Skip to main content
Når vi dør, tror André Kirsebom vi blir møtt av et hjelpeapparat i åndeverden der alle får hjelp, uansett hvor de er fra og hva de har trodd på. – Man blir ikke fastlåst, man blir hjulpet. Det er et hjelpeapparat på den andre siden, betrygger han. Foto: Michael O’Keene/Shutterstock.com

Hvorfor vil åndene kontakte oss?

Begreper som «gjenferd», «spøkelse» og det å «gå igjen» er avleggs og brukes ikke av profesjonelle medier. Og åndene sitter aldri fast. Her får du vite hvorfor, samt litt om åndenes frie vilje, og om hvorfor de søker kontakt med oss.

I populærkultur har vi alle hørt begreper som «spøkelser» og «gjenferd», og noen ganger får vi inntrykk av at det finnes stedsbundne ånder som «sitter fast». Mye av dette virker jo veldig skremmende og det kan skape mer frykt for døden. Men egentlig er det slett ikke slik med livet for åndene på den andre siden, ifølge Pamela Serene Fornell og André Kirsebom. Begge er profesjonelle medier og spirituelle prester.

– Jeg er ikke glad i noen av de begrepene. De gir inntrykk av at vi sitter fast, at de velger å ikke gå «til himmelen» og velger å bli igjen her. Det tror jeg ikke er et faktum, sier Fornell.

Når profesjonelle medier jobber med mennesker som mistenker paranormal aktivitet i hjem og bygninger, er hovedoppgaven vår å skape trygghet, ifølge Kirsebom. Det står i skarp kontrast til klassiske spøkelseshistorier og det vi ser på TV om paranormale fenomener, hvor fokuset er å skremme oss med nifse scener og skummel musikk.

– Derfor kaller vi det for ånder i stedet for gjenferd. Vi mener at det er fullstendig feil å bruke ordene gjenferd og spøkelse. Vi aksepterer at folk bruker det, men vi prøver å få dem til å snakke mer om avtrykk. Vi snakker om ånder som er på besøk og om guider eller andre ting som gjør det tryggere, spesielt for barn og unge som vi jobber mye med, forteller Kirsebom. Han er også styreleder for Norsk Spirituelt Trossamfunn og sitter i styret for Norsk Spirituell Forening.

De sitter ikke fast

Hvis en ånd prøver å formidle et budskap til en som lever, men ikke får gehør og blir bedt om å trekke seg unna, så kan det for noen oppleves som om ånden «går igjen» eller «sitter fast» her på jorden. Men det er ikke slik at åndene «går igjen» eller «sitter fast», ifølge både Fornell og Kirsebom.

– Jeg opplever at folk lar én fjær bli til ti høner. Faktum er at åndene trives med å være rundt oss og de har en grunn til å være rundt oss. Og hvis vi ikke liker det, kan vi si: «Vet du hva, kom deg vekk, det passer ikke for meg nå.» Og det er det, sier Pamela.

Uansett hva man trodde på mens man levde, så sitter åndene aldri fast, mener Kirsebom. Akkurat som vi etter ulykker får hjelp fra nødhjelpsetatene og på sykehus i den fysiske verden, tror han vi blir møtt av et hjelpeapparat i åndeverden der alle får hjelp, uansett hvor de er fra og hva de har trodd på.
– Man blir ikke fastlåst, man blir hjulpet. Det er et hjelpeapparat på den andre siden, betrygger han.

«Man blir ikke fastlåst, man blir hjulpet – det er et hjelpeapparat på den andre siden.»
André Kirsebom

En verden av kjærlighet

Et felles kjennetegn for de aller fleste åndene som besøker jorden, er at de bryr seg om oss som bor her, ifølge Kirsebom.

– De har kjærlighet til de som er her og de ønsker å besøke dem. Det er det viktigste felles kjennetegnet – omsorg og kjærlighet, sier han.

Ellers kan det være de ønsker å fortelle gjenlevende pårørende at de fremdeles er i live, for eksempel. Men de er her ikke for å skremme oss eller gjør oss redde.

– Åndeverden er en verden av kjærlighet. Hvis du møter en genuin skikkelse fra åndeverden, så vil ikke dette være skadelig. Det eneste som kan skade oss er når vi begynner å bli redde og tenker «oh my god!» og slikt. Vi er vår egen verste fiende når det gjelder dette her, sier Pamela.

Åndenes frie vilje

Både André og Pamela tror at åndene selv velger hvem de vil prøve å ta kontakt med i vår fysiske verden.
– Jeg tror åndene har fri vilje til å bestemme det selv. Når folk kommer til meg og vil høre fra en eller annen person som har gått bort, så dukker vedkommende som regel opp. De kommer fordi de vet at «nå vil min pårørende høre fra meg». Men det skjer ikke alltid, fordi de har den frie viljen. Vi kan ikke tvinge dem frem, de velger det selv. Men er de veldig glad i deg, så vil de som regel komme, sier Pamela.
Kirsebom er også sikker på åndenes frihet til å bestemme selv om de ønsker å komme til oss eller ikke.

– Noen ganger har folk så stor sorg at de velger å ikke komme tilbake rett etter at de har gått over, for de tenker det blir vanskelig for de som er igjen – de trenger tid til å sørge. Andre ganger kommer de raskere igjennom, fordi det er en del av sorgprosessen. Men vi ser at åndene selv velger hvor og når de vil komme, på hvilken måte de vil komme og hvordan de prøver å ta kontakt. De besøker oss av egen vilje, men det er ingen som blir tvunget til det på noen som helst måte. De har hele tiden en frihet og de kan bestemme selv, sier han.

Pamela Serene Fornell er spirituell prest og sertifisert medium og lærer i mediumskap via Spiritualists’ National Union i Storbritannia. Hun er styreleder i Oslo Spiritualist Society, en ideell forening med lokaler på Majorstua i Oslo, hvor Pamela også har sin klinikk.

Hvorfor søker de oss?

Åndene som velger å ta kontakt med oss på jorden gjør det av mange forskjellige årsaker. Et fellestrekk er at de ønsker å formidle et budskap til gjenlevende familie og venner, eller at de har beskjeder vedrørende en bygning eller et sted de var emosjonelt sterkt tilknyttet mens de levde.
– Selv om vi går over til den andre siden, har vi fremdeles kjærlighet til gjenlevde mennesker på jorden. Kjærligheten dør ikke, omtanken dør ikke, bekymringer dør til en viss grad ikke. For eksempel hvis en sønn eller datter har problemer, så vil de gjerne komme og hjelpe til, og da kommer de på besøk, sier Kirsebom.

Av og til må de jobbe ekstra hardt for å få vår oppmerksomhet, for å vise at de er der og at de ønsker å få en tolk som kan forstå dem, som et medium. Noen ganger gjør de symbolske handlinger i håp om at folk skal forstå hva de vil si.

– Åndeverden kommer på besøk både for å hjelpe de som er igjen og for å formidle budskap som: «Hei! Jeg er ikke død, altså kroppen min er borte, men jeg og min identitet (som din mor, din bestemor eller hva enn), jeg er fremdeles i live. Derfor kommer mange på besøk, men de blir ikke igjen på jorden, forklarer Kirsebom.

Har du avdøde foreldre, slektninger og venner som du savner, er det stor sannsynlighet for at de ofte er nær deg – selv om du ikke merker det.

– Mine nærmeste pårørende som jeg er veldig glad i og som er veldig glad i meg har en tendens til å henge rundt meg – ikke kontinuerlig, men de er oftere nær meg enn andre ånder. Rett og slett fordi de bryr seg om meg og hva jeg driver med. De kan ønske å komme med en kommentar om mitt liv, om de er stolt av noe jeg har gjort eller at de vil være med meg hvis jeg sliter med noe, sier Fornell.

Vil si unnskyld eller takk

Åndene kan også ha et sterkt behov for å si unnskyld eller takk hvis de ikke rakk å gjøre det før de døde. Selv om avdøde er fysisk ferdig med sitt jordiske liv, kan han/hun bære med seg emosjonelle forhold de trenger tid på å bearbeide.

– Hvis du har pleiet en slektning eller en venn helt inntil de gikk over og de føler selv at de
ikke fikk takket deg nok, så vil de komme og si takk, sier Pamela.

Hvis en nær slektning av deg gikk bort altfor tidlig – kanskje faren din døde før barna dine ble født eller da de var bittesmå – da har han ikke fått se barna dine vokse opp i vår fysiske verden.

– Da kan de følge med deg fra den andre siden og komme for å si for eksempel: «Sønnen din, han har blitt så flink i fotball.» De vil du skal vite at de følger med og at de fortsatt bryr seg, sier Fornell.

André Kirsebom er spirituell prest, medium, healer og styreleder for Norsk Spirituelt Trossamfunn og sitter i styret for Norsk Spirituell Forening. Når han jobber med husrens, har han mye kontakt med barn og unge som er redde, så han er veldig opptatt av å skape trygghet for de som opplever slike fenomener.

Emosjonelle bånd til steder

Mange av åndene kan fremdeles ha sterke emosjonelle bånd til hjemmet eller arbeidsstedet de hadde mens de levde. Hos de som bestiller hjelp fra medium i forbindelse med uforklarlig uro i boliger, kan det være ånder tilknyttet boligen som ønsker å formidle beskjeder til dem vedrørende boligen eller stedet.

– Noen er som den gamle mannen i huset vårt, som bare er veldig glad i stedet sitt og liker å se hva som skjer der. Han bor ikke der 100 prosent av tiden, han er i åndeverdenen, men han liker å stikke innom og følge med på hva som skjer, sier Pamela. De flyttet inn i et hus midt ute i skogen som tidligere var en hytte og tilhørte en bondegård like ved. Boligen er nå en helårsbolig, men Pamela opplever at den gamle, avdøde bondekaren som tidligere eide stedet fremdeles er interessert i boligen og stedet. Han er også i slekt med de som eier gården i dag. Men Pamela har ikke prøvd å sende han bort, for hun har skjønt at han bare ville sjekke hvem som bor der nå.

– Han hjemsøker oss ikke, han skader oss ikke. Han bare liker å være i området, nær et sted som betydde mye for ham mens han levde. Men han sitter ikke fast. Han kan gå til alle sine kjære i himmelen og være der, og han kan besøke oss og gå litt rundt omkring, sier hun.

Energetiske avtrykk

Uforklarlig uro i boliger og andre bygninger kan også skyldes energetiske avtrykk, og da er det ingen bevissthet der i form av ånder, forklarer Pamela. Dette sammenligner hun med et holografisk bilde med eller uten lyd.

– Hvis du ser en skikkelse gå tvers over et rom, som går inn den ene veien og forsvinner ut gjennom veggen og forbi vinduet ditt eller noe slikt, så er det to muligheter. Den ene er at det er en bevissthet – en person i åndeverden som er i området rundt deg. Den andre er at det kan være et energetisk avtrykk – det er litt som en knapp trykkes og en film kjøres. Noen er der for å oppleve det, og da går det helt automatisk, sier Pamela.

«Åndeverden er en verden av kjærlighet.»
Pamela Fornell

Til dem som opplever slike ting, bankelyder eller lignende, ber hun dem stille spørsmål og krav neste gang de opplever det. Hvis du ser en skikkelse, skal du si: «Hei du! Stopp opp litt, hvem er du?»

– Hvis skikkelsen snur seg, ser mot deg og sier: «Ja, hva vil du?» Da vet du at det er en person i åndeverden som du kan ha en samtale med, som vil henvende seg til deg. Hvis du stiller spørsmål og de bare fortsetter som om de ikke har hørt deg og bare forsvinner ut døren, da er det sannsynligvis ikke en bevissthet i åndeverden, men et energetisk avtrykk som bare går på «repeat», forklarer Pamela.
Slik tror hun gjerne er tilfellet med paranormal aktivitet som har pågått i mange år, som ved gamle hoteller og historiske bygninger hvor folk har rapportert om de samme uforklarlige hendelsene gang på gang. Pamelas motto er at kunnskap er makt, også når det gjelder paranormale fenomener. Jo mer kunnskap du har om dette, jo bedre rustet er du til å takle dem selv og jo mindre behov har du for å få hjelp av et medium.

Trygg overgang

Når vi dør, så kommer vi godt og trygt over på den andre siden alle sammen, forsikrer Kirsebom.
– Vi blir hjulpet av åndeverden, vi blir hjulpet av våre avdøde som døde før oss og vi blir hjulpet av våre guider så vi kommer trygt og godt over. Men emosjonelt sett så er de kanskje ikke ferdige med det som er på jorden. Det betyr at de har lyst til å besøke oss og snakke. Hvis jeg dør en plutselig død og ikke har fått sagt farvel til familien min, så har jeg lyst til å komme på besøk tilbake og si: «Hei, jeg beklager at det gikk så fort, jeg har ikke fått sagt ha det. Jeg vil gjerne si ha det på en ordentlig måte og fortelle deg at jeg er glad i deg, og kanskje fortelle deg ting som jeg synes er viktige.»

Raskere overgang for troende?

Hvor mye har troen vår å si for hva som skjer med oss når vi dør? Altså troen på livet etter døden, Gudstro, religionstilhørighet og annen spirituell tro?

– Forskjellen på en som tror på et liv etter døden og en som ikke tror på det, kan være at overgangen og tilvenningen til den åndelige verden går raskere, sier André. Han tror at overgangen fra det jordiske til det åndelige livet kan ta alt fra noen minutter til et par timer, men stort sett skjønner avdøde veldig raskt at de er gått over til åndeverden.

– Man kan bli forvirret i en veldig kort periode hvis man dør veldig brått. Folk som ikke dør brått, men ligger lenge med sykdom eller blir veldig gamle, vil ha mer og mer spirituelle opplevelser mot slutten av livet. De får tid til å møte igjen sine kjære. De får tid til å forstå og forberede seg til å komme over. Hvis du dør veldig brått, får du ikke den forberedelsen. Men hva du tror på har liten innvirkning i seg selv. Er vi i åndeverden, så er vi i åndeverden. Det er ikke noen religioner på den andre siden, sier André.

Hvordan overgangen blir mener han også avhenger av hvor mange ganger du har gått over før – altså hvor mange tidligere jordiske liv du har hatt. Men ingen ånder blir tvunget til å «gå igjen» på noen som helst måte – det står både André og Pamela fast ved.

Pamelas forståelse er at den første tiden vi er på den andre siden påvirkes noe av det vi trodde på mens vi levde. Ånder som ikke trodde på noe som helst spirituelt, bruker ofte lengre tid på å ta kontakt med Pamela. Noen ganger har hun hatt ånder som var veldig kristne og trodde mediumskap var djevelsk da de levde. De har vært skeptiske til å kommunisere med Pamela, men de har etter hvert gått med på det.

– Vi er kjent ved vårt lys

Har du noen ganger lurt på om dine kjære og nære i åndeverden kan observere deg her på jorden når du ikke ønsker at de skal se hva du gjør eller sier? Som for eksempel se på når du har sex og når du dusjer?

– For det første, åndeverden ser ikke akkurat sånn ut som du og jeg ser på hverandre nå. De ser på energien vår. «We are known by our light.» Vi er kjent med vår lys. Lyset fra hvem vi er, det vi avgir, er det åndeverden fornemmer – ikke nødvendigvis den fysiske delen av oss i dusjen og slike ting. Når jeg jobber med noen fra den andre siden, så fornemmer jeg lyset, energien og sjelen til vedkommende, sier hun.


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital

Fra kr. 39,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin

Fra kr. 449,- / år

  6 utgaver i året

  Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett

Fra kr. 59,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

  6 utgaver i året


Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode