Husrens i Sandefjord: En gammel mentor vender tilbake!

Sommeren er på hell i hvalfangerbyen Sandefjord, og det er blitt noe kjølig i luften. Vi kjører forbi båter og gamle bygg nede ved havna og svinger opp en slak bakke før vi er fremme. Vi befinner oss på Varden i Sandefjord like ved sjøen ved et brunt funkishus. Huset har en moderne og stilfull fremtoning. Husrenser André Kirsebom, Aud Rameckers og fotograf og medium Rebecca Byers har tatt turen fra Oslo for å gjøre en husrens hos familien Zangana.

Linda tok kontakt med husrenser Aud Rameckers etter at både hun og de tre barna har opplevd ting de ikke kan forklare i huset sitt. Dette har pågått over lengre tid.

Store forventninger

Vi blir møtt i døra av Linda og hennes tre barn – Nataniel på 13, Natasha på 14 og Muna på 23 år. Far i huset måtte dessverre på en hastejobb og er ikke til stede. De møter oss med stor forventning og brede smil. Det var godt å komme inn i det er moderne og stilrene hjemmet til den vesle familien.

Vi merker straks at det er flere enn de menneskelige beboerne som møter oss når vi kommer inn, noe familien også er klar over. Det står mat og drikke klar, og det var godt etter en lang kjøretur fra Oslo. Like før vi setter oss ned merker vi energier rundt spisebordet. Fotografen Rebecca, som også er medium, observerer aktivitet ute på verandaen.
– Merker dere noe ute? spør fotografen.
– Ja, sier Natasha.  
Aud forteller at det er en dame som står i enden av stuen og ser på oss.
– Vi blir ønsket velkommen av henne, sier Aud og smiler.  

Vaiende flagg

Familien starter med å fortelle om hva de har opplevd. Natasha på 14 har følt inntil tre mannlige energier på hennes soverom.

– Flagget som jeg har over sengen har til og med svaiet, men det var ingen vind der. Jeg fikk gjort et opptak av dette på mobilen, forteller Natasha.

Nataniel forteller om blinkende lys som han har opplevd i perioder. De andre barna nikker og sier at det har de også sett. Det er en lyssensor på soverommet til Natasha. Av og til blinker den når det ikke går noen der. Det er som at den skur seg av og på selv.

– Åndeverden kommuniserer ofte gjennom elektrisitet siden det krever lite energi av dem. Det er slik de viser at de er hos dere, forteller Aud.

– Vaskemaskinen vil ikke fungere lenger og vi har plutselig mistet internett, forteller Linda.

Familien må le litt av alt. Det er god stemning selv om det foregår mye rart som de ikke kan forklare. Natasha forteller at etter mamma Linda ryddet rommet hennes, kjente hun en energi som var litt «streng». Det føltes som at personen var sint for at rommet ble ryddet, noe hun synes var veldig rart.

Aud forklarer at det også kan ligge energiavtrykk igjen i huset etter tidligere eiere. Energiavtrykk er ikke ånder, men en energi som sitter igjen. Det kan for eksempel komme hvis det er noen som har bodd i huset og de har vært syke, da kan man kjenne energiavtrykket fra den personen som har vært der.

– Jeg føler alltid nærvær her nede i stua. Jeg kjenner det egentlig i hele huset, forteller Muna. Alle nikker og er enige.

Vi reiser oss opp fra spisebordet og begynner å bevege oss opp mot 2. etasje. Aud merker at hun blir svimmel i trappen og føler et trykk mot hodet. Hun holder seg fast i rekkverket for ikke å snuble. Det er mye energi i trappa, og familien forteller at de ofte kjenner at det er en tung energi der. Familien følger etter bak oss. Det er også sterke energier i rommene til barna.
– Jeg får alltid vondt i kjeven og i hodet her oppe. Jeg opplever spesielt at det er noe inne på rommet til Natasha, sier Linda.

Natasha forteller at hun føler det står noen over henne og det blinker ofte i lyset. Vi går inn på rommet hennes og hun viser oss hvor flagget henger og hvor det pleier å blinke i lyset. Fotografen Rebecca ser at det begynner å blinke der. Hun prøver å ta litt bilder, men i 2. etasje vil ikke kamera fungere skikkelig. Kan det være at åndeverden påvirker kameraet? Familien følger spent med.

Vi tar turen ned og ut til hybelen som hører til huset. Her i hybelen bor Muna, og André merker straks en kvinneskikkelse i hybelen.
– Det er en kvinne som har tilknytning til Afrika. Hun viser meg elefanter, forteller André.
Vi beveger oss inn på kjøkkenet for å starte en kanalisering fra Aud og André. Aud starter først.

En mentor til Linda

– Så fort jeg kom inn i gangen merket jeg en mannlig energi. Det er en mann med store øyebryn. Aud kjenner at hun blir litt større og sterkere i kroppen, og hun tar seg ofte til øyebrynene.
– Det føles som om jeg får store øyebryn og en sviende følelse her jeg står, sier hun, og tar flere ganger raskt på sine egne øyebryn, noe hun vanligvis ikke gjør. Aud sier mannen har tilknytning til en gullgruve og at han reiser mye.
– Det er akkurat som han reiser mye frem og tilbake til forskjellige land, sier Aud, og kjenner en svie på armene. Hun stryker seg oppover begge armene. Det er noe tropisk med denne mannen! Han oppleves ganske brautende, og alt skulle gjøres på hans måte.

Aud forteller at mannen som kommer gjennom pleide å snakke høyt og folk hørte på ham.
– Han er en venn av deg, Linda. Mannen som kommer gjennom til Aud, heter Mats. Hun nikker og bekrefter dette.
– Så hyggelig at han er her. Det er min gamle mentor Mats Uldal. Han var svært åndelig og kjent som TFT-instruktør. Når man driver med TFT «tapper» man, og det var nok det han prøvde å vise deg da du hele tiden tok på dine øyebryn, mener Linda. 

Mats forteller at Linda har vært en i en ulykke tidligere, og det er derfor hun noen ganger har vondt, selv om ulykken skjedde for lenge siden. Aud mener det er som at den fortsatt sitter i kroppen. Selv om hun ikke har vondt, kan hun likevel kjenne ulykken på nytt.
– Kan du forstå dette, Linda?

Linda nikker og kan kjenne seg igjen.

Mats formidler videre at Linda må begynne å stole på seg selv i forhold til jobben sin, og at hun må tørre å gjøre det hun har lyst til. Aud føler at energien som har kommet gjennom har fått gitt sin beskjed og hun setter seg ned ved bordet mens André gjør seg klar for å kanalisere.

Broren til Muna

André tar over kanaliseringen. Han har med seg en gutt.

– Når han er nær meg føler jeg meg veldig ung. Han forteller meg at han bare ble 13 år. Det er en slank gutt, han har mørkt hår og det er 2 år mellom dere, og gutten dør ute. Du var i samme område som ham da han døde, sier André og retter blikket mot Muna som sitter ved siden av Natasha.

– Det stemmer det, sier Muna, mens tårene presser på.

– Gutten var åndelig og forteller at han hadde fått et forvarsel om at han skulle dø. Han skal ha fortalt deg om at det kom til å skje to dager før det virkelig skjedde. Han fikk et våpen i ryggen, han ble rett og slett dolket i ryggen. Kan du forstå dette Muna?

Muna nikker. Det blir en litt sår og trist stemning i stua. André fortsetter med å si at dette var broren, noe som også stemmer. 
– Han var åndelig og fikk ofte beskjeder gjennom åndeverden. Han forteller at han pleide å kalle deg «bror», akkurat som du var både søster og bror for ham. For selv om du var 2 år yngre, tok du ofte ansvar og hjalp ham. Han sier også at hans død ikke var forgjeves. Hadde han ikke ofret seg den dagen, ville flere ha dødd, formidler André.

Muna begynner å gråte. Det er sterke følelser som kommer i sving, men samtidig er hun svært glad for alt hun får høre.

– Broren din sier at han er med deg for å hjelpe deg og vil være det hele livet. Han vil gjerne at du beholder åpenheten din. Sammen er dere et godt team og han skal passe på deg. Du kommer til å jobbe med å hjelpe yngre mennesker i fremtiden, forteller gutten gjennom André.

Muna nikker. Stemningen er til å ta å føle på i stua.

Munas bestemor

– Nå kommer det inn en dame her sammen med din bror. Det er bestemor på farssiden, og hun forteller at hun hadde et sterkt bånd til Muna. Hun går over rundt 66 år gammel. Kan du forstå dette? spør André.
Muna smiler og nikker. André fortsetter.

– Denne damen snakker om elefanter. Hun vokste opp et sted det var elefanter, men det var ikke noen av dere som bodde i Afrika. Stemmer dette?
Muna begynner å le og nikker.
– Bestemoren elsket å lage mat, hun forteller at hun var en av sjefskokkene i landsbyen der hun bodde. Nå ønsker hun å være med deg på kjøkkenet Muna, når du lager mat. Hun sier at du skal utfordre deg selv og eksperimentere mer. Du lager litt for mye av det du allerede kan. Muna er takknemlig for at bestemoren kommer gjennom på besøk og forteller at hun var som en mor for henne.

Frihet og oppgaver

Aud reiser seg opp og forteller om en annen dame som kommer gjennom.
– Jeg har med meg en dame som elsket å invitere folk og dekke på, og hun vil ha det ryddig! Aud retter seg opp og merker at denne damen var opptatt av holdningen sin.

– Det første hun viser meg, er syskrinet sitt. Denne damen var familiens overhode, det er hun som bestemmer. Hun elsket å sy, hun sydde sine egne klær og kan ha jobbet som sydame. Hun sydde absolutt alt. Dette var hennes hobby, men kunne også vært hennes jobb. Hun var også litt urolig, men hun fant alltid noe som gjorde at hun tenkte på andre ting enn det som bekymret henne. Hvem kan forstå dette? spør Aud.

Linda smiler og nikker, og sier det høres ut som hennes bestemor.

Aud kikker på Natasha.
– Denne damen som kommer gjennom her er veldig beskyttende ovenfor deg, sier Aud.

Natasha smiler og nikker.
– Du trenger friheten din! Jeg føler som om det er satt håndjern på hendene dine, Natasha. Du trenger å frigjøre deg fra det som begrenser deg. Denne damen ønsker at du bruker mindre tid på internett, forteller Aud og retter blikket mot Nataniel, som sitter med mobilen.

– Det er på tide at Natasha begynner å vaske sine egne klær. Det er derfor vaskemaskinen ikke fungerer lenger fordi oldemoren som kommer gjennom mener at det er på tide at Natasha vasker sine egne klær. Det blir latter rundt bordet, og Linda innrømmer at hun nok ikke har vært streng nok.

Aud snakker om rommet til Natasha.
– Grunnen til at det ble en «streng energi» inne på rommet etter det var ryddet, var fordi oldemor ønsket at Natasha skulle gjøre det selv, ikke at mamma skal gjøre det. Du begynner å bli voksen nå.
– Det kan jeg forstå, og da forstår jeg mer av det som ga meg følelsen av en sint og streng energi, sier Natasha og smiler til Aud.
– Det handler om å sette grenser, forteller Aud og André.

André har reist seg opp for å dobbelt-linke sammen med Aud. Linda skjønner hva åndeverden vil fortelle henne. Det må settes grenser for hva hun skal gjøre og ikke gjøre for barna sine. Familien smiler og synes det er gøy at det kommer gjennom en oldemor som ønsker å sette grenser.
– Før hun trekker seg tilbake sier hun at det burde være mer levende blomster i huset. Plastikkblomster gir ikke en god energi. Her får dere lov til å være grenseløse.

Morfar har noe på hjertet

André har tatt over og forteller at han har fått inn en mann. Denne mannen er cirka 180 cm høy, kraftig bygd og rundt 89 år. Han hadde tre barn, to jenter og en gutt. Denne mannen var veldig stolt av håret sitt og at han kom fra enkle kår. Han hadde sin egen bedrift, og hadde problemer med ryggen sin. Han haltet og hadde problemer med hoften, men han var for stolt til å bruke stokk. André føler han har med seg Lindas morfar.
– Kan du forstå hvem dette er, Linda, spør André.
Linda nikker og smiler.
– Ja, det stemmer, det er morfar. Han drev sin egen butikk, svarer Linda.

Morfar vil gjerne fortelle dere at det er endringer i jobbsituasjonen hos mannen i huset her, og morfar sier at han burde satse på den nye jobben. Det har vært mye usikkerhet rundt dette. Morfar vil også fortelle at Nataniel er veldig åpen for det åndelige, formidler André.

Linda sier hun skal gi beskjedene videre til mannen sin som ikke kunne være til stede under husrensen.

Besøket hos familien i Sandefjord nærmer seg slutten, og åndeverden har fått frem en rekke beskjeder og råd som familien trengte å høre. De på sin side håper at det nå vil roe seg med uforklarlige ting som har skjedd i huset. Det blir drukket mer kaffe og familien hadde flere spørsmål rundt de som hadde kommet gjennom.
– Det vil bli roligere her nå som åndeverden har fått sagt det de ville si, forteller André og Aud.

Dagen etter besøkte får vi en hyggelig SMS fra familien. Alle hadde sovet godt om natten. Natasha hadde følt mye ånder rundt i huset, men de var veldig rolige, ikke sinte eller stresset som tidligere. Hun var heller ikke redd for dem lenger.

Alt i alt handler en husrens om å gjøre stedet trygt og formidle beskjeder fra åndeverden. De er der for å passe på oss. Når de får formidlet det de ønsker, trekker de seg rolig tilbake i kjærlighet.

Familien var veldig takknemlig for at vi kunne komme og det hele hadde vært en svært positiv opplevelse med mange gode beskjeder. Familien følte seg tryggere da vi gikk derfra.

Får hjelp av guider

André forteller at de som jobber med healing og mediumskap ofte får hjelp fra sine guider.
– En guide er en person som vi normalt ikke har kjent da de var i live. De kommer fra «den andre siden» og hjelper oss i vårt arbeid. De kan hjelpe til med både healing, mediumskap, kunst, oppfinnelser og mye annet, forklarer han.