dag. Han har begynt å jobbe med seg selv, noe han ikke har gjort før. Han har forstått at han må takle sine vanskeligheter og gamle traumer. Han har også begynt å stå opp for seg selv på en annen måte.

Andreas mener at han gjennom hele livet utviklet en følsomhet som kanskje gjorde ham mer mottakelig for denne typen åndelighet. Han kan ikke svare på hvordan det er for andre som opplever lignende situasjoner. Dette er hans tanker om hvorfor han opplever åndelige møter.

Veiledning og støtte

For å forstå og kunne håndtere denne åndelige siden som har utviklet seg, har det vært viktig å ha støtte på ulike måter. Da han først begynte å ta kontakt på kirkegården, var det verdifullt å henvende seg til noen få kolleger som tror på åndeverdenen.

De siste årene har Andreas og kona begynt å gå til medier for veiledning og lært mye gjennom det. Han har forstått at han må bli flinkere til å «stenge ned» mediumskapet og ikke tiltrekke seg energier, for sin egen skyld, fordi det kan være utmattende. Han har også måttet bearbeide minner, og det har hjulpet ham til økt selvinnsikt.

Gjennom medier har han også kommet i kontakt med avdøde slektninger og fått kunnskap om at de er med ham, noe som har styrket ham. Han har følt at de er med ham på en annen måte. Det kan likevel være utmattende og Andreas forteller at det er mye igjen å finne ut av.

– Når jeg sitter i sofaen om kvelden og det begynner å bli kaldt og blåser, kan både kona og jeg føle på en åndelig tilstedeværelse. Da vil jeg vite nøyaktig hvem som kommer på besøk. Det ville vært noe spesielt, som å gå inn i en annen dimensjon; å identifisere hvem det er og å få vite om de vil ha noe eller om de bare vil vise at de eksisterer.

Han har også tanker om å trene for å bli et medium, eller i det minste å ta et kurs i fordypning. Andreas er i alle fall nysgjerrig og avslutter samtalen.

– Det er spennende og interessant. Jeg vet ikke om det er en gave? Ikke alle besøk fra åndene er positive, men jeg ønsker ikke å være foruten mine erfaringer.

Her er tips til flere artikler om åndeverden:

Åndene kan gi deg trygghet!  – Medium

Hvem er med deg fra den andre siden? – Medium

Hvorfor vil åndene kontakte oss? – Medium

Når ånden vil snakke med sine kjære – Medium

Her kan du se flere saker om paranormale fenomener